Bevis på at paven bare snakker om lov, og ikke noe om evangelium:
Så pass deg!
PS! Gratulerer Halvor! (Ikke som om vi later at han leser denne bloggen… men uansett 
Arkiv for kategorien "Uncategorized"
Macbooken min er på reperasjon, så for øyeblikket er livet mitt snudd på hodet. Jeg har rett og slett gått i hi.
Heldigvis kan jeg avsløre at jeg sløser bort tiden min på å gjøre noe så ufornuftig som å få en tidligere nevnt webside på hodet. Noe som innebærer en intens jakt etter artikler og oversettere.
Jeg vet ikke når neste innlegg kommer. Men uansett:
zzzzzzzzzz
Siden ingen engelskmenn giddet å svare ateistreklamen på bussene i England, så tar kanadiere initiativ og fikser det.
Vårt Land skriver dette:
Takket være stor mediedekning har organisasjonen Bus Stop Bibel Studies fått god drahjelp, skriver dagen.se.
Mange kanadiere støtte opp økonomisk, og 2.000 busser og T-baner i Toronto og Burlington kjører nå rundt med bibelvers. Man antar at 200 millioner mennesker har sett budskapet.
– Vi velger kun bibelvers som skal oppmuntre og lære mennesker noe om Gud. Vi viser aldri budskap som fordømmer, sier leder David Harrison til marketwatch.com.
Gjør du ikke det selv, så er det alltid noen andre som fikser det
For dere som er like nerd som meg selv:
Jeg liker altså bøker, og leser ofte 4-5 på en gang, altså, ikke på akkurat en og samme tid - logisk nok.
Nå leser jeg for eksempel Humanisme av Richard Norman, fikk den nettopp. Blir nok ferdig med den i morgen, siden den ikke runder 200 sider engang. Ellers prøver jeg å bli ferdig med Philosophical Foundations for a Christian Worldview som jeg har nevnt tidligere. Det er en heller langsom oppgave, siden jeg må stoppe hvert 20. minutt for å fylle på med friske hjerneceller, men du verden så gøy det er!
En gjennlesning av Orthodoxy av Chesterton foregår også. Har ellers også lest In Defense of the Soul av Keith Ward - spennende.
Av bøker som har kommet men som jeg ikke har lest, eller som er i posten finner vi:
1. Chestertons samlede: II,III og V.
2. The Dawkins Delusion? - McGrath (Vet, har ikke lest den; det er nesten pinlig).
3. Kristen med god grunn - S. Gustavsson
4. Why Good Arguments Often Fail: Making a More Persuasive Case for Christ - James W. Sire (På tide å bli ydmyk)
5. A Little Primer on Humble Apologetics - James W. Sire (ja, jeg mener det. Ydmyk. Tro det eller ei).
6. Reasons of the Heart: Recovering Christian Persuasion - William Edgar (i samme bås som de to forrige.)
De tre siste her kommer nok ikke om en god stund, orket ikke betale mer for å få dem raskere over dammen. Har for øvrig nok å lese på.
Slik er altså jeg.
Norsk jord. Norsk mat.
Bloggposter kommer. F.eks. om ondskap.
Nok en gang er riksmediene er ute på tokt mot biskop Ole Christian Kvarme. Denne gangen gleder saken et homofilt par som skulle inngå partnerskap i Kampen Kirke i Oslo, for å så bli velsignet av prest Siri Sunde.
Vielsen skulle foregå i våpenhuset, siden “denne delen ikke reknes som hellig, så lenge kirkedørene var lukket”, i følge TV2 nyhetene. Nå skal det nevnes at selv om dørene ble stengt, så åpnet de seg på mystisk vis i løpet av partnerskapsinngåelsen, noe TV2s reportere humret godt over. Etter partnerskapsinngåelsen var det velsignelse av paret i kirken, hvor liturgien var mistenkelig lik en kirkelig vielse. Noen den ifølge reglene ikke skal være. Når samtidig dommerfullmektigen leder partnerskapsinngåelsen et sted der han ikke har anledning til det, skjønner man at dette ikke er etter boka.
Kvarme har vært gjennom mange runder i media og fått mye hets, noe som har ført til at han har holdt en lav medieprofil det siste året. Dette er vel forståelig nok for de fleste.
