Arkiv for kategorien "Kristenliv"

En preken til etterfølgelse

Publisert
av
Kjetil
oktober 20, 2008
i Kristenliv
. 0 kommentarer

Jeg har sansen for prekener som overrasker, og som er presise. I helgen hadde jeg gleden av å oppleve dette. Det er ikke ofte jeg hører en pastor preke så direkte som jeg opplevde på søndag.

Prekenens tema tok utgangspunkt i dagens bibeltekst, som var Matt 18,15–20, men den gikk endel lengre enn teksten. Et tema som er sjeldent blir omtalt i kirkelige sammenhenger er menighetens reaksjoner på skilsmisse og utenom-ekteskapelige forhold. Å prate om dette åpent innad i en menighet, og for den saks skyld under en gudstjeneste, det er ikke akkurat noe jeg har opplevd før.
Jeg har hørt mange historier om kristne som har bitt utfryst fra menigheter, og hvor de har forlatt sin tro på grunn av dette. Slike historier har en vane av å spre seg, ikke minst innenfor ikke-kristne kretser, og det gir da heller ikke et særlig godt bilde av oss kristne. Er det slik vi ønsker å være? Er det dette vi ønsker å forkynne?

Pastoren i gudstjenesten tok et kraftig oppgjør med en kultur hvor slike ting ikke blir pratet om. “Det verste man kan gjøre i slike situasjoner er å ikke gjøre noe som helst”, var noe av det han sa. Å ikke gjøre noe som helst tror jeg er veldig representativt for mange norske menigheter. Skjer det noe i menigheten av slik art, så gjøres det ingenting med det. Ingen sier noe som helst, og dette fører til bekymring for alle parter.
Gjennom prekenen oppfordret pastoren til at menigheten skulle være et sted for alle, og at vi alle har vårt som vi strever med. Han hadde et ønske om å sette opp et skilt på døra med teksten: “Ingen adgang for perfekte mennesker”.

En slik erklæring, med en slik oppriktighet, er beundringsverdig.

Vårt mål med denne bloggen er blant annet å fange sannheten, og vi ønsker å rette fokus mot viktige emner, og ta opp ting som vi som kristne er opptatt av, fra et ungdommelig perspektiv.
En preken som radikaliserer på denne måten, i forhold til hva som vanligvis blir forkynt, det er noe jeg er opptatt av.

Jeg vil sitere fra en dc talk låt, som starter med dette utsagnet:

The greatest single cause of atheism in the world today… is Christians who acknowledge Jesus with their lips and walk out the door and deny Him by their lifestyle. That is simply what an unbelieving world finds unbelievable.

Forkynnelse om at ingen er for dårlige, og at alle er like, det kan aldri bli vektlagt for mye. Og vi kristne må følge det selv, det hjelper ikke bare forkynne det. Det må praktiseres.

Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet.
Romerne 3,22-23

Et kort referat fra Catch the Fire 

Publisert
av
Kjetil
oktober 6, 2008
i Kristenliv og Tro
. 6 kommentarer

Jeg var så heldig å få tid til å stikke innom “Catch the Fire”-konferansen, lørdag kveld, og det ble en unik opplevelse.
Siden jeg allerede har skrevet om mine forkunnskaper, så kan gi egentlig gå rett på sak.

Jeg kom i god tid før møtet startet, og fikk muligheten til å prate med ei venninne som har vært på konferansen alle dagene. Hun var klar over at jeg var “ny”, og forklarte litt at ting kan virke skumle og uforståelig når du ser bilder av det, men at det faktisk er folk som møter Gud, og som opplever et nærvær med den Hellige Ånd.

De ivrigste
Etter å ha vært der litt, fant jeg fort ut at jeg blir lett satt ut av ting jeg ikke er vant til. Da enkelte av de mest ivrige lå på gulvet, hylende, og med all slags rare bevegelser og ristinger, da skal jeg ærlig innrømme at jeg følte et visst…ubehag. Hvis det er riktig ord.
De andre hendelsene jeg la merke til var også en smule uvante for min del. Dyrelyder og indianerrop er ikke hverdagskost, og disse latterutbruddene fikk jeg også oppleve. Det ble mye på en kveld, siden jeg satt rett foran de mest høylytte.

