Den 25. mai gikk domkantor i Kristiansand domkirke, Andrew Wilder, ut i Vårt Land og sa at lovsang er en slags rus. Jeg synes det var en fiffig uttalelse, men vil ikke avføye den med en gang.
Som kristen ungdom har jeg sunget mest moderne lovsang. Jeg går ikke så mye på vanlige gudstjenester, det blir heller mest ungdomsmøter osv. Dermed vil jeg si at jeg har ganske god peiling på hva som er på “markedet” av lovsang. Jeg tror det er et viktig tema Andrew Wilder tar opp, og han sier han støtter Per Lønning som kalte moderne lovsang for et «fattigslig fenomen sammenlignet med bibelens ord».
Videre sier Andrew at tradisjonell kirkemusikk er mer “ekte”.
Hva mener så jeg?
Jeg tror at Andrew har merket et problem i mange kristne sammenhenger, men samtidig tror jeg at han tar alle over en kam. Jeg er veldig opptatt av teksten i hva jeg synger, og av og til synger jeg ikke enkelte lovsanger fordi jeg ikke kan stille meg bak sangen. Uansett, hva jeg har funnet ut om moderne lovsang i forhold til tradisjonell kirkemusikk er dette:
Tradisjonell kirkemusikk:
- Mange ord, beskriver mye.
- Bruker mange henvendelser til natur osv, tar sangene litt mer ned til jorden.
- Gir veldig sjelden rom for et uttrykk for følelser.
- Er veldig sentrert på å beskrive Gud, noe som kan være bra, men av og til virker det som om forfatteren glemmer å gi ære.
- Sjangeren er ofte ikke så inspirerende for ungdom (teksten er viktigst), når man skal gi ære til Gud tror jeg det er best å gjøre det på en måte man kjenner seg igjen på.
- Teologien er som oftest bunnsolid og urokkelig.
Moderne lovsang:
- Mye enklere for ungdom å synge og la identifisere seg med.
- Kjærlighetsforholdet mellom oss og Gud kommer ofte mye sterkere fram.
- Det gjøres klart at man gir 100% ære til Gud.
- Teologien varierer sterkt, av og til er det noen brølere, mens andre ganger kan den være veldig solid. Teksten kan noen ganger bli satt til side til fordel for melodien.
- Er ofte veldig “svevende”. Kan skape en distanse fra virkeligheten. Gir lite/aldri referanser til jorden og naturen.
- Kan virke som en rus, hvor det er repeterende linjer og høy musikk som stimulerer sansense og kan manipulere.
- Har hørt enkelte lovsanger som blir veldig menneskesentrert.
Jeg tror moderne lovsang har tilført et kjærlighetsforhold til Gud som ikke har vært like sterk i tradisjonell lovsang. Dette synes jeg er kjempebra, og gir de som synger det en mye større mulighet til å uttrykke sin kjærlighet og ære. Samtidig er lovsangen kanskje blitt litt utvannet teologisk, og noen sanger er katastrofer teologisk sett. Jeg tror Andrew har pekt på et problem, men er kanskje litt for snar med å dømme all moderne lovsang. Jeg synes mange gamle salmer er kjempefine, og jeg digger å synge dem, men jeg vil ikke dømme moderne lovsang på samme måte som Andrew gjør det.
Til slutt vil jeg kommentere en ting han sa til Vårt Land etter å ha bekreftet at han mener at tradisjonell lovsang er mer ekte:
“Når man i kirken kjører sine gammeldagse messer og liturgier kommer folk av ekte kjærlighet til tradisjonen og kirken. Man trenger ikke betvile at de kommer av en ekte lengsel.”
Dette mener jeg er feil. Han sier her altså at han vet at folk kommer av en ekte lengsel. Men jeg bemerker meg han sier at de kommer med en lengsel til tradisjon og kirken. Fordi hvis det er lengselen deres for å synge lovsang, da er det en ganske dårlig lengsel, uansett hvor ekte den er. Dette synes jeg er bra med moderne lovsang - moderne lovsang peker på Gud. Som du har forstått, er det to sider ved saken, og jeg synger mest moderne lovsang, men liker også tradisjonell.
Siste kommentarer