Til og med Craig bruker til tider argumenter angående antagelsene i det rene vitenskapelige verdenssynet. Og det er da han blir overbevisende:
Arkiv
De neste ukene blir det unntakstilstand på ungkristen, fra i dag og til neste onsdag jobber jeg hver dag untatt torsdag og søndag, med en timeplan som starter klokken 7 med skole og ender 23 fra jobb. Bloggingen kan da bli litt liten fra min side. Etter onsdag har jeg en dag å blogge mye på, før jeg drar til Oslo på fredagen for å besøke den andre bloggeren her, og mandagen etter det går turen med hvite busser sørover til polen og slikt.
Den turen varer i en og en halv uke, hold tunga rett i munnen her, og ender da altså ca. på en onsdag.
Da overlater jeg roret til Kjetil. Ikke få oss ute av kurs!
De opplyste, altså de som er som meg, har vel allerede lest denne for lenge siden. At jeg ikke har postet dette før har vel lite å gjøre med annet enn latskap.
The God Delusion by the atheist writer Richard Dawkins, is remarkable in the first place for having achieved some sort of record by selling over a million copies. But what is much more remarkable than that economic achievement is that the contents – or rather lack of contents – of this book show Dawkins himself to have become what he and his fellow secularists typically believe to be an impossibility: namely, a secularist bigot. (Helpfully, my copy of The Oxford Dictionary defines a bigot as ‘an obstinate or intolerant adherent of a point of view’).
Flew er Ikke særlig rund i kantene altså.
Siden kvaliteten på stoffet her ungkristen ikke holder et kjempehøyt nivå, prøver vi å holde på leserene våre ved å blinde dere med et så spennende design at dere ikke klarer å tenke klart nok til å forstå hvor dårlig vi skriver. Derfor har vi gjort en liten fancy endring i designet, slik at det følger døgnets rytme.
Da er det bare å så opp midt på natten for å se hva som skjer. Evt. om morgenen.
Dette er for godt til å være sant:
Det er trist å lese om Aril Edvardsens bortgang. Jeg har ikke lest så mye av det han har skrevet, men han har vært en såpass sentral person i kristen-Norge, at jeg synes det bør nevnes her. Når både VG, Aftenposten og TV2 har innslag om hans bortgang, da sier det vel litt om den personen han var.
Edvardsen har jobbet med evangelisering i mange år, han drev misjonsstiftelsen Troens Bevis Verdens Evangelisering, og er kjent for sitt arbeidet blant muslimer.
Oppdatering: Vil anbefale å lese Bjørn Are Davidsens innlegg om Aril.
Du lurer kanskje på hvorfor dette bildet er her. Ikke er bildet noe fint, lyset er også dårlig (var mørkt, så måtte trikse og mikse litt). Og hvis dette er et forsøk på å skryte over bokhyller så er det rimelig tåpelig, iom at du nå ser nesten halve av undertegnedes bokhylle. I hvertfall den bokhyllen med bøker som er verdt å lese. Vel, Bibelen er vel litt å skryte av, men ikke særlig eksklusiv med tanke på utbredelse.
Nei, det som er så fantastisk med dette bildet er objektivet det er tatt med. Kom i posten i dag.
- Tendenser til himmelske tilstander i Sør-Trønderlag for tiden.
Fikk dette svaret etter mitt litt fyldige svar:
Bibelen er allment akseptert å ha bli satt sammen på krikemøtet i Nikea i 325. Da ble det stemt over hvilke tekster som skulle inkluderes, og hvilke som skulle forkastes.
Tenkte en av våre lesere var interessert i temaet. La for øvrig ved en link i svaret mitt til dette svaret.
For oss som er litt pirkete på katolisisme enda, så fant jeg en godbidt via via noen. Så da er det rett og slett å varme opp stemmen, trykke denne linken for musikk (melodi: I will survive), og å synge denne teksten:
First I was afraid
I was Petrified
Kept thinking I could never live
without an infallible guide
But I spent so many nights
thinking how you exegeted wrong
I grew wise
I learned how Scripture applies
and so you claim
You dispense grace
I checked my blog to find you there
with that egg upon your face
I should have changed my rule of faith
I should have made you leave the keys
If I had known for just one second
you’d be back to bother me
Go on now go walk out the door
just turn around now
’cause you’re not welcome anymore
weren’t you the one who tried to burn Wyclif’s Bible
you think I’d crumble
you think I’d lay down and die
Oh no, not I
I will survive
as long as i know how to read
I know I will stay alive
I’ve got all my life to live
I’ve got the Word of God that’s giv’n
and I’ll survive
I will survive
It took all the strength God gave
not to fall in heresy
kept trying hard to mend
the pieces of your bad theology
and I spent oh so many nights
pondering the magisterium
I used to cry
Now I hold my Bible high
and you see me
somebody new
I’m not that chained up little layman
still venerating you
and so you felt like dropping in
and just expect me to fear thee
now I’m saving all my loving
for the God who’s loving me
På tide å finne ut om vi bloggere også kan å synge.
