Etter onsdagens tullball er det vel på tide å være litt mer seriøs. Siden det er fredag, har du sikkert akkurat kommet deg på hytta på fjellet, og sitter akkurat nå i masasjestolen med et stykke nybakt pizza i hånden og nyter det gode gamle, primitive, norske påskelivet med laptopen i fanget og ungkristen i nettleseren. Da kan det være verdt det å ta seg tid til å ta en titt på dette programmet før du åpner den gode krimboka (les: skrur på 42-tommeren).
Det er Dawkins som NRK har fanget. Det er andre del av en dokumentar om “Fiender av fornufta”. Temaet er alternativ medisin, et fenomen som Dawkins fillerister, spytter på og ler av før han gir oss en rørende oppmuntring til å velge fornuft foran overtro. Programmet er godt laget, og jeg storkoste meg igjennom alle 50 minuttene.
For å underbygge alle fordommer, kan jeg jo ikke la et blogginnlegg om Dawkins være uten kritikk. Mitt bidrag blir derfor dette;
Dawkins spiller gjennom hele programmet på forholdet mellom det han kaller fornuft og overtro. “Vitenskap” blir presentert som noe begrunnet og bevist, mens alternativ medisin blir latterliggjort. Og det er her jeg må sette foten ned. Forstå meg rett; jeg har lite sympati for alternativ medisin, men Dawkins virker svært lite reflektert når det kommer til vitenskapsfilosofi. Fordi hvis det er en ting man må få lov til å si, så er det at man ikke uten videre kan si at vitenskap som et felt er innlysende sant. Man burde vel, etter at Hume kom på banen, være klar over at hvis man skal presentere vitenskap som tilgang til sikker kunnskap, bør man ha gjort et skikkelig filosofisk grunnarbeid før.
Dette er et arbeid som Dawkins gang på gang hopper lett over. Jeg kan begrunne det vi kaller vitenskap ut i fra mitt kristne verdenssyn om en Gud som opprettholder universet og som har skapt det til å være forutsigbart, for øvrig har også mitt verdenssyn en forklaring på hvorfor vi bør drive vitenskap: at vi ved å utforske naturen kan lære mer om Guds skaperverk og om Gud selv, i tillegg til at det selvsagt har utrolig mange fordeler som kan hjelpe personer skapt i Guds bilde. Hva er Dawkins begrunnelse?
Jeg er ikke så naiv at jeg tror at Dawkins aldri har tenkt på dette. – han jobber jo med dette. Men hva med å lette på sløret? Han som er utdannet til å formidle vitenskap, bør vel også kunne litt om formidle begrunnelsen for vitenskapen? Eller?
Leste Letter to a Christian Nation i går kveld. Den er jo en relativt kort bok – nesten hundre sider. Dette blir ikke noen tung analyse og anmeldelse av boken, men som vanlig bare halvtygde, halvsmarte tanker jeg hostet opp mens jeg leste den.
Boken er skrevet som et brev til det kristne USA, og Harris gjør det veldig klart at dette ikke er en bok til liberale kristne, dette er til konservative kristne, tradisjonelle evangelikanske amerikanere.
Hva skal man si? Vel, Richard Dawkins skriver bedre, Hitchens er morsommere, og Dennet smartere. Stakkars Harris bommer like mye som Dawkins og er like uhøflig som Hitchens. Dette fører fort ingensteds.
For eksempel bruker han tid på å diskutere abort og stam-celle forskning. Han gir egentlig ikke noen gode argumenter for sitt standpunkt. Ta et eksempel:
Let us look at the details. A three-dayold human embryo is a collection of 150 cells called a blastocyst. There are, for the sake of comparison, more than 100,000 cells in the brain of a fly. The human embryos that are destroyed in stem-cell research do not have brains, or even neurons. Consequently, there is no reason to believe they can suffer their destruction in any way at all.
Jeg har prøvd å gjort det til en vane når jeg leser slikt materiale å prøve å lete etter hva premissene og konklusjonen i et argumentet er. Ofte hjelper det meg til å peke på feil i argumentasjonen hvis jeg strukturerer det. Jeg kom fram til noe slikt som:
1. Et embryo har mye færre celler enn en flue
2. Vi dreper fluer som vi vil uten å ofre dem en tanke, selv om de har 100,000 celler
3. Derfor kan vi drepe embryoer som har langt færre celler.
Problemet her er jo lett å se. Man gjør kompleksitet, og ikke minst antall celler basisen for verdien til mennesket. Da havner man fort i spennende konklusjoner. Dette er mitt eget argument som jeg tør påstå er rimelig godt:
1. Et menneske har mye færre celler enn en elefant
2. Vi dreper elefanter for å utnytte kjøttet og huggtennene osv.
3. Derfor kan vi drepe mennesker, som har langt færre celler, for å utvide vår personlige tann-samling
Det bør vel være klart for leseren hvor jeg vil hen…
Det som er skremmende, er at etter at han bruker side etter side på å klage over abortmotstand, sier han, mens han håper på at ingen hører det, at
“while abortion is an ugly reality, and we should all hope for breakthroughs in contraception that reduce the need for it…”
Hva skjedde med dette pratet om å være fornuftig, klartenkende og ikke minst konsistent?
