Norsk jord. Norsk mat.
Bloggposter kommer. F.eks. om ondskap.
Arkiv for kategorien "Samfunn"
Jeg ble lettere overrasket over dette innlegget i Aftenposten av gateprest Jan Christian Nielsen.
Temaet som tas opp er sex før ekteskapet, samboerskap, og kirkens rolle i forhold til dette. Nielsen kjører vel det som en del kirkegjengere ville kalt en heller liberal retning her. Samtidig er det vel tidsriktig og komme med noe slikt.
Jeg finner debatten interessant for det går inn på hvordan vi leser Bibelen, og hvordan vi skal tenke omkring problemstillinger som er annerledes i dag enn for 2000 år siden(kanskje de fleste?).
Siterer noen deler av kronikken:
Unges erfaringer er at innholdet i relasjonen er viktigere enn at samlivet må være offisielt godkjent av stat eller kirke (som er en ordning først fra middelalderen).
Siden jeg begynner å kjenne leserskaren vår godt, antar jeg at det finnes en dekoder med interesse for middelalderskrøner her som kan bekrefte/avkrefte påstanden Nielsen kommer med.
Som gateprest for ungdom erfarer jeg at unge har reflekterte meninger om relasjoner og er ivrige bidragsytere i samtaler om viktigheten av gjensidighet, respekt, ærlighet og ansvar. Unge vil gjerne samtale om relasjoner, men forventer samtidig å bli lyttet til, anerkjent og respektert for sine valg. Er ikke disse erfaringene like viktige som menneskers erfaringer for 2000 år siden?
Nå begynner det å bli interessant her. Siste setning finner jeg mest utfordrende, i forhold til bibeltolkning. Nielsen fortsetter etter sitatet med videre polemikk mot kirkens håndtering av unge og deres forhold til seksualitet.
Det som forvirrer meg litt er Nielsens konklusjon, og hvorvidt han mener at en liberal holdning til seksualitetsspørsmålet er bra, eller om han bare prøver å presisere at Kirken må annerkjenne at ungdommer og samfunnet har endret seg siden Jesu tid.
Kommentarene til Nielsens kronikk er forståvidt også verdt å lese:
Er det virkelig ikke behov for en etikk som “holder igjen” seksualiseringen av relasjoner til stadig yngre ungdommer? Er det virkelig ingen relevans i et budskap som knytter samlivets gleder til en varig relasjon?
Uansett et viktig tema å ta opp og diskutere, spesielt i forbindelse med kirkens fokus på aldersgruppen 18-30. Et spørsmål er vel om hvorvidt denne kronikken liksågodt burde vært postet i Vårt Land, i stedet for Aftenposten. Men det er kanskje greit å la allmennheten ta del i kirkens indre debatter.
Jeg henviser til Bjørn Ares innlegg som henviser til teolog Eskil Skjeldals kronikk i Aftenposten.
Begge er verdt å lese, så det får bli dagens anbefaling til våre trofaste lesere. Skjeldal skriver godt om hvordan kristne tar utgangspunkt i Bibelen i en abortdiskusjon, og Davidsens kommenterer dette på en fornuftig måte.
Vi kunne hatt godt av en abort-debatt her på bloggen. Jeg skal prøve å dytte i gang et par andre emner som kan fenge litt, så satser jeg på at Ragnar tar initiativ til abort-debatten, siden han er litt mer belest på emnet. Det er bare å komme med forslag til ting vi skal skrive om, eller som noen ønsker å ta opp.
Har allerede fått en mail jeg skal prøve å svare på etter beste evne, så får se.
Det kan hende at det blir litt mye Chesterton nå til dags. Hvis du begynner å bli lei, anbefaler jeg deg å begynne å lese han.
Min tankerekke da jeg leste Chestertons argumenter gikk omtrent slik:
1. Haha, morsomt sagt
2. Tuller du? Er dette virkelig argumentet hans?
3. Jo..ja.. det er jo forsåvidt litt logikk i det..
4. Utrolig! For et argument! Det har jeg aldri hørt sagt på den måten!
Og så klart til slutt:
5. Hvorfor har jeg ikke lest han før?
Så var det sitatet da:
“The old restriction meant that only the orthodox were allowed to discuss religion. Modern liberty means that nobody is allowed to discuss it.” fra Heretics
Davidsen spør hvorfor så mange virker så sinte på de kristne. Selv har jeg undret på det. Uvitende som jeg er kan jeg kanskje ikke svare på det, men Dagbladet hinter som vanlig til grunnene til dette.
I dag er det John Hagee som får gjennomgå. Selv om jeg har lite til overs for Hagee, så må jeg si at Dagbladet når nye høyder i å være “objektive” men samtidig trekke de røde strømpene sine så lang oppe på leggen som mulig.
Gikk jeg for langt nå?