Men nå var det langt fra alle som var like “ekstreme” som de jeg satt ved siden av. Folk flest tok det rolig, og veldig mange lå og soaket på madrasser rundt om. Man får lett et feil bilde hvis man bare fokuserer på det mest tydeligste, altså de som roper høyest, og som gjør mest ut av seg, hvis jeg kan si det slik.
Samtidig kan man også spørre seg om det er galt det mange gjør. Mange faller om fordi de blir fylt av Ånden, men så er spørsmålet om vi trenger å reagere negativt på dette? Spørsmålet om det er ekte er vel noe mange vil stille, men slikt er vel vanskelig for oss å vite.

Hvis jeg skal være ærlig, så klarer jeg ikke helt å vite hvor jeg skal stille meg i forhold til slike ting. Folk flest der ønsker bare å komme nærmere Gud, og jeg vil tro de fleste føler at de gjorde det i løpet av møtet.
Hvorfor skal jeg da komme som kritiker og dømme? Når ting blir ubibelsk er det selvsagt grunn til bekymring, men hvis folk opplever Gud, og blir fylt av Ånden, hva skal vi da si?
Som tidligere lufter jeg tanker, og vil gjerne ha mer tilbakemelding, hvis folk har noe å si.

Jeg må si det var annerledes å være der enn å høre om det fra andre. Jeg satt under hele møtet med en følelse at mye av dette var galt, men på samme tid så jeg også at dette var til oppbyggelse for mange. Da tenker jeg ikke på dyrelydene og slikt, men de som får Ånden over seg. Her står det ungdommer på min alder og blir fylt av den Hellige Ånd, og jeg sitter der som skeptiker og dømmer? Hvis vi med sikkerhet kan si at det er ubibelsk, eller noe Paulus advarer mot, så er det jo ingen sak, men
Det blir fort et personlig dilemma, hvor man på den ene siden ser det positive i det, mens man på den andre er skeptisk til det hele. Jeg trives godt på den siste, problemet er bare at det føles ikke særlig kristent på min side. Hvis dette gir noe mening?
Jeg er nok ikke blitt mer karismatisk etter opplevelsen, men jeg har fått noen andre tanker om hvem det er som er med på slike møter, og hva de egentlig føler. Dette er noe jeg tror er viktig hvis vi skal komme med i møte med litt mer karismatiske kristne. Spesielt hvis vi ender opp i en diskusjon, så er det ikke særlig lett å si at ristinger er ubibelsk, og at det de gjør må være sugesjon. Det er vel i og for seg selvforklarende at man ikke skal si noe slikt, men dilemmaet er der likeså. Noen som har erfaring med diskusjoner om slikt?

Når det kommer til tungetale, som det ikke akkurat var lite av på dette møtet, så føler jeg vel for å dra frem Paulus ord, slik enkelte kommentar-skribenter påpekte:

Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære?

1. Kor 14,6

I møte med en ikke-kristen
Mens jeg ble sittende å vente før møtet kom jeg i prat med en som jobbet på arrangementet, og som ikke var kristen! Ikke akkurat noe jeg hadde forestilt meg skulle skje på et slikt arrangement. Jeg trenger ikke gå i detaljer om hva han gjorde på arrangementet, men vi fikk en fin prat, og det ble fort en diskusjon rundt Dawkins, Harris og gjengen. Siden jeg går rundt med The God Delusion i sekken for tiden, var det en fin “ice-breaker”. Vedkommende hadde lest flere ny-ateistiske bøker, deriblant den omtalte, og var da interessert i min mening om denne. Vi fikk en hyggelig samtale og kom inn på ulike tema, men dessverre ble vår abort-diskusjon avbrutt av møtet som begynte, så det ble ingen videre samtale. Jeg ga han adressa til bloggen her, så hvis det er du leser dette: Velkommen skal du være!

