ungkristen.com

Om historie

søndag, mars 7th, 2010

Da filmen Avatar kom ut skrev en del aviser om at det var mennesker som ble deprimerte av å se filmen. De ble deprimerte fordi de ville leve i filmen, ikke i denne verden. I tillegg var det mange som ble kvalm og irritert over menneskeheten (filmen gir noen spark til måten vi har behandlet jorda på).

Kan denne depresjonen peke mot et grunnleggende behov i oss mennesker? Avatar tilbyr en helhetlig historie hvor i alle fall noen grenser er tydelig definerte – menneskene ødelegger det naturlige på planeten og ødelegger derfor for de infødte vesenenes livsgrunnlag. Det er en kamp mellom godt og ondt, og med en historie man kan leve seg inn i. På planeten Pandora utspiller det seg en kamp og alle har en plikt til å hjelpe til i det godes tjeneste.

I det vi går ut av kinosalen kan vi ikke annet enn sukke over at vi ikke lever på Pandora. En del av oss sitter fortsatt igjen i stolen, der inne ble et behov for mening og rettning tilferdsstilt, i alle fall for en stund. Tilbake står vi i hverdagen. På jobben venter relativt meningsløse oppgaver. På fritiden går vi kanskje på ski nå for tiden, eller drar ut på byen med venner. Selv om både jobben, ski og venner er gode ting, så virker det kjedelig og meningsløst i forhold til Pandora.

Jeg vil kjempe og dø! La meg bli såret, la meg bli slått, la meg miste alt, bare jeg kan miste det for noe! Jeg kan si opp jobben i dag, bare jeg har en grunn for å si opp. Jeg kan forlate mine venner, bare jeg vet jeg står i en historie med fred og godthet som enden.

Vi trenger noe å leve for. I hverdagen vår er det sjelden vi havner i en dyp depresjon i det vi sitter ved frokosten – mangelen på mening gjør sjelden mye ut av seg (hadde den bare vært tydeligere noen ganger…). Men når vi får smaken av en ekte historie med retning fortalt på en troverdig måte slår det oss at vi også vil leve i en historie!

Desverre er ikke historien som utslipper seg i Pandora en god løsning. Det er fristende å velge den; en som ble deprimert etter Avatar sa at han satt foran skjermen time etter time i endeløs leting etter å lære mer om Pandora. En slik flukt fra realiteten kan fungere som en rask løsning. Vi kan lage oss et loft hvor vi kan klarte opp på når dagene blir gråe. Når vi har fått tilfredsstilt behovet for å føle en mening med tilværelsen kan vi klarte ned igjen – tilbake til virkeligheten (eller hva man skal kalle den).

Vi kan spille det spillet en stund, men vi må innse at en dag innhenter livet oss. En dag kan det hende at meningsløsheten får stemme. Om den grå hverdagen plutselig blir sort, om det kommer noen tunger perioder i livet, er det ikke sikkert Pandora kan redde oss. Det er lett å reise til planeten Pandora når man sitter foran dataskjermen på jobb, men det er ikke like lett man har mistet noen man er glad i.

Jeg våger også til å stille spørsmål ved om verdenen i Avatar virkelig er stor nok til å leve i. Sett bort i fra det noen vil si er det viktigste – at Pandora ikke finnes, så virker det som om historien som utspiller seg på planeten ikke er stor nok. Vi får tilbud om å delta i en kamp mellom menneskene og de innfødte. I begynnelsen av filmen finner man problemer med mening og rettning i kampen, men dette problemet løses ved at planeten – selve scenen for slaget er bevisst.

Pandora er et livsnettverk som er blitt bevisst. Alt som lever der lever i et komplisert og nesten åndelig samspill. Siden naturen på Pandora er bevisst, så er det klart at det menneskene gjør med den – grov utnyttelse og ødleggelse – er en ond ting. Det er nettopp denne løsningen som jeg lurer på om ikke er stor nok. Man får et hint om at det de innfødte på planeten trodde var en åndelig dimensjon – en livsånd som lå over hele Pandora – egentlig er et nettverk helt på lik linje med en datamaskin.

Det man oppfatter som en åndelig bevissthet kan med andre ord like gjerne være en kompleks datamaskin. Og da må man stille seg spørsmålet – hvorfor redde en kompleks datamaskin? Hvorfor skal man prioritere å redde Pandora framfor å la menneskene utnytte den?

