ungkristen.com

Vekkelsene som kom og forsvant

tirsdag, juni 3rd, 2008

Anbefaler å ta en titt på Espen Utakers innlegg i Vårt Land i dag. Han skriver om vekkelsene som har vært og pågår nå. Absolutt verdt å få med seg.

Ytringsfrihet i Canada

torsdag, mai 29th, 2008

Ting begynner å bli ganske ille når pro-life-grupper på et universitet i Canada blir forbudt. Det er skummelt når politisk ukorrekte meninger blir rett og slett forbudt. Og hva er argumentet fra de som avgjorde dette? Jo, så klart et håpløst argument full av antagelser og stråmenn.

“You have to recognize that a woman has a choice over her own body,” Ms. Massa said. “We think that these pro-life, these anti-choice groups, they’re sexist in nature … The way that they speak about women who decide to have abortions is demoralizing. They call them murderers, all of them do … Is this an issue of free speech? No, this is an issue of women’s rights.”

Hva med å la folk diskutere om barnet i det heletatt er kvinnens kropp?

Hva med å ikke kalle pro-life-grupper fordomsfull, når man selv åpenbart er full av fordommer?

På hvilken måte undertrykker personer som er mot abort kvinnenes rettigheter? Og hvor kommer denne rettigheten til å utføre abort fra?

Kan Gud bevises?

mandag, mai 5th, 2008

Bjørn Are Davidsen har skrevet om dette temaet i en artikkelserie på damaris.no

Han har til nå skrevet to av tre artikkler i serien. De to som har blitt publisert er nå Gudsbevis – er det så nøye da? og Gud og grunnene.

Dette er svært interresant lesning som jeg anbefaler på det sterkeste!

Tørrprat om apologetikk

torsdag, mars 6th, 2008

Innenfor “grenen” apologetikk, hvis man kan kalle det en gren, så finnes det to retninger. Apologetikk er som en del kanskje vet, forsvar av det man tror på, og i dette tilfellet er det snakk om å forsvare den kristne tro. Å forsvare troen sin handler ikke bare om kunnskap og mange fakta, men det handler også om hvor man angriper problemene fra. Hvilken strategi bruker man på å overbevise andre om at kristendommen er den sanne religionen?

Det er to hovedrettninger innen kristendommen for hvordan man går fram for å gjøre dette. Egentlig er det snakk om tre forskjellige måter, men den tredje måten er veldig like en av de andre. På grunn av manglene norske ord, er jeg nødt til å bruke de engelske. Det er snakk om evidential og presuppositional apologetikk. Den tredje rettningen er classical eller klassisk apologetikk. De som kjenner seg igjen med den klassiske apologetikken vil nok like ofte kjenne seg igjen i evidential apologetikk.

Det ligger i begge navnene hva de handler om, vi finner evidence i evidential og pre-suppose i presuppositional apologetikk. Evidential apologetikk er en framgangsmåte hvor man fokusere mye på miraklene som skjedde i Bibelen, bevisene for oppstandelsen osv, for å overbevise lytteren om at Bibelen er Guds ord og at Gud finnes. Man kan blant annet finne litt av dette i C.S. Lewis, B.B. Warfield osv.

Klassisk apologetikk fokuserer mer på filosofiske bevis for å bevise at Gud finnes. Både evidential og klassisk apologetikk fokuserer på bevis for å overbevise lytteren.

Presuppositional handler altså som man forstår fra ordet, om ting man anntar på forhånd – Presuppositions. Alle mennesker har verdenssyn hvor de antar ting før de ser på beviser. Så de som holder seg til denne typen apologetikk jobber med å finne ut hvilke verdenssyn får tingene vi ser rundt oss best til å stemme med sine antagelser. En som er argumenterer fra denne vinkelen vil veldig gjerne ta utgangspunkt i at Gud finnes, Bibelen er sann osv. Og så vil han da argumentere for at denne posisjonen best kan passe til det vi opplever rundt oss, i motsetning til de to andre rettningene som starter på en helt åpen grunn, og peker på filosofiske bevis, historiske bevis og jobber seg fram mot et kristent verdensbilde. En i presuppositional-rettningen, vil også jobbe en del med å vise lytteren at han også har antagelser, som kanskje er en grunn til at han ikke tror på Gud.

Her er et fiktivt eksempel på hvordan en samtale ville foregå seg med de to forskjellige rettningene:

Ateist: Jeg tror ikke Gud finnes!