Vi som er Russ har tilgang til diverse nettsteder og tjenester som dere andre ikke har. Vi er priviligert. For eksempel får vi tilgang til russ.no, hvor det er et forum. Og det forumet har en kategori, ja, nettopp, religion.
Hva skjer når man plasserer tusenvis av festglade ungdommer som enten tror at kristne brenner homofile på Sankthans-aften eller i beste (les: verste) fall har lest Dawkins? Jo, da har du to ungdommer som siterere dette i forumet:
“I am against religion because it teaches us to be satisfied with not understanding the world”,
og så har du 998 + tusenvis som sier blant annet slike ting:
hvordan vet du at den er skrevet for 2000 år siden helt sikkert da? det kan hende den bare ble skrevet for 1500 eller 1000 år siden..
Genialt!
Det er mye av det som står i Bibelen som stemmer overens med historiske hendelser, fordi man har hatt mulighet til å kryssjekke disse med andre tekster. Men å gå fra det og til å si at Bibelen er en historisk kilde i seg selv, er veldig diskuterbart. Men det er uansett et stort hopp fra å anse den som en delvis historisk kilde til å anse den som en mal for hvordan livet skal leves. Et slikt hopp er ikke jeg villig til å foreta meg. Et slikt såkalt ”leap of faith” er det kun religiøse som stolt forsvarer, noe jeg finner - for å være helt ærlig - ganske motbydelig.
Ja, nei. Bibelen er vel ikke en historisk kilde. For den ble vel skrevet av personer som ikke var nøytrale - godtroende som de var. Troshopp gjorde de også.
Jeg kan i allefall begynne med noe min lærer i ”Politikk og menneskerettigheter” sa.
Han er utdannet sosiolog. Han sa at Det Gamle Testamentet burde ikke leses av
personer under 18 år, fordi det er rett og slett meget grovt.
Skulle ønske at jeg også hadde en sosiolog som lærer. Da hadde jeg kunnet få svar på alle mine dype teologiske spørsmål. Særlig spørsmål om Bibelen innenfor kategorien “Politikk og menneskerettigheter”. Samme person avslutter
Dette her er Ringenes Herre i et annet format. Dette er eventyr.
Trodde Ringenes Herre i et annet format var filmen jeg..
Hvis vi alle er guds barn, hva er da så spesielt med Jesus?
Og da er det vel bare å takke for seg. Dette var vel siste spikern i kista for kristendommen. Ikke mer å hente her.
Og endelig kommer en kristen og parerer med sin apologetiske metode som ikke kan beskrives som annet enn vås.
kristenruss er best, live for Jesus.
hvorfor må jeg drikker på russ tider? jeg er Cool uten å bli full.
jeg har liv uten å bli full, jesus is everything for me.
russ tider er tider til å takk Jesus for alt han er gjørt for oss, han er var med oss siden vi var barn helt til nå på slutte av videregåend. PS and God Bless Ya… Halla back
Kan avslutte med denne:
Dessuten må vi ikke glemme at i bibelen står det ett sted, at hvis 2 menn krangler om eindom, og kona til den ene mannen går og tar den andre mannen på hans penis, har man lov og man SKAL kutte av håndene til damen.Så pass deg.
Så pass deg!
Må ærlig innrømme at jeg visste hva jeg gikk til, men litt morsomt var det jo. Fikk jo til og med skrevet et lite innlegg. Uten at jeg hevder at lysten på ærlige svar er særlig stor der. Men man kan vel alltids håpe.
Mens jeg og noen venner var ute å vandret i går kveld for å hente bilen vi hadde parket, så passerte vi en bil med en “bumper sticker”. En rask oversetting vil bli “bilklistermerke”, eller noe slikt.
Skiltet var firkantet, med den enkle teksten:
The Bible was written by the same people who said the Earth was flat.
Så sta som jeg er prøvde jeg selvsagt å pirke det av, men det satt temmelig godt, og det ville kanskje vært ukristelig av meg å ta noens eiendom. Likevel er spredning av løgner ikke særlig bedre.
