Stikkordarkiv for homofili

Statsstøtte til kristne organisasjoner

Hvem skal staten gi pengestøtte til? Skal alle organisasjoner få det? Har staten noen rett til å bestemme over ideologien til organisasjonene? 
Disse spørsmålene blir plutselig veldig aktuelle i det regjeringen har bestemt at Frelsesarmeens barn og unge mister statsstøtte, begrunnet i at de ikke lar homofile samlevende være soldater, og da heller ikke få lederverv.

De fleste er vel enige at hvis en organisasjon bryter med norsk lov, så kan godt staten tre inn og velge å ikke gi penger til det. 
Den dag i dag har trossamfunn lov å praktisere sin overbevisning om at homofilt samliv bryter med Guds vilje om våre liv, og da burde også FAbU ha rett til å få statsstøtte. Det regjeringen driver med nå er å tale med to tunger, og samtidig ser vi nærmest totalitære forhold, hvor regjeringen velger at de som ikke har samme ideologi som dem, ikke får penger. 

1,2 millioner kroner mister FAbU etter dette vedtaket, og det vil ikke sjokkere meg om flere kristne organisasjoner står i fare for å miste de statlige tilskuddene om ikke lenge. 

Så kommer da “the million dollar question(s)”: Er det dette vi kaller religionsfrihet? Har den rød-grønne regjeringen glemt at religionsfrihet faktisk er en del av menneskerettighetene som vi setter umåtelig høyt i dette land? 

Noen andre som har tanker om dette?

Der går mørkemannen

Nok en gang er riksmediene er ute på tokt mot biskop Ole Christian Kvarme. Denne gangen gleder saken et homofilt par som skulle inngå partnerskap i Kampen Kirke i Oslo, for å så bli velsignet av prest Siri Sunde.

Vielsen skulle foregå i våpenhuset, siden “denne delen ikke reknes som hellig, så lenge kirkedørene var lukket”, i følge TV2 nyhetene. Nå skal det nevnes at selv om dørene ble stengt, så åpnet de seg på mystisk vis i løpet av partnerskapsinngåelsen, noe TV2s reportere humret godt over. Etter partnerskapsinngåelsen var det velsignelse av paret i kirken, hvor liturgien var mistenkelig lik en kirkelig vielse. Noen den ifølge reglene ikke skal være. Når samtidig dommerfullmektigen leder partnerskapsinngåelsen et sted der han ikke har anledning til det, skjønner man at dette ikke er etter boka.

Kvarme har vært gjennom mange runder i media og fått mye hets, noe som har ført til at han har holdt en lav medieprofil det siste året. Dette er vel forståelig nok for de fleste.

Når det så skjer igjen, så kan jeg ikke annet enn ha sympati for Kvarme. I dette tilfellet handler det ikke hvem som er mørkemann, men om en biskop som prøver å gjøre jobben sin, etter de forskriftene som ligger bak den. Og her er det lovene som er lagt av Kirken selv.

På forsiden av dagens Dagbladet pryder vår kjære justisminister Knut Storberget. Han mener at Kvarme gir grobunn for hat og vold.
Videre kommer han med uttalelser som denne:

- Vi som er medlemmer av kirka må si at vi ikke finner oss i dette, vi vil ikke ha det sånn. Nå må kirka åpne dørene for alle. Biskoper er mennesker de også, og nå må de se å skjerpe seg, sier han.

Vi som er medlemmer av kirka prøver faktisk å bygge en kirke ut ifra Bibelen og hva den forteller om Guds åpenbaring i verden, ikke ut ifra enkelt politikeres meninger. Samtidig burde en justisminister være såpass våken at han får med seg at han får med seg at Kvarme faktisk bare prøvde å følge reglene som er lovfestet, mens det var prest Siri Sunde som brøt med sin arbeidsgivers fastsatte regler. Var det noen som sa kirkerett?

- Når vi om tjue år ser vi tilbake på at homofile ble gift i våpenrommet tror jeg ikke vi får en nådig dom, tror justisministeren Knut Storberget.

Så er vel spørsmålet om hvem som skal dømme. Gud eller oss?

Jeg håper jeg møter Storberget i kirkebenken på søndag, så får vi ta en prat om hva vi skal gjøre med dette. Kanskje jeg kan få med meg Vårt Land-redaktør Helge Simonnes, som også har mye han skulle ha sagt til Storberget. Men nå må jeg vel først finne ut hvilken kirke justisministeren går i.

Oppdatering: Kvarme har skrevet et brev til justisministeren, som er verdt å lese. Brevet finnes i pdf-format på Vårt Lands nettsider.

Hva var det vi sa?

I lang tid har kristne, inkludert meg selv (kanskje ikke på bloggen), sagt at den nye måten man definerer ekteskap på, åpner helt logisk for polygami. Når man sier at ekteskapet bare er et forpliktende kjærlighetsforhold mellom to personer, virker det veldig sneversynt, for ikke å si diskriminderende, å ikke tillate to å erstattes med hvilket som helst tall.

