ungkristen.com

Kristenfolket

søndag, august 23rd, 2009

Kristenfolket gjorde en genistrek da de valgte navnet, og debatten rundt dette med kristenfolket.no, KSP og den ytterste høyre fløy har dermed rast den siste tiden. Personlig synes jeg det er forvirrende for en ung mann som skal bruke sin stemme å høre personer som man trodde man var på nokså samme linje etisk sett, argumentere for en så tynn og håpløs politikk.

Jeg er kristen, og ønsker derfor å bidra med et grundig og reflektert kristent livssyn i samfunnsdebatten. Jeg ønsker at det kristne livssynet ikke skal stå på sidelinjen, men være et aktuelt alternativ og en ivrig og ekte debattant. Derfor er det veldig skuffende at organisasjoner som Kristenfolket og partiet KSP skal skape det inntrykket av at når det gjelder politikk og kristendom, så representerer de det kristne standpunktet.

Faktum er at de ikke representerer et levedyktig kristent innspill i samfunnsdebatten. Det som heller er realiteten, er at de legger alle kreftene sine i å dokumentere hva politikere landet rundt mener om helt urelevante, og ikke særlig kristne saker, som f.eks. sikkerhetsgjerdet i Israel. Er sikkerhetsgjerdet noe man må diskutere? Så absolutt! Men er det en kjernesak, mer spesifikt en kjernesak som flyter ut av det kristne livssynet og representerer kristendommens bidrag til debatten? Neppe.

Kristenfolket og KSP har misforstått noe helt grunnleggende. De har oversett en viktig faktor som enkelte personer i den kristne høyrefløyen i USA i ettertid har oppdaget: Politikk forandrer aldri kultur; kultur forandrer politikk! Når man da kjemper mot “avkristningen” (hva betyr det egentlig? Er f.eks. innføring av abort “avkristning”, mens å være for NATO å gå mot en kristen kultur?) har man misforstått alt. Klart en kultur basert på det kristne livssynet (da mener jeg et kristne livssynet, ikke ekstreme høyrevendte meninger fra marginale personer som ligger alt for langt til høyre) er en god ting! Klart en kultur som annerkjenner at alle mennesker er født med iboende rettigheter fordi de er skapt av en som har gitt disse rettighetene er positivt! Men veien dit er ikke å lage bråk om urelevante saker som om flytting av ambassader osv. Veien dit er kristne politikere som argumenterer saklig og annerkjenner spillereglene for samfunnsdebatten, mens det er det kristne folket (ikke Kristenfolket) som forandrer kulturen. En hver politiker er logisk tvunget til å til en viss grad jobbe ut i fra premissene som er lagt, men alle er frie til å forandre premissene som ligger til grunn i politikken.

Det betyr at hvis Kristenfolket ønsker seg en kultur med et sterkt kristent livssyn, er det mye viktigere å be inn naboen på kaffe og en prat, enn å drive slike hodeløse politiske kampanjer. Kulturen danner premissene, politikken jobber innenfor dem.

Skal det kristne livssynet få komme til i dagens samfunn, krever det politikere med ryggrad som argumenterer med klokskap på en måte som er relevant for alle, mens det krever at alle kristne har en innflytelse på naboen sin.

Dét er mye mer effektivt enn å flagge saker om Israel basert på teologi som ville fått Paulus til å snu seg i grava.

Valgkort-rot

tirsdag, august 11th, 2009

I bloggsfæren er det en heftig debatt rundt valgkortene som har blitt sendt ut til samtlige medlemmer i DNK. Mange som har meldt seg ut, eller som aldri har vært medlem har fått valgkortet, og flere har ringt til det nærmeste kirkekontor og kjeftet noe fryktelig på de ansatte.
Media har skrevet masse om dette, og vår kjære Trond Giskeminister har vært ute i media og sagt mye rart.
Som Oddbjørn Evenshaug oppsummerer klarte tilslutt Giske å innrømme at det var politikerne selv som har skylda, 11 år tilbake i tid. Dette har det tatt media LANG tid å komme fram til, og DNK har fått veldig, veldig mye negativ omtale. Som biskop Olav Skjevesland sier, sitert her:

Politiker-rot er blitt et omdømmeproblem for kirken, mener preses i bisperådet, Olav Skjevesland.

– Dette er en omkostning som ble påført Kirken, og som den kunne blitt spart for. Det har skapt irritasjon, og er blitt et slags omdømmeproblem for Kirken. Kirkerådet har arbeidet med dette i 11 år uten at man har hatt forståelse for problemet i departementet, sier preses i Bisperådet, Olav Skjevesland. Den norske kirke har framstått som en organisasjon som tviholder på sine medlemmer, mener Skjevesland.

Harald Hauge har blogget om saken her, og gir en god oppsummering av saken.

Selv om det endelig er kommet ut at det faktisk er politikerne, og ikke kirken som har skylden for rotet, så har jeg mine tanker om at folk flest som har fått med seg litt av denne saken ikke har fått med seg akkurat denne vesentlige biten. Og de som irriterer seg mest over å ha fått valgkortet, de er vel sikkert også de som ikke ønsker å høre noe av dette.

