ungkristen.com

Tilbake til Naturen

tirsdag, november 11th, 2008

“Properly speaking, of course, there is no such thing as a return to nature, because there is no such thing as a departure from it. The phrase reminds one of the slightly intoxicated gentleman who gets up in his own dining room and declares firmly that he must be getting home.” – Chesterton Review, August, 1993

Bøker jeg leser

fredag, november 7th, 2008

For å holde oss til samme mann som forrige innlegg, så leser jeg for øyeblikket Skaper-koden av Oskar Skarsaune. Synes han skriver veldig bra som alltid, selv om deler av boka virker litt uferdig – noe han selv gjør oss klar over. At han skriver om et tema som ligger utenfor hans egentlige fagområde er både en positiv og negativ ting. Skarsaune klarer fint å forklare vanskelige temaer på en til tider veldig grei måte, samtidig merker man også at han ikke er noen fagmann på dette, noe som kan svekke gjennomslaget boka har.

Et eksempel på at man skulle ønske han hadde hatt muligheten til å fordype seg mer er f.eks. hans kritikk av ID-bevegelsen, en kritikk som kanskje kan være berettiget, men som ikke virker særlig sterk. Et argument stusset jeg særlig på. Han nevnte den berømte flagellen som ID-forkjempere mener er ureduserbar, og snakket om at det finnes andre, mindre avanserte flageller som fungerer fint. Problemet er jo det at selv om man kan finne trehjuls motorsykler, så betyr det ikke at en bil fungerer fint uten et hjul.

Min innvending kan helt sikker bli svart, men poenget er at det også er en negativ side ved at han tar for seg et så bredt spekter av områder som ikke er innenfor hans fagfelt.

Men uansett er det en god bok og en fin innføring til veldig mange emner rundt dette med skapelsen.

Reasons of the Heart: Recovering Christian Persuasion av William Edgar. En lettlest bok på ikke mer enn 130 sider. Er ferdig med denne. Meningene mine om den er todelt. For det første synes jeg den er en ypperlig innføring i balansert apologetikk som tar utgangspunkt i hele mennesket; både hjertet og sinnet.  Samtidig håpet jeg at den fokuserte mer på nettopp dette med hjertets grunner til å ikke tro. En som allerede kan litt om apologetikk, vil ikke bli nevneverdig klokere av denne boken, men den kan absolutt balansere apologetikken en god del. Dette er heller en bok jeg ville gitt kristne venner som ikke klarer å stave apologetikk enn mer erfarne personer.

Why Good Arguments Often Fail av James W. Sire. Denne boken innfrir i større grad forventningene man får av den ut i fra tittelen. Den tar for seg i større grad hvordan man argumenterer på en overbevisende måte. Forfatteren gir en kort innføring i logikk, for å påpeket at solide argumenter må være logiske, samtidig som han går videre og viser grunner til at argumenter ikke alltid slår igjennom selv om de er veldig logiske. Både følelsesmessige og retoriske grunner blir presentert.

Ellers begynte jeg i går kveld på The Everlasting Man av G.K. Chesterton, en bok som jeg gleder meg noe enormt å leses. Kjemper som Augustins City of God og Philosophical Foundations for a Christian Worldview leses også, men i et mye tregere tempo, siden de krever mye mer h/s. (hjernekraft pr sek).

Med føttene godt plantet i luften.

fredag, august 29th, 2008

Så da dro vi da, utstyrt med et klesskift, sovepose, middels godt humør og bøker (noen av oss). Hvor mye mer spennende kan en tur bli enn om man drar rundt å titter på ruiner i Nord-Trønderlag med skolen? Ikke vet jeg. Men tur ble det, mye bussing også, noe som førte til at denne er godt på vei mot ferdiglest. Men ikke helt. Derfor handler heller ikke denne posten om boken heller. Bare litt.

I dag kom vi tilbake, trøtte og slitne, og ikke minst sultne. Til slutt la en klassekamerat merke til at undertegnede bladde i nevnte bok og lot så klart nysgjerrigheten ta overhånd, noe som forsåvidt ble godt mottatt. La oss kalle han Ole. Nevnte bok var slett ikke dårlig til å sette i gang en samtale, og meninger og tro ble fort samtaleemne.

Ole er en veldig smart og gjennomtenkt person, så dette skulle bli bra. Når det gjelder hva han trodde om livet og virkeligheten, ble det raskt klart at han var materialist, gjennomtenkt som han er. Vitenskap og fornuft er uten tvil det som er standarden i Oles verdenssyn. Noe som slett ikke er dårlig, nesten.

