Den kjente kristne tenoren David Phelps er i Norge på turné med koret Voice of Joy, og for noen dager siden hadde de konsert i Filadelfia Oslo. Kona er stor fan og dro meg med på konserten, noe jeg i etterkant er takknemlig for. Mannen kan synge, det er sikkert, og slik stemmekontroll som han utøver er det få som kan skryte på seg å ha.
Jeg hadde ikke hørt så mye av han før konserten, men én av sangene kjente jeg. “End of the beginning” er en av hans store hit, og den viser godt hvor dyktig han er. Jeg har hørt teksten før, men fikk noen nye tanker rundt den under konserten.
Kort fortalt handler den om en mann på et fly som spør sidemannen hva slags bok han leser. Sidemannen forteller at det er en “best seller”, og begynner å lese til han fra evangeliene. Men mannen har hørt det før:
“Thats not a new book thats a bible,” he said, “and I’ve heard it all before.
I’ve tried religion- its shame and guilt and I dont need it anymore.
It’s superstition, made up tales and just to help the weak to survive.”
Heldigvis har vår Bibel-lesende mann et svar:
“Let me read it again,” I said, “listen closely, cuz this is gonna change your life.
Jeg tror denne teksten er veldig typisk for kristen forkynnelse, i litt negativ forstand. Mange vi prøver å fortelle evangeliet til har hørt mye om kristendommen før, og de har flust av fordommer som står i veien for å komme til tro. De har fått et dårlig forhold til det.
Dessverre gjør mange kristne samme feilen som mannen i teksten; “hvis vi bare leser noen vers fra Bibelen om igjen blir de nok kristne”.
Mange har blitt kristne ved å lese Bibelen, og jeg tror uten tvil at Ånden kan virke og at folk kommer til tro på den måten. Likevel står vi overfor en litt annen situasjon i Norge og vesten nå, hvor mange kjenner til historiene i Bibelen, men likevel har et dårlig forhold til det. Noen har dårlig erfaringer med kristne, andre misliker mye av det Bibelen forteller om, andre tror ikke det finnes en Gud, noen bryr seg bare ikke og mange tror på andre guder.
Jeg tror rett og slett ikke det er nok å lese fra Bibelen for mange. Spesielt i Norge har mange murer av fordommer som sperrer for forkynnelsen. Og ofte tenker jeg at det er forståelig nok. Slik kristendommen ofte blir framstilt, slik mange kristne oppfører seg og tidligere har gjort er det ikke rart mange er kritiske.
Klarer vi ikke bryte murene som folk har rundt seg kommer vi ingen vei med forkynnelse. Derfor er dette noe av det viktigste vi kan gjøre som kristne. Hvis vi ikke er forberedt til å svare for oss som Peter sier vi skal være blir vi stående der med halen mellom beina, svar skyldig.
Kristen tankesmie
Ragnar og jeg skal fra høsten av starte en slags tenkesmie/samtalegruppe omkring noen av temaene som vi ofte tar opp her på bloggen. Vi har fått tillatelse av vår menighet, Oslo misjonskirke, til å bruke lokalene deres, så når sommeren er ferdig starter vi. Mye er fortsatt i tankefasen, men vi tenker oss små foredrag om temaer fra ulike personer, for så ha samtale i grupper om temaene. Vi hadde tenkt oss studenter/unge voksne som målgruppe, men hvis andre ønsker å komme er vi nok åpne for det. Verken Ragnar eller jeg påstår å være eksperter på noe som helst, og det er litt av poenget med dette initiativet også. Alle trenger å lære og gjennom samtale kan vi prøve å vekke interessen for apologetikk og refleksjon rundt vår tro.
Holder du til i Oslo er du hjertlig velkommen til å delta når vi begynner! Hvis noen har tanker rundt dette og forslag til temaer/foredragsholdere tas det i mot med jubel og glede.
Frank Turek hadde nylig et debatt med Hitchens om Guds eksistens. Dette er kanskje Hitchens dårligste debatt, Turek vant uten tvil denne debatten. Hitchens hadde hele tiden en tendens til å oppføre seg som om han var for god for disse argumentene, selv om det var en pine å høre Hitchens svare. Turek argumenterte med de klassiske argumentene; det kosmologiske argument, det teleologiske og det etiske. Hitchens hadde i hovedsak bare retoriske svar på disse. Hvis man lytter godt etter svarte Hitchens nesten ikke på et eneste argument.