Jeg tenker at du er en hengiven ateist når du klistrer en slik lapp på din 10 år gamle, stygge, grå-skitne Caravelle. 
I anledning av oppdagelsen jeg gjorde, så tenkte jeg å vise fram noen fine, ateistiske “bumper stickers” jeg fant på verdensveven.
Sålangt min favoritt.
Denne finnes også i far -og familieversjon.
Denne sier vel alt.
Ikke dårlig denne heller.
Sett noe bedre? Hiv inn URL’en i kommentarfeltet og del med oss andre. Jeg får vel ta en runde med kristne stickers også senere, for å glede alle våre lesere.
Kilder:
http://www.seesharppress.com/stickers.html
http://www.cafepress.com/affable_atheist/443680
https://lightning.he.net/~atheists/catalogue/shop/cat003.php
Å blogge om “kristne ting” er alltid morsomt. Men noen ganger kan det være like morsomt å blogge om andre ting. For eksempel linser som er på vei i posten:
Heldigvis blogger vi her på ungkristen ikke om slike ting. Vi blogger om bøker som er i posten. For eksempel disse:
Basic Writings of Nietzsche (deprimerende) - mannen selv
Philosophical Foundations for a (Catholic Ragnar.anm.) Christian Worldview - J. P. Moreland
In Defence of The Soul - Keith Ward (den forrige boka ga mersmak)
Vi blogger også noen ganger om teite utsagn fra M. Moore i Dagbladet, og vi skriver om hvor akkurat like mye skremmende det er med de som hater de republikanske politikerne som det er med de som forguder dem.
Men akkurat nå gjør vi ingen av delene.
Jeg er slett ikke overrasket hvis noen tvilte på om det skulle komme noen gang, for nå var det veldig på tide at vi fikk ett nytt strøk. Til og med vi som skriver her fikk til tider tunge depresjoner da vi tittet inn på designet som var mørkt og trist som en grav, med en 4 år gammel 3D-logo. Det var rett og slett - med fare for å gjennta meg selv - på tide.
Siden jeg var i gang med å skifte på utseende, tenkte jeg at det også var på tide å oppgradere teknologien, så nå har vi fått en fantastisk arkiv-side, hvor man får lyst til å dukke dypt i arkivene. Finner man ikke det man leter etter, kan man bruke live-søket vi har i sidebaren. Resultatet kommer opp uten at du trenger å laste siden på nytt! Du kan også se på innlegg etter dag i sidebaren, nærmere bestemt kalenderen. Andre fancy funksjoner er for eksempel kommentarene som lagres automatisk når man poster uten å laste siden på nytt. Kult!
En annen ting legger du merke til når du blar ned på hovedsiden. Da følger den boksen hvor du kan bla til eldre sider automatisk med. Og begynner du å bla i den oppdager du at denne er så klart også automatisk, eller automagisk om du vil. Her sløser vi ikke bort tid og bytes på å laste siden på nytt. Du kan også i den boksen scrolle deg mellom månedene, eller få en oversikt over postene.
Jeg kan ikke forstå annet enn at de som sitter på de gratis wordpress.com-bloggene, eller enda verre - blogspot.com-bloggene, sikler noe febrilsk.
Er vi stolt? Nja.. noe.
Når det gjelder designet, så var poenget med headeren og alt det der at vi skulle holde på vår “unge” stil, samtidig som vi skulle vise at vi (nesten) er ferdige på barneskolen. Også at vi er kristne da.
Håpet om en større vekkelse i Norge er noe jeg merker i flere norske miljøer. Spesielt i forbindelse med årets Oase, og bevegelsen som er rundt det. Men det er også en viss skeptisisme rundt det. Mange har reagert på den kanadiske forkynneren Duncan Smith som skjøt folk med den hellige ånd via et simulert maskingevær. Slikt kan komme overraskende på unge lutheranere. Ja, på de aller fleste.
Vårt Land hadde en kritisk artikkel omkring Oases forhold til Lakeland, og deres inspirasjon av det som har skjedd under vekkelse i Florida.
Jeg synes det er flott at Oase-leder Trond Løberg kan gå ut å si at de ikke sluker alt som kommer fra Lakeland rått, men samtidig er det urovekkende at så mange lar seg friste av vekkelsenes sjarm.
Masse-helbredelser, tusenvis av frelste, daglige møter. Det er lett å skjønne at folk kan bli fristet av noe slikt! Spørsmålet er så hvor alle de frelste blir av etterpå. Undersøkelser viser vel at få går fast i menigheter etter slike vekkelser.
