ungkristen.com

Med føttene godt plantet i luften.

fredag, august 29th, 2008

Så da dro vi da, utstyrt med et klesskift, sovepose, middels godt humør og bøker (noen av oss). Hvor mye mer spennende kan en tur bli enn om man drar rundt å titter på ruiner i Nord-Trønderlag med skolen? Ikke vet jeg. Men tur ble det, mye bussing også, noe som førte til at denne er godt på vei mot ferdiglest. Men ikke helt. Derfor handler heller ikke denne posten om boken heller. Bare litt.

I dag kom vi tilbake, trøtte og slitne, og ikke minst sultne. Til slutt la en klassekamerat merke til at undertegnede bladde i nevnte bok og lot så klart nysgjerrigheten ta overhånd, noe som forsåvidt ble godt mottatt. La oss kalle han Ole. Nevnte bok var slett ikke dårlig til å sette i gang en samtale, og meninger og tro ble fort samtaleemne.

Ole er en veldig smart og gjennomtenkt person, så dette skulle bli bra. Når det gjelder hva han trodde om livet og virkeligheten, ble det raskt klart at han var materialist, gjennomtenkt som han er. Vitenskap og fornuft er uten tvil det som er standarden i Oles verdenssyn. Noe som slett ikke er dårlig, nesten.

Nå er jo ikke mine motiver svært godt skjult, og jeg måtte jo begynne å grave. Jeg er pragmatisk når jeg føler at pragmatisme virker, og derfor tenkte jeg at jeg skulle dra en metode i retning Bahnsen. Ole forklarte hvordan han mente at livet ikke har noen mening. Eat, drink and be merry, for tomorrow we die. Og jeg dro samtalen videre til moral, hvor det ble klart at vi bare har moral for at vi skal bli tilfredsstilt, uten noen forklaring på hvorfor dette var å foretrekke foran å ikke bli tilfredsstilt. Nå er jo jeg en av de som gjentar argumentet om at moral ikke er mulig i en ateistisk virkelighet til det kjedsommelige, og ble derfor ikke overrasket over at Ole mente at moral egentlig ikke var noe ekte og grunnleggende, på samme måte som det egentlig ikke er noen mening med livet.

Flott.

Med Bahnsen i tankene kjørte jeg videre til vitenskap og argumenterte for at man må låne fra det kristne verdenssynet for å gi et filosofisk grunnlag, særlig siden jeg mener Hume ikke var helt på viddene i sin tankegang. Kan man gi en logisk rettferdiggjørelse for at Newtons 3. lov gjelder i morgen også, basert på det som har skjedd tidligere? Neppe. Men mindre man har noen som trekker i trådene.

Så kom sjokket, som sjokkerende nok ikke sjokkerte meg. Ole forklarte at han egentlig ikke eksisterte. Følte en sterk trang til å gni meg i øynene, evt. gå til innkjøp av linser. Og høreapparat. Det ble fort klart at han ikke mente at han var bevisst, og benektet uten videre Decartes Cogito, ergo sum. Og da ble det spennende, for her kan man bli kreativ med metaforene. Man har jo selvsagt dette med at man skjærer ned grenen man sitter på, for ikke å snakke om (mitt selvlagde metafor) huleboeren som argumenterte på engelsk for at han ikke kunne snakke. Det blir i det hele tatt litt underlig å alltid må anta sannheten av det man skal motbevise for bare å starte med argumentet. Han mener at når vi snakker om “oss selv”, så mener vi egentlig bare en celleklumb om eksisterer i universet Ole dro den logiske sluttningen av at det sannsynligvis er litt vanskelig å produsere bevissthet fra gjørma, og benektet seg selv i stedet for å undersøke sitt eget verdenssyn. For Ole, regner med at du leser dette, den eneste måten du kan vite at du har utviklet deg i et 100% materialistisk univers, er om du er bevisst. For det kreves bevissthet for å vite noe, og hvis du ikke vet at du har utviklet deg i et materialistisk univers, så har du heller ingen grunn til å benekte bevisstheten din. Ved å benekte din egen bevissthet, har du indirekte gitt et solid argument for at man ikke skal tro på det du sier, siden det ikke finnes noen grunn til å tro at du kan gi logiske argumenter om du ikke er bevisst. Du ber oss med andre ord, om å ikke tro på deg. Derfor velger jeg å ikke gjøre det.

Jeg vil heller tro på engler og det hele enn å benkte meg selv. Det ene er vanskelig å tro på, det andre er umulig. Jeg velger det vanskelige.

Jeg burde arrangere et møte mellom Chesterton og Ole. Hvis det blir vanskelig, får jeg heller sitere han (les dette Ole):

“But the new rebel is a Sceptic, and will not entirely trust anything. He has no loyalty; therefore he can never be really a revolutionist. And the fact that he doubts everything really gets in his way when he wants to denounce anything. For all denunciation implies a moral doctrine of some kind; and the modern revolutionist doubts not only the institution he denounces, but the doctrine by which he denounces it. Thus he writes one book complaining that imperial oppression insults the purity of women, and then he writes another book (about the sex problem) in which he insults it himself. He curses the Sultan because Christian girls lose their virginity, and then curses Mrs. Grundy because they keep it. As a politician, he will cry out that war is a waste of life, and then, as a philosopher, that all life is waste of time. A Russian pessimist will denounce a policeman for killing a peasant, and then prove by the highest philosophical principles that the peasant ought to have killed himself. A man denounces marriage as a lie, and then denounces aristocratic profligates for treating it as a lie. He calls a flag a bauble, and then blames the oppressors of Poland or Ireland because they take away that bauble. The man of this school goes first to a political meeting, where he complains that savages are treated as if they were beasts; then he takes his hat and umbrella and goes on to a scientific meeting, where he proves that they practically are beasts. In short, the modern revolutionist, being an infinite sceptic, is always engaged in undermining his own mines. In his book on politics he attacks men for trampling on morality; in his book on ethics he attacks morality for trampling on men. Therefore the modern man in revolt has become practically useless for all purposes of revolt. By rebelling against everything he has lost his right to rebel against anything.” – G.K. Chesterton, Orthodoxy

På tide å ta til fornuften. Kristendommen er kanskje ikke død likevel.

Oppdatering:

La egentlig ut denne posten i går kveld, men Ole ville at vi skulle snakke litt mer om det før jeg postet. Posten er fortsatt en god nok presentasjon av hva han mener, men det må legges til at en enkelt bloggpost, skrevet av motpart er vel kanskje ikke den mest ønskelige måten å presentere sitt syn på.