Pastor Jan Aage Torp har
vært ute i media med påstanden om at fysisk straff hører hjemme i oppdragelsen. Slikt skaper da selvsagt (dårlig) oppmerksomhet rundt oss kristne, noe vi alltid setter pris på.
Debatten på aftenposten.no raser, og folk er selvfølgelig opprørt over at noen kan påstå noe slikt i 2008.
Pastor Torp bruker Hebreerne 10 som begrunnelse for sine meninger. Nå vet jeg ikke om det er Aftenposten eller Torp som har tatt feil, men jeg tipper det er snakk om Hebr 12,6.
Hvis Torp hadde gått til anskaffelse av Bibelselskapets siste oversettelse av NT(altså 05-utgaven) hadde han nok oppdaget at ordet tukt er byttet ut med irettesette. Og da hadde han kanskje fått med seg den tolkningen som de fleste andre kristne (forhåpentligvis) har.
Folk har kanskje ulike meninger om denne saken, men min mening er at fysisk straff aldri burde være del av noen som helst oppdragelse.
Jeg er glad i aviser, og jeg leser nok betydelig mer aviser enn bøker for tiden. Kanskje høsten vil snu trenden.
En generell samfunnsinteresse er nok grunnlaget for denne avislesingen, noe som også kan gjenspeiles i mitt siste studievalg.
Aftenposten(.no) er blant favorittene innenfor avisene. Litt av grunnen for dette er bredden i stoffet, samt kronikkene, som etter min mening gir en god oversikt over aktuelle verdidebatter.
Mohammad Usman Rana har blitt et navn mange kjenner til. Hans første kronikk, som vant Aftenpostens kronikk-konkurranse, handlet om den sekulære ekstremismen i Norge. Kronikken skapte store debatter rundt om i landet, og kronikk nummer to(rett meg hvis han har hatt flere, og jeg tenker ikke på svarene han har gitt i etterkant av første kronikk) bygger videre på forrige emne, men tar debatten i en ny retning. Denne gangen er det ytringsfriheten som skal opp til høring.
Jeg tror ikke jeg skal gå inn på Usman Ranas innlegg nærmere her nå, men jeg kan godt si at han har et poeng i at ytringsfriheten ikke skal trumfes over alt, og ikke kan diskuteres. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og vi skal respektere den, men dens grunnlag kan godt diskuteres nærmere. Muhammad-karikaturene er temmelig relevant når vi er inne på dette, noe Rana også nevner.
Det som slår meg ved å lese Ranas kronikker, er hvorfor det ikke er en kristen som skriver dette. Hvor ble det av de kristne stemmene i denne debatten? Vi kristne er gjemt borte i dette, selv om det har vært noen kristne stemmer innom.
Alt dette sier noe om det religiøse landskapet i Norge, og det burde gi oss kristne en oppvekker.
Det er ikke rart mange misliker kristne, slik Aftenposten fremstiller oss. Denne gangen gjelder det oppfølgeren til “Det gylne kompasset” som blir stoppet fordi de kristne protestene ga lave besøkstall i USA.
Slike artikler som dette setter ganske tydelig kristne i et dårlig lys, noe som ikke akkurat er sjokkerende i norske medier. Hvor vanskelig det er for Aftenposten å skille mellom protestanter og katolikker er en ting.
En annen er skille mellom “alle” og “noen”. Betegnelsen “de kristne” betyr ikke nødvendigvis samtlige.
Jeg har i og for seg ikke noe i mot innholdet i filmen, i hvertfall ikke dens kritikk av den katolske kirke.
Derimot synes jeg den første filmen var lite spennende og dårlig filmatisk sett, så for min del kan de godt droppe en oppfølger.
Siste kommentarer