Arkiv for kategorien "Tro"

Et kort referat fra Catch the Fire 

Jeg var så heldig å få tid til å stikke innom “Catch the Fire”-konferansen, lørdag kveld, og det ble en unik opplevelse.
Siden jeg allerede har skrevet om mine forkunnskaper, så kan gi egentlig gå rett på sak.

Jeg kom i god tid før møtet startet, og fikk muligheten til å prate med ei venninne som har vært på konferansen alle dagene. Hun var klar over at jeg var “ny”, og forklarte litt at ting kan virke skumle og uforståelig når du ser bilder av det, men at det faktisk er folk som møter Gud, og som opplever et nærvær med den Hellige Ånd.

De ivrigste
Etter å ha vært der litt, fant jeg fort ut at jeg blir lett satt ut av ting jeg ikke er vant til. Da enkelte av de mest ivrige lå på gulvet, hylende, og med all slags rare bevegelser og ristinger, da skal jeg ærlig innrømme at jeg følte et visst…ubehag. Hvis det er riktig ord.
De andre hendelsene jeg la merke til var også en smule uvante for min del. Dyrelyder og indianerrop er ikke hverdagskost, og disse latterutbruddene fikk jeg også oppleve. Det ble mye på en kveld, siden jeg satt rett foran de mest høylytte.

Men nå var det langt fra alle som var like “ekstreme” som de jeg satt ved siden av. Folk flest tok det rolig, og veldig mange lå og soaket på madrasser rundt om. Man får lett et feil bilde hvis man bare fokuserer på det mest tydeligste, altså de som roper høyest, og som gjør mest ut av seg, hvis jeg kan si det slik.
Samtidig kan man også spørre seg om det er galt det mange gjør. Mange faller om fordi de blir fylt av Ånden, men så er spørsmålet om vi trenger å reagere negativt på dette? Spørsmålet om det er ekte er vel noe mange vil stille, men slikt er vel vanskelig for oss å vite.

Hvis jeg skal være ærlig, så klarer jeg ikke helt å vite hvor jeg skal stille meg i forhold til slike ting. Folk flest der ønsker bare å komme nærmere Gud, og jeg vil tro de fleste føler at de gjorde det i løpet av møtet.
Hvorfor skal jeg da komme som kritiker og dømme? Når ting blir ubibelsk er det selvsagt grunn til bekymring, men hvis folk opplever Gud, og blir fylt av Ånden, hva skal vi da si?
Som tidligere lufter jeg tanker, og vil gjerne ha mer tilbakemelding, hvis folk har noe å si.

Jeg må si det var annerledes å være der enn å høre om det fra andre. Jeg satt under hele møtet med en følelse at mye av dette var galt, men på samme tid så jeg også at dette var til oppbyggelse for mange. Da tenker jeg ikke på dyrelydene og slikt, men de som får Ånden over seg. Her står det ungdommer på min alder og blir fylt av den Hellige Ånd, og jeg sitter der som skeptiker og dømmer? Hvis vi med sikkerhet kan si at det er ubibelsk, eller noe Paulus advarer mot, så er det jo ingen sak, men
Det blir fort et personlig dilemma, hvor man på den ene siden ser det positive i det, mens man på den andre er skeptisk til det hele. Jeg trives godt på den siste, problemet er bare at det føles ikke særlig kristent på min side. Hvis dette gir noe mening?
Jeg er nok ikke blitt mer karismatisk etter opplevelsen, men jeg har fått noen andre tanker om hvem det er som er med på slike møter, og hva de egentlig føler. Dette er noe jeg tror er viktig hvis vi skal komme med i møte med litt mer karismatiske kristne. Spesielt hvis vi ender opp i en diskusjon, så er det ikke særlig lett å si at ristinger er ubibelsk, og at det de gjør må være sugesjon. Det er vel i og for seg selvforklarende at man ikke skal si noe slikt, men dilemmaet er der likeså. Noen som har erfaring med diskusjoner om slikt?

Når det kommer til tungetale, som det ikke akkurat var lite av på dette møtet, så føler jeg vel for å dra frem Paulus ord, slik enkelte kommentar-skribenter påpekte:

Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære?