Når det gjelder moral, bruker Harris enormt mye tid på å klage over Bibelen som kilde til moral, og er veldig glad i å lete etter de skumle stedene i det Gamle Testamentet som absolutt ingen kristne har lest og forklart før han åpenbarte for oss hvilken bok vi egentlig følger. Etter å ha herset med kristen etikk, prøver han selv, nokså kortfattet og famlende å stable på bena en egen etikk. Ikke overraskende skal etikken handle om å forminske pine, noe jeg mener er et gode. Han sier at pine er ondt, og så bygger man ut i fra dette.
Selvsagt tar han seg ingen tid til å undre seg over hvorfor pine skal få den ærefulle retten til å være definisjonen på ondskap. Det er noe jeg har stilt mang en person, og til nå har jeg møtt en dundrende stillhet når det gjelder direkte svar på dette spørsmålet. I allefall svar som ikke allerede antar en etikk i svaret sitt. Han kan ikke grunngi etikken sin uten å allerede anta etikk. Han antar at piner ondt, uten at det selv står på noe grunnlag. Det må vel sies å være en nokså stygg ripe i den fine, fornuftige, fritenker-lakken…
På forsiden av boken skriver Richard Dawkins:
I dare you to read this book… it will not leave you unchanged. Read it if it is the last thing you do
Jeg er nokså uforandret. Kan jeg få pengene tilbake?
De opplyste, altså de som er som meg, har vel allerede lest denne for lenge siden. At jeg ikke har postet dette før har vel lite å gjøre med annet enn latskap.
The God Delusion by the atheist writer Richard Dawkins, is remarkable in the first place for having achieved some sort of record by selling over a million copies. But what is much more remarkable than that economic achievement is that the contents – or rather lack of contents – of this book show Dawkins himself to have become what he and his fellow secularists typically believe to be an impossibility: namely, a secularist bigot. (Helpfully, my copy of The Oxford Dictionary defines a bigot as ‘an obstinate or intolerant adherent of a point of view’).
Vi her på ungkristen kan vel bare drømme om den dagen vi skriver så godt og grundig at vi får en plass på vg.no’s forside. Riktignok på bunnen på forsiden, men fortsatt på forsiden. Det er dermed ikke langt unna at ginzeng, bloggeren på vg blogg blir vårt nye idol, han er ivertfall tett opp under Davidsen, om ikke over. For denne karen har satt seg godt inn i temaet han skriver om, og presenterer dermed slike gode poenger som for eksempel at:
“Utvelgelsene ble gjort av den katolske kirken mer enn 300 år e. k.“, og vi på ungkristen er veldig sikker på at ginzeng forstår at det kan være en forskjell på hva de mente med den katolske kirke på den tiden og hva vi mener med den katolske kirke nå.
“Copyright var ukjent i de dager, så plagieringer, adapteringer og fri fantasi er blandet med myter og fakta i skjønn forening.“ skriver ginzeng, vel vitende om lukas ord i kapittel 1: Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos,
Videre fortsetter han; “Det finnes heller ikke EN eneste original håndskrift igjen(såfremt ingenting dukker opp blant dødehavsrullene), så alt i bibelen er avskrift av avskrift og muntlige overføringer som alle har vært utsatt for gjentatte oversettelser, feiltolkninger og redigeringer. Får meg til å tenke på selskapsleken der man hvisker en setning til sidemannen som så sier den til nestemann til runden rundt bordet er tatt og sistemann sier den høyt. Er ikke mye som minner om den opprinnelige setningen lengre da. Så at en allmektig gud skal ha vært redaktør for dette forvirrende, ukonsise og ofte selvmotsigende verket er ikke akkurat en kompliment i hans favør.“, ja, de lekte denne leken i oldtiden også, bortsett fra at 10 000 mennesker spilte, og at man snakket høyt slik at alle hørte det og kunne rette på hvis det gikk galt. Men, ellers fungerer metaforen fint. Ellers må man nesten stille det relevante spørsmålet om Gud virkelig ikke kunne åpenbare noe før vi menneskene hadde funnet opp Ctrl+C.
Videre nevner han noe om den babylonske kulturen, noe vi kan legge til side. For hans skyld.