Svaret på det kosmologiske argument var at vi vet ikke, men det kan i hvert fall ikke være Gud. Det teleologiske ble besvart med å peke på hvor stort universet er, og hvor liten vi er; noe som er totalt, merk, totalt uinteressant når Turek har bidratt med flere indikasjoner på design som Hitchens måtte svare på for å avføye argumentet. Og når det gjelder etikk var Hitchens ikke mindre enn en katastrofe. Det virker ikke som om han klarer å forstå forskjellen på rettferdiggjørelse for etikk og om personer kan være etiske. Turek understreket dette godt da han la fra argumentet; ateister kan være etiske, men de kan ikke rettferdiggjøre etikk.
Skal jeg kritisere Turek er det nettopp dette at han valgte en helt ren klassisk apologetisk metode. Han var heldig iom at Hitchens svarte dårlig, men jeg mener at det ligger svakheter i disse argumentene med tanke på deres effektivitet i kollisjon med andre verdenssyn. Grunnen til at Hitchens ikke vil akseptere Gud som første årsak er ikke på grunn av at han ikke forstår hvor det prøver å argumentere hen, men fordi han heller venter på en årsak som vitenskapen kan gi, enn å endre verdenssyn totalt.
For øvrig kunne Turek jobbet mer på dette med verdenssyn generelt. Det var noen lyspunkter rundt dette i debatten, men jeg tror at han kunne ha argumentert mer effektivt hvis han hadde lagt vekt på dette. For eksempel nevner han at både ateistene og teistene må forklare verden. Dette gikk desverre forbi Hitchens. Men hvis man forstår at alle verdenssyn har en forklaringsbyrde når det gjelder verden; inkludert etikk, følelser, logikk, bevissthet osv, så forstår man også at det ikke går ann for Hitchens å hvile på sitt ateistiske verdenssyn hvis han ikke blir overbevist om teisme med mindre han forklarer disse nevnte tingene. Det var også kanskje derfor det etiske argumentet var så knusende på Hitchens, om han forsto det eller ei. For det etiske argumenter skiller seg fra det kosmologiske og teologiske på den måten at det spør om rettferdiggjørelse, mens de to andre er deduktive bevis som prøver å nå opp til Gud (selv om man kan gjøre det etiske argumentet deduktivt).
Jeg liker Hitchens, men dette var desverre skuffende. Han har gjort det mye bedre i de fleste andre debattene han har vært med i.
Vi som er Russ har tilgang til diverse nettsteder og tjenester som dere andre ikke har. Vi er priviligert. For eksempel får vi tilgang til russ.no, hvor det er et forum. Og det forumet har en kategori, ja, nettopp, religion.
Hva skjer når man plasserer tusenvis av festglade ungdommer som enten tror at kristne brenner homofile på Sankthans-aften eller i beste (les: verste) fall har lest Dawkins? Jo, da har du to ungdommer som siterere dette i forumet:
“I am against religion because it teaches us to be satisfied with not understanding the world”,
og så har du 998 + tusenvis som sier blant annet slike ting:
hvordan vet du at den er skrevet for 2000 år siden helt sikkert da? det kan hende den bare ble skrevet for 1500 eller 1000 år siden..
Genialt!
Det er mye av det som står i Bibelen som stemmer overens med historiske hendelser, fordi man har hatt mulighet til å kryssjekke disse med andre tekster. Men å gå fra det og til å si at Bibelen er en historisk kilde i seg selv, er veldig diskuterbart. Men det er uansett et stort hopp fra å anse den som en delvis historisk kilde til å anse den som en mal for hvordan livet skal leves. Et slikt hopp er ikke jeg villig til å foreta meg. Et slikt såkalt ”leap of faith” er det kun religiøse som stolt forsvarer, noe jeg finner – for å være helt ærlig – ganske motbydelig.
Ja, nei. Bibelen er vel ikke en historisk kilde. For den ble vel skrevet av personer som ikke var nøytrale – godtroende som de var. Troshopp gjorde de også.
Jeg kan i allefall begynne med noe min lærer i ”Politikk og menneskerettigheter” sa.
Han er utdannet sosiolog. Han sa at Det Gamle Testamentet burde ikke leses av
personer under 18 år, fordi det er rett og slett meget grovt.