1. Kor 14,6

I møte med en ikke-kristen
Mens jeg ble sittende å vente før møtet kom jeg i prat med en som jobbet på arrangementet, og som ikke var kristen! Ikke akkurat noe jeg hadde forestilt meg skulle skje på et slikt arrangement. Jeg trenger ikke gå i detaljer om hva han gjorde på arrangementet, men vi fikk en fin prat, og det ble fort en diskusjon rundt Dawkins, Harris og gjengen. Siden jeg går rundt med The God Delusion i sekken for tiden, var det en fin “ice-breaker”. Vedkommende hadde lest flere ny-ateistiske bøker, deriblant den omtalte, og var da interessert i min mening om denne. Vi fikk en hyggelig samtale og kom inn på ulike tema, men dessverre ble vår abort-diskusjon avbrutt av møtet som begynte, så det ble ingen videre samtale. Jeg ga han adressa til bloggen her, så hvis det er du leser dette: Velkommen skal du være!

Quiz!

Det er ikke ofte (les: aldri) at jeg betaler for å lese Dagbladet. Enten leser jeg det på jobben, eller så titter jeg innom db.no i noen pinlige øyeblikk. Ut over dette er ikke Dagbladet akkurat min favorittkilde til nyheter. Men i dag måtte jeg nesten ut med 20 koner. Temaet for lødagsmagasinet var Tro, et tema som jeg tenkte måtte bli interessant. Jeg så for meg to mulige rettninger DB kunne gå med dette; 1. angripe all form for religiøsitet, eller 2. kjøre den pluralistiske metoden. Nå viste det seg at det DB selv skrev ikke var mye, men de fant ivertfall noen personer som var pluralistiske. DB intervjuet forskjellige personer av ulik religion med de samme spørsmålene. Under siterer jeg spørsmålene og svarene fra 4 av personene. Rekkefølgen på svarene er forskjellig i hvert spørsmål, og jeg har sensurert ordene som røper religionen, slik at bare innholdet får tale for seg, skal si merke av hvis noe har blitt endret på. Men altså 4 religioner som går igjen, X er navnet på religionen, Y er personer eller annet.

Ta deg tid til å tenke over denne. Svarene er til tider sjokkerende og provoserende like, andre ganger ikke.

1. Hvorfor valgte du denne religionen?

  • A. Siden jeg ble født inn i en X familie, var det i utgangspunktet ikke noe valg. Men i løpet av videregående skole fikk jeg økt bevissthet om X, og da bestemte jeg meg for å prøve å leve som X. Det medførte blant annet at jeg begynte med Y(et klesplagg)
  • B. I noen religioner tror man for å komme til himmelen og ikke helvete. Da er troen basert på begjær, frykt og egeninteresse. Det finnes ikke himmel og helvete i X. Vi tror av kjærlighet tilo Gud. Religionen er praktisk, den tar avstand fra meningsløse ritualer. Jeg synes også det er fint at X vektlegger verdier som likestilling, rettferdighet og demokrati.
  • C.  Kona mi ble X, og da fikk jeg se på nært hold hvor positivt det var for henne. Etter hvert ville jeg undersøke selv hva det handlet om.
  • D. Jeg ble født inn i en X familie, så det var helt naturlig. Innimellom har jeg spurt meg selv om det er akkurat her jeg hører til, men jeg har aldri tvilt på at det finnes en Gud.

2. Hva er målet med troen din?

  • A. Tjue år siden ville jeg kanskje svart at alle må bli X for å få evig liv. I dag har jeg mer sans for Y(avslørende navn)-bevegelsen som sier “We believe in life before death” og jobber for menneskeverd, rettferdighet, miljøvern og bekjemping av fattigdom
  • B. Å bli et bedre mennesker. Vi tror på et liv etter døden og forsøker å leve livet på jorda så riktig som mulig, slik at det evige livet kan bli enda bedre. Og så er det viktig å merke seg at det er opp til Gud å avgjøre hvem som har levd som en god X - ikke andre mennesker. Vi skal ikke dømme hverandre.
  • C. Vi tror at alle sjeler kommer fra Gud, så målet er å bli ett med Ham igjen. En sjel må reinkarneres i 8,4 millioner livsformer før den får muligheten til å gjennforenes med Gud. Mennesket er siste reinkarnasjon. Hvis du ikke er åndelig moden for å møte Gud, starter sjelen din helt på nytt igjen. (Utrolig kjedelig! Ragnar.anm.)
  • D. X tror at du kan bli frelst fordi Y døde for vår skyld. Derfor handler livet vårt om å bevare et godt forhold til Gud, om å leve i henhold til Ys (hellig skrift) ord og å være gode ambassadører for troen vår.