Grensen mellom kristen og skeptiker

Publisert
av
Kjetil
oktober 2, 2008
i Kristenliv og Kristne Arrangementer
. 22 kommentarer

I disse dager arrangeres den kristne konferansen “Catch the Fire” i Ekeberghallen her i Oslo. Jeg har som mål å prøve å komme meg dit i løpet av helga, men vi får se om det blir tid. Uansett har jeg hatt gleden av å se deler av kveldens møte via Visjon Norges nett-tv(Visjon Norge dekker selvsagt hele konferansen).

Arrangørene som står bak er karismatikere fra ulike miljøer i Norge(deriblant Oase og Kvinner i Nettverk), som har latt seg inspirere av amerikanske vekkelser, og da spesielt Toronto-bevegelsen.
For de uinformerte, kan vi nevne at Heidi Baker og Duncan Smith står som noen av talerne, og disse har vært svært aktive innenfor disse bevegelsene i USA.

Som nevnt flere ganger før, er både min bror og jeg oppvokst i en luthersk tradisjon, med tilhørighet til Den Norske Kirke. Gjennom oppvoksten har vi ikke hatt spesielt mye kontakt med karismatiske miljøer, og på gudstjenestene var det vel større sjanse for utbrudd av brann enn tungetale.

Hvis jeg skal snakke for min egen del, så er jeg helt blank på ting som f.eks. tungetale. Jeg har null erfaring, null opplevelser, og lite grunnlag for å uttale meg om noe som helst. Av en eller annen grunn har jeg rett og slett ikke fått opplevd mye av denne karismatiske kristendommen. Selv om jeg ved flere anledninger har vært på møter i pinsemenigheter, så har jeg på et underlig vis vært der de gangen det ikke skjer noe som helst.
Så for min del er da tungetale noe jeg ikke er vant med, og som fort blir skremmende. Vi mennesker har det vanligvis slik. Vi frykter det ukjente, og slik er da tilfellet med meg og tungetale også.

Når jeg da begynner å høre om soaking, latterkramper og folk som rister på gulvet, da tenner fort skeptiker-pluggene i meg, og jeg blir rett og slett…skeptisk.
Folk som blir slått i bakken og faller om, det virker helt uforståelig for min del, og når Duncan “Machinegun” Smith begynner å skyte folk med den hellige Ånd, da stopper det helt opp. (Han heter ikke Machinegun, og kalles heller ikke det, men det føltes veldig passende å sette det ordet akkurat der.)

Nå vet jeg at Bibelen forteller om tungetale, og at det av den grunn ikke burde være noe for meg å frykte, men så lett er det da ikke. Dessverre.

Jeg prøver å være litt forsiktig med å ikke sammenlikne tungetale og feks. disse latterkrampene som noen får, men sistnevnte går ofte hånd i hånd med den første. Likevel er det nok mange menigheter hvor tungetale er betydelig mer vanlig enn latterkrampe, siden dette er et spesielt Toronto-fenomen.

Nå lurer jeg litt på hva våre lesere tenker om akkurat dette. Slik jeg har skjønt det har vi lesere fra ulike kirkelige miljøer, og da er det greit å høre hvilke erfaringer andre har på dette området.
Hvordan skal vi som kristne forholde oss til slike fenomener som vi ser tendenser til på Catch the Fire? Når Heidi Baker står på scenen og forkynner at det skal komme en vekkelse til Norge, burde dette være et varselstegn? Eller skal vi være åpne for at slikt kan skje? Hvor går grensen mellom det å være en kristen og en skeptiker?

Dette er nytt terreng for min del, så gjerne del tanker.

Vekkelse i Norge

Publisert
av
Kjetil
august 31, 2008
i Kristenliv
. 2 kommentarer

Håpet om en større vekkelse i Norge er noe jeg merker i flere norske miljøer. Spesielt i forbindelse med årets Oase, og bevegelsen som er rundt det. Men det er også en viss skeptisisme rundt det. Mange har reagert på den kanadiske forkynneren Duncan Smith som skjøt folk med den hellige ånd via et simulert maskingevær. Slikt kan komme overraskende på unge lutheranere. Ja, på de aller fleste.

