ungkristen.com

Er kristne bedre/verre mennesker enn andre?

tirsdag, mai 11th, 2010

Spørsmålet har blitt spurt mange ganger og i diskusjon med ateister har jeg fått slengt mot meg at statistikk viser at kristne langt i fra er bedre mennesker enn ikke-kristne.

For en stund siden leste jeg boken “A Friendly Letter to Skeptics and Atheists” av David G. Myers. Han underviser vitenskapspsykologi til studenter og andre, ifølge omslaget. Jeg hadde ikke hørt om han før da jeg plukket boka ned fra hylla på Norli, men tittelen var nok til at jeg kjøpte den. Den er anbefalt lesning, da den går inn på en del emner som andre ikke har brydd seg så mye om, kanskje da spesielt rettet mot psykologi. Men den tar for seg mange kjente temaer også, og vi kan nevne “The Benevolent, Fine-Tuned Universe”, “Does Prayer ‘Work’?”, “The Heart of Science and Religion” som noen lesbare kapitler. Jeg føler at Myers ikke skriver med veldig mye tyngde i alt han snakker om, men det er fullt mulig å følge fotnotene hvis man trenger å sjekke om han har grunnlag for det han påstår.

Et av de mest interessante kapitlene i boken var “Secularism and Civility”, som tittelen på denne posten spiller på.
I diskusjoner mellom amerikanske ateister og kristne hører man ofte at det er mer vold, skilsmisser, kriminalitet, røyking osv. i stater hvor en stor andel av befolkningen er kristne. Altså sør-stater som Louisiana, Kentucky, Georgia, Mississippi, Arkansas og Tennessee.
I 1999 gjorde “Barna Research Group” en undersøkelse som sa at kristne skilte seg oftere enn andre. Og undersøkelsen viser at i South Arkansas, Alabama og Kentucky hvor 70-80 % av befolkningen oppgir å være religiøse skiller de seg oftere enn stater som California, Washington og Oregon. Men Myers har gravd frem data fra “National Opinion Research Center” som har gjort undersøkelser på over førti tusen mennesker siden 1972, og de viser at personer som ofte deltar i religiøse arrangementer(gudstjenester, møter osv) skiller seg mindre. Av de som deltar ukentlig eller oftere på religiøse arrangementer er det rundt 10% som er separert eller skilt. Av de som aldri deltar på møter ligger tallet på 20%.

Med røyking ser vi samme tendensen. Det passer kanskje ikke helt i kategori som kriminalitet, men at røyking er noe negativt, det trenger jeg ikke gå nærmere inn på. I Kentucky, Mississippi, Louisiana og Arkansas røyker 23-27% av befolkningen, selv om 65-85% av befolkningen anser seg religiøse. Myers gravde videre i samme arkiv og fant at av de som aldri deltok i religiøse arrangementer røykte nesten 50%. Av de som deltok ukentlig lå tallet litt i overkant av 20%, mens av de som deltok flere ganger i uken var det nesten ned i 10%.

Med kriminalitet er det også likt. Louisiana, Kentucky, Georgia og Mississippi ligger på topp når det gjelder kriminalitet. Av de som aldri deltar på religiøse arrangementer har over 20% blitt arrestert og siktet for noe. Blant de som deltar ukentlig eller oftere ligger tallet rundt 5%. Begge tallene er høye, men forskjellen er stor.

Jeg burde tatt en lang Hjernevask-debatt her og vurdert både biologiske og sosiologiske forhold, og det er viktig å huske på slike faktorer.
Min oppfatning er at mange ateister liker å kaste undersøkelser som Barna Research Group gjorde fram i en diskusjon og bruke det som argument at kristne ikke er bedre enn andre. Da er det viktig å huske at det er flere sider av saken.
En persons utdanning, inntekt, sosiale historie og miljøet rundt har mye å si, og der ligger nok mye av hovedgrunnen til at vi i sekulære land som Norge, Sverige, Canada og Australia har lav kriminalitet og høy levestandard.

