ungkristen.com

“Kjendis-astronom tiltalt for brudd på rasismeparagrafen”

onsdag, februar 11th, 2009

På vei til lesesalen for et par dager siden plukket jeg med meg siste utgave av universitetsavisen Universitas. Denne inneholder en fin debattseksjon hvor studenter har anledning til å ytre sine meninger.
Jeg har da en store glede av å gjengi et innlegg av to studenter i forbindelse med lovforslaget til regjeringen, som nylig ble aktivt debatert i de fleste riksmedier. Innlegget har samme tittel som min bloggpost, noe første setning i innlegget viser til.

Dette kan komme til å stå på forsiden av VG i 2009, etter at vi har sett Knut Jørgen Røed Ødegaard bli kastet inn i marja utenfor Mat-Nat-bygget etter å ha undervist om planetenes bane rundt sola. Som en direkte utfordring til Det gamle testamentes beskrivelse av den flate verden, vil enkelte kunne oppfatte dette som en hån mot sin religion.

Regjeringen vil utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer slik at den innebefatter “kvalifiserte angrep på religion eller livssyn” for å verne “ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser”. Dette er et alvorlig angrep på ytringsfriheten.

Ettersom grensen for hva man tåler er høyest individuell, kan dette i praksis føre til et skred av anmeldelser mot personer som kritiserer eller ytrer sine meninger om religion eller emner som berører religiøs tro. Hvilke begrensninger vil dette kunne sette på vår utdannelse? Hva kan sies i historietimer om religiøst drevne kriger og konflikter? Når vil det protesteres mot undervisning om evolusjonsteori?

Det var først etter vi evnet å bryte løs fra religionens lenker at vi utviklet oss til en moderne siviliasjon. Vitenskapen motbeviste sakte men sikkert Bibelens skapelsesberetning og syn på universet. Samfunnets moralske oppvekst satt en stopper for heksebrenning, steining og kvinneundertrykkelse.

Justisminister Storberget sier at hensikten med lovendringen er å beskytte minoriteter. Er det noen som trenger å beskyttes, er det ateistene som risikerer å miste sin rett til å protestere mot å måtte leve i en konfliktfylt verden på grunn av folks irrasjonelle overtro. Politisk korrekhet og hensyn til religiøse minoriteter har satt en kraftig brems på offentlig debatt om religiøse tradisjoner og innflytelse i mange år. Vi lever i en verden hvor kulturell selvsensur har ført til at forlag ikke tør gi ut bøker, og skuespill sensureres av frykt for å påkalle seg religiøs vrede. I enkelte tilfeller har kritikk endt i drap. I 2006 sto vi på sidelinjen og så religiøse fanatikere brenne ambassader i Midtøsten mens kristenfundamentalister her hjemme fyrte oppunder konflikten, samtidig som de holdt ytringsfrihetens fane høyt hevet. Det skal bli spennende å se hvor lysten Vebjørn Selbekk er på å verne om ytringsfriheten denne gangen.

Hvis denne loven trer i kraft, kan Mona Levin anmelde Kåre Willoch. Hun kan påstå at hun føler seg krenket og at kritikken av Israel er antisemittisk og kan dermed stanse kritikk av Israels brudd på internasjonal lov. Otto Jespersen og andre komikere kan glemme å bruke humor som en måte å formidle samfunnskritikk. Den anerkjente Oxford-professoren og religionskritikeren Richard Dawkins sier “I am against religion because it teaches us to be satisfied with not understanding the world”. Han er meget ettertraktet person som holder forelesninger verden over. Men hvis dette lovforslaget blir vedtatt, spørs det om vi noen gang vil få se han på vårt universitet.

Fordommer og myter kan ofte gå hånd i hånd. Dette innlegget får vel være et godt bevis på akkurat dette.

Hvis jeg skal påpeke det mest innlysende i innlegget, så må det være deres tro at Det gamle testamente faktisk inneholder påstander om at jorda er flat. Jeg vil anbefale dem(og alle andre) å lese Oskar Skarsaunes kapittel om naturvitenskapen og kirken i hans siste bok, Skaperkoden, hvor han går nærmere inn på denne kjente påstanden. At de bygger innleggets tittel på akkurat dette utsagnet burde vel gi nok grunnlag til å si at de gjerne kunne ha inkludert en bibelreferanse.