Vårt Land hadde en kritisk artikkel omkring Oases forhold til Lakeland, og deres inspirasjon av det som har skjedd under vekkelse i Florida.
Jeg synes det er flott at Oase-leder Trond Løberg kan gå ut å si at de ikke sluker alt som kommer fra Lakeland rått, men samtidig er det urovekkende at så mange lar seg friste av vekkelsenes sjarm.
Masse-helbredelser, tusenvis av frelste, daglige møter. Det er lett å skjønne at folk kan bli fristet av noe slikt! Spørsmålet er så hvor alle de frelste blir av etterpå. Undersøkelser viser vel at få går fast i menigheter etter slike vekkelser.

Både min bror og jeg er lutheranere, og kristne som tilhører mer karismatiske kretser ville nok kalt oss over-skeptiske, og det har de vel til dels rett i, fra deres synsspunkt. For min egen del kan jeg ærlig innrømme at jeg er skeptisk til det som går utenfor det jeg kjenner fra min lutherske bakgrunn. Det er vel en menneskelig egenskap å være redd for det ukjente. Men mitt ønske er ikke fjerne meg fra alt som kan kalles karismatisk. Bibelen forteller oss om at disiplene talte i tunger, i korinterne hører vi om nådegavene som profeti og helbredelse, og vi vet at Ånden kan virke i verden. Så bunn i grunn burde vi være åpne for at dette kan skje.
Men når jeg hører om latterbevegelser, hvor store forsamlinger bare ler og ler, fordi de får Ånden over seg, da blir ting litt uforståelig. Det blir noe fjernt, rett og slett. Men så vet jeg at mange norske menigheter ser på dette med en viss beundring.
At folk blir slått i bakken av Ånden er også noe som for meg er vanskelig å fatte. At enkelte skader seg i det de blir faller gjør ikke saken enklere for en ung lutheraner.

Jeg har diskutert dette litt med venner av meg, og jeg er ikke alene om å ha det slik, men det er også de som er mer åpne for slikt. Nylig kom jeg i diskusjon med to bekjente som nylig har gått på DTS(DisippelTreningsSkole som drives av Ungdom i Oppdrag), og disse hadde hørt mye bra om Lakeland og Todd Bentley. Jeg prøvde å forklare hva mitt inntrykk av han var, etter å ha sett og lest en del om han. Vi ble vel enige om at hans temperament og volden ikke var særlig bra, men de mente samtidig at det hadde skjedd mye bra der.
For min del blir det vanskelig å forsvare det som skjer i forbindelse med en mann som døper i “Faderen, Sønnens og Bams navn”.

Jeg er ikke enig i alt Åge Åleskjær i Oslo Kristne Senter sier, men jeg kan vel stille meg ved siden av hans uttalelse til Vårt Land:

Hvis ikke Jesus og korset er sentralt, sporer man av. En såkalt vekkelse der usunnhet og til og med råskap aksepteres fordi «det skjer så mye sterkt», er farlige signaler.

Erfaring foran bibelsk fundament

Publisert
av
Kjetil
august 27, 2008
i Kristenliv, Menneskeliv og Samfunn
. 1 kommentar

Jeg ble lettere overrasket over dette innlegget i Aftenposten av gateprest Jan Christian Nielsen.
Temaet som tas opp er sex før ekteskapet, samboerskap, og kirkens rolle i forhold til dette. Nielsen kjører vel det som en del kirkegjengere ville kalt en heller liberal retning her. Samtidig er det vel tidsriktig og komme med noe slikt.
Jeg finner debatten interessant for det går inn på hvordan vi leser Bibelen, og hvordan vi skal tenke omkring problemstillinger som er annerledes i dag enn for 2000 år siden(kanskje de fleste?).

Siterer noen deler av kronikken:

Unges erfaringer er at innholdet i relasjonen er viktigere enn at samlivet må være offisielt godkjent av stat eller kirke (som er en ordning først fra middelalderen).