Både min bror og jeg er lutheranere, og kristne som tilhører mer karismatiske kretser ville nok kalt oss over-skeptiske, og det har de vel til dels rett i, fra deres synsspunkt. For min egen del kan jeg ærlig innrømme at jeg er skeptisk til det som går utenfor det jeg kjenner fra min lutherske bakgrunn. Det er vel en menneskelig egenskap å være redd for det ukjente. Men mitt ønske er ikke fjerne meg fra alt som kan kalles karismatisk. Bibelen forteller oss om at disiplene talte i tunger, i korinterne hører vi om nådegavene som profeti og helbredelse, og vi vet at Ånden kan virke i verden. Så bunn i grunn burde vi være åpne for at dette kan skje.
Men når jeg hører om latterbevegelser, hvor store forsamlinger bare ler og ler, fordi de får Ånden over seg, da blir ting litt uforståelig. Det blir noe fjernt, rett og slett. Men så vet jeg at mange norske menigheter ser på dette med en viss beundring.
At folk blir slått i bakken av Ånden er også noe som for meg er vanskelig å fatte. At enkelte skader seg i det de blir faller gjør ikke saken enklere for en ung lutheraner.
Jeg har diskutert dette litt med venner av meg, og jeg er ikke alene om å ha det slik, men det er også de som er mer åpne for slikt. Nylig kom jeg i diskusjon med to bekjente som nylig har gått på DTS(DisippelTreningsSkole som drives av Ungdom i Oppdrag), og disse hadde hørt mye bra om Lakeland og Todd Bentley. Jeg prøvde å forklare hva mitt inntrykk av han var, etter å ha sett og lest en del om han. Vi ble vel enige om at hans temperament og volden ikke var særlig bra, men de mente samtidig at det hadde skjedd mye bra der.
For min del blir det vanskelig å forsvare det som skjer i forbindelse med en mann som døper i “Faderen, Sønnens og Bams navn”.
Jeg er ikke enig i alt Åge Åleskjær i Oslo Kristne Senter sier, men jeg kan vel stille meg ved siden av hans uttalelse til Vårt Land:
Hvis ikke Jesus og korset er sentralt, sporer man av. En såkalt vekkelse der usunnhet og til og med råskap aksepteres fordi «det skjer så mye sterkt», er farlige signaler.
Ettersom the emergent church har kommet inn og presset på postmodernismen på både liturgi og teologi, var det vel bare snakk om tid før Apologetikk ble, nettopp, Apomogetikk. Ser du hvordan de har pressed in postmodernisme i ordet? Smart!
Resultatet blir da som følger:
Its a re-write on the shortened “pomo” for postmodernism, interplayed with apologetics to create a hybrid, and yes I just coined the term. Apomogetics doesn’t exist as of yet, but I’m realizing daily that it should, must, and will. Today modern apologists attack the philosophy of postmodernism on the grounds that it dissolves their absolute truths of science and mathematical certainty, but they fail to see the need to translate our defense of Christ into the new social era. Postmodernism is not a philosophy up for debate, it is a new wave of culture that is sweeping the world, and America is one of the last stops left on the tour.
Og da godtok vi plutselig samfunnets filosofi, og håper på at vi kan komme til Kristus ved å begynne på et filosofisk grunnlag som har en kjerne som benekter Han. Et filosofisk grunnlag som i sin perfekte form benekter sannhet, og dermed benekter han som er Sannhet. Og da blir det dermed like meningsløst å snakke om at man kjenner Sannheten, og han heter Jesus, som man prøver seg på her:
Recognizing this, I want to assemble interested Christians to prepare for the new challenge. Not to defend ourselves against postmodernism, as current apologists glibly do, but to prepare our apologetics for the new era in human thought and culture. No longer are people interested in the objective certainty of information, nor the Christian “world-view.” Because objectivity has been clothed in shame, and all “world-views” are seen as co-equal and impossibly self-sanctified. Therefore instead of the apologists who cry “we have Truth!” from the academy’s ivory tower, the thinkers of apomogetics may instead cry “we know Truth, and his name is Jesus” from the local pub. Seeing Jesus as Truth incarnate, instead of a person who exists inside of Truth.
Og dermed avføyer man også beviser i apologetikk, fordi istedet for å utfordre filosofien, så prøver man å spille med. Dårlig idé:
The question then is what does apologetics look like in the postmodern world? How do Christians prepare themselves to provide an answer for the faith within them? What are culture’s questions? Today less and less care whether or not the resurrection checks out by the dates of Paul’s letters, or whether God can be proven by the Kalam cosmological argument. In this emerging world ideas cannot only be true, they must also be meaningful.