Når det så skjer igjen, så kan jeg ikke annet enn ha sympati for Kvarme. I dette tilfellet handler det ikke hvem som er mørkemann, men om en biskop som prøver å gjøre jobben sin, etter de forskriftene som ligger bak den. Og her er det lovene som er lagt av Kirken selv.
På forsiden av dagens Dagbladet pryder vår kjære justisminister Knut Storberget. Han mener at Kvarme gir grobunn for hat og vold.
Videre kommer han med uttalelser som denne:
- Vi som er medlemmer av kirka må si at vi ikke finner oss i dette, vi vil ikke ha det sånn. Nå må kirka åpne dørene for alle. Biskoper er mennesker de også, og nå må de se å skjerpe seg, sier han.
Vi som er medlemmer av kirka prøver faktisk å bygge en kirke ut ifra Bibelen og hva den forteller om Guds åpenbaring i verden, ikke ut ifra enkelt politikeres meninger. Samtidig burde en justisminister være såpass våken at han får med seg at han får med seg at Kvarme faktisk bare prøvde å følge reglene som er lovfestet, mens det var prest Siri Sunde som brøt med sin arbeidsgivers fastsatte regler. Var det noen som sa kirkerett?
- Når vi om tjue år ser vi tilbake på at homofile ble gift i våpenrommet tror jeg ikke vi får en nådig dom, tror justisministeren Knut Storberget.
Så er vel spørsmålet om hvem som skal dømme. Gud eller oss?
Jeg håper jeg møter Storberget i kirkebenken på søndag, så får vi ta en prat om hva vi skal gjøre med dette. Kanskje jeg kan få med meg Vårt Land-redaktør Helge Simonnes, som også har mye han skulle ha sagt til Storberget. Men nå må jeg vel først finne ut hvilken kirke justisministeren går i.
Oppdatering: Kvarme har skrevet et brev til justisministeren, som er verdt å lese. Brevet finnes i pdf-format på Vårt Lands nettsider.
Dette er for godt til å være sant:
Fikk dette svaret etter mitt litt fyldige svar:
Bibelen er allment akseptert å ha bli satt sammen på krikemøtet i Nikea i 325. Da ble det stemt over hvilke tekster som skulle inkluderes, og hvilke som skulle forkastes.
Tenkte en av våre lesere var interessert i temaet. La for øvrig ved en link i svaret mitt til dette svaret.
Å blogge om “kristne ting” er alltid morsomt. Men noen ganger kan det være like morsomt å blogge om andre ting. For eksempel linser som er på vei i posten:
Heldigvis blogger vi her på ungkristen ikke om slike ting. Vi blogger om bøker som er i posten. For eksempel disse:
Basic Writings of Nietzsche (deprimerende) - mannen selv
Philosophical Foundations for a (Catholic Ragnar.anm.) Christian Worldview - J. P. Moreland
In Defence of The Soul - Keith Ward (den forrige boka ga mersmak)
Vi blogger også noen ganger om teite utsagn fra M. Moore i Dagbladet, og vi skriver om hvor akkurat like mye skremmende det er med de som hater de republikanske politikerne som det er med de som forguder dem.
Men akkurat nå gjør vi ingen av delene.
Ikke bli overrasket om en bug eller to viser seg.
Det nyeste er alltid det beste..
Oppdatering: Nå fungerer framsiden også!
“Ragnar rækker ud efter den nærmeste bok, slår op på side 123 og finder den femte sætning på den siden.”
Med beina godt plantet i Danmark kan jeg fortelle at boka heter Always Ready og forfatteren er avdøde Dr. Greg L. Bahnsen. Dette var en bok som nylig kom på døra fra regnskogen, vel vitende om at jeg sannsynligvis kom til å riste på hodet over mye. Hvorfor? Jo fordi boken handler om filosofien bak en apologetisk metode, nærmere bestemt presuppositonalism, hvor man starter med Bibelen og er videre ikke lite kritisk til Aquinas fem veier.
Passende nok er “den femte sætning” på siden:
They are guilty of self-deception
Passende, fordi en av argumentene for den apologetiske metode, som jeg ikke kommer til å gå veldig langt inn på her, som blir presentert, er at vi må huske på at Bibelen forteller at ikke kristne ikke alltid har helt legitime grunner for å ikke tro, men har også moralske grunner. Derfor snakker Paulus om “mennesker som holder sannheten nede i urett.” (Rom 1,18).