Skulle ønske at jeg også hadde en sosiolog som lærer. Da hadde jeg kunnet få svar på alle mine dype teologiske spørsmål. Særlig spørsmål om Bibelen innenfor kategorien “Politikk og menneskerettigheter”. Samme person avslutter
Dette her er Ringenes Herre i et annet format. Dette er eventyr.
Trodde Ringenes Herre i et annet format var filmen jeg..
Hvis vi alle er guds barn, hva er da så spesielt med Jesus?
Og da er det vel bare å takke for seg. Dette var vel siste spikern i kista for kristendommen. Ikke mer å hente her.
Og endelig kommer en kristen og parerer med sin apologetiske metode som ikke kan beskrives som annet enn vås.
kristenruss er best, live for Jesus.
hvorfor må jeg drikker på russ tider? jeg er Cool uten å bli full.
jeg har liv uten å bli full, jesus is everything for me.
russ tider er tider til å takk Jesus for alt han er gjørt for oss, han er var med oss siden vi var barn helt til nå på slutte av videregåend. PS and God Bless Ya… Halla back
Kan avslutte med denne:
Dessuten må vi ikke glemme at i bibelen står det ett sted, at hvis 2 menn krangler om eindom, og kona til den ene mannen går og tar den andre mannen på hans penis, har man lov og man SKAL kutte av håndene til damen.
Så pass deg.
Så pass deg!
Må ærlig innrømme at jeg visste hva jeg gikk til, men litt morsomt var det jo. Fikk jo til og med skrevet et lite innlegg. Uten at jeg hevder at lysten på ærlige svar er særlig stor der. Men man kan vel alltids håpe.
Ettersom the emergent church har kommet inn og presset på postmodernismen på både liturgi og teologi, var det vel bare snakk om tid før Apologetikk ble, nettopp, Apomogetikk. Ser du hvordan de har pressed in postmodernisme i ordet? Smart!
Its a re-write on the shortened “pomo” for postmodernism, interplayed with apologetics to create a hybrid, and yes I just coined the term. Apomogetics doesn’t exist as of yet, but I’m realizing daily that it should, must, and will. Today modern apologists attack the philosophy of postmodernism on the grounds that it dissolves their absolute truths of science and mathematical certainty, but they fail to see the need to translate our defense of Christ into the new social era. Postmodernism is not a philosophy up for debate, it is a new wave of culture that is sweeping the world, and America is one of the last stops left on the tour.
Og da godtok vi plutselig samfunnets filosofi, og håper på at vi kan komme til Kristus ved å begynne på et filosofisk grunnlag som har en kjerne som benekter Han. Et filosofisk grunnlag som i sin perfekte form benekter sannhet, og dermed benekter han som er Sannhet. Og da blir det dermed like meningsløst å snakke om at man kjenner Sannheten, og han heter Jesus, som man prøver seg på her:
Recognizing this, I want to assemble interested Christians to prepare for the new challenge. Not to defend ourselves against postmodernism, as current apologists glibly do, but to prepare our apologetics for the new era in human thought and culture. No longer are people interested in the objective certainty of information, nor the Christian “world-view.” Because objectivity has been clothed in shame, and all “world-views” are seen as co-equal and impossibly self-sanctified. Therefore instead of the apologists who cry “we have Truth!” from the academy’s ivory tower, the thinkers of apomogetics may instead cry “we know Truth, and his name is Jesus” from the local pub. Seeing Jesus as Truth incarnate, instead of a person who exists inside of Truth.
Og dermed avføyer man også beviser i apologetikk, fordi istedet for å utfordre filosofien, så prøver man å spille med. Dårlig idé:
The question then is what does apologetics look like in the postmodern world? How do Christians prepare themselves to provide an answer for the faith within them? What are culture’s questions? Today less and less care whether or not the resurrection checks out by the dates of Paul’s letters, or whether God can be proven by the Kalam cosmological argument. In this emerging world ideas cannot only be true, they must also be meaningful.
Videre:
Apomogetics must begin to make a home in the terra nova of postmodernism, not continue in the pointless trend of trying to deny its currency. The body of Christ can survive the postmodern scalpel, and will perhaps even be the better for it. Maybe postmodernism removes the tumors that came with modern hyper-confidence, and the idolatry of human attainment of absolute truth. Maybe the church will find sand in its enlightenment foundation after it has been deconstructed. Whatever the case, the water is turning to wine, and new skins must be made ready to receive it.
