Da har jeg den store gleden av å dele den gode nyheten: Vi lever!
De siste ukene har det vært snakk om at vi ikke kom til å gjøre det på denne tiden, men foreløpig ser det bra ut.
Så til alle som har brukt alt de har av penger det siste døgnet i vente på undergangen; beklager, vi er her fortsatt.
Jeg ble lettere overrasket over dette innlegget i Aftenposten av gateprest Jan Christian Nielsen.
Temaet som tas opp er sex før ekteskapet, samboerskap, og kirkens rolle i forhold til dette. Nielsen kjører vel det som en del kirkegjengere ville kalt en heller liberal retning her. Samtidig er det vel tidsriktig og komme med noe slikt.
Jeg finner debatten interessant for det går inn på hvordan vi leser Bibelen, og hvordan vi skal tenke omkring problemstillinger som er annerledes i dag enn for 2000 år siden(kanskje de fleste?).
Siterer noen deler av kronikken:
Unges erfaringer er at innholdet i relasjonen er viktigere enn at samlivet må være offisielt godkjent av stat eller kirke (som er en ordning først fra middelalderen).
Siden jeg begynner å kjenne leserskaren vår godt, antar jeg at det finnes en dekoder med interesse for middelalderskrøner her som kan bekrefte/avkrefte påstanden Nielsen kommer med.
Som gateprest for ungdom erfarer jeg at unge har reflekterte meninger om relasjoner og er ivrige bidragsytere i samtaler om viktigheten av gjensidighet, respekt, ærlighet og ansvar. Unge vil gjerne samtale om relasjoner, men forventer samtidig å bli lyttet til, anerkjent og respektert for sine valg. Er ikke disse erfaringene like viktige som menneskers erfaringer for 2000 år siden?
Nå begynner det å bli interessant her. Siste setning finner jeg mest utfordrende, i forhold til bibeltolkning. Nielsen fortsetter etter sitatet med videre polemikk mot kirkens håndtering av unge og deres forhold til seksualitet.
Det som forvirrer meg litt er Nielsens konklusjon, og hvorvidt han mener at en liberal holdning til seksualitetsspørsmålet er bra, eller om han bare prøver å presisere at Kirken må annerkjenne at ungdommer og samfunnet har endret seg siden Jesu tid.
Kommentarene til Nielsens kronikk er forståvidt også verdt å lese:
Er det virkelig ikke behov for en etikk som “holder igjen” seksualiseringen av relasjoner til stadig yngre ungdommer? Er det virkelig ingen relevans i et budskap som knytter samlivets gleder til en varig relasjon?
Uansett et viktig tema å ta opp og diskutere, spesielt i forbindelse med kirkens fokus på aldersgruppen 18-30. Et spørsmål er vel om hvorvidt denne kronikken liksågodt burde vært postet i Vårt Land, i stedet for Aftenposten. Men det er kanskje greit å la allmennheten ta del i kirkens indre debatter.
Dagsavisen melder at 420.000 kvinner har “benyttet sin rett” siden abortloven ble innført for tretti år siden.
Vi er på god vei mot innbyggertallet i Oslo nå. I artikkelen blir abort forsvart av en lege, og noen jenter som er veldig glade de kan bestemme over sin egen kropp.
Det triste er at barnet ikke blir sett på som ett barn. Det har ingen rettigheter, ingen valg, ingen selvbestemmenhet.
I innstillingen Mer enn gener(1989), som ble utgitt i forbindelse med kirkemøtet samme år, så hevdes det at vi ikke kan si at et befruktet egg er et menneske i ordets forstand. Det er et “gryende menneskeliv”, og noe mer enn en celleklump.
Den sier også at et foster som er to uker gammel ikke nødvendigvis er en person, men samtidig er det ikke bare en del av morens kropp. Det har krav på beskyttelse, og det har verdi! Og nettopp dette får det fra den muligheten det har til å bli et menneske.
Uansett om man er enig i dette, eller tenker at fosteret er en person, så er man enig om at fosteret har krav på beskyttelse. Det har rett til videre liv.
Vårt Land skriver i sin nettleder at vi snakker om at vi har for lite arbeidskraft her i landet, og at vi er redd for at vi ikke har noen til å stelle de eldre om noen år. 420.000 mennesker hadde hjulpet. Vi har plass og råd til dem.
Men det er viktigere at kvinnene får bestemme over sin kropp og sitt liv.
Dagsavisen tar opp alternativet som var før, ved at kvinnene selv tok abort med strikkepinner.
Det er helt klart at vi ikke ønsker slike tilstander, og at tiden før abortloven var preget av mange dødsfall som følger av slike inngrep.
Det vi kan gjøre derimot, er å legge bedre til rette for at kvinnene ønsker å ta imot barnet. Bedre økonomisk støtte til mødre, bedre seksualveiledning i skolen og obligatorisk rådgivning for de som ønsker å ta abort.
Slike forslag er allerede kommet. Men dessverre er det få som vil høre.