Ikke overraskende har dette falt for døve ører. Jeg har selv i samtaler med andre om dette hørt kommentarer som “Nå overdriver du Ragnar!” og “Dette er jo tull. Polygami er en hel annen kategori”.

Think again.

Vi burde kanskje begynne å lage materiale og drive kamper mot neste ekteskapslov, altså den som kommer om et par år, etter at visse lobbyorganisasjoner har fått tid til å føre nye kampanjer

Kirkemøtets avgjørelse

Kirkemøtet er nå ferdig, og det gikk dessverre slik jeg trodde.
Det ble mye diskusjon rundt homofili-avgjørelsen som skulle tas, og media dekket saken. Jeg har lest artikler og kommentarer både i VG, Aftenposten og Vårt Land.
Den Norske Kirke står nå med to syn. Den er delt på midten, og vi får to ulike praksiser rundt om i bispedømmene. Mens enkelte bispedømmer vil ansette homofile i partnerskap som prester, vil andre ikke gjøre det.
Den store uenigheten er flyttet ned på lokalplan, noe som garantert vil skape stridigheter, og etterhvert vil det nok bli rettsaker omkring ansettelser.

Tanken er at begge syn skal respekteres og praktiseres. At dette vil skjer er tvilsomt. Fra begge sider.

Allerede nå har flere meldt at de ønsker å melde seg ut fra DNK. En av medlemmene i Oslo bispedømmeråd meldte seg ut i protest, etter å ha vært aktiv i Kirken i mange år. Problemet ligger vel der når Kvarme mister flere av sine konservative støttespillere. Blir ting bedre ved at noen melder seg ut? Her ligger nok mitt syn slik:
Jeg er uenig i avgjørelsen, og jeg mener det er ubibelsk å ansette praktiserende homofile som prester. Derfor mener jeg at DNK ikke setter Bibelen som autoritet. Samtidig ønsker jeg å tro at ting kan bli bedre, og at jeg fortsatt kan bidra til noe positivt. Hva skjer hvis alle aktive kristne som er mot denne avgjørelsen trekker seg? Hva slags kirke står igjen? Trond Giskes folkekirke er nok svaret. Du går i kirka på julaften, i dåp og begravelser. Ellers står kirka der som symbol på noe hellig i landskapet.

Jeg har spurt meg selv hvordan det er mulig at halvparten av biskopene snur om å endrer sitt syn i en slik sak. At de bibelske begrunnelsene mot homofili ligger der er det vanskelig å se bort fra. De biskopene som har et liberalt syn mener at Jesu nestekjærlighetsbud står over alt annet, og at vi må sette dette over andre påbud, også de Paulus ba oss følge.
Selv om Jesus møtte folk slik de var med respekt, og var med dem som samfunnet så ned på, så betydde det ikke at han aksepterte alt de gjorde. Selv om han reddet kvinnen som var prostituert, så ba han henne “gå bort og gjør ikke slikt mer”.

Det er lett å skylde på media, det vet jeg godt, og jeg har gjort det før. Men det er vanskelig å komme rundt det i denne saken. Norsk medias søkelys på homofili-saken, deres stempling av Kvarme som mørkemann og homofob har garantert skremt mange kristne, også andre biskoper. Det er ikke mange andre som ønsker seg et slikt stempel.
Jeg har virkelig stor respekt for Kvarme og at han har holdt seg så klar om sin mening, selv om han til støtt og stadighet blir hengt ut i media.
Så litt av saken tror jeg ligger på dette. Mange av representantene har sagt at “det er på tide med en ny lov nå”. Kirken er “klar for det”.

Og nå fikk de det som de ville. Aftenposten skrøyt av Kirken som har gått videre. Jon Reidar Øyan, leder av Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring(LLH) gikk også ut og omtalte kirken positivt, og sa at dette var i riktig retning. Åpen Kirkegruppe jubler og de homofile i kirken er veldig glade for at dette er gjennomført.

Kirken har endelig fått bra omtale i media. Nå skal vi vel være fornøyde?

Problemet blir bare konsekvensen av dette. Utmeldinger, krangler og kanskje rettstridigheter om en homofil som har vært ansatt i et bispedømme skal få være i et annet.

Det blir interessant å se hvor Kirken er om et par år. Har du noen tanker så gjerne kommentér saken.

Kirkemøtet er igang

Som Ragnar nevnte i forrige innlegg, så er det litt dårlig med oppdateringer her for tiden. Jeg har litt mye å gjøre nå som det nærmer seg eksamen, så da blir ikke bloggen prioritert, dessverre.

