En av de største diskusjonsemnene i kristen-Norge det siste året har vært bedehus-sangeren Arnfinn Nordbø. Han var lokalkjendis i bedehusmiljøene i Rogaland, men stod fram som homofil, til alles forbauselse.
Han ga for noen dager siden ut en bok om hvordan det var å stå frem i dette miljøet. Boka har fått tittelen “Bedre død enn homofil”, som visstnok skal være et sitat fra foreldrene.
Mange kristne har reagert på at familien Nordbø har blitt hengt ut i media av Arnfinn, mens andre har påpekt at de får som de fortjener. For oss utenforstående er det vanskelig å vite hva som har blitt sagt og hvem som har gjort hva. Min oppfatning har vært at Arnfinn tydeligvis har hatt det vanskelig med å stå frem, og jeg har nok gjort meg mine tanker om foreldre som kan støte ut sin sønn på en slik måte.
Men for noen dager siden publiserte Arnfinns bror et leserinnlegg på Aftenbladet.no hvor han sier sitt syn i saken og forteller om hvordan resten av familien har opplevd det.
For de som har fulgt med i debatten vil jeg anbefale å lese innlegget. Om alt som han sier stemmer vet jeg ikke, men det bekrefter min mistanke om at det er mange røster som ikke blir hørt i media.
En blogpost som også kan være verdt å lese er følgende. Har du/dere lest boken enda?
Flott blogpost du linket til, er enig i det meste der!
Jeg har ikke fått lest boken enda, og vi får se om det blir prioritert. Boklesing utenom pensum blir det lite av for tiden, og hylla blir større og større, så vi får se. For min del er vel heller ikke debatten rundt Nordbø det viktigste, da jeg har lite tilhørighet til det miljøet han har vokst opp i, og kjenner meg heller ikke igjen i det bildet han maler av mange kristne. Likevel er debatten viktig og vi kristne må sikkert ta mange runder til med dette emnet. Høyst sannsynlig vil det fortsette så lenge vi holder til her på jorda
Vi som er utenfor familien, kan selvsagt ikke kontrollere alt som har skjedd innad i den. Men Jon Petter Nordbø er veldig konkret om faktiske forhold som det er vanskelig å tro at han vil eller trenger å presentere i et innlegg hvis han vet det er uriktig. Men det setter jo hans bror i et noe underlig lys, som jeg dessverre kjenner igjen fra de miljøer han nå vanker i. Enten har Arnfinn Nordbø tillagt sin familie utsagn og oppfatninger som han har hentet fra andre, eller så har han tolket utsagn i en bestemt retning som passer med hans anliggende. I begge tilfelle bør han gjøre seg en refleksjon i forhold til budet om ikke å føre falskt vitnesbyrd mot sin neste.
Jon Petter Nordbøs innlegg er etter mitt syn gjennomgående velformulert, reflektert og langt mer preget av toleranse enn det jeg har hørt gjengitt fra broren i denne saken (har ikke lest boka). Men det hjelper jo lite, for Åpen kirkegruppe har fri adgang til alle media for ukritisk gjengivelse av synspunkter og påstander. De kritiske journalistene interesserer seg helst for andre. Det er synd det er slik, for det er med på å ødelegge det som kunne vært en dialog. Det jeg har lest og hørt fra folk i kretsen rundt Åpen kirkegruppe viser at de egentlig ikke aksepterer noen annen dialog enn den som forutsetter at de andre skal gi full aksept for deres syn i ord og handling. Det å hevde at de tar feil, blir gjerne stemplet som intoleranse. Da er det vanskelig å føre samtale.