3. Hvordan påvirker religionen hverdagen din?

  • A. Vi er som folk flest. Men det å ha Y som forbilde gir meg mange positive idealer å strekke meg etter. Det er fort gjort å utvikle egoistiske og materialistiske tendenser i dagens samfunn. Her fungerer religionen min som korrigerer og bidrar til at jeg lever på en bedre måte.
  • B. Ikke mye, for å være ærlig. Jeg unngår å banne, og prøver å komme meg i X for å få åndelig påfyll og oppleve fellesskap. Bønn blir det helst når jeg, eller noen jeg kjenner, virkelig trenger det.
  • C. Jeg forsøker å be , kler meg sømmelig. I tillegg spiser jeg bare rett mat og rører ikke alkohol eller sigaretter. (Sensurert en god del. Men innholdet stemmer)
  • D. Jeg klipper ikke håret mitt, bruker Y, og rører ikke rusmidler. I tillegg ber jeg og tar med meg Xs verdier inn i hverdagen. Jeg prøver å være et godt menneske som har omsorg og respekt for andre, som arbeider hardt og ærlig, og som deler med andre, slik Y oppfordret oss til.

4. Misjonerer du/dere?

  • A. Nei. Om noen spør og er nysgjerrige, kan jeg fortelle om troen min. Det eneste må være om jeg etter hvert klarer å leve et liv som kan være et godt eksempel.
  • B. Nei. X er ikke-misjonerende fordi vi tror at alle religioner er ulike veier til Gud. Hvert menneske finner den veien som passer best.
  • C. Nei, ikke i tradisjonell forstand. Vi er ikke ute ette rå rekruttere så mange X som mulig. Men vi synes det er fint å informere om X for å bekjempe folks fordommer om hva religionen handler om.
  • D. Jeg, vi følger misjonsbefalingen som ble gitt oss av Y. Vi har funnet noe som er en positiv kraft i livet, og da ønsker vi å dele det med andre. I vår familie prøver vi å forkynne minst en gang i uka, enten på gata eller fra hus til hus.

5. Hva tenker du om andre religioner/trossamfunn?

  • A. Jeg respekterer deres meninger. Man må ikke være enig i alt - det viktigste i et multikulturelt samfunn er gjensidig respekt og forsåelse for hverandres ulike ståsted.
  • B. Alle kan lære av hverandre. Er du Y(en annen religion en den som besvarer sin), vil en X oppgave være å oppmuntre deg til å være en så god Y som mulig, av kjærlighet til den Gud vi alle har til felles.
  • C. Andres religion er sikkert like viktig for dem som min er for meg. Samtidig er det ikke likegyldig hvilken religion folk tilhører, og jeg snakker gjerne med dem om X, fordi jeg mener vi har funnet den sanne troen.
  • D. Noen ganger kan jeg bli provosert av fundamentalistiske grupper innenfor andre religioner, og da tenker jeg at X er mye bedre. Men det er bra og dårlige ting i alle religioner, og jeg tror nok at jeg har en grunnleggende respekt og interesse for dem.

6. Hvorfor er din religion den rette?

  • A. Den er den rette for meg, og jeg tenker jo at den er mer riktig enn andre religioner. Men samtidig tror jeg på en gudsom er allmektig og langt utenfor min fatteevne, så for alt jeg vet hører alle religioner inn under Guds paraply.
  • B. Jeg ville aldri drømt om å si til andre mennesker at de tar feil eller er dumme fordi de ikke tilhører X. Det handler mer om å vise at vår tro er riktig i forhold til det som faktisk står i Y (hellig skrift).
  • C. Fordi jeg føler at den er sann. Jeg merker det i hvert eneste aspekt av livet mitt - alt ved X stemmer overens med hva jeg tenker og føler.
  • D. Den er rett for meg, men det finnes også andre veier til Gud som passer for andre mennesker. Tenk bare når elver skal bli ett med havet. Alle velger ulike ruter, fordi de har forskjellige utgangspunkt og forutsetninger. Men de kommer fram til samme sted, dråpe for dråpe.