Siden jeg begynner å kjenne leserskaren vår godt, antar jeg at det finnes en dekoder med interesse for middelalderskrøner her som kan bekrefte/avkrefte påstanden Nielsen kommer med.

Som gateprest for ungdom erfarer jeg at unge har reflekterte meninger om relasjoner og er ivrige bidragsytere i samtaler om viktigheten av gjensidighet, respekt, ærlighet og ansvar. Unge vil gjerne samtale om relasjoner, men forventer samtidig å bli lyttet til, anerkjent og respektert for sine valg. Er ikke disse erfaringene like viktige som menneskers erfaringer for 2000 år siden?

Nå begynner det å bli interessant her. Siste setning finner jeg mest utfordrende, i forhold til bibeltolkning. Nielsen fortsetter etter sitatet med videre polemikk mot kirkens håndtering av unge og deres forhold til seksualitet.

Det som forvirrer meg litt er Nielsens konklusjon, og hvorvidt han mener at en liberal holdning til seksualitetsspørsmålet er bra, eller om han bare prøver å presisere at Kirken må annerkjenne at ungdommer og samfunnet har endret seg siden Jesu tid.
Kommentarene til Nielsens kronikk er forståvidt også verdt å lese:

Er det virkelig ikke behov for en etikk som “holder igjen” seksualiseringen av relasjoner til stadig yngre ungdommer? Er det virkelig ingen relevans i et budskap som knytter samlivets gleder til en varig relasjon?

Uansett et viktig tema å ta opp og diskutere, spesielt i forbindelse med kirkens fokus på aldersgruppen 18-30. Et spørsmål er vel om hvorvidt denne kronikken liksågodt burde vært postet i Vårt Land, i stedet for Aftenposten. Men det er kanskje greit å la allmennheten ta del i kirkens indre debatter.

God drikkekultur

Publisert
av
Kjetil
juli 17, 2008
i Kristenliv og Samfunn
. 0 kommentarer

Jeg hadde gleden av å tilbringe en helg på Skjærgårds Music & Mission Festival. Det ble en bra helg med godt vær, hyggelige folk, mye bra musikk, og generelt god stemning blant ungdommene.

Skjærgårds er en avslappende festival å være på, og ikke minst et trygt sted å være. Festivalens alkoholforbud er etter min mening med på å sørge for dette.

Lørdag kveld la merke til Motorførernes Avholdsforbunds stand på området med mulighet til å prøve “fyllebriller”, hvor man fikk følelsen av hvordan det er å være full, samt at man fikk prøve å gå langs en rett linje.

Den utrolige store kontrasten mellom andre festivaler, hvor fulle folk er et vanlig syn, til Skjærgårds hvor folk ler høyt når en festivaldeltaker sjangler langs linja med “fyllebriller” festet på, det gir et merkverdig syn på samfunnet.

Kanskje til ettertanke?

Et udemokratisk kirkedemokrati

Publisert
av
Kjetil
mai 15, 2008
i Håpløst og Kristenliv
. 0 kommentarer

Så ble det slik mange forutså; Ingeborg Midttømme ble i dag utnevnt biskop i Møre bispedømme.
Dette til tross for Kirkens stemme for Halvor Nordhaug som beste kandidat.

I avstemningsrunden innad i kirken om hvem som skulle bli biskop, så Halvor Nordhaug valgt. Et stort flertall av biskopene gikk også inn for ham. Ja, til og med Kirkemøtet stemte for Halvor.

Bakkevig-utvalget gikk for noen dager inn for mer demokrati i Den Norske Kirke. Så kommer Giske med dette tilbakesteget.

Ulempen er at Bakkevig-utvalgets forslag ikke har blitt gjennomført enda, noe som resulterer i at Trond Giske fortsatt sitter med makten over hvilken biskop som skal velges.

For all del, Midttømme virker som en dyktig dame, og hun kan sikkert bidra med mye positivt, men slik Vårt Land redaktør Helge Simonnes skriver, så må ikke kjønnsbalanse gå foran kirkedemokrati.