Deres uttalelser om religiøse kriger sier meg at de er av overbevisning om at de fleste av vår tids kriger og stridigheter har religion som bakgrunn. Kan Dawkins utsagn i “The God Delusion” kanskje være roten til denne tanken?

Min favorittuttalelse i innlegget skal dere få en andre gang:

Det var først etter vi evnet å bryte løs fra religionens lenker at vi utviklet oss til en moderne siviliasjon. Vitenskapen motbeviste sakte men sikkert Bibelens skapelsesberetning og syn på universet. Samfunnets moralske oppvekst satt en stopper for heksebrenning, steining og kvinneundertrykkelse.

Jesus kan vel i det ene tilfellet stå som en god bakgrunn for samfunnets moralske oppvekst:

«Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. 7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»
Joh 8,4-6

Ellers må jeg si at hele innlegget er ganske relevant i forhold til temaet ved seminaret på Fjellhaug Misjonshøyskole tidligere i dag. Bjørn Are Davidsens teologiske respons kunne nesten ha vært et tilsvar til mye av dette, etter min mening. Vi trenger en fokusering på kunnskap, kjærlighet og kreativitet, sa Davidsen under sitt innlegg. Dette for å kunne svare på folks sekulære tanker, og nå spesielt i det siste, nyreligiøsitet, slik vi har sett i forbindelse med debatten og oppstyret rundt Snåsamannen.

Sigurd Skirbekks innlegg var også interessant å få med seg. Man vet det var verdt å få med seg når Skirbekk klart sier at “liberalismen kommer til å falle i løpet av dette århundret”.

Ellers må andre gjerne komme med meninger omkring leserinnlegg som er gjengitt ovenfor.

Dawkins, Lennox og engelske busser

søndag, oktober 26th, 2008

Det har vært litt lite aktivitet her den siste uka, og det har vel noe med at både Ragnar og jeg har vært litt opptatt. Og siden mye skjer mens vi gjør andre ting, så kommer en kort oppdatering her.

I fjor omtalte vi Dawkins/Lennox-debatten om Guds eksistens. Etter min mening var det en god debatt, og Lennox klarte etter min mening å møte Dawkins med en del harde skyts. For noen dager siden ble det arrangert en ny debatt mellom Oxford-gutta, og denne får jeg forhåpentligvis hørt og omtalt om ikke lenge.
Det som overrasker med denne debatten, er at Dawkins startet sitt innlegg med å komme med uttalelsen:

A serious case could be made for a deistic God.

En smule uventet å høre slikt fra Dawkins. Nå må det nevnes at Dawkins fortsatt er ateist fra topp til tå, men man skulle tro at noe må ha skjedd siden forrige debatt.
Midt opp i alt dette kom også nyhetene om reklamekampanjen(som går i overskudd) som blant andre Dawkins står bak. I London har man utstyrt 60 busser med budskapet:

There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life.

For det første kan jeg nevne at jeg er glad jeg ikke er bussjåfør i London, både fordi gatesystemet er helt kaos, og fordi jeg har lite lyst å kjøre rundt med et slikt budskap på min buss.
For det andre, så hadde det kanskje vært mer passende å endre teksten i henhold til Dawkins siste uttalelse:

There’s probably no Gud(even though you could make a serious case for deistic one).

Et kort referat fra Catch the Fire 

mandag, oktober 6th, 2008

Jeg var så heldig å få tid til å stikke innom “Catch the Fire”-konferansen, lørdag kveld, og det ble en unik opplevelse.
Siden jeg allerede har skrevet om mine forkunnskaper, så kan gi egentlig gå rett på sak.

Jeg kom i god tid før møtet startet, og fikk muligheten til å prate med ei venninne som har vært på konferansen alle dagene. Hun var klar over at jeg var “ny”, og forklarte litt at ting kan virke skumle og uforståelig når du ser bilder av det, men at det faktisk er folk som møter Gud, og som opplever et nærvær med den Hellige Ånd.