Man kan jo spørre seg hvorfor Westboro Baptish Church og John Hagee skal føre til så stor irritasjon mot verdens millioner av kristne, men det er vel ikke bare i kristne kretser urasjonell tankegang foregår…
Jeg er glad i aviser, og jeg leser nok betydelig mer aviser enn bøker for tiden. Kanskje høsten vil snu trenden.
En generell samfunnsinteresse er nok grunnlaget for denne avislesingen, noe som også kan gjenspeiles i mitt siste studievalg.
Aftenposten(.no) er blant favorittene innenfor avisene. Litt av grunnen for dette er bredden i stoffet, samt kronikkene, som etter min mening gir en god oversikt over aktuelle verdidebatter.
Mohammad Usman Rana har blitt et navn mange kjenner til. Hans første kronikk, som vant Aftenpostens kronikk-konkurranse, handlet om den sekulære ekstremismen i Norge. Kronikken skapte store debatter rundt om i landet, og kronikk nummer to(rett meg hvis han har hatt flere, og jeg tenker ikke på svarene han har gitt i etterkant av første kronikk) bygger videre på forrige emne, men tar debatten i en ny retning. Denne gangen er det ytringsfriheten som skal opp til høring.
Jeg tror ikke jeg skal gå inn på Usman Ranas innlegg nærmere her nå, men jeg kan godt si at han har et poeng i at ytringsfriheten ikke skal trumfes over alt, og ikke kan diskuteres. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og vi skal respektere den, men dens grunnlag kan godt diskuteres nærmere. Muhammad-karikaturene er temmelig relevant når vi er inne på dette, noe Rana også nevner.
Det som slår meg ved å lese Ranas kronikker, er hvorfor det ikke er en kristen som skriver dette. Hvor ble det av de kristne stemmene i denne debatten? Vi kristne er gjemt borte i dette, selv om det har vært noen kristne stemmer innom.
Alt dette sier noe om det religiøse landskapet i Norge, og det burde gi oss kristne en oppvekker.
Jeg hadde gleden av å tilbringe en helg på Skjærgårds Music & Mission Festival. Det ble en bra helg med godt vær, hyggelige folk, mye bra musikk, og generelt god stemning blant ungdommene.
Skjærgårds er en avslappende festival å være på, og ikke minst et trygt sted å være. Festivalens alkoholforbud er etter min mening med på å sørge for dette.
Lørdag kveld la merke til Motorførernes Avholdsforbunds stand på området med mulighet til å prøve “fyllebriller”, hvor man fikk følelsen av hvordan det er å være full, samt at man fikk prøve å gå langs en rett linje.
Den utrolige store kontrasten mellom andre festivaler, hvor fulle folk er et vanlig syn, til Skjærgårds hvor folk ler høyt når en festivaldeltaker sjangler langs linja med “fyllebriller” festet på, det gir et merkverdig syn på samfunnet.
Kanskje til ettertanke?
Nå kommer dette ikke som en overraskelse, heller som en bekreftelse. En ny undersøkelse av 35 000 personer i amerika har funnet ut at amerikanere flest er veldig tolerante. Og da mener man ikke toleranse i den formen at man ikke angriper personer som man er uenig i, men den formen at man egentlig ikke tror på det man sier man tror på, og at andre syn kan være like sant som ens eget.
Hele 57% av de kristenkonservative evangelikanske mener at det er mange religioner som kan føre til evig liv, religioner som sier helt motsatte ting av det den troen de selv bekjenner. Hvis man kan være optimistisk, så kan man jo peke på at det ikke er helt like ille som 70% av alle andre religiøse i undersøkelsen som har samme tankegangen.
“The survey shows religion in America is, indeed, 3,000 miles wide and only three inches deep,” said D. Michael Lindsay, a Rice University sociologist of religion.
Kunne ikke sagt det bedre selv.
Men religiøse er de ja. Hele 92% tror på en gud, noe som virker veldig fjernt for oss her i landet. 74% sier at de tror på et liv etter døden, og 63% sier at de tror at deres hellige skrifter er Guds ord.
Noe som ikke er særlig overraskende med tanke på nevnte resultater er at 1/4 katolikker, protestanter og ortodokse har tvil på troen deres. Hvis man tror at troen sin er bare nettopp det, ens egen tro, så er det ikke rart at man begynner å tvile på om det man tror på er sant.
For øvrig så tror jeg ateistene ikke har helt fulgt med da de svarte på undersøkelsen, siden 21% av de som huket av for at de var ateister sa også at det trodde på en slags gud eller ånd. 8% av de gudsforlatte var til og med helt sikker på at noe i den duren fantes. Interessant defenisjon av ateisme.
Nearly across the board, the majority of religious Americans believe many religions can lead to eternal life: mainline Protestants (83 percent), members of historic black Protestant churches (59 percent), Roman Catholics (79 percent), Jews (82 percent) and Muslims (56 percent).
Jeg undres på om Luther var usikker på om kristendommen førte til evig liv. Enda mer usikker er jeg på om Muhammed mente dette om Islam.
Dette er jeg enig i:
Roger Oldham, a vice president with the executive committee of the Southern Baptist Convention, bristled at using the word “tolerance” in the analysis.