Da får vi bare håpe at dette blir siste gangen Trond Giske har noe som helst å si i utnevnelsen av biskoper.

Kirkemøtets avgjørelse

Publisert
av
Kjetil
november 20, 2007
i Kristenliv og Teologi
. 1 kommentar

Kirkemøtet er nå ferdig, og det gikk dessverre slik jeg trodde.
Det ble mye diskusjon rundt homofili-avgjørelsen som skulle tas, og media dekket saken. Jeg har lest artikler og kommentarer både i VG, Aftenposten og Vårt Land.
Den Norske Kirke står nå med to syn. Den er delt på midten, og vi får to ulike praksiser rundt om i bispedømmene. Mens enkelte bispedømmer vil ansette homofile i partnerskap som prester, vil andre ikke gjøre det.
Den store uenigheten er flyttet ned på lokalplan, noe som garantert vil skape stridigheter, og etterhvert vil det nok bli rettsaker omkring ansettelser.

Tanken er at begge syn skal respekteres og praktiseres. At dette vil skjer er tvilsomt. Fra begge sider.

Allerede nå har flere meldt at de ønsker å melde seg ut fra DNK. En av medlemmene i Oslo bispedømmeråd meldte seg ut i protest, etter å ha vært aktiv i Kirken i mange år. Problemet ligger vel der når Kvarme mister flere av sine konservative støttespillere. Blir ting bedre ved at noen melder seg ut? Her ligger nok mitt syn slik:
Jeg er uenig i avgjørelsen, og jeg mener det er ubibelsk å ansette praktiserende homofile som prester. Derfor mener jeg at DNK ikke setter Bibelen som autoritet. Samtidig ønsker jeg å tro at ting kan bli bedre, og at jeg fortsatt kan bidra til noe positivt. Hva skjer hvis alle aktive kristne som er mot denne avgjørelsen trekker seg? Hva slags kirke står igjen? Trond Giskes folkekirke er nok svaret. Du går i kirka på julaften, i dåp og begravelser. Ellers står kirka der som symbol på noe hellig i landskapet.

Jeg har spurt meg selv hvordan det er mulig at halvparten av biskopene snur om å endrer sitt syn i en slik sak. At de bibelske begrunnelsene mot homofili ligger der er det vanskelig å se bort fra. De biskopene som har et liberalt syn mener at Jesu nestekjærlighetsbud står over alt annet, og at vi må sette dette over andre påbud, også de Paulus ba oss følge.
Selv om Jesus møtte folk slik de var med respekt, og var med dem som samfunnet så ned på, så betydde det ikke at han aksepterte alt de gjorde. Selv om han reddet kvinnen som var prostituert, så ba han henne “gå bort og gjør ikke slikt mer”.

Det er lett å skylde på media, det vet jeg godt, og jeg har gjort det før. Men det er vanskelig å komme rundt det i denne saken. Norsk medias søkelys på homofili-saken, deres stempling av Kvarme som mørkemann og homofob har garantert skremt mange kristne, også andre biskoper. Det er ikke mange andre som ønsker seg et slikt stempel.
Jeg har virkelig stor respekt for Kvarme og at han har holdt seg så klar om sin mening, selv om han til støtt og stadighet blir hengt ut i media.
Så litt av saken tror jeg ligger på dette. Mange av representantene har sagt at “det er på tide med en ny lov nå”. Kirken er “klar for det”.

Og nå fikk de det som de ville. Aftenposten skrøyt av Kirken som har gått videre. Jon Reidar Øyan, leder av Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring(LLH) gikk også ut og omtalte kirken positivt, og sa at dette var i riktig retning. Åpen Kirkegruppe jubler og de homofile i kirken er veldig glade for at dette er gjennomført.

Kirken har endelig fått bra omtale i media. Nå skal vi vel være fornøyde?

Problemet blir bare konsekvensen av dette. Utmeldinger, krangler og kanskje rettstridigheter om en homofil som har vært ansatt i et bispedømme skal få være i et annet.

Det blir interessant å se hvor Kirken er om et par år. Har du noen tanker så gjerne kommentér saken.