Kristendom overlevde modernisme, fordi modernisme har i hvertfall et slags håp om å finne det som er virkelig sant, og da er i det minste et felles grunnlag der. Kristendom og postmodernisme kolliderer i et stort rabalder. Sannhet, mot ikke-sannhet. Hvis det er en skalpell som kristendommen ikke overlever, er det postmodernisme. Derfor må vi effektivt fjerne skalpellen, ikke la den prøve seg.
Så da dro vi da, utstyrt med et klesskift, sovepose, middels godt humør og bøker (noen av oss). Hvor mye mer spennende kan en tur bli enn om man drar rundt å titter på ruiner i Nord-Trønderlag med skolen? Ikke vet jeg. Men tur ble det, mye bussing også, noe som førte til at denne er godt på vei mot ferdiglest. Men ikke helt. Derfor handler heller ikke denne posten om boken heller. Bare litt.
I dag kom vi tilbake, trøtte og slitne, og ikke minst sultne. Til slutt la en klassekamerat merke til at undertegnede bladde i nevnte bok og lot så klart nysgjerrigheten ta overhånd, noe som forsåvidt ble godt mottatt. La oss kalle han Ole. Nevnte bok var slett ikke dårlig til å sette i gang en samtale, og meninger og tro ble fort samtaleemne.
Ole er en veldig smart og gjennomtenkt person, så dette skulle bli bra. Når det gjelder hva han trodde om livet og virkeligheten, ble det raskt klart at han var materialist, gjennomtenkt som han er. Vitenskap og fornuft er uten tvil det som er standarden i Oles verdenssyn. Noe som slett ikke er dårlig, nesten.
Nå er jo ikke mine motiver svært godt skjult, og jeg måtte jo begynne å grave. Jeg er pragmatisk når jeg føler at pragmatisme virker, og derfor tenkte jeg at jeg skulle dra en metode i retning Bahnsen. Ole forklarte hvordan han mente at livet ikke har noen mening. Eat, drink and be merry, for tomorrow we die. Og jeg dro samtalen videre til moral, hvor det ble klart at vi bare har moral for at vi skal bli tilfredsstilt, uten noen forklaring på hvorfor dette var å foretrekke foran å ikke bli tilfredsstilt. Nå er jo jeg en av de som gjentar argumentet om at moral ikke er mulig i en ateistisk virkelighet til det kjedsommelige, og ble derfor ikke overrasket over at Ole mente at moral egentlig ikke var noe ekte og grunnleggende, på samme måte som det egentlig ikke er noen mening med livet.
Flott.
Med Bahnsen i tankene kjørte jeg videre til vitenskap og argumenterte for at man må låne fra det kristne verdenssynet for å gi et filosofisk grunnlag, særlig siden jeg mener Hume ikke var helt på viddene i sin tankegang. Kan man gi en logisk rettferdiggjørelse for at Newtons 3. lov gjelder i morgen også, basert på det som har skjedd tidligere? Neppe. Men mindre man har noen som trekker i trådene.
Så kom sjokket, som sjokkerende nok ikke sjokkerte meg. Ole forklarte at han egentlig ikke eksisterte. Følte en sterk trang til å gni meg i øynene, evt. gå til innkjøp av linser. Og høreapparat. Det ble fort klart at han ikke mente at han var bevisst, og benektet uten videre Decartes Cogito, ergo sum. Og da ble det spennende, for her kan man bli kreativ med metaforene. Man har jo selvsagt dette med at man skjærer ned grenen man sitter på, for ikke å snakke om (mitt selvlagde metafor) huleboeren som argumenterte på engelsk for at han ikke kunne snakke. Det blir i det hele tatt litt underlig å alltid må anta sannheten av det man skal motbevise for bare å starte med argumentet. Han mener at når vi snakker om “oss selv”, så mener vi egentlig bare en celleklumb om eksisterer i universet Ole dro den logiske sluttningen av at det sannsynligvis er litt vanskelig å produsere bevissthet fra gjørma, og benektet seg selv i stedet for å undersøke sitt eget verdenssyn. For Ole, regner med at du leser dette, den eneste måten du kan vite at du har utviklet deg i et 100% materialistisk univers, er om du er bevisst. For det kreves bevissthet for å vite noe, og hvis du ikke vet at du har utviklet deg i et materialistisk univers, så har du heller ingen grunn til å benekte bevisstheten din. Ved å benekte din egen bevissthet, har du indirekte gitt et solid argument for at man ikke skal tro på det du sier, siden det ikke finnes noen grunn til å tro at du kan gi logiske argumenter om du ikke er bevisst. Du ber oss med andre ord, om å ikke tro på deg. Derfor velger jeg å ikke gjøre det.