Videre:
Apomogetics must begin to make a home in the terra nova of postmodernism, not continue in the pointless trend of trying to deny its currency. The body of Christ can survive the postmodern scalpel, and will perhaps even be the better for it. Maybe postmodernism removes the tumors that came with modern hyper-confidence, and the idolatry of human attainment of absolute truth. Maybe the church will find sand in its enlightenment foundation after it has been deconstructed. Whatever the case, the water is turning to wine, and new skins must be made ready to receive it.
Kristendom overlevde modernisme, fordi modernisme har i hvertfall et slags håp om å finne det som er virkelig sant, og da er i det minste et felles grunnlag der. Kristendom og postmodernisme kolliderer i et stort rabalder. Sannhet, mot ikke-sannhet. Hvis det er en skalpell som kristendommen ikke overlever, er det postmodernisme. Derfor må vi effektivt fjerne skalpellen, ikke la den prøve seg.
Det er ikke ofte (les: aldri) at jeg betaler for å lese Dagbladet. Enten leser jeg det på jobben, eller så titter jeg innom db.no i noen pinlige øyeblikk. Ut over dette er ikke Dagbladet akkurat min favorittkilde til nyheter. Men i dag måtte jeg nesten ut med 20 koner. Temaet for lødagsmagasinet var Tro, et tema som jeg tenkte måtte bli interessant. Jeg så for meg to mulige rettninger DB kunne gå med dette; 1. angripe all form for religiøsitet, eller 2. kjøre den pluralistiske metoden. Nå viste det seg at det DB selv skrev ikke var mye, men de fant ivertfall noen personer som var pluralistiske. DB intervjuet forskjellige personer av ulik religion med de samme spørsmålene. Under siterer jeg spørsmålene og svarene fra 4 av personene. Rekkefølgen på svarene er forskjellig i hvert spørsmål, og jeg har sensurert ordene som røper religionen, slik at bare innholdet får tale for seg, skal si merke av hvis noe har blitt endret på. Men altså 4 religioner som går igjen, X er navnet på religionen, Y er personer eller annet.
Ta deg tid til å tenke over denne. Svarene er til tider sjokkerende og provoserende like, andre ganger ikke.
1. Hvorfor valgte du denne religionen?
- A. Siden jeg ble født inn i en X familie, var det i utgangspunktet ikke noe valg. Men i løpet av videregående skole fikk jeg økt bevissthet om X, og da bestemte jeg meg for å prøve å leve som X. Det medførte blant annet at jeg begynte med Y(et klesplagg)
- B. I noen religioner tror man for å komme til himmelen og ikke helvete. Da er troen basert på begjær, frykt og egeninteresse. Det finnes ikke himmel og helvete i X. Vi tror av kjærlighet tilo Gud. Religionen er praktisk, den tar avstand fra meningsløse ritualer. Jeg synes også det er fint at X vektlegger verdier som likestilling, rettferdighet og demokrati.
- C. Kona mi ble X, og da fikk jeg se på nært hold hvor positivt det var for henne. Etter hvert ville jeg undersøke selv hva det handlet om.
- D. Jeg ble født inn i en X familie, så det var helt naturlig. Innimellom har jeg spurt meg selv om det er akkurat her jeg hører til, men jeg har aldri tvilt på at det finnes en Gud.
2. Hva er målet med troen din?
- A. Tjue år siden ville jeg kanskje svart at alle må bli X for å få evig liv. I dag har jeg mer sans for Y(avslørende navn)-bevegelsen som sier “We believe in life before death” og jobber for menneskeverd, rettferdighet, miljøvern og bekjemping av fattigdom
- B. Å bli et bedre mennesker. Vi tror på et liv etter døden og forsøker å leve livet på jorda så riktig som mulig, slik at det evige livet kan bli enda bedre. Og så er det viktig å merke seg at det er opp til Gud å avgjøre hvem som har levd som en god X - ikke andre mennesker. Vi skal ikke dømme hverandre.
- C. Vi tror at alle sjeler kommer fra Gud, så målet er å bli ett med Ham igjen. En sjel må reinkarneres i 8,4 millioner livsformer før den får muligheten til å gjennforenes med Gud. Mennesket er siste reinkarnasjon. Hvis du ikke er åndelig moden for å møte Gud, starter sjelen din helt på nytt igjen. (Utrolig kjedelig! Ragnar.anm.)