Og så avslutter han jo klassisk med en fanfare i kategorien til Dawkins, som vi kan gjengi her for de som har glemt den (noe redigert av undertegnede) : “Vi forstår ikke alt i GT, og vi orker ikke å lese teologi, derfor er Gud a vindictive blood thirsty ethnic cleansing, masaganistic, homofobic, raciest, infanticidal, genocidal, finicidal, pestilential, megamaniacal, sadomasochistic, capricious malevolent bully”
Etter å ha lest The God Delusion av Richard Dawkins, må jeg si at det er lite jeg kan rose han for, når det gjelder substans (det må nevnes at han skriver veldig godt). Men jeg kom over et klipp fra Bill O’Reilly, hvor jeg må si at Dawkins virkelig viste seg fra sin beste side. Det kan hende at det var O’Reillys forferdelige argumentasjon som satt Dawkins i så godt lys, men man må uten tvil si at Dawkins knuste O’Reillys post-modernistiske holdning. Om det er en ting jeg liker ved Dawkin, er det nettopp dette. Han er en hardbarket modernist som faktisk har motet til å si at religion påstår ting om virkeligheten, og man kan dermed etterprøve dette. Bill O’Reilly er en katolikk, men har desverre hoppet på post-modernisme-toget.
I den lille diskusjonen de hadde, er det svært lite jeg kunne si meg uenig i med Dawkins, og tilsvarende lite jeg kunne si meg enig i med O’Reilly. Dawkins oppførte seg høflig og hyggelig, i tilleg til at han ga gode svar på de tullete påstandene til O’Reilly. O’Reilly viste desverre veldig lite gjennomtenkt argumentasjon, og jeg må riste på hodet når han sier at “I’m sticking with the judeo-christian worldview”, for det synet han presenterte er slett ikke det synet Bibelen presenterer.
Nå har filmen Expelled vært ute på kino i en stund i USA, og filmen har slett ikke gått stille forbi.
For de som ikke har hørt om filmen her i Norge, så er det en film hvor Ben Stein, en politiker og advokat som blant annet skrev talene til Richard Nixon og Gerald Ford, intervjuer diverse forskere og professorer som har blitt sparket på grunn av de mente at intelligent design, forenklet teorien om at det var en intelligent designer bak livet, er en mulighet. Filmen tar også opp mulige forbindelser mellom evolusjon og nazisme.
Det er ikke underlig at denne filmen har ført til store diskusjoner rundt temaet, og det er veldig interessant å lese hva personer fra forskjellige sider av saken sier.
Ungjordskreasjonistene jubler over at filmen har blitt så populær, og er veldig takknemlig for at filmen ikke promoterer intelligent design-bevegelsen, men bare muligheten for at det finnes en skaper bak livet. Særlig blir forbindelsen mellom evolusjon og nazisme godt mottatt (som andre igjen avføyer).
Noen av de mest profilerte gammeljordskreasjonistene er ikke særlig fornøyd med filmen (for de kan jo ikke være enige i ungjordskreasjonistene), og hevder at filmen viser et forvrengt bilde som de ikke vil støtte seg til.
Når det gjelder kristne evolusjonister, så kan vi vel nevne Bjørn Are Davidsen, som er (som vanlig) nådeløs i sin kritikk av alt som virker suspekt. “Uten å ha orket å se denne filmen som jeg fordomsfullt nok antar er skvip blandet med gråstein..”.
Mens intelligent design-bevegelsen feirer med boller og brus (her, her og her), er ateistene ikke overraskende irritert og slakter filmen som religiøst vrøvl.
Det er utrolig interessant å se hvordan diskusjonene utarter seg, selv om man fort kan bli forvirret i virvarret av blogger og sider som skriver om dette. Man kan mene hva man vil om filmen, men en ting er sikkert, den har satt i gang en heftig debatt omkring hva som er vitenskap og ikke, noe jeg tror er veldig sunt.
Det blir spennende å følge videre med på diskusjonen..
For første gang på lenge stiller ateist og evolusjonsbiolog Richard Dawkins til debatt med en kristen professor ved Oxford University, hvor han selv jobber som professor i vitenskap. Ragnar skrev for en stund siden ett innlegg om hans bok, The God Delusion, så lurer du litt på hva denne mannen står for, se Ragnars innlegg.
Dawkins motdebattant er professor i matematikk, ved navn John Lennox. Dawkins har en lang liste over meritter, og er blant annet fått tittelen som en av verdens tre smarteste menn.
Lennox har også en temmelig god CV å skryte av, om ikke bedre enn Dawkins. Han er professor innen matematikk, og har tre doktorgrader og to mastergrader innen dette feltet. Han snakker også tysk, fransk og russisk, i tillegg til sitt engelske morsmål.
Dette blir en skikkelig spennende debatt vil jeg tro, og jeg gleder meg til å høre noen av argumentene til Lennox. Han har god peiling på filosofi, noe Dawkins absolutt ikke kan skryte av. Og her ligger nok litt av Dawkins problem. Han har ingen peiling på filosofi, teologi og historie generelt.
Det vil nok ikke bli en vinner i debatten, men noen gode argumenter får vi nok.
Debatten streames over nettradio live, slik at alle kan høre. Den finnes her.
Vårt Land har skrevet en lang artikkel om dette, og vil oppsummere debatten i ettertid, så følg med på vl.no i tillegg.
Jeg kommer nok til å skrive en artikkel etter debatten også. Jeg er dessverre opptatt slik at jeg ikke får hørt debatten, men forhåpentligvis får jeg lest et referat, eller hørt debatten en annen plass.