Jeg tror ikke at kristne er bedre mennesker enn andre. Vi har de samme feilene som alle, vi gjør dumme ting og vi kan ikke skryte på oss å være feilfrie. Ateistenes argumenter som dette blir etter min mening ofte brukt som en hersketeknikk for å ydmyke og latterliggjøre kristne, og det er en negativ måte å debatere på, for det ødelegger for gode argumenter. Derfor tror jeg slik data som Myers trekker frem er viktige. Ikke for å bevise at kristne er bedre, på ingen måte, men for å kunne avfeie argumentet og gå videre i diskusjonen.

Det vi kristne kan og bør holde fast på er den gyldne regel i Matteus 7,12 som sier at “alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.”

Noen ord til forsvar

tirsdag, april 28th, 2009

En av de største diskusjonsemnene i kristen-Norge det siste året har vært bedehus-sangeren Arnfinn Nordbø. Han var lokalkjendis i bedehusmiljøene i Rogaland, men stod fram som homofil, til alles forbauselse.
Han ga for noen dager siden ut en bok om hvordan det var å stå frem i dette miljøet. Boka har fått tittelen “Bedre død enn homofil”, som visstnok skal være et sitat fra foreldrene.

Mange kristne har reagert på at familien Nordbø har blitt hengt ut i media av Arnfinn, mens andre har påpekt at de får som de fortjener. For oss utenforstående er det vanskelig å vite hva som har blitt sagt og hvem som har gjort hva. Min oppfatning har vært at Arnfinn tydeligvis har hatt det vanskelig med å stå frem, og jeg har nok gjort meg mine tanker om foreldre som kan støte ut sin sønn på en slik måte.

Men for noen dager siden publiserte Arnfinns bror et leserinnlegg på Aftenbladet.no hvor han sier sitt syn i saken og forteller om hvordan resten av familien har opplevd det.

For de som har fulgt med i debatten vil jeg anbefale å lese innlegget. Om alt som han sier stemmer vet jeg ikke, men det bekrefter min mistanke om at det er mange røster som ikke blir hørt i media.

Verdidebatt.no er lansert!

onsdag, april 15th, 2009

Vårt Land lanserte i dag sin nye debattside, verdidebatt.no. Dette er et stort steg videre fra den debattseksjonen de tidligere har hatt. Konseptet, som jeg tror er ganske unikt, er en kombinert blogg -og debattside. Hvert blogginnlegg er også et diskusjonsinnlegg i forumet, noe som gir en oppfordring til en utfyllende debatt. Hver person har sin egen bloggside også: www.verdidebatt.no/kjetil

Alle opptrer med fullt navn og helst bilde, for å skape en tydelig debatt. Jeg tror dette er et smart trekk av Vårt Land, og at dette faktisk kan skape en av de beste diskusjonsarenaene på nettet.

Det har vært mye diskusjon om nettdebatten i de siste ukene. Flere av de store riksavisene har hatt heftige debatter omkring avis vs. nett, og om nettdebatten faktisk kan være samfunnsdebatt.
Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad har flere steder fremmet tanken om at:

Nettdebatt = Samfunnsdebatt

Samfunnsdebatt = Nettdebatt

Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg tror Vårt Land kan gå i spissen for god nettdebatt med denne siden. Selvsagt kan ting forbedres, men slik det er nå kan det bli mange gode debatter og diskusjoner der.

Jeg håper vi på ungkristen kan bidra i debatten der også. Forhåpentligvis ser vi flere av dere der også!

Eutanasi for nybegynnere

søndag, mars 29th, 2009

Det er alltid hyggelig å møte likesinnede bloggere vekk fra tastaturet, og forrige uke var det Morten Magelssen fra norvegicus.no/troogfornuft.no. Jeg skulle egentlig blogge om dette samme kveld, men det skjedde dessverre ikke.