Deltagelse er jo så klart obligatorisk. Har du allerede lest artikkelen i DB, er du automatisk disket, men får en trøstepremie som er et 20 timers kurs i kristendom gitt av Trond Giske. Vinneren får en gratis middag av meg, gitt at han spanderer reise og overnatting til meg. Så klart.

Modern liberty

Det kan hende at det blir litt mye Chesterton nå til dags. Hvis du begynner å bli lei, anbefaler jeg deg å begynne å lese han.

Min tankerekke da jeg leste Chestertons argumenter gikk omtrent slik:

1. Haha, morsomt sagt

2. Tuller du? Er dette virkelig argumentet hans?

3. Jo..ja.. det er jo forsåvidt litt logikk i det..

4. Utrolig! For et argument! Det har jeg aldri hørt sagt på den måten!

Og så klart til slutt:

5. Hvorfor har jeg ikke lest han før?

Så var det sitatet da:

“The old restriction meant that only the orthodox were allowed to discuss religion. Modern liberty means that nobody is allowed to discuss it.” fra Heretics

Lewis får sagt det

I The Problem of Pain:

Christianity is not the conclusion of a philosophical debate on the origins of the universe: it is a catastrophic historical event following on the long spiritual preparation of humanity which I have described. It is not a system into which we have to fit the awkward fact of pain: it is itself one of the awkward facts which have to be fitted into any system we make. In a sense, it creates, rather than solves the problem of pain, for pain would be no problem unless, side by side with our daily experience of this painful world, we had received what we think a good assurance that ultimate reality is righteous and loving.

og:

If any message from the core of reality ever were to reach us, we would expect to find in it just that unexpectedness, that wilful, dramatic anfractuosity which we find in the Christian faith. It has the master touch - the rough male taste of reality, not made by us, or, indeed for us, but hitting us in the face

Lewis får alltid sagt det vi ikke klarer å sette ord på.

Siden vi allerede er i det sporet

I The Problem of Pain, kapittel 4 skriver apologeten og forfatteren:

The examples given in the last chapter went to show that love may cause pain to its object, but only on the supposition that that object needs alteration to become fully lovable. Now why do we men need so much alteration? The Christian answer - that we have used our free will to become very bad - is so well known that it hardly needs to be stated. But to bring this doctrine into real life in the minds of modern men, and even of modern Christians, is very hard. When the apostles preached, they could assume even in their Pagan hearers a real consciousness of deserving the Divine anger. The Pagan mysteries existed to allay this consciousness, and the Epicurean philosophy claimed to deliver men from the fear of eternal punishment. It was against this background that the Gospel appeared as good news. It brought news of possible healing to men who knew that they were mortally ill. But all this has changed. Christianity now has to preach the diagnosis - in itself very bad news - before it can win a hearing for the cure.

There are two principal cases. One is the fact that for about hundred years we have so concentrated on on of the virtues - ‘kindness’ or mercy - that most of us do not feel anything except kindness to be really good or anything but cruelty to be really bad. Such loopsided ethical developements are not uncommon, and other ages too have had their virtues and curious insensibilities. And if one virtue must be cultivated at the expense of all the rest, none has a higher claim than mercy - for every Christian must reject with detestation that covert propaganda for cruelty which tries to drive mercy out of the world by calling it names such as ‘Humanitarianism’ and ‘Sentimentality’. The real trouble is that ‘kindness’ is a quality fatally easy to attribute to ourselves on quite inadequate grounds. Everyone feels benevolent if nothing happens to be annyon to him at the moment. Thus a man easily comes to console himself for all his other vices by a convition that ‘his heart’s in the right place’ and ‘he wouldn’t hurt a fly’, though in fact he has never made the slightest sacrifice for a fellow creature. We think we are kind when we are only happy; it is not so easy, on the same grounds, to imagine oneself temperate, chaste, or humble.

Teksten over ble kopier på gamlemåten fra boken. Ha høy toleranse for skriveleif.

Investering

For å stillne samvittigheten lar jeg denne bestillingen gå under kategorien investering.

