Jeg tenkte jeg skulle skrive en post om relativisme, også kalt postmodernisme.
Grunnen til at det ofte blir kalt postmodernisme, er fordi mange ser på alderen vi lever i nå som en post-modernistisk alder. Dvs. etter modernismen. Modernismen kom på 1700-tallet og utover med vitenskapens storhet. Vitenskapen og fornuft skulle overvinne alle problemer, endelig skulle vi komme i en gullalder, og vitenskapen skulle gi oss framgang. Vitenskapen var kilden til en fantastisk framtid.
Problemet er at vitenskapen førte til at vi i det 20. århundret opplevde det blodigste og mest katastrofale århundret noensinne. Aldri før har det blitt drept så mange som i de siste 100 årene. Vitenskapen førte til nye måter å gjøre enda mer ondskap på.
Denne tankegangen har ført til at mange etter krigen har begynnte å tvile på at vi kan vite og løse alt. Det har ført til tvil på vitenskapen, på fornuft og også satt sannheten selv i tvil.
Derfor kalles det post-modernisme, altså tiden etter den modernistiske æraen
Men mer korrekt er det å kalle det jeg skal skrive om for relativisme. Fordi det er det det egentlig er. Det handler om at noe er relativt. Dette noe er i dette tilfelle sannhet og moral. I relativismen finnes det i hovedsak 3 grupper.
- 1. Sannhetsrelativisme
- Sannhetsrelativisme sier at sannhet er relativ. Det vil si at ikke noe verdenssyn er mer sant enn det andre. Det finnes ingen Sannhet med stor S. “Det som kan være sant for deg, trenger ikke være sant for meg”
- 2. Moralrelativisme
- Moral er relativ, det er enten hver enkelt person som bestemmer hva som er rett eller galt, eller et felleskap
- 3. Situasjonsrelativisme
- Moral er bestemt i forhold til hvilken situasjon man er i
På grunn av tid så kommer jeg bare til å ta for meg sannhetsrelativisme i dette innlegget.
1. Sannhetsrelativisme
Dette er kanskje en hovedgruppe i relativisme, hvor moral faller under, selv om man kanskje legger mest merke til moralrelativisme i sammfunnet nå til dags. Men for å gjør det litt mer konkret, så er et eksempel på denne tankegangen om at det ikke finnes noen sannhet det gode gamle uttrykket: “Alle veier fører til Gud”. Altså kan du tro noe og jeg tro noe, men begge har rett.
Dette er noe jeg har møtt på personlig, og et utsagn som jeg mener er rett ut latterlig. Men trist nok så ligger det i tankegangen til mange. Spesielt religion blir ansett på som relativt.
Men altså. Utsagnet er at det finnes ingen Sannhet med stor S, og du kan derfor ha like rett som jeg, er sannhetsrelativisme oppsummert. Hva er galt med dette? Og hva har dette å si fra et kristent syn?
Vel, for det første så kan vi se på utsagnet, og hvis vi tenker over det, så er det selvmotsigende. Å si at det ikke finnes noen sannhet, er å hevde at det finnes minst en sannhet! Fordi du sier at det er SANT at det ikke finnes en sannhet. Derfor er utsagnet motsigende.
Det er som å si at “Jeg kan ikke et eneste ord norsk!”. Dette er klart selvmotsigende, fordi du bruker norske ord for å uttrykke deg. Dermed kan det ikke være sant. På samme måte er å si at det ikke finnes en sannhet selvmotsigende, fordi du gjør krav på å vite den eneste Sannheten anngående om det finnes sannhet eller ikke!
Videre, så er det flere problemer med dette. Fordi dette utsagnet gjelder mer enn bare f.eks. eksistensen av en gud, det gjelder all sannhet. Og her kommer et problem som faktisk kan forklares med Decartes utsagn om at “Jeg tenker, derfor er jeg”. Det faktum at du kan si at det ikke finnes en sannhet, beviser at du eksisterer, noe som er en sannhet!
En annen ting skal merke seg er at det finnes ingen relativister som faktisk lever ut relativisme. De er ikke ærlige på den måten. Fordi alle ved sine fulle fem vet at når du går foran en buss, så er det enten du eller bussen, ikke begge delene! Og det er derfor selv en relativist venter til bussen har kjørt forbi før han krysser veien! Hadde relativisme vært sant, så kunne det vært sant for bussen at den kjørte på deg, samtidig som det kunne vært sant for deg at den ikke gjorde det.
Enda et problem er at utsagnet bruker logikk til å ressonere. Samtidig angriper utsagnet logikken ved å si at noe kan være sant for noen mens ikke sant for andre. En av logikkens lover er jo at X ikke kan være både X og ikke X på samme tid og sted.
Greg Koukl fra Stand to Reason ministries viser i en artikkel som heter “There Is No Truth?” 14 ting som må være sant for at utsagnet må være sant:
1. Setningen selv må være sann
2. Et individ må eksistere som sier dette utsagnet. Altså må det være sant at et individ finnes
3. Tid må finnes. For å si en setning, må tid finnes på grunn av at et ord kommer etter det andre. Derfor er det sant at tid finnes.
4. Det er et utsagn/antagelse, altså må det finnes utsagn/antagelser
5. Det må finnes symbol/bilder. Ord er symbol/bilder for noe som finnes.
6. Nekting av noe må finnes. ordet “ingen” nekter for at noe finnes.
7. Det må finnes enhet. Ordene spiller sammen i en sammenhegn
8. Det må finnes forskjellighet/variasjoner. Utsagnet inneholder forskjellige ord.
9. Romm må finnes for å skille mellom ordene
10. Logikkens 1. lov må finnes. Altså at A må være lik A.
11. Logikkens 2. lov må være sann. Det var det jeg snakket om tidligere. X kan ikke være både X og ikke X.
12. Det finnes minst en setning. Altså den setningen som ble sagt
13. Det finnes norske ord, og gamatikk
14. Tallene fra 1 til 4 må eksistere, fordi det er 4 ord i setningen “det finnes ingen sannhet”
Altså må alt dette over være sant for at utsagnet skal være sann. Men utsagnet sier at alt dette over ikke er sant. Derfor er sannhetsrelativisme en absurd posisjon å hold.
Hva har dette å si for oss kristne? Jo, det betyr at enten er kristendommen sann, eller så er den ikke sann! Hvis den er sann, så kan man ikke komme til himmelen på noen annen måte enn via Jesus! Dermed er det totalt feil å være kristen og samtidig si at alle religioner fører til Gud. For hvis kristendommen har rett, så gjør de ikke det!
Det finnes EN Sannhet. Det er ETT verdenssyn som har rett, og det er opp til alle å finne ut hvilket det er. Det er ikke vår oppgave å finn ut hvilket syn som er best for oss, men hvilket som er sant! Og hvis du finner du at et syn er sant, så ikke forkast det bare fordi du ikke liker at det f.eks. finnes en rettferdig Gud som straffer synd.
Er kristendommen sann, så er pr. definisjon alt annet falskt. Og dette er egentlig også definisjonen på sannhet. Sannheten er ekskluderende. Den forkaster alle andre muligheter.
Klokken er nå 01:40, så jeg bør vel se etter sengen. Gjerne gi en kommentar på dette, og evt. si ifra om jeg i halvsøvne har bare rablet ned masse tull… man vet aldri..
Guds Fred!
«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. » Johannes 14:6
Siste kommentarer