- D. X tror at du kan bli frelst fordi Y døde for vår skyld. Derfor handler livet vårt om å bevare et godt forhold til Gud, om å leve i henhold til Ys (hellig skrift) ord og å være gode ambassadører for troen vår.
3. Hvordan påvirker religionen hverdagen din?
- A. Vi er som folk flest. Men det å ha Y som forbilde gir meg mange positive idealer å strekke meg etter. Det er fort gjort å utvikle egoistiske og materialistiske tendenser i dagens samfunn. Her fungerer religionen min som korrigerer og bidrar til at jeg lever på en bedre måte.
- B. Ikke mye, for å være ærlig. Jeg unngår å banne, og prøver å komme meg i X for å få åndelig påfyll og oppleve fellesskap. Bønn blir det helst når jeg, eller noen jeg kjenner, virkelig trenger det.
- C. Jeg forsøker å be , kler meg sømmelig. I tillegg spiser jeg bare rett mat og rører ikke alkohol eller sigaretter. (Sensurert en god del. Men innholdet stemmer)
- D. Jeg klipper ikke håret mitt, bruker Y, og rører ikke rusmidler. I tillegg ber jeg og tar med meg Xs verdier inn i hverdagen. Jeg prøver å være et godt menneske som har omsorg og respekt for andre, som arbeider hardt og ærlig, og som deler med andre, slik Y oppfordret oss til.
4. Misjonerer du/dere?
- A. Nei. Om noen spør og er nysgjerrige, kan jeg fortelle om troen min. Det eneste må være om jeg etter hvert klarer å leve et liv som kan være et godt eksempel.
- B. Nei. X er ikke-misjonerende fordi vi tror at alle religioner er ulike veier til Gud. Hvert menneske finner den veien som passer best.
- C. Nei, ikke i tradisjonell forstand. Vi er ikke ute ette rå rekruttere så mange X som mulig. Men vi synes det er fint å informere om X for å bekjempe folks fordommer om hva religionen handler om.
- D. Jeg, vi følger misjonsbefalingen som ble gitt oss av Y. Vi har funnet noe som er en positiv kraft i livet, og da ønsker vi å dele det med andre. I vår familie prøver vi å forkynne minst en gang i uka, enten på gata eller fra hus til hus.
5. Hva tenker du om andre religioner/trossamfunn?
- A. Jeg respekterer deres meninger. Man må ikke være enig i alt - det viktigste i et multikulturelt samfunn er gjensidig respekt og forsåelse for hverandres ulike ståsted.
- B. Alle kan lære av hverandre. Er du Y(en annen religion en den som besvarer sin), vil en X oppgave være å oppmuntre deg til å være en så god Y som mulig, av kjærlighet til den Gud vi alle har til felles.
- C. Andres religion er sikkert like viktig for dem som min er for meg. Samtidig er det ikke likegyldig hvilken religion folk tilhører, og jeg snakker gjerne med dem om X, fordi jeg mener vi har funnet den sanne troen.
- D. Noen ganger kan jeg bli provosert av fundamentalistiske grupper innenfor andre religioner, og da tenker jeg at X er mye bedre. Men det er bra og dårlige ting i alle religioner, og jeg tror nok at jeg har en grunnleggende respekt og interesse for dem.
6. Hvorfor er din religion den rette?
- A. Den er den rette for meg, og jeg tenker jo at den er mer riktig enn andre religioner. Men samtidig tror jeg på en gudsom er allmektig og langt utenfor min fatteevne, så for alt jeg vet hører alle religioner inn under Guds paraply.
- B. Jeg ville aldri drømt om å si til andre mennesker at de tar feil eller er dumme fordi de ikke tilhører X. Det handler mer om å vise at vår tro er riktig i forhold til det som faktisk står i Y (hellig skrift).
- C. Fordi jeg føler at den er sann. Jeg merker det i hvert eneste aspekt av livet mitt - alt ved X stemmer overens med hva jeg tenker og føler.
- D. Den er rett for meg, men det finnes også andre veier til Gud som passer for andre mennesker. Tenk bare når elver skal bli ett med havet. Alle velger ulike ruter, fordi de har forskjellige utgangspunkt og forutsetninger. Men de kommer fram til samme sted, dråpe for dråpe.
Deltagelse er jo så klart obligatorisk. Har du allerede lest artikkelen i DB, er du automatisk disket, men får en trøstepremie som er et 20 timers kurs i kristendom gitt av Trond Giske. Vinneren får en gratis middag av meg, gitt at han spanderer reise og overnatting til meg. Så klart.