Derfor trenger det ikke være våre egne godt formulerte argumenter som kan være problemet med men at de vi diskuterere med, fritt etter vår eneste lesers ord; “nå en gang er syndere, da”. Dette får jo utvilsomt store konsekvenser for hvordan vi driver apologetikk.
For det første er det lurt å begynne å innse at apologetikk er noe som går hånd i hånd med evangelisering. Derfor svinger Paulus foran Areopagos-rådet etter hvert til mer evangeliserende former, gitt at det er mulig å skille de to grenene.
Videre må vi også innse at nøytralitet ovenfor kristendommen er strengt tatt umulig. Man kan ikke stille seg utenfor og se på kristendommen og andre verdenssyn og veie dem mot hverandre slik uten videre. Grunnen til dette er at hvis du står utenfor kristendommen og andre verdenssyn, står du på ingenting, og har ingen standard å veie etter. Med en gang du bringe inn en standard, f.eks. logikk, har du laget deg et verdenssyn med logikk i grunn, og må dermed også veie dette verdenssynet. Nøytralitet er en myte.
Og dette gjelder altså spesielt ovenfor kristendommen. For hvis du skal vurdere et verdenssyn utenifra som sier at du “holder sennhetene nede i urett”, så begynner problemene å bygge seg opp.
Nå virker jo dette som et ganske dårlig utgangspunkt for fruktbar samtale, men siden jeg enda ikke har kommet til den delen, kan vi bare leve i håpet.
Jeg annser taggingens utfordring som utført, selv om vi unge kristne kanskje ble en blindvei.
Dette blir kort. En kommentar til følgende sitat; hvor har han vært de siste 1400 årene? Les her:
Christian doctrine is offensive to Muslims, the Archbishop of Canterbury said yesterday.
Hans løsning er forøvrig spennende fra en ikke lite liberal biskop:
His comments came in a highly conciliatory letter to Islamic leaders calling for an alliance between the two faiths for ‘the common good’.
Det skal ikke være så vanskelig å finne dem…
Anbefaler å ta en titt på Espen Utakers innlegg i Vårt Land i dag. Han skriver om vekkelsene som har vært og pågår nå. Absolutt verdt å få med seg.
1.
- Gud signe vårt dyre fedreland,
- og lat det som hagen bløma.
- Lat lysa din fred frå fjell til strand
- og vetter for vårsol røma.
- Lat folket som brøder saman bu,
- som kristne det kan seg søma.
2.
- Vårt heimland lenge i myrker låg,
- og vankunna ljoset gøymde.
- Men, Gud du i nåde til oss såg,
- Din kjærleik oss ikkje gløymde;
- Du sende ditt ord til Noregs fjell,
- Og ljos over landet strøymde.
3.
- Og Noreg det ligg vel langt i nord,
- Og vetteren varer lenge;
- Men ljoset og livet i ditt ord
- Det ingen kan setja stenge.
- Um fjellet er høgt og dalen trong,
- Ditt ord heve då sitt gjenge.
4.
- So blømde vårt land i ljos og fred,
- Det grodde so grønt i lider,
- Men atter seig natt på landet ned
- Med trældom og tunge tider.
- Og folket det sukka etter ljos,
- Og du lyste opp omsider.
5.
- Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
- Som lenge vår lukka skygde.
- Du atter oss gav vår fridomsarv
- Og honom i trengsla trygde.
- Du varna vårt folk og gav oss fred
- Og landet med lov me bygde.
6.
- Vil Gud ikkje vera byggningsmann,
- Me fåfengt på huset byggja.
- Vil Gud ikkje verja by og land,
- Kan vaktmann oss ikkje tryggja.
- So vakta oss Gud så me kan bu
- I heimen med fred og hyggja.
7.
- No er det i Noreg atter dag
- med vårsol og song i skogen.
- Om sædet enn gror på ymist lag,
- det brydder då etter plogen.
- Så signe då Gud det gode såd
- til groren ein gong er mogen.