Dette demonstrerer E24s spaltist og nestleder i Civita Hallstein Bjercke, ved å anmelde Den Norske Kirke til Økokrim. Nettopp fordi han mener den har fått mer penger i støtte enn den er berettiget til.
At de andre trossamfunnene som har mistet penger på grunn av rotet til politikerne burde få erstatning er det ingen tvil om, men å anmelde Den Norske Kirke til Økokrim virker som et bomskudd, noe også Kirkerådsleder Nils-Tore Andersen sier:

– Jeg har veldig stor sympati for dem som reagerer. Det er ikke moro å være registrert i et trossamfunn man ikke vil ha noe med å gjøre, sa leder i Kirkerådet Nils-Tore Andersen i forrige uke til NTB. Han mente samtidig at skytset ble rettet feil vei.

– Det er ikke Den norske kirke som har skyld i dette. Her er det staten som må ta skylden, sier Andersen, og viser til at det var staten som i 1998 bestemte at Den norske kirke selv skulle stå for medlemsregisteret.

Lett skal det ikke være.

I samme øyeblikk publiserte visst Dekodet et innlegg om samme tema.

Statsstøtte til kristne organisasjoner

fredag, desember 12th, 2008

Hvem skal staten gi pengestøtte til? Skal alle organisasjoner få det? Har staten noen rett til å bestemme over ideologien til organisasjonene? 
Disse spørsmålene blir plutselig veldig aktuelle i det regjeringen har bestemt at Frelsesarmeens barn og unge mister statsstøtte, begrunnet i at de ikke lar homofile samlevende være soldater, og da heller ikke få lederverv.

De fleste er vel enige at hvis en organisasjon bryter med norsk lov, så kan godt staten tre inn og velge å ikke gi penger til det. 
Den dag i dag har trossamfunn lov å praktisere sin overbevisning om at homofilt samliv bryter med Guds vilje om våre liv, og da burde også FAbU ha rett til å få statsstøtte. Det regjeringen driver med nå er å tale med to tunger, og samtidig ser vi nærmest totalitære forhold, hvor regjeringen velger at de som ikke har samme ideologi som dem, ikke får penger. 

1,2 millioner kroner mister FAbU etter dette vedtaket, og det vil ikke sjokkere meg om flere kristne organisasjoner står i fare for å miste de statlige tilskuddene om ikke lenge. 

Så kommer da “the million dollar question(s)”: Er det dette vi kaller religionsfrihet? Har den rød-grønne regjeringen glemt at religionsfrihet faktisk er en del av menneskerettighetene som vi setter umåtelig høyt i dette land? 

Noen andre som har tanker om dette?

Yes we can!

onsdag, november 5th, 2008

Barack Obama er neste president i USA. Jeg er glad jeg tok feil i min forrige uttalelse, og at det viste seg at Obama vant overlegent. Dette viser at folket er samstemte i sin avgjørelse, og det vil nok også gjøre jobben lettere for presidenten selv.

Men vanskelig, det blir det nok. Og som Obama sa i sin seierstale, så vil det nok ta lengre tid enn én periode.
Men vi har da håp for at USA er på riktig vei. Sannsynligvis.

Politiske tanker før innspurten

tirsdag, november 4th, 2008

Nå er det ikke lenge til valget i USA avsluttes, og spenningen er høy. Folk her i Norge forventer og håper på Obama, men kjenner jeg amerikansk politikk godt nok, så kan man aldri være helt sikker.
McCains valg av Palin som visepresidentkandidat, og alle konsekvensene dette fikk, var nok ikke noe noen hadde forutsett. Og når Palin blir elsket av noen, og hatet av andre, da vet man ikke riktig hva man skal tro.
Min mening er at dama ikke har noe å gjøre i Det Hvite Hus. Med så liten erfaring og innsikt i verdenspolitikk burde man ikke ha mulighet til å bli valgt som visepresidentkandidat. Spesielt ikke når presidentkandidaten er 72 år gammel.

Som kristen er jeg selvfølgelig opptatt av de kristne verdiene til kandidatene. Ingen av kandidatene blåser meg over ende på den fronten. Obama har gått tydelig ut som kristen, men det har vært mye snakk om hans menighet og pastor. Hans etiske syn på abort har også blitt diskutert. Vi her på ungkristen er ikke akkurat helt på bølgelengde med Obama der.

John McCain er også en liten skrue. Kristen, selvsagt, men ikke spesielt markant. McCain har pussig nok vært ganske forsiktig i sine uttalelser i løpet av valgkampen, og ikke fremstått som en slik tydelig kristen som feks. George W. Bush har gjort. Likevel er han mer konservativ enn Obama på områder som homofilt ekteskap og abort.

Hvis vi går litt bort fra de etiske synspunktene, så vil jeg nok stå mye nærmere Obamas politiske modell enn McCains. Obamas syn på helse, skole, økonomi, krigføring, diplomati og miljø er etter min mening en mer sunn modell for det amerikanske folk.

Jeg tipper mange amerikanere føler litt av det samme, og jeg tror også at mange kommer til å gå inn i valgboksen med verdiene sine i tankene. Kanskje betydelig flere enn mange hadde trodd.

Så blir da spørsmålet: Hva skal man egentlig som kristen vektlegge før et valg? Og hvem tror du vinner?