Så da dro vi da, utstyrt med et klesskift, sovepose, middels godt humør og bøker (noen av oss). Hvor mye mer spennende kan en tur bli enn om man drar rundt å titter på ruiner i Nord-Trønderlag med skolen? Ikke vet jeg. Men tur ble det, mye bussing også, noe som førte til at denne er godt på vei mot ferdiglest. Men ikke helt. Derfor handler heller ikke denne posten om boken heller. Bare litt.
I dag kom vi tilbake, trøtte og slitne, og ikke minst sultne. Til slutt la en klassekamerat merke til at undertegnede bladde i nevnte bok og lot så klart nysgjerrigheten ta overhånd, noe som forsåvidt ble godt mottatt. La oss kalle han Ole. Nevnte bok var slett ikke dårlig til å sette i gang en samtale, og meninger og tro ble fort samtaleemne.
Ole er en veldig smart og gjennomtenkt person, så dette skulle bli bra. Når det gjelder hva han trodde om livet og virkeligheten, ble det raskt klart at han var materialist, gjennomtenkt som han er. Vitenskap og fornuft er uten tvil det som er standarden i Oles verdenssyn. Noe som slett ikke er dårlig, nesten.
Nå er jo ikke mine motiver svært godt skjult, og jeg måtte jo begynne å grave. Jeg er pragmatisk når jeg føler at pragmatisme virker, og derfor tenkte jeg at jeg skulle dra en metode i retning Bahnsen. Ole forklarte hvordan han mente at livet ikke har noen mening. Eat, drink and be merry, for tomorrow we die. Og jeg dro samtalen videre til moral, hvor det ble klart at vi bare har moral for at vi skal bli tilfredsstilt, uten noen forklaring på hvorfor dette var å foretrekke foran å ikke bli tilfredsstilt. Nå er jo jeg en av de som gjentar argumentet om at moral ikke er mulig i en ateistisk virkelighet til det kjedsommelige, og ble derfor ikke overrasket over at Ole mente at moral egentlig ikke var noe ekte og grunnleggende, på samme måte som det egentlig ikke er noen mening med livet.
Flott.
Med Bahnsen i tankene kjørte jeg videre til vitenskap og argumenterte for at man må låne fra det kristne verdenssynet for å gi et filosofisk grunnlag, særlig siden jeg mener Hume ikke var helt på viddene i sin tankegang. Kan man gi en logisk rettferdiggjørelse for at Newtons 3. lov gjelder i morgen også, basert på det som har skjedd tidligere? Neppe. Men mindre man har noen som trekker i trådene.
Så kom sjokket, som sjokkerende nok ikke sjokkerte meg. Ole forklarte at han egentlig ikke eksisterte. Følte en sterk trang til å gni meg i øynene, evt. gå til innkjøp av linser. Og høreapparat. Det ble fort klart at han ikke mente at han var bevisst, og benektet uten videre Decartes Cogito, ergo sum. Og da ble det spennende, for her kan man bli kreativ med metaforene. Man har jo selvsagt dette med at man skjærer ned grenen man sitter på, for ikke å snakke om (mitt selvlagde metafor) huleboeren som argumenterte på engelsk for at han ikke kunne snakke. Det blir i det hele tatt litt underlig å alltid må anta sannheten av det man skal motbevise for bare å starte med argumentet. Han mener at når vi snakker om “oss selv”, så mener vi egentlig bare en celleklumb om eksisterer i universet Ole dro den logiske sluttningen av at det sannsynligvis er litt vanskelig å produsere bevissthet fra gjørma, og benektet seg selv i stedet for å undersøke sitt eget verdenssyn. For Ole, regner med at du leser dette, den eneste måten du kan vite at du har utviklet deg i et 100% materialistisk univers, er om du er bevisst. For det kreves bevissthet for å vite noe, og hvis du ikke vet at du har utviklet deg i et materialistisk univers, så har du heller ingen grunn til å benekte bevisstheten din. Ved å benekte din egen bevissthet, har du indirekte gitt et solid argument for at man ikke skal tro på det du sier, siden det ikke finnes noen grunn til å tro at du kan gi logiske argumenter om du ikke er bevisst. Du ber oss med andre ord, om å ikke tro på deg. Derfor velger jeg å ikke gjøre det.
Jeg vil heller tro på engler og det hele enn å benkte meg selv. Det ene er vanskelig å tro på, det andre er umulig. Jeg velger det vanskelige.