På skolen lærte jeg at når jeg var ferdig med et regnestykke, skulle jeg “bevise svaret”. Beviset eller verifikasjonen på mitt kristne svar på det kosmiske regnestykket er følgende. Når jeg aksepterer teologien, finner jeg det kanskje på ett eller annet punkt vanskelig å få den til å stemme overens med enkelte spesielle sannheter som er støpt inn i den mytiske kosmologi som er utledet fra naturvitenskapen. Men jeg kan ta inn eller ta med i betraktningen naturvitenskapen som en helhet. Forutsatt at Tanke er forut for materie og at lyset fra den oprinnelige Tanke opplyser begrensede sinn, kan jeg forstå hvordan mennesker ved iakttagelser og slutninger skulle komme til å vite meget om universet de lever i. Hvis jeg derimot svelger den vitenskapelige kosmologi som en helhet, da er det ikke umulig for meg å innpasse kristendommen, men jeg kan ikke engang innpasse naturvitenskapen. Hvis menneskesinn er totalt avhengige av hjernen, og hjernen er biokjemi, og biokjemi (i det lange løp) av den meningsløse, stadige strøm av atomer, kan jeg ikke forstå hvordan tanken i disse sinnene skulle ha mer betydning enn vindens susen i trærne. Og det følgende er for meg den avgjørende prøven. Det er hvordan jeg skuller mellom drøm og våken tilstand. Når jeg er våken, kan jeg til en viss grad gjøre rede for og studere drømmen min. Dragen som forfulgte meg i natt, kan passes inn i min våkne verden. Jeg vet at det finnes noe slikt som drømmer: jeg vet at jeg hadde spist en ufordøyelig middeg: jeg vet på grunn av min lesing kunne det forventes at jeg ville drømme om drager. Men mens jeg opplevde marerittet, kunne jeg ikke ha innpasset erfaringer fra min våkne tilstand. Vi anser den våkne verden for å være mer virkelig fordi den på denne måten kan ramme drømmeverden; vi holder drømmeverdenen for å være mindre virkelig fordi den ikke kan ramme den våkne verden. Av samme grunn er jeg viss på at jeg har gått fra drøm til våken tilstand da jeg gikk over fra det naturvitenskaplige synspunkt til det teologiske. Kirsten teologi kan innpasse naturvitenskap, kunst, moral og de sub-kristne religioner. Det naturvitenskapelige synspunktet kan ikke noen av disse tingene, ikke engang selve naturvitenskapen. Jeg tror på kristendommen på samme måte som jeg tror at sola har stått opp, ikke bare fordi jeg ser den, men fordi det er ved den at jeg ser alt annet.
C.S. Lewis
Jeg tenkte jeg skulle skrive en post om relativisme, også kalt postmodernisme.
Grunnen til at det ofte blir kalt postmodernisme, er fordi mange ser på alderen vi lever i nå som en post-modernistisk alder. Dvs. etter modernismen. Modernismen kom på 1700-tallet og utover med vitenskapens storhet. Vitenskapen og fornuft skulle overvinne alle problemer, endelig skulle vi komme i en gullalder, og vitenskapen skulle gi oss framgang. Vitenskapen var kilden til en fantastisk framtid.
Problemet er at vitenskapen førte til at vi i det 20. århundret opplevde det blodigste og mest katastrofale århundret noensinne. Aldri før har det blitt drept så mange som i de siste 100 årene. Vitenskapen førte til nye måter å gjøre enda mer ondskap på.
Denne tankegangen har ført til at mange etter krigen har begynnte å tvile på at vi kan vite og løse alt. Det har ført til tvil på vitenskapen, på fornuft og også satt sannheten selv i tvil.
Derfor kalles det post-modernisme, altså tiden etter den modernistiske æraen
Men mer korrekt er det å kalle det jeg skal skrive om for relativisme. Fordi det er det det egentlig er. Det handler om at noe er relativt. Dette noe er i dette tilfelle sannhet og moral. I relativismen finnes det i hovedsak 3 grupper.
- 1. Sannhetsrelativisme
- Sannhetsrelativisme sier at sannhet er relativ. Det vil si at ikke noe verdenssyn er mer sant enn det andre. Det finnes ingen Sannhet med stor S. “Det som kan være sant for deg, trenger ikke være sant for meg”
- 2. Moralrelativisme
- Moral er relativ, det er enten hver enkelt person som bestemmer hva som er rett eller galt, eller et felleskap
- 3. Situasjonsrelativisme
- Moral er bestemt i forhold til hvilken situasjon man er i
På grunn av tid så kommer jeg bare til å ta for meg sannhetsrelativisme i dette innlegget.