Morten holdt et lite foredrag på KrfUs politiske café i Oslo, hvor temaet var eutanasi/aktiv dødshjelp. Dette er et tema som Morten har skrevet mye om før, og som jeg og andre har lest med interesse.

Selv om jeg har lest litt om temaet før har jeg vel aldri satt meg godt nok inn i debatten spesielt godt, og jeg må si at foredraget(og den følgende diskusjonen) med Morten var til stor hjelp.
Temaet er viktig og ikke minst veldig dagsaktuelt med Frps mulige programfesting av rett til aktiv dødshjelp.

De siste ukene har Morten vært i debatten med formann i Fremskrittspartiets Ungdom, Ove A. Vanebo på troogfornuft.no. Den er nå avsluttet, og jeg kan sterkt anbefale å lese alle innleggene + kommentarer.

Siden ikke alle av våre lesere er lesere av troogfornuft.no, tenkte jeg å gjengi noen småting fra debatten som kan være greit å vite. Hvis man noen ganger kommer borti en diskusjon omkring temaene er det ikke dumt å vite det grunnleggende.

Definisjoner
I debatt om dette temaet blir ofte definisjonene brukt feil, noe som fører til en fryktelig forvirrende debatt.
Jeg gjengir derfor de korrekte definisjonene, slik anført av Magelssen:

• Eutanasi: En lege som tar livet av en person som ønsker det, oftest ved å gi en sprøyte med dødbringende medisiner. “Eutanasi” kommer fra gresk og betyr “en god død”.
• Legeassistert selvmord: En leges hjelp til at en person kan ta sitt eget liv. Oftest gjennomført ved at legen gir personen en resept på en dødelig dose medisiner, som personen så tar selv.
• Lindrende behandling: Medisinsk behandling til pasienter som har kort tid igjen å leve. Det er behandling som ikke kan gjøre pasienten frisk, men som er ment for å lindre plagene pasienten har.
• Lindrende/palliativ/terminal sedering: Å nedsette bevisstheten til en sterkt lidende pasient med kort levetid med medisiner.

Uttrykkene aktiv og passiv dødshjelp bør ikke brukes lenger ifølge fagfolk. De er forvirrende, for ofte kan feks. “aktiv dødshjelp” omfatte både eutanasi og assistert selvmord.

Argumentene
De som er for eutanasi/legeassistert selvmord:

• Selvbestemmelse(autonomi): Alle må få bestemme over seg selv, så lenge de ikke skader andre.
• Lindring av lidelse: Hvis en person på slutten av livet gjennomgår store lidelser bør han kunne avslutte livet.
• Retten til en verdig død

På den andre side blir det anført:

• Å ta livet av en person er galt i seg selv
• Det er ikke behov for eutanasi, pga. palliativ medisin(se over)
• Det skader samfunnet: Det endrer det moralske klima, det gir folk en plikt til å dø, og vi sier at livet ditt ikke er verdt noe. Legerollen blir endret.
• Skråplansargumentet: Hvis man først begynner på noe vil man ikke kunne stoppe. Feks.: “Alle uansett grunn må få eutanasi. Og om barmhjertighet/lindre lidelse: Alle uavhengig av autonomi må få eutanasi”.

Dette ble en kort oppsummering, basert på Magelssens foredrag og flotte disposisjonsark.

Har du ikke gjort det, les debatten. Jeg mener Magelssen kommer med en del argumenter Vanebo ikke klarer å svare på, og i avslutningsinnlegget til Magelssen kan du lese hans tanker rundt lindrende sedering, som er et godt argument mot lidelse som grunn til eutanasi.