Jeg vil heller tro på engler og det hele enn å benkte meg selv. Det ene er vanskelig å tro på, det andre er umulig. Jeg velger det vanskelige.
Jeg burde arrangere et møte mellom Chesterton og Ole. Hvis det blir vanskelig, får jeg heller sitere han (les dette Ole):
“But the new rebel is a Sceptic, and will not entirely trust anything. He has no loyalty; therefore he can never be really a revolutionist. And the fact that he doubts everything really gets in his way when he wants to denounce anything. For all denunciation implies a moral doctrine of some kind; and the modern revolutionist doubts not only the institution he denounces, but the doctrine by which he denounces it. Thus he writes one book complaining that imperial oppression insults the purity of women, and then he writes another book (about the sex problem) in which he insults it himself. He curses the Sultan because Christian girls lose their virginity, and then curses Mrs. Grundy because they keep it. As a politician, he will cry out that war is a waste of life, and then, as a philosopher, that all life is waste of time. A Russian pessimist will denounce a policeman for killing a peasant, and then prove by the highest philosophical principles that the peasant ought to have killed himself. A man denounces marriage as a lie, and then denounces aristocratic profligates for treating it as a lie. He calls a flag a bauble, and then blames the oppressors of Poland or Ireland because they take away that bauble. The man of this school goes first to a political meeting, where he complains that savages are treated as if they were beasts; then he takes his hat and umbrella and goes on to a scientific meeting, where he proves that they practically are beasts. In short, the modern revolutionist, being an infinite sceptic, is always engaged in undermining his own mines. In his book on politics he attacks men for trampling on morality; in his book on ethics he attacks morality for trampling on men. Therefore the modern man in revolt has become practically useless for all purposes of revolt. By rebelling against everything he has lost his right to rebel against anything.” – G.K. Chesterton, Orthodoxy
På tide å ta til fornuften. Kristendommen er kanskje ikke død likevel.
Oppdatering:
La egentlig ut denne posten i går kveld, men Ole ville at vi skulle snakke litt mer om det før jeg postet. Posten er fortsatt en god nok presentasjon av hva han mener, men det må legges til at en enkelt bloggpost, skrevet av motpart er vel kanskje ikke den mest ønskelige måten å presentere sitt syn på.
Vi her på ungkristen kan vel bare drømme om den dagen vi skriver så godt og grundig at vi får en plass på vg.no’s forside. Riktignok på bunnen på forsiden, men fortsatt på forsiden. Det er dermed ikke langt unna at ginzeng, bloggeren på vg blogg blir vårt nye idol, han er ivertfall tett opp under Davidsen, om ikke over. For denne karen har satt seg godt inn i temaet han skriver om, og presenterer dermed slike gode poenger som for eksempel at:
“Utvelgelsene ble gjort av den katolske kirken mer enn 300 år e. k.“, og vi på ungkristen er veldig sikker på at ginzeng forstår at det kan være en forskjell på hva de mente med den katolske kirke på den tiden og hva vi mener med den katolske kirke nå.
“Copyright var ukjent i de dager, så plagieringer, adapteringer og fri fantasi er blandet med myter og fakta i skjønn forening.“ skriver ginzeng, vel vitende om lukas ord i kapittel 1: Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos,
Videre fortsetter han; “Det finnes heller ikke EN eneste original håndskrift igjen(såfremt ingenting dukker opp blant dødehavsrullene), så alt i bibelen er avskrift av avskrift og muntlige overføringer som alle har vært utsatt for gjentatte oversettelser, feiltolkninger og redigeringer. Får meg til å tenke på selskapsleken der man hvisker en setning til sidemannen som så sier den til nestemann til runden rundt bordet er tatt og sistemann sier den høyt. Er ikke mye som minner om den opprinnelige setningen lengre da. Så at en allmektig gud skal ha vært redaktør for dette forvirrende, ukonsise og ofte selvmotsigende verket er ikke akkurat en kompliment i hans favør.“, ja, de lekte denne leken i oldtiden også, bortsett fra at 10 000 mennesker spilte, og at man snakket høyt slik at alle hørte det og kunne rette på hvis det gikk galt. Men, ellers fungerer metaforen fint. Ellers må man nesten stille det relevante spørsmålet om Gud virkelig ikke kunne åpenbare noe før vi menneskene hadde funnet opp Ctrl+C.