Kirkemøtet er igang

Publisert
av
Kjetil
november 12, 2007
i Kristenliv
. 0 kommentarer

Som Ragnar nevnte i forrige innlegg, så er det litt dårlig med oppdateringer her for tiden. Jeg har litt mye å gjøre nå som det nærmer seg eksamen, så da blir ikke bloggen prioritert, dessverre.

Men jeg kan skrive en kort liten notis om Kirkemøtet, som nå er i gang. Fra 12-17. november er det Kirkemøte og temaet denne gangen er “Himmelens og jordens skaper”.
Selv om hovedsaken er miljøspørsmålet, så er det homofilisaken som vil få mest oppmerksomhet av pressen. Spørsmålet om kirken skal tillate homofile i partnerskap være i vigslede stillinger er det store spørsmålet, og etter min mening, så tror jeg dette blir vedtatt. Når 6 av 11 biskoper er positive til det, så tror jeg nok mange vil stemme for.
Problemet blir hvordan dette blir praktisert innad i Kirken. Jeg har en fryktelig følelse at det vil bli mye splid og uenigheter.

Hvis jeg får tid skal jeg skrive litt om det som kommer ut av Kirkemøtet i løpet av uka, muligens neste uke.

Paul Washer - Sermon jam

Publisert
av
Ragnar
oktober 13, 2007
i Evangelisering, Kristenliv og Tro
. 0 kommentarer

Kristen-TV i Norge - debatten er i gang

Publisert
av
Kjetil
oktober 1, 2007
i Kristenliv
. 0 kommentarer

For noen uker siden var det et innlegg i Vårt Land om kristne tv-programmer, og om behovet for et bedre tilbud for ungdommer. Og etter dette har debatten startet.

I Norge er det TV Visjon Norge som er ledende aktør på dette området, og har 24-timers sendetid. Denne kanalen har vakt mye oppmerksomhet, og er elsket og hatet, for å si det mildt.
Mannen som skrev innlegget i Vårt Land ønsket debatt om temaet, og oppfordret folk til å engasjere seg i debatten, nå som det digitale bakkenettet kommer, og Riksnett sender den nye Frikanalen over sitt nett.
Øyvind Woie, som er digitalskribent i Vårt Land skriver blogg om vår nye kanalhverdag, og han går i sine siste innlegg hardt ut mot TV Visjon Norge. Dette er en spennende debatt som jeg prøver å følge med på.

Vi trenger et bedre TV tilbud for kristne i dag, men hvordan dette skal gjennomføres er ikke enkelt å finne ut. Produksjonsselskapet TV-Inter leverer en del bra programmer som TV2 sender, og TV Visjon Norge kjører forkynnelsesprogrammer 24 timer i døgnet. At ressursene finnes i kristen-Norge er det ikke tvil om, og jeg tror at det meste er mulig, men frontene er så splittet nå, at det vil ta lang tid, før vi kan få et felles kristent TV-tilbud, som alle er fornøyd med. Det blir interessant å følge med videre på denne debatten.

Selv om jeg ikke har sansen for TV Visjon Norge, så har til og med jeg vært gjest på Studio Direkte. :)

Følg med på debatten videre:
http://www.vl.no/blog/page/oyvind_woie - Øyvind Woies blogg.
http://www.vl.no/blog/page/oyvind_woie?entry=digitalt_kristen_tv_like_d%C3%A5rlig - Woies innlegg om dårlig kristen-TV.

Likestillingsminister på avveie

Publisert
av
Kjetil
september 14, 2007
i Håpløst og Kristenliv
. 0 kommentarer

En ny undersøkelse som ble sluppet for noen dager siden viser at homofile ungdommer er mer utsatt for vold enn heterofile. Dette har selvsagt satt Norge i fyr og flammer, og det var ikke til å unngå at noen må få skylda for dette.
Og hvem er det? Jo, kirka(les: Den Norske Kirke).