“Kjendis-astronom tiltalt for brudd på rasismeparagrafen”

onsdag, februar 11th, 2009

På vei til lesesalen for et par dager siden plukket jeg med meg siste utgave av universitetsavisen Universitas. Denne inneholder en fin debattseksjon hvor studenter har anledning til å ytre sine meninger.
Jeg har da en store glede av å gjengi et innlegg av to studenter i forbindelse med lovforslaget til regjeringen, som nylig ble aktivt debatert i de fleste riksmedier. Innlegget har samme tittel som min bloggpost, noe første setning i innlegget viser til.

Dette kan komme til å stå på forsiden av VG i 2009, etter at vi har sett Knut Jørgen Røed Ødegaard bli kastet inn i marja utenfor Mat-Nat-bygget etter å ha undervist om planetenes bane rundt sola. Som en direkte utfordring til Det gamle testamentes beskrivelse av den flate verden, vil enkelte kunne oppfatte dette som en hån mot sin religion.

Regjeringen vil utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer slik at den innebefatter “kvalifiserte angrep på religion eller livssyn” for å verne “ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser”. Dette er et alvorlig angrep på ytringsfriheten.

Ettersom grensen for hva man tåler er høyest individuell, kan dette i praksis føre til et skred av anmeldelser mot personer som kritiserer eller ytrer sine meninger om religion eller emner som berører religiøs tro. Hvilke begrensninger vil dette kunne sette på vår utdannelse? Hva kan sies i historietimer om religiøst drevne kriger og konflikter? Når vil det protesteres mot undervisning om evolusjonsteori?

Det var først etter vi evnet å bryte løs fra religionens lenker at vi utviklet oss til en moderne siviliasjon. Vitenskapen motbeviste sakte men sikkert Bibelens skapelsesberetning og syn på universet. Samfunnets moralske oppvekst satt en stopper for heksebrenning, steining og kvinneundertrykkelse.

Justisminister Storberget sier at hensikten med lovendringen er å beskytte minoriteter. Er det noen som trenger å beskyttes, er det ateistene som risikerer å miste sin rett til å protestere mot å måtte leve i en konfliktfylt verden på grunn av folks irrasjonelle overtro. Politisk korrekhet og hensyn til religiøse minoriteter har satt en kraftig brems på offentlig debatt om religiøse tradisjoner og innflytelse i mange år. Vi lever i en verden hvor kulturell selvsensur har ført til at forlag ikke tør gi ut bøker, og skuespill sensureres av frykt for å påkalle seg religiøs vrede. I enkelte tilfeller har kritikk endt i drap. I 2006 sto vi på sidelinjen og så religiøse fanatikere brenne ambassader i Midtøsten mens kristenfundamentalister her hjemme fyrte oppunder konflikten, samtidig som de holdt ytringsfrihetens fane høyt hevet. Det skal bli spennende å se hvor lysten Vebjørn Selbekk er på å verne om ytringsfriheten denne gangen.

Hvis denne loven trer i kraft, kan Mona Levin anmelde Kåre Willoch. Hun kan påstå at hun føler seg krenket og at kritikken av Israel er antisemittisk og kan dermed stanse kritikk av Israels brudd på internasjonal lov. Otto Jespersen og andre komikere kan glemme å bruke humor som en måte å formidle samfunnskritikk. Den anerkjente Oxford-professoren og religionskritikeren Richard Dawkins sier “I am against religion because it teaches us to be satisfied with not understanding the world”. Han er meget ettertraktet person som holder forelesninger verden over. Men hvis dette lovforslaget blir vedtatt, spørs det om vi noen gang vil få se han på vårt universitet.

Fordommer og myter kan ofte gå hånd i hånd. Dette innlegget får vel være et godt bevis på akkurat dette.

Hvis jeg skal påpeke det mest innlysende i innlegget, så må det være deres tro at Det gamle testamente faktisk inneholder påstander om at jorda er flat. Jeg vil anbefale dem(og alle andre) å lese Oskar Skarsaunes kapittel om naturvitenskapen og kirken i hans siste bok, Skaperkoden, hvor han går nærmere inn på denne kjente påstanden. At de bygger innleggets tittel på akkurat dette utsagnet burde vel gi nok grunnlag til å si at de gjerne kunne ha inkludert en bibelreferanse.