“If by tolerance we mean we’re willing to engage or embrace a multitude of ways to salvation, that’s no longer evangelical belief,” he said. “The word ‘evangelical’ has been stretched so broadly, it’s almost an elastic term.”
Det er slike undersøkelser som gjør at post-modernisme blir en klisjé.
Et magasin i Canada ble annklaget av en muslim etter at de publiserte en Mohammed-karrikatur. Ezra Levant, redaktøren av magasinet fikk lov til å spille inn intervjuet han måtte igjennom hos The Human Rights Comission. Han sparer slett ikke på kruttet her for å forsvare ytringsfriheten. Enig eller ei, dette er uansett noe å tenke på:
I lang tid har kristne, inkludert meg selv (kanskje ikke på bloggen), sagt at den nye måten man definerer ekteskap på, åpner helt logisk for polygami. Når man sier at ekteskapet bare er et forpliktende kjærlighetsforhold mellom to personer, virker det veldig sneversynt, for ikke å si diskriminderende, å ikke tillate to å erstattes med hvilket som helst tall.
Ikke overraskende har dette falt for døve ører. Jeg har selv i samtaler med andre om dette hørt kommentarer som “Nå overdriver du Ragnar!” og “Dette er jo tull. Polygami er en hel annen kategori”.
Vi burde kanskje begynne å lage materiale og drive kamper mot neste ekteskapslov, altså den som kommer om et par år, etter at visse lobbyorganisasjoner har fått tid til å føre nye kampanjer
Dagsavisen melder at 420.000 kvinner har “benyttet sin rett” siden abortloven ble innført for tretti år siden.
Vi er på god vei mot innbyggertallet i Oslo nå. I artikkelen blir abort forsvart av en lege, og noen jenter som er veldig glade de kan bestemme over sin egen kropp.
Det triste er at barnet ikke blir sett på som ett barn. Det har ingen rettigheter, ingen valg, ingen selvbestemmenhet.
I innstillingen Mer enn gener(1989), som ble utgitt i forbindelse med kirkemøtet samme år, så hevdes det at vi ikke kan si at et befruktet egg er et menneske i ordets forstand. Det er et “gryende menneskeliv”, og noe mer enn en celleklump.
Den sier også at et foster som er to uker gammel ikke nødvendigvis er en person, men samtidig er det ikke bare en del av morens kropp. Det har krav på beskyttelse, og det har verdi! Og nettopp dette får det fra den muligheten det har til å bli et menneske.
Uansett om man er enig i dette, eller tenker at fosteret er en person, så er man enig om at fosteret har krav på beskyttelse. Det har rett til videre liv.
Vårt Land skriver i sin nettleder at vi snakker om at vi har for lite arbeidskraft her i landet, og at vi er redd for at vi ikke har noen til å stelle de eldre om noen år. 420.000 mennesker hadde hjulpet. Vi har plass og råd til dem.
Men det er viktigere at kvinnene får bestemme over sin kropp og sitt liv.
Dagsavisen tar opp alternativet som var før, ved at kvinnene selv tok abort med strikkepinner.
Det er helt klart at vi ikke ønsker slike tilstander, og at tiden før abortloven var preget av mange dødsfall som følger av slike inngrep.
Det vi kan gjøre derimot, er å legge bedre til rette for at kvinnene ønsker å ta imot barnet. Bedre økonomisk støtte til mødre, bedre seksualveiledning i skolen og obligatorisk rådgivning for de som ønsker å ta abort.
Slike forslag er allerede kommet. Men dessverre er det få som vil høre.
Kilde: Heiene/Thorbjørnsen. Fellesskap og ansvar - Innføring i kristen etikk. 2001. Universitetsforlaget
Vl.no stiller med en svært bombastisk overskrift på en artikkel i dag - “Kaller HEF en humanetisk sekt”. Jeg er i grunn ikke overrasket, jeg føler jo også at det gjør godt å høre sekt og HEF i samme setning. Men med min veldig smale kunnskap om organisasjonen (i hovedsak bygd på fordommer), vil jeg ikke si mer om det. Men det som er interessant er at Kjell Horn, sønn av Kristian Horn som stiftet HEF, kritiserer dagens ledelse i forbundet for å gå sine egne veier når det gjelder sekulære seremonier. Særlig den kommende humanetiske vigselen blir satt under kritikk.
Og det er jo i grunn forståelig, for jeg kan se behovet for navnefest i stedet for dåp osv., men dette er jo på grunn av at navnefest er for øyeblikket det eneste sekulære alternativet til dåp. Men når det kommer til vigsel, så finnes det jo allerede et borgelig alternativ ordnet av staten. Hvorfor skal man da ha en egen humanistisk seremoni? Det sekulære seremoni-behovet kan man jo si er dekt. Er det et andre verdier man vil feire når HEF vigsler som ikke blir feiret når staten gjør det? Hvilke verdier er dette i såfall?
Siste kommentarer