Kilde: Heiene/Thorbjørnsen. Fellesskap og ansvar - Innføring i kristen etikk. 2001. Universitetsforlaget
Antall aborter utført i Norge har økt det siste året med over 700 i forhold til forrige år.
Nå er tallet da opp i 15 118 for 2007, i følge Abortregisterets foreløpige tall for 2007.
I følge SSB er dette omtrent like mange som tettstedet Stord i Hordaland. Og det er like mange menn som bor i bydelen St. Hanshaugen i Oslo.
Hvert år.
Nå kan jeg overlate den etiske delen av abortspørsmålet til min bror som er mer belest på området, men det er helt klart et sjokkerende tall dette, uansett om man er mot abort eller ikke.
Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo har skrevet en bok kalt “Storeulvsyndromet”.
Boka handler om hvorfor det viser seg at vi var lykkeligere på 50-tallet enn i dag.
Aftenposten har skrevet en artikkel om saken, og der refererer de til det Hylland Eriksen skriver om religion og lykke. Dette var i forbindelse med at folk i Bangladesh er lykkeligere enn nordmenn, og at han tror dette kan ha med deres tro på en gud:
De tror med andre ord at noen har en mening med deres liv, at de kanskje er støvfnugg, men i det minste støvfnugg med en retning. Opplever man at man er et støvfnugg med en retning, klarer man seg bedre enn ateistene uten digitalt bakkenett og ny bil
Føler dette gjenspeiler situasjonen i verden ganske bra. Vi rike, vestlige, verdslige folk er ikke noe mer lykkelig enn resten av verden. Og lykken synker i takt med sekulariseringen.
Tittelen har også en morsom historie. Storeulvsyndromet er tatt ut fra en tegneserie-fortelling, hvor Storeulv endelig klarer å fange de tre griser, men slipper dem løs etter at den største grisen spør: Hva skal du da gjøre i morgen?
Hylland Eriksen er også forfatter bak boken jeg leser om sosialantropologi for tiden. Interessant og velskreven bok, med unntak av et par klare faktafeil omkring kristendommen.
Avisa Vårt Land skriver i dag på vl.no om en stillingsannonse som Bjørgvin Bispedømmeråd har lagt ut. De søker etter en ny sogneprest, og i den anledning har de skrevet i annonsen:
(..) opplysninger om samlivsform vil kunne bli innhentet og vektlagt ved ansettelse.
Biskop Ole G. Hagesæther har blitt intervjuet i avisa Firda, hvor han bekrefter dette;
Homofile som lever i partnerskap, blir ikke ansatt i Bjørgvin.
Som artikkelen sier, så ble dette vedtatt på Kirkemøtet i 1997, og Kirken har rett til å gjøre dette, siden trossamfunn har en særstilling i norsk lov.
Alt dette er jeg enig i, og jeg synes det er bra at biskopen går ut med en gang og sier at slik er det, og det er ingen vei rundt. Problemet ligger hos politikeren som skal uttale seg om denne saken.
Geir Bjarte Hjetland i Rød Valgallianse kommer med sin mening i saken:
Vi lever i en tid der det ikke er grunnlag for å diskriminere ulike samlivsformer, og jeg reagerer sterkt på at den norske kirken har lov til å gjøre noe sånt, sier Hjetland
Det er forståelig at Hjetland reagerer, og hadde det stått slik i en annonse for et annet yrke, så ville nok de fleste ha reagert, men her uttaler Hjetland seg om noen han ikke vet noe om. Bibelen er klar i sin tale om homofili, og basert på dette har kirken vedtatt at homofile i partnerskap ikke kan være i vigslede stilligner.
Og siden trossamfunn har en særstilling i norsk lov, så kan kirken med sin fulle rett gjøre dette.
Videre står det:
Han(Hjetland) mener prestens legning er uvesentlig for den jobben han eller hun skal gjøre. Med en slik holdning vil kirken fjerne seg mer og mer fra ønsket om å være en folkekirke, mener han.
Hva Hjetland mener om prester og deres legning har ingen betydning for kirken. Hva Bibelen sier derimot, er høyst relevant. Og slik det står skrevet flere steder i Bibelen, feks. i 1. Kor 6,9, så kan det ikke tolkes bort.
Hjetlands uttalelse som kirken som ønsker å være en folkekirke sier vel også sitt. Selvsagt ønsker kirken å være en folkekirke, men det må ikke gå på bekostning av oppholdelsen av Bibelen som Guds ord.
Vi kan ikke legge bort Bibelen når vi føler det ikke passer oss, selv om politikerne ønsker dette.
Hvorfor døde alle de på broen i USA? Hvorfor var det akkurat de? Hva hadde de gjort? Hvorfor? Hva?
Slike spørsmål kommer ofte opp når slike ulykker skjer. John Piper, som driver desiringgod.com, snakket om det på en preken i menigheten sin. Her er et uttdrag:
Jeg skrev nylig et langt foruminnlegg om abort på Smootown.no, og tenkte at det kunne være passende for bloggen. Derfor poster jeg det her. Det kan hende at det ikke er 100% tilpasset bloggen, men det skal gå bra.
Siste kommentarer