Deres uttalelser om religiøse kriger sier meg at de er av overbevisning om at de fleste av vår tids kriger og stridigheter har religion som bakgrunn. Kan Dawkins utsagn i “The God Delusion” kanskje være roten til denne tanken?

Min favorittuttalelse i innlegget skal dere få en andre gang:

Det var først etter vi evnet å bryte løs fra religionens lenker at vi utviklet oss til en moderne siviliasjon. Vitenskapen motbeviste sakte men sikkert Bibelens skapelsesberetning og syn på universet. Samfunnets moralske oppvekst satt en stopper for heksebrenning, steining og kvinneundertrykkelse.

Jesus kan vel i det ene tilfellet stå som en god bakgrunn for samfunnets moralske oppvekst:

«Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. 7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»
Joh 8,4-6

Ellers må jeg si at hele innlegget er ganske relevant i forhold til temaet ved seminaret på Fjellhaug Misjonshøyskole tidligere i dag. Bjørn Are Davidsens teologiske respons kunne nesten ha vært et tilsvar til mye av dette, etter min mening. Vi trenger en fokusering på kunnskap, kjærlighet og kreativitet, sa Davidsen under sitt innlegg. Dette for å kunne svare på folks sekulære tanker, og nå spesielt i det siste, nyreligiøsitet, slik vi har sett i forbindelse med debatten og oppstyret rundt Snåsamannen.

Sigurd Skirbekks innlegg var også interessant å få med seg. Man vet det var verdt å få med seg når Skirbekk klart sier at “liberalismen kommer til å falle i løpet av dette århundret”.

Ellers må andre gjerne komme med meninger omkring leserinnlegg som er gjengitt ovenfor.

Turek vs. Hitchens

mandag, oktober 13th, 2008

Frank Turek hadde nylig et debatt med Hitchens om Guds eksistens. Dette er kanskje Hitchens dårligste debatt, Turek vant uten tvil denne debatten. Hitchens hadde hele tiden en tendens til å oppføre seg som om han var for god for disse argumentene, selv om det var en pine å høre Hitchens svare. Turek argumenterte med de klassiske argumentene; det kosmologiske argument, det teleologiske og det etiske. Hitchens hadde i hovedsak bare retoriske svar på disse. Hvis man lytter godt etter svarte Hitchens nesten ikke på et eneste argument.

Svaret på det kosmologiske argument var at vi vet ikke, men det kan i hvert fall ikke være Gud. Det teleologiske ble besvart med å peke på hvor stort universet er, og hvor liten vi er; noe som er totalt, merk, totalt uinteressant når Turek har bidratt med flere indikasjoner på design som Hitchens måtte svare på for å avføye argumentet. Og når det gjelder etikk var Hitchens ikke mindre enn en katastrofe. Det virker ikke som om han klarer å forstå forskjellen på rettferdiggjørelse for etikk og om personer kan være etiske. Turek understreket dette godt da han la fra argumentet; ateister kan være etiske, men de kan ikke rettferdiggjøre etikk.

Skal jeg kritisere Turek er det nettopp dette at han valgte en helt ren klassisk apologetisk metode. Han var heldig iom at Hitchens svarte dårlig, men jeg mener at det ligger svakheter i disse argumentene med tanke på deres effektivitet i kollisjon med andre verdenssyn. Grunnen til at Hitchens ikke vil akseptere Gud som første årsak er ikke på grunn av at han ikke forstår hvor det prøver å argumentere hen, men fordi han heller venter på en årsak som vitenskapen kan gi, enn å endre verdenssyn totalt.