1. Sannhetsrelativisme
Dette er kanskje en hovedgruppe i relativisme, hvor moral faller under, selv om man kanskje legger mest merke til moralrelativisme i sammfunnet nå til dags. Men for å gjør det litt mer konkret, så er et eksempel på denne tankegangen om at det ikke finnes noen sannhet det gode gamle uttrykket: “Alle veier fører til Gud”. Altså kan du tro noe og jeg tro noe, men begge har rett.
Dette er noe jeg har møtt på personlig, og et utsagn som jeg mener er rett ut latterlig. Men trist nok så ligger det i tankegangen til mange. Spesielt religion blir ansett på som relativt.
Men altså. Utsagnet er at det finnes ingen Sannhet med stor S, og du kan derfor ha like rett som jeg, er sannhetsrelativisme oppsummert. Hva er galt med dette? Og hva har dette å si fra et kristent syn?
Vel, for det første så kan vi se på utsagnet, og hvis vi tenker over det, så er det selvmotsigende. Å si at det ikke finnes noen sannhet, er å hevde at det finnes minst en sannhet! Fordi du sier at det er SANT at det ikke finnes en sannhet. Derfor er utsagnet motsigende.
Det er som å si at “Jeg kan ikke et eneste ord norsk!”. Dette er klart selvmotsigende, fordi du bruker norske ord for å uttrykke deg. Dermed kan det ikke være sant. På samme måte er å si at det ikke finnes en sannhet selvmotsigende, fordi du gjør krav på å vite den eneste Sannheten anngående om det finnes sannhet eller ikke!
Videre, så er det flere problemer med dette. Fordi dette utsagnet gjelder mer enn bare f.eks. eksistensen av en gud, det gjelder all sannhet. Og her kommer et problem som faktisk kan forklares med Decartes utsagn om at “Jeg tenker, derfor er jeg”. Det faktum at du kan si at det ikke finnes en sannhet, beviser at du eksisterer, noe som er en sannhet!
En annen ting skal merke seg er at det finnes ingen relativister som faktisk lever ut relativisme. De er ikke ærlige på den måten. Fordi alle ved sine fulle fem vet at når du går foran en buss, så er det enten du eller bussen, ikke begge delene! Og det er derfor selv en relativist venter til bussen har kjørt forbi før han krysser veien! Hadde relativisme vært sant, så kunne det vært sant for bussen at den kjørte på deg, samtidig som det kunne vært sant for deg at den ikke gjorde det.
Enda et problem er at utsagnet bruker logikk til å ressonere. Samtidig angriper utsagnet logikken ved å si at noe kan være sant for noen mens ikke sant for andre. En av logikkens lover er jo at X ikke kan være både X og ikke X på samme tid og sted.
Greg Koukl fra Stand to Reason ministries viser i en artikkel som heter “There Is No Truth?” 14 ting som må være sant for at utsagnet må være sant:
1. Setningen selv må være sann
2. Et individ må eksistere som sier dette utsagnet. Altså må det være sant at et individ finnes
3. Tid må finnes. For å si en setning, må tid finnes på grunn av at et ord kommer etter det andre. Derfor er det sant at tid finnes.
4. Det er et utsagn/antagelse, altså må det finnes utsagn/antagelser
5. Det må finnes symbol/bilder. Ord er symbol/bilder for noe som finnes.
6. Nekting av noe må finnes. ordet “ingen” nekter for at noe finnes.
7. Det må finnes enhet. Ordene spiller sammen i en sammenhegn
8. Det må finnes forskjellighet/variasjoner. Utsagnet inneholder forskjellige ord.
9. Romm må finnes for å skille mellom ordene
10. Logikkens 1. lov må finnes. Altså at A må være lik A.
11. Logikkens 2. lov må være sann. Det var det jeg snakket om tidligere. X kan ikke være både X og ikke X.
12. Det finnes minst en setning. Altså den setningen som ble sagt
13. Det finnes norske ord, og gamatikk
14. Tallene fra 1 til 4 må eksistere, fordi det er 4 ord i setningen “det finnes ingen sannhet”
Altså må alt dette over være sant for at utsagnet skal være sann. Men utsagnet sier at alt dette over ikke er sant. Derfor er sannhetsrelativisme en absurd posisjon å hold.