De ivrigste
Etter å ha vært der litt, fant jeg fort ut at jeg blir lett satt ut av ting jeg ikke er vant til. Da enkelte av de mest ivrige lå på gulvet, hylende, og med all slags rare bevegelser og ristinger, da skal jeg ærlig innrømme at jeg følte et visst…ubehag. Hvis det er riktig ord.
De andre hendelsene jeg la merke til var også en smule uvante for min del. Dyrelyder og indianerrop er ikke hverdagskost, og disse latterutbruddene fikk jeg også oppleve. Det ble mye på en kveld, siden jeg satt rett foran de mest høylytte.

Men nå var det langt fra alle som var like “ekstreme” som de jeg satt ved siden av. Folk flest tok det rolig, og veldig mange lå og soaket på madrasser rundt om. Man får lett et feil bilde hvis man bare fokuserer på det mest tydeligste, altså de som roper høyest, og som gjør mest ut av seg, hvis jeg kan si det slik.
Samtidig kan man også spørre seg om det er galt det mange gjør. Mange faller om fordi de blir fylt av Ånden, men så er spørsmålet om vi trenger å reagere negativt på dette? Spørsmålet om det er ekte er vel noe mange vil stille, men slikt er vel vanskelig for oss å vite.

Hvis jeg skal være ærlig, så klarer jeg ikke helt å vite hvor jeg skal stille meg i forhold til slike ting. Folk flest der ønsker bare å komme nærmere Gud, og jeg vil tro de fleste føler at de gjorde det i løpet av møtet.
Hvorfor skal jeg da komme som kritiker og dømme? Når ting blir ubibelsk er det selvsagt grunn til bekymring, men hvis folk opplever Gud, og blir fylt av Ånden, hva skal vi da si?
Som tidligere lufter jeg tanker, og vil gjerne ha mer tilbakemelding, hvis folk har noe å si.

Jeg må si det var annerledes å være der enn å høre om det fra andre. Jeg satt under hele møtet med en følelse at mye av dette var galt, men på samme tid så jeg også at dette var til oppbyggelse for mange. Da tenker jeg ikke på dyrelydene og slikt, men de som får Ånden over seg. Her står det ungdommer på min alder og blir fylt av den Hellige Ånd, og jeg sitter der som skeptiker og dømmer? Hvis vi med sikkerhet kan si at det er ubibelsk, eller noe Paulus advarer mot, så er det jo ingen sak, men
Det blir fort et personlig dilemma, hvor man på den ene siden ser det positive i det, mens man på den andre er skeptisk til det hele. Jeg trives godt på den siste, problemet er bare at det føles ikke særlig kristent på min side. Hvis dette gir noe mening?
Jeg er nok ikke blitt mer karismatisk etter opplevelsen, men jeg har fått noen andre tanker om hvem det er som er med på slike møter, og hva de egentlig føler. Dette er noe jeg tror er viktig hvis vi skal komme med i møte med litt mer karismatiske kristne. Spesielt hvis vi ender opp i en diskusjon, så er det ikke særlig lett å si at ristinger er ubibelsk, og at det de gjør må være sugesjon. Det er vel i og for seg selvforklarende at man ikke skal si noe slikt, men dilemmaet er der likeså. Noen som har erfaring med diskusjoner om slikt?

Når det kommer til tungetale, som det ikke akkurat var lite av på dette møtet, så føler jeg vel for å dra frem Paulus ord, slik enkelte kommentar-skribenter påpekte:

Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære?

1. Kor 14,6

I møte med en ikke-kristen
Mens jeg ble sittende å vente før møtet kom jeg i prat med en som jobbet på arrangementet, og som ikke var kristen! Ikke akkurat noe jeg hadde forestilt meg skulle skje på et slikt arrangement. Jeg trenger ikke gå i detaljer om hva han gjorde på arrangementet, men vi fikk en fin prat, og det ble fort en diskusjon rundt Dawkins, Harris og gjengen. Siden jeg går rundt med The God Delusion i sekken for tiden, var det en fin “ice-breaker”. Vedkommende hadde lest flere ny-ateistiske bøker, deriblant den omtalte, og var da interessert i min mening om denne. Vi fikk en hyggelig samtale og kom inn på ulike tema, men dessverre ble vår abort-diskusjon avbrutt av møtet som begynte, så det ble ingen videre samtale. Jeg ga han adressa til bloggen her, så hvis det er du leser dette: Velkommen skal du være!