Men sett at vi godtar at Pandora har en åndelig bevissthet, så møter vi fortsatt problemer med at historien i Avatar ikke er stor nok. For med en gang vi begynner å stille spørsmål om hele universet i Avatar, altså ikke bare planeten Pandora, men hele universet, så bryter meningen sammen. For hvorfor skal man nå engang ta vare på denne spennende åndelige bevisste naturen? Hvem er det som bestemmer at Pandora er verdt å redde fordi den er bevisst? Hvorfor er det en mer hederlig handling enn grov utnyttelse av naturressursene?

Det virker derfor for meg som om vi ikke finner en historie som kan gi oss mening i Avatar. Vi trenger en historie som finnes i vår egen verden, og vi trenger en historie som er stor nok til å gjelde hele universet. Det som gir mening til de små dagligdagse tingene vi gjør må også kunne gi mening til hele universet.

Om vi klarer å finne en slik historie ser det ut som om vi har mange grunner til å holde fast på den. Og det kan hende at vi har funnet den, det kan hende noen av oss lever i den. I såfall har vi funnet noe som vi bør formidle videre.

Bill Mahers nye stunt

tirsdag, juni 17th, 2008

Det kryr av filmer om religion for tida. Man skulle tro dette var en bra ting, men som kjent, du selger bra hvis du er mot religion.

Sammen med Borat regissør Larry Charles har Bill Maher laget en film om religion og hvor tåpelig det er.
Han har dratt verden rundt, intervjuet folk, og prøvd å latterliggjøre religion mest mulig. Filmen har fått navnet Religulous, og er laget for å skape debatt, og for å provosere.

Traileren kan du se her: http://www.apple.com/trailers/lions_gate/religulous/

Det blir interessant å se reaksjonen på dette fra Amerikanske kristne, som det visstnok er mange av
Maher går her i fotsporene til de nye ateistene og angriper religion og religiøse, ved å fornærmere og flire av.

Selv om det er forståelig at Maher ønsker å kritisere mange sider av religion, så gir det ikke oss religiøse et bedre syn på ateister og deres moral og respekt for mennesket. Jeg tror nok heller han vil opprøre enn å omvende med denne filmen. Maher er hjertlig velkommen til å kritisere religion, og jeg vil jo også kritisere mange andre religioner, men hvis han skal gjøre dette, så bør han i hvertfall begrunne det. Så vi får se hva han har å komme med.

Filmen kommer ut i oktober i USA. Om den kommer til Norge, og hva slags oppmerksomhet den får her, det blir spennende å se.

Expelled

mandag, mai 5th, 2008

Nå har filmen Expelled vært ute på kino i en stund i USA, og filmen har slett ikke gått stille forbi.

For de som ikke har hørt om filmen her i Norge, så er det en film hvor Ben Stein, en politiker og advokat som blant annet skrev talene til Richard Nixon og Gerald Ford, intervjuer diverse forskere og professorer som har blitt sparket på grunn av de mente at intelligent design, forenklet teorien om at det var en intelligent designer bak livet, er en mulighet. Filmen tar også opp mulige forbindelser mellom evolusjon og nazisme.

Det er ikke underlig at denne filmen har ført til store diskusjoner rundt temaet, og det er veldig interessant å lese hva personer fra forskjellige sider av saken sier.

Ungjordskreasjonistene jubler over at filmen har blitt så populær, og er veldig takknemlig for at filmen ikke promoterer intelligent design-bevegelsen, men bare muligheten for at det finnes en skaper bak livet. Særlig blir forbindelsen mellom evolusjon og nazisme godt mottatt (som andre igjen avføyer).

Noen av de mest profilerte gammeljordskreasjonistene er ikke særlig fornøyd med filmen (for de kan jo ikke være enige i ungjordskreasjonistene), og hevder at filmen viser et forvrengt bilde som de ikke vil støtte seg til.

Når det gjelder kristne evolusjonister, så kan vi vel nevne Bjørn Are Davidsen, som er (som vanlig) nådeløs i sin kritikk av alt som virker suspekt. “Uten å ha orket å se denne filmen som jeg fordomsfullt nok antar er skvip blandet med gråstein..”.

Mens intelligent design-bevegelsen feirer med boller og brus (her, her og her), er ateistene ikke overraskende irritert og slakter filmen som religiøst vrøvl.

Det er utrolig interessant å se hvordan diskusjonene utarter seg, selv om man fort kan bli forvirret i virvarret av blogger og sider som skriver om dette. Man kan mene hva man vil om filmen, men en ting er sikkert, den har satt i gang en heftig debatt omkring hva som er vitenskap og ikke, noe jeg tror er veldig sunt.

Det blir spennende å følge videre med på diskusjonen..