Nå er jo ikke mine motiver svært godt skjult, og jeg måtte jo begynne å grave. Jeg er pragmatisk når jeg føler at pragmatisme virker, og derfor tenkte jeg at jeg skulle dra en metode i retning Bahnsen. Ole forklarte hvordan han mente at livet ikke har noen mening. Eat, drink and be merry, for tomorrow we die. Og jeg dro samtalen videre til moral, hvor det ble klart at vi bare har moral for at vi skal bli tilfredsstilt, uten noen forklaring på hvorfor dette var å foretrekke foran å ikke bli tilfredsstilt. Nå er jo jeg en av de som gjentar argumentet om at moral ikke er mulig i en ateistisk virkelighet til det kjedsommelige, og ble derfor ikke overrasket over at Ole mente at moral egentlig ikke var noe ekte og grunnleggende, på samme måte som det egentlig ikke er noen mening med livet.

Flott.

Med Bahnsen i tankene kjørte jeg videre til vitenskap og argumenterte for at man må låne fra det kristne verdenssynet for å gi et filosofisk grunnlag, særlig siden jeg mener Hume ikke var helt på viddene i sin tankegang. Kan man gi en logisk rettferdiggjørelse for at Newtons 3. lov gjelder i morgen også, basert på det som har skjedd tidligere? Neppe. Men mindre man har noen som trekker i trådene.

Så kom sjokket, som sjokkerende nok ikke sjokkerte meg. Ole forklarte at han egentlig ikke eksisterte. Følte en sterk trang til å gni meg i øynene, evt. gå til innkjøp av linser. Og høreapparat. Det ble fort klart at han ikke mente at han var bevisst, og benektet uten videre Decartes Cogito, ergo sum. Og da ble det spennende, for her kan man bli kreativ med metaforene. Man har jo selvsagt dette med at man skjærer ned grenen man sitter på, for ikke å snakke om (mitt selvlagde metafor) huleboeren som argumenterte på engelsk for at han ikke kunne snakke. Det blir i det hele tatt litt underlig å alltid må anta sannheten av det man skal motbevise for bare å starte med argumentet. Han mener at når vi snakker om “oss selv”, så mener vi egentlig bare en celleklumb om eksisterer i universet Ole dro den logiske sluttningen av at det sannsynligvis er litt vanskelig å produsere bevissthet fra gjørma, og benektet seg selv i stedet for å undersøke sitt eget verdenssyn. For Ole, regner med at du leser dette, den eneste måten du kan vite at du har utviklet deg i et 100% materialistisk univers, er om du er bevisst. For det kreves bevissthet for å vite noe, og hvis du ikke vet at du har utviklet deg i et materialistisk univers, så har du heller ingen grunn til å benekte bevisstheten din. Ved å benekte din egen bevissthet, har du indirekte gitt et solid argument for at man ikke skal tro på det du sier, siden det ikke finnes noen grunn til å tro at du kan gi logiske argumenter om du ikke er bevisst. Du ber oss med andre ord, om å ikke tro på deg. Derfor velger jeg å ikke gjøre det.

Jeg vil heller tro på engler og det hele enn å benkte meg selv. Det ene er vanskelig å tro på, det andre er umulig. Jeg velger det vanskelige.

Jeg burde arrangere et møte mellom Chesterton og Ole. Hvis det blir vanskelig, får jeg heller sitere han (les dette Ole):

“But the new rebel is a Sceptic, and will not entirely trust anything. He has no loyalty; therefore he can never be really a revolutionist. And the fact that he doubts everything really gets in his way when he wants to denounce anything. For all denunciation implies a moral doctrine of some kind; and the modern revolutionist doubts not only the institution he denounces, but the doctrine by which he denounces it. Thus he writes one book complaining that imperial oppression insults the purity of women, and then he writes another book (about the sex problem) in which he insults it himself. He curses the Sultan because Christian girls lose their virginity, and then curses Mrs. Grundy because they keep it. As a politician, he will cry out that war is a waste of life, and then, as a philosopher, that all life is waste of time. A Russian pessimist will denounce a policeman for killing a peasant, and then prove by the highest philosophical principles that the peasant ought to have killed himself. A man denounces marriage as a lie, and then denounces aristocratic profligates for treating it as a lie. He calls a flag a bauble, and then blames the oppressors of Poland or Ireland because they take away that bauble. The man of this school goes first to a political meeting, where he complains that savages are treated as if they were beasts; then he takes his hat and umbrella and goes on to a scientific meeting, where he proves that they practically are beasts. In short, the modern revolutionist, being an infinite sceptic, is always engaged in undermining his own mines. In his book on politics he attacks men for trampling on morality; in his book on ethics he attacks morality for trampling on men. Therefore the modern man in revolt has become practically useless for all purposes of revolt. By rebelling against everything he has lost his right to rebel against anything.” – G.K. Chesterton, Orthodoxy

På tide å ta til fornuften. Kristendommen er kanskje ikke død likevel.