Men jeg kan skrive en kort liten notis om Kirkemøtet, som nå er i gang. Fra 12-17. november er det Kirkemøte og temaet denne gangen er “Himmelens og jordens skaper”.
Selv om hovedsaken er miljøspørsmålet, så er det homofilisaken som vil få mest oppmerksomhet av pressen. Spørsmålet om kirken skal tillate homofile i partnerskap være i vigslede stillinger er det store spørsmålet, og etter min mening, så tror jeg dette blir vedtatt. Når 6 av 11 biskoper er positive til det, så tror jeg nok mange vil stemme for.
Problemet blir hvordan dette blir praktisert innad i Kirken. Jeg har en fryktelig følelse at det vil bli mye splid og uenigheter.

Hvis jeg får tid skal jeg skrive litt om det som kommer ut av Kirkemøtet i løpet av uka, muligens neste uke.

Likestillingsminister på avveie

En ny undersøkelse som ble sluppet for noen dager siden viser at homofile ungdommer er mer utsatt for vold enn heterofile. Dette har selvsagt satt Norge i fyr og flammer, og det var ikke til å unngå at noen må få skylda for dette.
Og hvem er det? Jo, kirka(les: Den Norske Kirke).

Undersøkelsen er gjort på vegne av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), og er gjort blant 11 500 ungdommer i Oslo, i alderen 14-16, hvorav 3 prosent sier at de er homofile/lesbiske.
Det som kommer fram er at halvparten av alle homofile har hatt selvmordstanker. En like stor andel sier de ser håpløst på framtida, og at de føler seg ulykkelige. Blant heterofile er tallet mye lavere.
Opp mot 20 prosent av alle homofile i undersøkelsen har også brukt narkotiske stoffer. Her er det noe lavere blant lesbiske. I den sammenheng har likestillingsminister Karita Bekkemellem uttalt seg.

I en artikkel i Vårt Land sies dette:

Bekkemellem mener hver og en må gå i seg selv og granske egne holdninger, men retter en spesiell oppfordring til Kirken og andre trossamfunn i Norge.

Videre står det også:

Våre religiøse trossamfunn har fram til nå kunnet få gi uttrykk for holdninger om at det er akseptabelt å diskriminere mennesker på grunn av seksuell legning. Dette synes jeg er uakseptabelt, og jeg utfordrer disse miljøene til å vise nestekjærlighet og ha toleranse for våre lesbiske og homofile, sier Bekkemellem til NTB.
Som eksempler trekker hun fram Kirkens nei til vigsling av homofile og lesbiske par, og til unntaksparagrafen i arbeidsmiljøloven, som gir trossamfunn rett til å diskriminere homofile og lesbiske ved ansettelser.

Som politikere flest, så uttaleler Bekkemellem seg om ting hun ikke kan så mye om. I dette tilfellet er det kristen teologi.
Hun ønsker som politiker å styre over kirka og ta teologiske avgjørelser på vegne av kirka. Og her bruker hun vigsling av homofile og lesbiske par som eksempel.
Heldigvis har Kirkerådets leder, Nils-Tore Andersen, gått ut imot hennes uttalelser, og sier at hun generaliserer og forenkler, og at kritikken hennes ikke treffer, noe jeg er enig i.

Når det kommer til den aktuelle undersøkelsen, så mener hun altså at det er kirka som er med å gjøre at homofile og lesbiske er mer utsatt for vold. Hvorvidt kirkas standpunkt påvirker 14-16 åringer som går på ungdomsskolen er en annen sak. Det er gjort altfor lite undersøkelser om homofile, og derfor er det vanskelig å uttale seg på området.
Fra egen oppfatning, så foregår mobbing og vold mot homofile mest på ungdomsskolen, og at når ungdommer kommer på videregående, så er det flere som står fram som homofile, og det blir mer akseptert.
Det jeg lurer på er om det er de kristne ungdommene som er de som utøver denne volden. Er det virkelig kristne ungdommer som er med å mobbe og banke opp homofile? Er det kristne ungdommer som blir opplært i relativisme?
Jeg har mine tvil. Så hvem er disse som gjør dette?
Min antagelse, er at det langt ifra er de som går oftest i kirka, og da tenker jeg spesielt blant gutter. Om ungdommer blir påvirket av kirka og bruker ord som “synder” mot homofile tviler jeg sterkt på.

Det jeg tror, er at gutter flest i denne alderen er skeptisk til dette med homofili. Og det blir på lik linje med overvekt, religiøs oppfatning og annet, et mobbegrunnlag. Jeg er ganske sikker på at kirkas standpunkt har lite med dette å gjøre.
På ungdomsskolen skal du ikke være mye annerledes for å bli mobbet, noe som er veldig trist.
Min oppfatning er også at kristne blir veldig lett mobbet på ungdomsskolen, bare for deres tro.

Kanskje en undersøkelse om kristne ungdommer og mobbing hadde fått et oppsiktsvekkende resultat?
Men hva slags folk er det som mobber kristne ungdommer?