Kristenfolket gjorde en genistrek da de valgte navnet, og debatten rundt dette med kristenfolket.no, KSP og den ytterste høyre fløy har dermed rast den siste tiden. Personlig synes jeg det er forvirrende for en ung mann som skal bruke sin stemme å høre personer som man trodde man var på nokså samme linje etisk sett, argumentere for en så tynn og håpløs politikk.
Jeg er kristen, og ønsker derfor å bidra med et grundig og reflektert kristent livssyn i samfunnsdebatten. Jeg ønsker at det kristne livssynet ikke skal stå på sidelinjen, men være et aktuelt alternativ og en ivrig og ekte debattant. Derfor er det veldig skuffende at organisasjoner som Kristenfolket og partiet KSP skal skape det inntrykket av at når det gjelder politikk og kristendom, så representerer de det kristne standpunktet.
Faktum er at de ikke representerer et levedyktig kristent innspill i samfunnsdebatten. Det som heller er realiteten, er at de legger alle kreftene sine i å dokumentere hva politikere landet rundt mener om helt urelevante, og ikke særlig kristne saker, som f.eks. sikkerhetsgjerdet i Israel. Er sikkerhetsgjerdet noe man må diskutere? Så absolutt! Men er det en kjernesak, mer spesifikt en kjernesak som flyter ut av det kristne livssynet og representerer kristendommens bidrag til debatten? Neppe.
Kristenfolket og KSP har misforstått noe helt grunnleggende. De har oversett en viktig faktor som enkelte personer i den kristne høyrefløyen i USA i ettertid har oppdaget: Politikk forandrer aldri kultur; kultur forandrer politikk! Når man da kjemper mot “avkristningen” (hva betyr det egentlig? Er f.eks. innføring av abort “avkristning”, mens å være for NATO å gå mot en kristen kultur?) har man misforstått alt. Klart en kultur basert på det kristne livssynet (da mener jeg et kristne livssynet, ikke ekstreme høyrevendte meninger fra marginale personer som ligger alt for langt til høyre) er en god ting! Klart en kultur som annerkjenner at alle mennesker er født med iboende rettigheter fordi de er skapt av en som har gitt disse rettighetene er positivt! Men veien dit er ikke å lage bråk om urelevante saker som om flytting av ambassader osv. Veien dit er kristne politikere som argumenterer saklig og annerkjenner spillereglene for samfunnsdebatten, mens det er det kristne folket (ikke Kristenfolket) som forandrer kulturen. En hver politiker er logisk tvunget til å til en viss grad jobbe ut i fra premissene som er lagt, men alle er frie til å forandre premissene som ligger til grunn i politikken.
Det betyr at hvis Kristenfolket ønsker seg en kultur med et sterkt kristent livssyn, er det mye viktigere å be inn naboen på kaffe og en prat, enn å drive slike hodeløse politiske kampanjer. Kulturen danner premissene, politikken jobber innenfor dem.
Skal det kristne livssynet få komme til i dagens samfunn, krever det politikere med ryggrad som argumenterer med klokskap på en måte som er relevant for alle, mens det krever at alle kristne har en innflytelse på naboen sin.
Dét er mye mer effektivt enn å flagge saker om Israel basert på teologi som ville fått Paulus til å snu seg i grava.
0 Responses to “Kristenfolket”