“City of God (Penguin Classics)”
Augustine of Hippo

“St. Augustine Confessions (Oxford World’s Classics)”
Saint Augustine

“The Collected Works of G.K. Chesterton, Vol. 1: Heretics, Orthodoxy, the Blatchford Controversies (Collected Works of G. K. Chesterton)”
G. K. Chesterton

“The Bondage of the Will”
Martin Luther

Hvem sa at man bare må bestille bøker med like verdenssyn og teologi?

Bare Jesus kan frelse! På en måte.

Nå kommer dette ikke som en overraskelse, heller som en bekreftelse. En ny undersøkelse av 35 000 personer i amerika har funnet ut at amerikanere flest er veldig tolerante. Og da mener man ikke toleranse i den formen at man ikke angriper personer som man er uenig i, men den formen at man egentlig ikke tror på det man sier man tror på, og at andre syn kan være like sant som ens eget.

Hele 57% av de kristenkonservative evangelikanske mener at det er mange religioner som kan føre til evig liv, religioner som sier helt motsatte ting av det den troen de selv bekjenner. Hvis man kan være optimistisk, så kan man jo peke på at det ikke er helt like ille som 70% av alle andre religiøse i undersøkelsen som har samme tankegangen.

“The survey shows religion in America is, indeed, 3,000 miles wide and only three inches deep,” said D. Michael Lindsay, a Rice University sociologist of religion.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Men religiøse er de ja. Hele 92% tror på en gud, noe som virker veldig fjernt for oss her i landet. 74% sier at de tror på et liv etter døden, og 63% sier at de tror at deres hellige skrifter er Guds ord.

Noe som ikke er særlig overraskende med tanke på nevnte resultater er at 1/4 katolikker, protestanter og ortodokse har tvil på troen deres. Hvis man tror at troen sin er bare nettopp det, ens egen tro, så er det ikke rart at man begynner å tvile på om det man tror på er sant.

For øvrig så tror jeg ateistene ikke har helt fulgt med da de svarte på undersøkelsen, siden 21% av de som huket av for at de var ateister sa også at det trodde på en slags gud eller ånd. 8% av de gudsforlatte var til og med helt sikker på at noe i den duren fantes. Interessant defenisjon av ateisme.

Nearly across the board, the majority of religious Americans believe many religions can lead to eternal life: mainline Protestants (83 percent), members of historic black Protestant churches (59 percent), Roman Catholics (79 percent), Jews (82 percent) and Muslims (56 percent).

Jeg undres på om Luther var usikker på om kristendommen førte til evig liv. Enda mer usikker er jeg på om Muhammed mente dette om Islam.

Dette er jeg enig i:

Roger Oldham, a vice president with the executive committee of the Southern Baptist Convention, bristled at using the word “tolerance” in the analysis.

“If by tolerance we mean we’re willing to engage or embrace a multitude of ways to salvation, that’s no longer evangelical belief,” he said. “The word ‘evangelical’ has been stretched so broadly, it’s almost an elastic term.”

Det er slike undersøkelser som gjør at post-modernisme blir en klisjé.

Apologetikkbanken

Hvis det er én side som kan kalles apologetikkbanken, må det være bethinking.org. Denne siden er stappfull av artikler og lydfiler om alt som kategoriseres som trosforsvar. Du kan finne artikler og foredrag fra personer som William Lane Craig, Alister McGrath, Ravi Zacharias, Françis Shaeffer, JP Moreland. Jeg har brukt ganske mange timer på bussen på å lytte til mp3-filer fra siden. Personlig likte jeg særlig foredragene av Ellis Potter, som var en buddhistmunk som konverterte til kristendommen etter å bli kjent med Shaeffer. Du finner foredrag av han her og her.

Det beste med siden er at den er delt opp i vanskelighetsgrader, noe som er veldig kjekt. Hvis du enda ikke er ferdig med eksamenstiden, kan lette artikler og foredrag være fint, mens du kan holde hodet i form i sommer ved å lytte til et tre timers langt foredrag om epistemology. Altså noe for alle og enhver :)

Plantinga etc.

Sjekk ut denne linken. Det er fra noen foredrag holdt i det ikke lite konservative teologiske seminaret, “The Southern Baptist Theological Seminary”. Underlig nok er det linker til mp3er av Alvin Plantinga, en veldig kjent kristen filosof. Foredragene handler om forholdet mellom religion og vitenskap. Her er det mye snacks, blant annet Plantingas evolusjonære argument mot ateisme. Det er absolutt verdt å ta en titt (lytte).