For øvrig kunne Turek jobbet mer på dette med verdenssyn generelt. Det var noen lyspunkter rundt dette i debatten, men jeg tror at han kunne ha argumentert mer effektivt hvis han hadde lagt vekt på dette. For eksempel nevner han at både ateistene og teistene må forklare verden. Dette gikk desverre forbi Hitchens. Men hvis man forstår at alle verdenssyn har en forklaringsbyrde når det gjelder verden; inkludert etikk, følelser, logikk, bevissthet osv, så forstår man også at det ikke går ann for Hitchens å hvile på sitt ateistiske verdenssyn hvis han ikke blir overbevist om teisme med mindre han forklarer disse nevnte tingene. Det var også kanskje derfor det etiske argumentet var så knusende på Hitchens, om han forsto det eller ei. For det etiske argumenter skiller seg fra det kosmologiske og teologiske på den måten at det spør om rettferdiggjørelse, mens de to andre er deduktive bevis som prøver å nå opp til Gud (selv om man kan gjøre det etiske argumentet deduktivt).

Jeg liker Hitchens, men dette var desverre skuffende. Han har gjort det mye bedre i de fleste andre debattene han har vært med i.

Debatt

tirsdag, oktober 7th, 2008

Dette er veldig på etterskudd, men jeg fant tilfeldigvis en debatt mellom Lars Gule og Stefan Gustanvsson på Gimlekollens hjemmesider. De har lagt ut mp3 og video gratis.

En debatt som det er verd å få med seg, med mindre du allerede har sett den.

..fordi kristne er gærne!

fredag, august 15th, 2008

Davidsen spør hvorfor så mange virker så sinte på de kristne. Selv har jeg undret på det. Uvitende som jeg er kan jeg kanskje ikke svare på det, men Dagbladet hinter som vanlig til grunnene til dette.

I dag er det John Hagee som får gjennomgå. Selv om jeg har lite til overs for Hagee, så må jeg si at Dagbladet når nye høyder i å være “objektive” men samtidig trekke de røde strømpene sine så lang oppe på leggen som mulig.

Gikk jeg for langt nå?

Man kan jo spørre seg hvorfor Westboro Baptish Church og John Hagee skal føre til så stor irritasjon mot verdens millioner av kristne, men det er vel ikke bare i kristne kretser urasjonell tankegang foregår…

Et møte med Vitnene

onsdag, mai 28th, 2008

For noen uker siden møtte jeg to representanter fra Jehovas vitner på gaten. Jeg har lenge tenkt på at det hadde vært interessant å møte noen av dem for en prat, og der stod de. Det var to ungdommer på min alder, noe som gjorde det mer aktuelt for min del å prate.

Etter et kvarters prat om kristendommen og vårt ulike syn på Jesus, så ble vi enige om å møtes senere. Etter å ha brukt litt tid til å lese om dem, så inviterte jeg dem til en prat, og det beste stedet jeg kunne få dem til var luthersk sentrum i Norge, det teologiske Menighetsfakultet.

Det ble en svært spennende samtale vi hadde. I løpet av praten var vi innom mange ulike emner som dåp, Jesus, treenighetslæren, Bibelen som Guds ord m.m.
På noen punkter er vi enig, på mange andre er vi veldig uenige.

Jehovas vitner har en tradisjon for mye bibelstudium, og ungdommer som er med i organisasjonen bruker veldig mye mer tid enn oss lutherske gjør på generell studie av Bibelen. Litt av problemet jeg ser er at de studerer deres oversettelse av Bibelen, og ikke en av de alle andre oversettelsene som brukes i Norge.
Når deres oversettelse viser Joh 1 slik:

I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var en Gud.

Man skjønner at her er det en viss forskjell på synet vi har på Jesus. De ser på Jesus som en guddom som ble født av Gud helt i begynnelsen, og som opprinnelig var engelen Mikael. Hvordan de drar dette ut fra Bibelen er et lite mysterium.