Videre nevner han noe om den babylonske kulturen, noe vi kan legge til side. For hans skyld.
Og så avslutter han jo klassisk med en fanfare i kategorien til Dawkins, som vi kan gjengi her for de som har glemt den (noe redigert av undertegnede) : “Vi forstår ikke alt i GT, og vi orker ikke å lese teologi, derfor er Gud a vindictive blood thirsty ethnic cleansing, masaganistic, homofobic, raciest, infanticidal, genocidal, finicidal, pestilential, megamaniacal, sadomasochistic, capricious malevolent bully”
Hvis det er én side som kan kalles apologetikkbanken, må det være bethinking.org. Denne siden er stappfull av artikler og lydfiler om alt som kategoriseres som trosforsvar. Du kan finne artikler og foredrag fra personer som William Lane Craig, Alister McGrath, Ravi Zacharias, Françis Shaeffer, JP Moreland. Jeg har brukt ganske mange timer på bussen på å lytte til mp3-filer fra siden. Personlig likte jeg særlig foredragene av Ellis Potter, som var en buddhistmunk som konverterte til kristendommen etter å bli kjent med Shaeffer. Du finner foredrag av han her og her.
Det beste med siden er at den er delt opp i vanskelighetsgrader, noe som er veldig kjekt. Hvis du enda ikke er ferdig med eksamenstiden, kan lette artikler og foredrag være fint, mens du kan holde hodet i form i sommer ved å lytte til et tre timers langt foredrag om epistemology. Altså noe for alle og enhver
Sjekk ut denne linken. Det er fra noen foredrag holdt i det ikke lite konservative teologiske seminaret, “The Southern Baptist Theological Seminary”. Underlig nok er det linker til mp3er av Alvin Plantinga, en veldig kjent kristen filosof. Foredragene handler om forholdet mellom religion og vitenskap. Her er det mye snacks, blant annet Plantingas evolusjonære argument mot ateisme. Det er absolutt verdt å ta en titt (lytte).
På skolen lærte jeg at når jeg var ferdig med et regnestykke, skulle jeg “bevise svaret”. Beviset eller verifikasjonen på mitt kristne svar på det kosmiske regnestykket er følgende. Når jeg aksepterer teologien, finner jeg det kanskje på ett eller annet punkt vanskelig å få den til å stemme overens med enkelte spesielle sannheter som er støpt inn i den mytiske kosmologi som er utledet fra naturvitenskapen. Men jeg kan ta inn eller ta med i betraktningen naturvitenskapen som en helhet. Forutsatt at Tanke er forut for materie og at lyset fra den oprinnelige Tanke opplyser begrensede sinn, kan jeg forstå hvordan mennesker ved iakttagelser og slutninger skulle komme til å vite meget om universet de lever i. Hvis jeg derimot svelger den vitenskapelige kosmologi som en helhet, da er det ikke umulig for meg å innpasse kristendommen, men jeg kan ikke engang innpasse naturvitenskapen. Hvis menneskesinn er totalt avhengige av hjernen, og hjernen er biokjemi, og biokjemi (i det lange løp) av den meningsløse, stadige strøm av atomer, kan jeg ikke forstå hvordan tanken i disse sinnene skulle ha mer betydning enn vindens susen i trærne. Og det følgende er for meg den avgjørende prøven. Det er hvordan jeg skuller mellom drøm og våken tilstand. Når jeg er våken, kan jeg til en viss grad gjøre rede for og studere drømmen min. Dragen som forfulgte meg i natt, kan passes inn i min våkne verden. Jeg vet at det finnes noe slikt som drømmer: jeg vet at jeg hadde spist en ufordøyelig middeg: jeg vet på grunn av min lesing kunne det forventes at jeg ville drømme om drager. Men mens jeg opplevde marerittet, kunne jeg ikke ha innpasset erfaringer fra min våkne tilstand. Vi anser den våkne verden for å være mer virkelig fordi den på denne måten kan ramme drømmeverden; vi holder drømmeverdenen for å være mindre virkelig fordi den ikke kan ramme den våkne verden. Av samme grunn er jeg viss på at jeg har gått fra drøm til våken tilstand da jeg gikk over fra det naturvitenskaplige synspunkt til det teologiske. Kirsten teologi kan innpasse naturvitenskap, kunst, moral og de sub-kristne religioner. Det naturvitenskapelige synspunktet kan ikke noen av disse tingene, ikke engang selve naturvitenskapen. Jeg tror på kristendommen på samme måte som jeg tror at sola har stått opp, ikke bare fordi jeg ser den, men fordi det er ved den at jeg ser alt annet.