Geniale Dawkins

Etter å ha lest The God Delusion av Richard Dawkins, må jeg si at det er lite jeg kan rose han for, når det gjelder substans (det må nevnes at han skriver veldig godt). Men jeg kom over et klipp fra Bill O’Reilly, hvor jeg må si at Dawkins virkelig viste seg fra sin beste side. Det kan hende at det var O’Reillys forferdelige argumentasjon som satt Dawkins i så godt lys, men man må uten tvil si at Dawkins knuste O’Reillys post-modernistiske holdning. Om det er en ting jeg liker ved Dawkin, er det nettopp dette. Han er en hardbarket modernist som faktisk har motet til å si at religion påstår ting om virkeligheten, og man kan dermed etterprøve dette. Bill O’Reilly er en katolikk, men har desverre hoppet på post-modernisme-toget.

I den lille diskusjonen de hadde, er det svært lite jeg kunne si meg uenig i med Dawkins, og tilsvarende lite jeg kunne si meg enig i med O’Reilly. Dawkins oppførte seg høflig og hyggelig, i tilleg til at han ga gode svar på de tullete påstandene til O’Reilly. O’Reilly viste desverre veldig lite gjennomtenkt argumentasjon, og jeg må riste på hodet når han sier at “I’m sticking with the judeo-christian worldview”, for det synet han presenterte er slett ikke det synet Bibelen presenterer.

Se og lær:

Er du lykkelig?

Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo har skrevet en bok kalt “Storeulvsyndromet”.

Boka handler om hvorfor det viser seg at vi var lykkeligere på 50-tallet enn i dag.

Aftenposten har skrevet en artikkel om saken, og der refererer de til det Hylland Eriksen skriver om religion og lykke. Dette var i forbindelse med at folk i Bangladesh er lykkeligere enn nordmenn, og at han tror dette kan ha med deres tro på en gud:

De tror med andre ord at noen har en mening med deres liv, at de kanskje er støvfnugg, men i det minste støvfnugg med en retning. Opplever man at man er et støvfnugg med en retning, klarer man seg bedre enn ateistene uten digitalt bakkenett og ny bil

Føler dette gjenspeiler situasjonen i verden ganske bra. Vi rike, vestlige, verdslige folk er ikke noe mer lykkelig enn resten av verden. Og lykken synker i takt med sekulariseringen.

Tittelen har også en morsom historie. Storeulvsyndromet er tatt ut fra en tegneserie-fortelling, hvor Storeulv endelig klarer å fange de tre griser, men slipper dem løs etter at den største grisen spør: Hva skal du da gjøre i morgen?

Hylland Eriksen er også forfatter bak boken jeg leser om sosialantropologi for tiden. Interessant og velskreven bok, med unntak av et par klare faktafeil omkring kristendommen.

Sermon jam!

Har du hørt om sermon-jams?

Det er visst blitt veldig populært på den kristne “bloggssfæren” for tiden.

En sermon-jam er i bunn og grunn en tale hvor noen har tatt ut de viktigste delene og satt dem til musikk, noe som blir veldig kraftig til tider.

http://www.relevantrevolution.com/ har en god del gratis sermon-jams.

Her er en av ravi zacharias:

Osteen på 60 minutes

Her en dag var vår alles kjære Joel Osteen på 60 minutes. Jeg ble egentlig veldig overrasket over hvordan 60 minutes gjorde reportasjen. De spør faktisk kritiske spørsmål om teologien hans osv. Det hadde aldri skjedd på et tilsvarendre program i Norge! Hvis du vil vite litt om hvem Joel Osteen er, så vil jeg anbefale deg å se den snutten fra 60 minutes her. Michael Horton ble også intervjuet på programmet, hvor han gav en kritikk av Osteen. Horton er professor på Westminster seminary i Califronia.