Hva har dette å si for oss kristne? Jo, det betyr at enten er kristendommen sann, eller så er den ikke sann! Hvis den er sann, så kan man ikke komme til himmelen på noen annen måte enn via Jesus! Dermed er det totalt feil å være kristen og samtidig si at alle religioner fører til Gud. For hvis kristendommen har rett, så gjør de ikke det!
Det finnes EN Sannhet. Det er ETT verdenssyn som har rett, og det er opp til alle å finne ut hvilket det er. Det er ikke vår oppgave å finn ut hvilket syn som er best for oss, men hvilket som er sant! Og hvis du finner du at et syn er sant, så ikke forkast det bare fordi du ikke liker at det f.eks. finnes en rettferdig Gud som straffer synd.
Er kristendommen sann, så er pr. definisjon alt annet falskt. Og dette er egentlig også definisjonen på sannhet. Sannheten er ekskluderende. Den forkaster alle andre muligheter.
Klokken er nå 01:40, så jeg bør vel se etter sengen. Gjerne gi en kommentar på dette, og evt. si ifra om jeg i halvsøvne har bare rablet ned masse tull… man vet aldri..
Guds Fred!
«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. » Johannes 14:6
Når vi først er inne i teamet om Jehovas vitner, kan dette være passende. De fleste kristne vil vel påstå at Jehovas Vitner ikke er kristne, men jeg kan bevise det motsatte! Jehovas vitne har faktisk begynt å forkynne det akkurat samme budskapet som “kristendommen” (nå til dags) forkynner. Bare se her:
Her ser vi at Jehovas vitne har svaret på alle livets problemer, og som en liten notis til slutt kan de også tilby evig liv..
Hva sier så kristne?
Nei.. ser man det.. kristendommen forkynner faktisk akkurat det samme (bortsett fra at den kristne plakaten glemte evig liv.. men det er jo ikke så viktig, er det?)! Det er jo fint! Da er jo faktisk jehovas vitner også kristne.
Åh… hvor vondt falske religioner og lunkne kristne gjør….
Hvis du leser bloggen min framover vil du merke at jeg kommer til å ta opp en god del temaer rundt bevegelsen Emering Church. Sannsynligvis kommer jeg til å skrive et innlegg som forklarer litt hva det egentlig er. Grunnen til at jeg tar opp dette er at i The Emerging Church er det en mindre bevegelse igjen som kalles The Emergent church. Og i denne mindre bevegelsen skjer det en god del urovekkende ting.
Blant annet var den videoen jeg postet tidligere her en dag fra en kirke innenfor den bevegelsen, og hvis du hørte hva de sa, så kan det hende du forstår noen av grunnene til at jeg vil se nærmere på dette.
For øvrig kan jeg nevne kort at jeg ikke har avsluttet temaserien om Islam, og et nytt innlegg er rett rundt hjørnet.
Bare for å gi en smakebit: Dette noen sitater fra Rob Bell . Rob Bell er lederen av Mars Hill church, en veldig stor menighet i emergent church-bevegelsen. Han er en av de store navnene i bevegelsen:
The next step in my understanding of the Bible took place in seminary. There I let go of the notion that the Bible is a divine product. I learned that it is a human cultural product, the product of two ancient communities, biblical Israel and early Christianity. As such, it contained their understandings and affirmations, not statements coming directly or somewhat directly from God .[1]
Selv om han sier i flere intervju at han har en ortodoks, protestantisk lære, så avføyer han Bibelen som Guds ord her.
“I can’t find one place in the teachings of Jesus, or the Bible for that matter, where we are to identify ourselves first and foremost as sinners. Now this doesn’t mean we don’t sin; that’s obvious. In the book of James it’s written like this: ‘We all stumble in many ways.’ Once again, the greatest truth of the story of Adam and Eve isn’t that it happened, but that it happens. We all make choices to live outside of how God created us to live. We have all come up short.” [2]
ehhh… hva med romerne 3? Hva med å faktisk LESE bøker som 1. johannes osv?
Dette var bare en smakebit.
Guds velsignelse!
[1] Fra hans bok: The God We Never Knew (1997)
[2] Fra hans bok: Velvet Elvis (2007) s. 139
Siste kommentarer