I dag leste jeg i lokalavisa Sør-Trøndelag et leserinnlegg av en som angrep korsfestelsen, og la fram en teori om at Jesus ikke døde på korset. Dette er så klart annklagelser som kommer opp hver påske. Man kan kanskje bli lei av dem, men jeg tror det er viktig at slikt ikke blir glemt av oss kristne. Hvis artikler og leserinnlegg som dette ikke blir besvart, vil de automatisk bli godtatt som sannhet, særlig hvis de kommer tilbake hvert år. Jeg har desverre ikke tid til å gjenngi den artiklen som ble skrevet i avisen, men jeg legger her ved svaret som jeg sendte inn i dag:
I Sør-Trøndelag tirsdag 18. Mars 2008, skriver en som kaller seg Undrende et leserinnlegg hvor han spør om Jesu korsfestelse er et falsum. Dette er et spørsmål som kommer opp hver påske, og er et spørsmål som ikke bør være ubesvart.
Undrende stiller spørsmål til hvorfor Jesus døde så fort. Det er flere grunner til dette. Det er uten tvil et faktum at Jesus ble korsfestet med nagler. Nagler var minst like vanlig som å bruke tau. Dette er også bekreftet i historiske kilder utenom Bibelen, for eksempel nevner Josefus dette i forbindelse med ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.kr. Naglene, i tillegg til de fysiske skadene fra piskingen, dehydreringen og utmattelse kan også ha spilt en rolle i Jesu død. I tillegg gjorde posisjonen til armene det svært vanskelig for Jesus å puste. Da de romerske soldatene kom for å brekke bena til de korsfestede fant de Jesus død. Godtar man at Jesus hadde drukket et sovemiddel i stedet for eddikvin, får man et problem med å forklare hvordan Jesus kunne ha overlevd etter at en soldat stakk spyd i siden(Joh 19,34) . Det taler også mot konspirasjonsteorien at Markus nevner at Pilatus undret seg over Jesu raske død (Markus 15,44). Undrende spør om Jesus hadde planlagt sin egen død for å oppfylle profetier. Ironisk nok må jeg si meg enig i dette, men det var ikke en plan om en falsk død, men heller planen om et offer for verdens synder.
Etter at Jesus døde på korset fikk Josef av Arimatea lov fra Pilatus (joh 19,38) til å ta ned og begrave Jesus. Med mindre man antar at Pilatus var en del av denne store konspirasjonen, er spørsmålet hvorfor han fikk lov, irrelevant. Å spekulere om at siden korsfestelsen foregikk på kvelden så var det ikke ”så lett å ha oversikt over alt”er naivt med tanke på de romerske soldatene. Soldatene var trente i henrettelse og visste når en person var død. De lot slett ikke sivile ta en halvdød ned fra korset i forvirrelsen av at det var kveld.
De argumentene som Undrende presenterer er ikke nye, men er kjent som The Swoon Theory. Dette er teorien om at Jesus ikke døde på korset, og dermed lurte alle til å tro at han sto opp til de døde. For eksempel foreslo tyske Karl F. Bahrdt teorien rundt år 1780. Dessverre kan ikke teorien forsvares, og det er grunnen til at den er avfeid av de fleste seriøse bibelforskere. Hvis man skal akseptere denne teorien, må man akseptere at Jesus ble pisket før han måtte bære bjelken på korset, så bli naglet i føtter og ben, at han ble dehydrert, hadde pusteproblemer, for så til slutt å bli spiddet av et spyd,. Alt dette gjennomgikk han for å lure alle. Så fikk han litt medisinsk hjelp, før han ble lagt i en grav voktet av romerske soldater i 3 dager uten mat og vann. Tro det den som kan.
Bevisene for Jesu død er uomtvistelige. Jeg tror vi kan med god samvittighet sette vår lit til at Jesus Kristus døde for litt over 2000 år siden på korset, som et villig offer for syndene til hver den som tror på ham. At det var derfor han døde vet vi av den tomme graven. Bevisene for at Jesus sto opp igjen er gode, men dessverre er det ikke plass til å gå inn på dette her.