Undersøkelsen er gjort på vegne av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), og er gjort blant 11 500 ungdommer i Oslo, i alderen 14-16, hvorav 3 prosent sier at de er homofile/lesbiske.
Det som kommer fram er at halvparten av alle homofile har hatt selvmordstanker. En like stor andel sier de ser håpløst på framtida, og at de føler seg ulykkelige. Blant heterofile er tallet mye lavere.
Opp mot 20 prosent av alle homofile i undersøkelsen har også brukt narkotiske stoffer. Her er det noe lavere blant lesbiske. I den sammenheng har likestillingsminister Karita Bekkemellem uttalt seg.

I en artikkel i Vårt Land sies dette:

Bekkemellem mener hver og en må gå i seg selv og granske egne holdninger, men retter en spesiell oppfordring til Kirken og andre trossamfunn i Norge.

Videre står det også:

Våre religiøse trossamfunn har fram til nå kunnet få gi uttrykk for holdninger om at det er akseptabelt å diskriminere mennesker på grunn av seksuell legning. Dette synes jeg er uakseptabelt, og jeg utfordrer disse miljøene til å vise nestekjærlighet og ha toleranse for våre lesbiske og homofile, sier Bekkemellem til NTB.
Som eksempler trekker hun fram Kirkens nei til vigsling av homofile og lesbiske par, og til unntaksparagrafen i arbeidsmiljøloven, som gir trossamfunn rett til å diskriminere homofile og lesbiske ved ansettelser.

Som politikere flest, så uttaleler Bekkemellem seg om ting hun ikke kan så mye om. I dette tilfellet er det kristen teologi.
Hun ønsker som politiker å styre over kirka og ta teologiske avgjørelser på vegne av kirka. Og her bruker hun vigsling av homofile og lesbiske par som eksempel.
Heldigvis har Kirkerådets leder, Nils-Tore Andersen, gått ut imot hennes uttalelser, og sier at hun generaliserer og forenkler, og at kritikken hennes ikke treffer, noe jeg er enig i.

Når det kommer til den aktuelle undersøkelsen, så mener hun altså at det er kirka som er med å gjøre at homofile og lesbiske er mer utsatt for vold. Hvorvidt kirkas standpunkt påvirker 14-16 åringer som går på ungdomsskolen er en annen sak. Det er gjort altfor lite undersøkelser om homofile, og derfor er det vanskelig å uttale seg på området.
Fra egen oppfatning, så foregår mobbing og vold mot homofile mest på ungdomsskolen, og at når ungdommer kommer på videregående, så er det flere som står fram som homofile, og det blir mer akseptert.
Det jeg lurer på er om det er de kristne ungdommene som er de som utøver denne volden. Er det virkelig kristne ungdommer som er med å mobbe og banke opp homofile? Er det kristne ungdommer som blir opplært i relativisme?
Jeg har mine tvil. Så hvem er disse som gjør dette?
Min antagelse, er at det langt ifra er de som går oftest i kirka, og da tenker jeg spesielt blant gutter. Om ungdommer blir påvirket av kirka og bruker ord som “synder” mot homofile tviler jeg sterkt på.

Det jeg tror, er at gutter flest i denne alderen er skeptisk til dette med homofili. Og det blir på lik linje med overvekt, religiøs oppfatning og annet, et mobbegrunnlag. Jeg er ganske sikker på at kirkas standpunkt har lite med dette å gjøre.
På ungdomsskolen skal du ikke være mye annerledes for å bli mobbet, noe som er veldig trist.
Min oppfatning er også at kristne blir veldig lett mobbet på ungdomsskolen, bare for deres tro.

Kanskje en undersøkelse om kristne ungdommer og mobbing hadde fått et oppsiktsvekkende resultat?
Men hva slags folk er det som mobber kristne ungdommer?

Abort?

Publisert
av
Ragnar
juli 17, 2007
i Kristenliv og Menneskeliv
. 0 kommentarer

Jeg skrev nylig et langt foruminnlegg om abort på Smootown.no, og tenkte at det kunne være passende for bloggen. Derfor poster jeg det her. Det kan hende at det ikke er 100% tilpasset bloggen, men det skal gå bra.

Fortsett å lese ‘Abort?’