Forøvrig så har Horton skrevet en artikkel om Joel Osteen som er verdt å lese. Hvis du lurer på hvorfor jeg i det heletatt skriver om en pastor som heter Joel Osteen, så oppfordrer jeg deg til å se videoen og lese artikkelen. Joel Osteen er kanskje den mest fremtredene av alle i prosperity-gospel bevegelsen. Han er pastor for den største menigheten i USA, Lakewood church. Prosperity-gospel bevegelsen er svær og med mange nyanser, men det som går igjen er at du kan bli rik her i livet, både når det gjelder helse, åndelighet og penger. Det prekes om at Gud har store planer om å gjøre deg lykkelig å gi deg masse stæsh her på jorda. Dette er så klart noe vi ikke finner i Bibelen.

Ivertfall, her er et utdrag fra Michael Hortons artikkel:

Instead of accepting God’s just verdict on our own righteousness and fleeing to Christ for justification, Osteen counsels readers to just reject guilt and condemnation all together. Quote: ‘If you will simply obey His commands, He will change things in your favor. God is keeping a record of every good deed you’ve ever done. In your time of need, because of your generosity, God will move heaven and earth to make sure you’re taken care of.’

Now, it may be Law-Lite but make no mistake about it, behind a smiling boomer evangelicalism that eschews any talk of God’s wrath or justice there’s a determination to assimilate the gospel to law, an announcement of victory to a call to be victorious, indicatives to imperatives, good news to good advice. The bad news may not be as bad as it used to be, but the good news is just a softer version of the bad news. The sting of the law may be taken out of the message but that only means that the gospel has become a less demanding, more encouraging law whose exhortations are only meant to make us happy, not to measure us against God’s holiness.

So while many supporters offer testimonials to his kinder, gentler version of Christianity than the legalistic scolding of their youth, the only real difference is that he smiles when he says it. In its therapeutic milieu, the sins we need to avoid are failing to live up to our potential and failing to believe in ourselves and the wages of such sins is missing out on our best life now.

Paul Washer - Sermon jam

Engler, engler, engler, engler, engler, Märtha?

angelJeg kan først nevne at nå er bloggen skikkelig i gang siden sommeren. Det har vært litt spredd med innlegg i hele sommer, noe som også har blitt merket på lesertallet. Men vi håper at bloggen igjen blir lest utover høsten.

Så var det dette med engler da..

Det kan kanskje virke som gårsdagens nyheter å skrive om dette temaet, men faktum er at det fortsatt er mye oppstyr om temaet. At Prinsesse Märtha Louise har gått ut med sin engle-snakk og skolen Astarte Education har brakt lys på flere aspekter innen religion og spiritualisme. For det første så har det avslørt at sekulære Norge ikke er like fyllt av ateister som visse humanister vil ha det til. Og for det andre så har det også vist at enkelte kristne, inkludert noen biskoper, ikke kan skille mellom blasfemi og hedensk lære og Bibelen.

Det skulle egentlig bare mangle at ikke noe slikt kom ut i media innen rimelig tid. New Age-bevegelsen har vært stor i mange år, men har virkelig tatt av med sekulariseringen, noe som viser at mennesker faktisk har et religiøst behov å tilfredsstille, og når mange ikke ser på kirken som aktuell, så går de andre veier. Det eneste positive her er jo at det viser seg som sagt at folk faktisk ikke er ateister.

Men så er spørsmålet da, hvordan skal vi kristne forholde oss til dette?

“If you can’t beat them, join them”?

Skal vi som kristne bare si: “Velkommen inn! Jepp, vi har engler i kristendommen, så det går fint”? Eller skal vi ta avstand fra dette? “Prinsessen bør snarest melde seg ut av Den norske kirke” sier informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband. For å avsløre det med en gang, så må jeg si meg 100% enig i Espen Ottesen. Når Märtha først går ut med slike ting, kan hun ta konsekvensen og avslutte sitt forhold til Den Norske Kirke.

Er dette for å jage alle som har litt forskjellige meninger ut? Slett ikke, en kirke bør ha rom for visse teologiske forskjeller, men når prinsessen går så langt som dette, så er hun definert langt utenfor det jeg vil kalle kristendom. Så på grunn av ryddighet, og får å være ærlig om slike temaer, så synes jeg prinsessen har lite eller ingenting å gjøre i kirken.