Jeg har brukt den siste uka til å lese Reidar Hvalviks “Drømmen om det tapte Paradis – En bok om Jehovas Vitners lære”. Boka ble skrevet i 1990, men argumentene gjelder like bra i dag, for han omtaler de samme heftene som de ga meg.
Forhåpentligvis rekker jeg å møte dem igjen i løpet av noen uker, og håper på en like bra samtale. De er hyggelig gutter som er gode til å argumentere, så det er utfordrende, men jeg håper og tror at jeg kan være bedre forberedt denne gangen.

Hvis jeg får tid, så skal jeg prøve å skrive en liten artikkelserie i løpet av sommeren om deres lære og hvordan argumentere mot dem.

Og et lite spørsmål til våre lesere: Har du møtt representanter fra Jehovas vitner?

Expelled

mandag, mai 5th, 2008

Nå har filmen Expelled vært ute på kino i en stund i USA, og filmen har slett ikke gått stille forbi.

For de som ikke har hørt om filmen her i Norge, så er det en film hvor Ben Stein, en politiker og advokat som blant annet skrev talene til Richard Nixon og Gerald Ford, intervjuer diverse forskere og professorer som har blitt sparket på grunn av de mente at intelligent design, forenklet teorien om at det var en intelligent designer bak livet, er en mulighet. Filmen tar også opp mulige forbindelser mellom evolusjon og nazisme.

Det er ikke underlig at denne filmen har ført til store diskusjoner rundt temaet, og det er veldig interessant å lese hva personer fra forskjellige sider av saken sier.

Ungjordskreasjonistene jubler over at filmen har blitt så populær, og er veldig takknemlig for at filmen ikke promoterer intelligent design-bevegelsen, men bare muligheten for at det finnes en skaper bak livet. Særlig blir forbindelsen mellom evolusjon og nazisme godt mottatt (som andre igjen avføyer).

Noen av de mest profilerte gammeljordskreasjonistene er ikke særlig fornøyd med filmen (for de kan jo ikke være enige i ungjordskreasjonistene), og hevder at filmen viser et forvrengt bilde som de ikke vil støtte seg til.

Når det gjelder kristne evolusjonister, så kan vi vel nevne Bjørn Are Davidsen, som er (som vanlig) nådeløs i sin kritikk av alt som virker suspekt. “Uten å ha orket å se denne filmen som jeg fordomsfullt nok antar er skvip blandet med gråstein..”.

Mens intelligent design-bevegelsen feirer med boller og brus (her, her og her), er ateistene ikke overraskende irritert og slakter filmen som religiøst vrøvl.

Det er utrolig interessant å se hvordan diskusjonene utarter seg, selv om man fort kan bli forvirret i virvarret av blogger og sider som skriver om dette. Man kan mene hva man vil om filmen, men en ting er sikkert, den har satt i gang en heftig debatt omkring hva som er vitenskap og ikke, noe jeg tror er veldig sunt.

Det blir spennende å følge videre med på diskusjonen..

Tørrprat om apologetikk

torsdag, mars 6th, 2008

Innenfor “grenen” apologetikk, hvis man kan kalle det en gren, så finnes det to retninger. Apologetikk er som en del kanskje vet, forsvar av det man tror på, og i dette tilfellet er det snakk om å forsvare den kristne tro. Å forsvare troen sin handler ikke bare om kunnskap og mange fakta, men det handler også om hvor man angriper problemene fra. Hvilken strategi bruker man på å overbevise andre om at kristendommen er den sanne religionen?

Det er to hovedrettninger innen kristendommen for hvordan man går fram for å gjøre dette. Egentlig er det snakk om tre forskjellige måter, men den tredje måten er veldig like en av de andre. På grunn av manglene norske ord, er jeg nødt til å bruke de engelske. Det er snakk om evidential og presuppositional apologetikk. Den tredje rettningen er classical eller klassisk apologetikk. De som kjenner seg igjen med den klassiske apologetikken vil nok like ofte kjenne seg igjen i evidential apologetikk.