Jeg burde arrangere et møte mellom Chesterton og Ole. Hvis det blir vanskelig, får jeg heller sitere han (les dette Ole):
“But the new rebel is a Sceptic, and will not entirely trust anything. He has no loyalty; therefore he can never be really a revolutionist. And the fact that he doubts everything really gets in his way when he wants to denounce anything. For all denunciation implies a moral doctrine of some kind; and the modern revolutionist doubts not only the institution he denounces, but the doctrine by which he denounces it. Thus he writes one book complaining that imperial oppression insults the purity of women, and then he writes another book (about the sex problem) in which he insults it himself. He curses the Sultan because Christian girls lose their virginity, and then curses Mrs. Grundy because they keep it. As a politician, he will cry out that war is a waste of life, and then, as a philosopher, that all life is waste of time. A Russian pessimist will denounce a policeman for killing a peasant, and then prove by the highest philosophical principles that the peasant ought to have killed himself. A man denounces marriage as a lie, and then denounces aristocratic profligates for treating it as a lie. He calls a flag a bauble, and then blames the oppressors of Poland or Ireland because they take away that bauble. The man of this school goes first to a political meeting, where he complains that savages are treated as if they were beasts; then he takes his hat and umbrella and goes on to a scientific meeting, where he proves that they practically are beasts. In short, the modern revolutionist, being an infinite sceptic, is always engaged in undermining his own mines. In his book on politics he attacks men for trampling on morality; in his book on ethics he attacks morality for trampling on men. Therefore the modern man in revolt has become practically useless for all purposes of revolt. By rebelling against everything he has lost his right to rebel against anything.” - G.K. Chesterton, Orthodoxy
På tide å ta til fornuften. Kristendommen er kanskje ikke død likevel.
Oppdatering:
La egentlig ut denne posten i går kveld, men Ole ville at vi skulle snakke litt mer om det før jeg postet. Posten er fortsatt en god nok presentasjon av hva han mener, men det må legges til at en enkelt bloggpost, skrevet av motpart er vel kanskje ikke den mest ønskelige måten å presentere sitt syn på.
Jeg ble lettere overrasket over dette innlegget i Aftenposten av gateprest Jan Christian Nielsen.
Temaet som tas opp er sex før ekteskapet, samboerskap, og kirkens rolle i forhold til dette. Nielsen kjører vel det som en del kirkegjengere ville kalt en heller liberal retning her. Samtidig er det vel tidsriktig og komme med noe slikt.
Jeg finner debatten interessant for det går inn på hvordan vi leser Bibelen, og hvordan vi skal tenke omkring problemstillinger som er annerledes i dag enn for 2000 år siden(kanskje de fleste?).
Siterer noen deler av kronikken:
Unges erfaringer er at innholdet i relasjonen er viktigere enn at samlivet må være offisielt godkjent av stat eller kirke (som er en ordning først fra middelalderen).
Siden jeg begynner å kjenne leserskaren vår godt, antar jeg at det finnes en dekoder med interesse for middelalderskrøner her som kan bekrefte/avkrefte påstanden Nielsen kommer med.
Som gateprest for ungdom erfarer jeg at unge har reflekterte meninger om relasjoner og er ivrige bidragsytere i samtaler om viktigheten av gjensidighet, respekt, ærlighet og ansvar. Unge vil gjerne samtale om relasjoner, men forventer samtidig å bli lyttet til, anerkjent og respektert for sine valg. Er ikke disse erfaringene like viktige som menneskers erfaringer for 2000 år siden?
Nå begynner det å bli interessant her. Siste setning finner jeg mest utfordrende, i forhold til bibeltolkning. Nielsen fortsetter etter sitatet med videre polemikk mot kirkens håndtering av unge og deres forhold til seksualitet.
Det som forvirrer meg litt er Nielsens konklusjon, og hvorvidt han mener at en liberal holdning til seksualitetsspørsmålet er bra, eller om han bare prøver å presisere at Kirken må annerkjenne at ungdommer og samfunnet har endret seg siden Jesu tid.
Kommentarene til Nielsens kronikk er forståvidt også verdt å lese:
Er det virkelig ikke behov for en etikk som “holder igjen” seksualiseringen av relasjoner til stadig yngre ungdommer? Er det virkelig ingen relevans i et budskap som knytter samlivets gleder til en varig relasjon?
Uansett et viktig tema å ta opp og diskutere, spesielt i forbindelse med kirkens fokus på aldersgruppen 18-30. Et spørsmål er vel om hvorvidt denne kronikken liksågodt burde vært postet i Vårt Land, i stedet for Aftenposten. Men det er kanskje greit å la allmennheten ta del i kirkens indre debatter.
Siste kommentarer