Hvorfor har jeg slik skråsikkerhet? Jo, fordi hvis man bare tar en tur innom hjemmesiden til Astarte Education, så har man nok informasjon til å avskrive det som innenfor kristendommen:

Fra siden “hvem er vi”:

«Skap mirakler i ditt eget liv med englene og din egen kraft»

Har vi kontroll over engler? Kan vi bruke dem til å skape mirakler i vårt liv? Det sier ivertfall ikke Bibelen noe om. Bibelen sier at englene er Guds skapninger, totalt under hans kontroll. De er ingen vi har noe kontroll over. De Gud har brukt engler til å ta kontakt og gjøre ting for ham, men Bibelen sier ingenting om at Gud nødvendigvis gjør det med oss.

Det finnes engler, eller lysvesener, i alle religioner. Englene er krefter som er rundt oss bestandig, og som er en ressurs og en støtte i alle aspekter av tilværelsen.

For det første appelerer siden her til alle via å forklare at det finnes engler i alle religioner. Dette virker som et nytteløst forsøk på å få kristne og andre til å tro at dette har noe med kristendommen i det heletatt. Bare fordi man kaller noe en engel, så betyr ikke det at det er det samme som Bibelen kaller en engel. Dette ser vi klart når siden sier at engler er krefter som er rundt oss bestandig. Og at de er en ressurs og støtte. Der har siden allerede definert engler som noe helt annet enn det Bibelen sier.

Vi i Astarte Education gir deg muligheten til å komme i kontakt med dine egne engler og bruke dem i dagliglivet.

Igjen stiller jeg tvil til at deres lære er i nærheten av hva Bibelen sier.

På våre kurs kan du finne din indre sannhetskilde og gjenoppta din naturlige kontakt med englene og det guddommelige univers. Suksessen vil alltid avhenge av din egen tilnærming.

Dette er bare snakk som minner mye mer om new age enn bibelsk lære .

Fra siden “Astarte”:


Astarte ble assosiert med månen og kalt Universets moder, hun som gir liv til alt på jorden. Hun regjerte over himmelens lysånder, som kunne ses som stjerner fra jorden. Herfra kom navnet Astroarche, «Dronning over stjernene». Det hevdes også at «Easter», det engelske ordet for påske, har sitt opphav i hennes navn.

Hvis du leser dette, så må du med en gang forstå hvorfor jeg mener prinsessen ikke har noe med kirken å gjøre. Astarte er en avgud! Dette er ikke noe å leke med! Astarte nevnes faktisk i Bibelen i 1. Kongebok kapittel 11:30ff:

For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil rive riket ut av hendene på Salomo og gi deg de ti stammene.Bare den ene stammen skal han få ha for min tjener Davids skyld og av hensyn til Jerusalem, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer. 33 Dette gjør jeg fordi Salomo har forlatt meg og tilbedt sidonernes gudinne Astarte, moabittenes gud Kamosj og ammonittenes gud Milkom. Han har ikke gått på mine veier og ikke gjort det som er rett i mine øyne. 32

Jeg har overhodet ingen forståelse for personer som f.eks. biskop Sigurd Osberg som sier at at Prinessen er i meget godt selskap med sin spiritualisme.

Sliter du med troa?

tvilSliter du med troa? Er det rett og slett vanskelig å tro? Har du fått noe slengt i trynet som får deg til å tvile på at Gud finnes? Ser du ikke spor av Gud i hverdagen lenger? Kanskje har ateistene rett likevel?

“Tro er ikke enkelt, alle har tvil av og til, spørsmålet er om du reiser deg opp fra tvilen igjen eller ikke.”

Troen blir konstant utfordret, og av og til går det rett og slett litt på trynet. Tro er ikke enkelt, alle har tvil av og til, spørsmålet er om du reiser deg opp fra tvilen igjen eller ikke. Denne artikkelen er ikke et 1-2-3 kurs for å bli kvitt all tvil, eller en definitiv guide til å komme deg ut av en perioda med tvil, men det er bare noen ting som har hjulpet meg med troa, og kanskje kan den hjelpe deg.

Den består av tre deler. Den første delen er aller viktigst, men av og til kan grunnen til at du tviler ligge i at man føler at det er ulogisk å tro på en gud. Og derfor har jeg samlet en del fakta i del to som peker sterkt mot en gud. Siste delen er mer som en selvgransking om forholdet til Gud er på rett vei.

Fortsett å lese ‘Sliter du med troa?’