Det ligger i begge navnene hva de handler om, vi finner evidence i evidential og pre-suppose i presuppositional apologetikk. Evidential apologetikk er en framgangsmåte hvor man fokusere mye på miraklene som skjedde i Bibelen, bevisene for oppstandelsen osv, for å overbevise lytteren om at Bibelen er Guds ord og at Gud finnes. Man kan blant annet finne litt av dette i C.S. Lewis, B.B. Warfield osv.

Klassisk apologetikk fokuserer mer på filosofiske bevis for å bevise at Gud finnes. Både evidential og klassisk apologetikk fokuserer på bevis for å overbevise lytteren.

Presuppositional handler altså som man forstår fra ordet, om ting man anntar på forhånd – Presuppositions. Alle mennesker har verdenssyn hvor de antar ting før de ser på beviser. Så de som holder seg til denne typen apologetikk jobber med å finne ut hvilke verdenssyn får tingene vi ser rundt oss best til å stemme med sine antagelser. En som er argumenterer fra denne vinkelen vil veldig gjerne ta utgangspunkt i at Gud finnes, Bibelen er sann osv. Og så vil han da argumentere for at denne posisjonen best kan passe til det vi opplever rundt oss, i motsetning til de to andre rettningene som starter på en helt åpen grunn, og peker på filosofiske bevis, historiske bevis og jobber seg fram mot et kristent verdensbilde. En i presuppositional-rettningen, vil også jobbe en del med å vise lytteren at han også har antagelser, som kanskje er en grunn til at han ikke tror på Gud.

Her er et fiktivt eksempel på hvordan en samtale ville foregå seg med de to forskjellige rettningene:

Ateist: Jeg tror ikke Gud finnes!

Kristen: Å? Hvorfor ikke?

Ateist: Jo, fordi jeg finner ingen beviser på noen Gud.

Her ville nok samtalen allerede ta forskjellige rettninger. Først evidential/klassisk:

Kristen: Jeg mener det finnes mange beviser for at Gud finnes. Ta foreksempel alle de historiske kildene som sier at Jesus døde og sto opp igjen. Dette er bekreftet av mange forskjellige uavhengige kilder. I tillegg finnes det jo også filosofiske bevis for at han eksister også. F.eks det kalam-kosmologiske argument: 1. Alt som begynner å eksister har en årsak. 2. Universet begynte å eksistere. 3. Derfor har universeten årsak

En i den andre rettningen, altså presuppositional, ville kanskje tatt denne rettningen:

Kristen: Hva ville du godta som gode nok bevis?

Ateist: Jo, kanskje at han viste seg for meg? Eller skrev “Gud finnes” på en flygende sau? Noe ekstraordinært ivertfall.

Kristen: Jeg tror ikke at jeg kan overbevise deg om at Gud finnes, på grunn av dine forhåndsantagelser. Du antar ting som gjør at du fra begynnelsen ikke kan godta at Gud finnes. Det vil si at uansett hva jeg presenterer for deg, så vil du prøve å tolke det i lys av dine egne antagelser. Dvs. at siden du antar at Gud ikke finnes, så vil du prøve å bortforklare en flygende sau som en illusjon, for å få den til å passe med dine antagelser.

Herfra ville den kristne ha jobbet med antagelsene til ateisten, slik at han kan se på beviser for Guds eksistens fra et mer nøytralt standpunkt.

Håper du har lært litt om de forskjellige måtene å argumentere for. Det er sterke og svake sider med begge måtene. Kanskje er presuppositional apologetikk ukjent for de fleste i Norge, men det er en måte som er veldig mye brukt av noen, med suksess.

For å få en smak av dette, så ta deg tid til å høre hele debatten mellom Greg Bahnsen og Gordon Stein, hvor Bahnsen er den kristne. Bahnsen bruker presuppositional apologetikk. Han er en av de mest kjente for å bruke denne måten.

Du finner debatten her:

LINK