Kristen: Å? Hvorfor ikke?

Ateist: Jo, fordi jeg finner ingen beviser på noen Gud.

Her ville nok samtalen allerede ta forskjellige rettninger. Først evidential/klassisk:

Kristen: Jeg mener det finnes mange beviser for at Gud finnes. Ta foreksempel alle de historiske kildene som sier at Jesus døde og sto opp igjen. Dette er bekreftet av mange forskjellige uavhengige kilder. I tillegg finnes det jo også filosofiske bevis for at han eksister også. F.eks det kalam-kosmologiske argument: 1. Alt som begynner å eksister har en årsak. 2. Universet begynte å eksistere. 3. Derfor har universeten årsak

En i den andre rettningen, altså presuppositional, ville kanskje tatt denne rettningen:

Kristen: Hva ville du godta som gode nok bevis?

Ateist: Jo, kanskje at han viste seg for meg? Eller skrev “Gud finnes” på en flygende sau? Noe ekstraordinært ivertfall.

Kristen: Jeg tror ikke at jeg kan overbevise deg om at Gud finnes, på grunn av dine forhåndsantagelser. Du antar ting som gjør at du fra begynnelsen ikke kan godta at Gud finnes. Det vil si at uansett hva jeg presenterer for deg, så vil du prøve å tolke det i lys av dine egne antagelser. Dvs. at siden du antar at Gud ikke finnes, så vil du prøve å bortforklare en flygende sau som en illusjon, for å få den til å passe med dine antagelser.

Herfra ville den kristne ha jobbet med antagelsene til ateisten, slik at han kan se på beviser for Guds eksistens fra et mer nøytralt standpunkt.

Håper du har lært litt om de forskjellige måtene å argumentere for. Det er sterke og svake sider med begge måtene. Kanskje er presuppositional apologetikk ukjent for de fleste i Norge, men det er en måte som er veldig mye brukt av noen, med suksess.

For å få en smak av dette, så ta deg tid til å høre hele debatten mellom Greg Bahnsen og Gordon Stein, hvor Bahnsen er den kristne. Bahnsen bruker presuppositional apologetikk. Han er en av de mest kjente for å bruke denne måten.

Du finner debatten her:

LINK

Nikea

fredag, oktober 19th, 2007

trotvil.no la på tirsdag ut en artikkel av Bjørn Are Davidsen som heter “Hva skjedde på kirkemøtet i Nikea?”. Artikkelen fanget oppmerksomheten min fordi vi har gjennom bøker som Da Vinci-Koden osv. fått så mange forskjellige påstander om hva som skjedde på kirkemøtet i Nikea. I artikkelen beskriver Bjørn Are Davidsen kort men godt hva som egentlig skjedde under kirkemøtet. Den er ikke særlig lang, så det er absolutt verdt tiden det tar å lese den.

Du finner den her: Hva skjedde på kirkemøtet i Nikea?

Utdrag:

I en del miljøer er det blitt vanlig å påstå at man på kirkemøtene strøk ut og la til tekster i Bibelen, etter som det passet teologer og herskere. Noen legger dette faktisk til lenge etter Nikea: “På 500-tallet og i senere århundrer, da vår nåværende Bibel ble fastlagt, fantes det mange forskjellige evangelier. De som fikk dommen uakseptable, ble tilintetgjort”[10]. Det sies også at kirkemøtet i Nikea vedtok at alle bøker som ikke støttet dem, skulle ødelegges.

I Da Vinci-koden legger Dan Brown det hele til kirkemøtet i Nikea. «Bibelen, slik vi kjenner den i dag, ble satt sammen av den hedenske romerske keiseren Konstantin den store»[11]. Han legger friskt til at «Ettersom Konstantin opphøyde Jesu status nesten fire århundrer etter Jesu død, fantes det allerede tusenvis av dokumenter som berettet om hans liv som dødelig menneske. For å omskrive historiebøkene innså Konstantin at ham måtte gjøre noe drastisk. Dette førte til det mest avgjørende øyeblikket i kristendommens historie.» «Konstantin bestilte og bekostet en ny bibel der han utelot de evangeliene som omtale Kristi menneskelige trekk, og forherliget de evangeliene der han ble beskrevet som guddommelig. De tidligere evangeliene ble forbudt, samlet inn og brent.»[12]

At det ikke finnes historiske kilder som støtter dette, legger ingen demper på påstandene. De gjentas og gjentas i ulike sammenhenger.