Oppdatering:

La egentlig ut denne posten i går kveld, men Ole ville at vi skulle snakke litt mer om det før jeg postet. Posten er fortsatt en god nok presentasjon av hva han mener, men det må legges til at en enkelt bloggpost, skrevet av motpart er vel kanskje ikke den mest ønskelige måten å presentere sitt syn på.

Modern liberty

fredag, august 22nd, 2008

Det kan hende at det blir litt mye Chesterton nå til dags. Hvis du begynner å bli lei, anbefaler jeg deg å begynne å lese han.

Min tankerekke da jeg leste Chestertons argumenter gikk omtrent slik:

1. Haha, morsomt sagt

2. Tuller du? Er dette virkelig argumentet hans?

3. Jo..ja.. det er jo forsåvidt litt logikk i det..

4. Utrolig! For et argument! Det har jeg aldri hørt sagt på den måten!

Og så klart til slutt:

5. Hvorfor har jeg ikke lest han før?

Så var det sitatet da:

“The old restriction meant that only the orthodox were allowed to discuss religion. Modern liberty means that nobody is allowed to discuss it.” fra Heretics

Fri vilje

fredag, august 22nd, 2008

Leser altså Chesterton, har begynt å tygge på Heretics, og skal sannsynligvis ta en snartur innom Orthodoxy etterpå, for å friske opp hukommelsen. Chesterton diskuterte visstnok en del med de gamle “nye ateistene” anngående determinisme vs. fri vilje. Har uheldigvis ikke lest alt for mye av han på det temaet. Derfor tenkte jeg bare at jeg skulle kaste ut noen ufordøyde tanker jeg har på dette temaet før jeg leser videre.

Jeg må innrømme at jeg sliter med temaet; Determinisme må sies å være den verste idéen som finnes, siden den gjør alt meningsløst, og strider sterkt med å forklare alle følelsene vi har i løpet av en dag. Hele opplevelsen vår virker som om den motstrider determinisme.

Men. Hva så med fri vilje? Jo, vi snakker om det mye, men jeg vet ikke helt hva det egentlig er. Si at man har to valg, a og b. Hvis man i en situasjon velger a, kommer man til å velge a igjen hvis samme situasjon finner sted? Vil man ikke da også velge a basert på situasjonen? Hvis man velger b med akkurat den samme situasjonen, da mener jeg akkurat den samme, vil ikke det bare være et tilfeldig valg? Det virker som om det faktum at man velger a er på grunn av alt som har skjedd tidligere, og bare på grunn av det.

Vanskelig å forklare tankene mine. Jeg prøver igjen.

Si at et menneske som har en historie som består av xyz, hvis man får et valg, a eller b og man velger a, vil ikke dette valget være totalt bestemt av xyz? Hvis det ikke er bestemt av xyz, hva er det bestemt av da? Hvis man opplever xyz, og velger b, så virker jo valget helt uten grunn og tilfeldig. Tilfeldighet virker ikke for meg som fri vilje.

Tankene er som sagt veldig amatøriske og ufordøyde, men likevel; for meg virker det som det nærmeste man logisk kommer fri vilje er tilfeldighet.

Men.

Men, for å ydmyke meg ved å dele flere tanker, så virker det for meg som om løsningen har noe med sjelen vår å gjøre. Altså at mennesket har en bevissthet som er uavhengig av materien. Jeg har prøvd å samle tankene rundt dette, og det virker som om jeg ser et veldig svakt lys langt unna. Tror løsningen ligger her, men ikke hvordan den ser ut.

NB! Kommentarer er påkrevd etter at du har lest dette innlegget. Skriv!

Investering

lørdag, august 9th, 2008

For å stillne samvittigheten lar jeg denne bestillingen gå under kategorien investering.

“City of God (Penguin Classics)”
Augustine of Hippo

“St. Augustine Confessions (Oxford World’s Classics)”
Saint Augustine

“The Collected Works of G.K. Chesterton, Vol. 1: Heretics, Orthodoxy, the Blatchford Controversies (Collected Works of G. K. Chesterton)”
G. K. Chesterton

“The Bondage of the Will”
Martin Luther

Hvem sa at man bare må bestille bøker med like verdenssyn og teologi?