Bevis på at paven bare snakker om lov, og ikke noe om evangelium:
Så pass deg!
PS! Gratulerer Halvor! (Ikke som om vi later at han leser denne bloggen… men uansett 
Forfatterarkiv for Ragnar
Macbooken min er på reperasjon, så for øyeblikket er livet mitt snudd på hodet. Jeg har rett og slett gått i hi.
Heldigvis kan jeg avsløre at jeg sløser bort tiden min på å gjøre noe så ufornuftig som å få en tidligere nevnt webside på hodet. Noe som innebærer en intens jakt etter artikler og oversettere.
Jeg vet ikke når neste innlegg kommer. Men uansett:
zzzzzzzzzz
Raseri kan visst oppstå på begge sider.
Hva skal jeg ha på russekortet mitt? Til nå har jeg sett på disse Chesterquotene:
I owe my success to having listened respectfully to the very best advice, and then going away and doing the exact opposite.
Poets have been mysteriously silent on the subject of cheese.
Without education, we are in a horrible and deadly danger of taking educated people seriously.
A sober man may become a drunkard through being a coward. A brave man may become a coward through being a drunkard.
Angels can fly because they take themselves lightly.
If a thing is worth doing, it is worth doing badly.
If you convey to a woman that something ought to be done, there is always a dreadful danger that she will suddenly do it.
He may be mad, but there’s method in his madness. There nearly always is method in madness. It’s what drives men mad, being methodical.
Education is the period during which you are being instructed by somebody you do not know, about something you do not want to know.
Hvilket skal jeg velge? Har noen et annet sitat? Til nøds går også andre enn chesterton også ann. Eller skal jeg bare skrive noe annet? I såfall, hva da?
For å blidgjøre mine lesere som ikke er veldig stor fan av meg; jepp, russenavnet mitt blir med ganske stor sannsynlighet Vrangnar.
“Properly speaking, of course, there is no such thing as a return to nature, because there is no such thing as a departure from it. The phrase reminds one of the slightly intoxicated gentleman who gets up in his own dining room and declares firmly that he must be getting home.” - Chesterton Review, August, 1993
I går var det en spennende dag på skolen.
I 3. økt holdte Skarusaune foredrag for 2. og 3.-klasse om Da Vinci-koden, egentlig først og fremst om de apokryfe evangeliene og troverdigheten til NT, men det er vel svært sammenfallende. Ellers fikk jeg muligheten til å løpe opp til han etter foredrage å stille et og annet spørsmål anngående Skapet-koden for å klargjøre enkelte ting jeg lurte på. Veldig berikende!
Neste økt hadde jeg filosofi, og da bestemte læreren seg for å diskutere det vi hadde hørt. Spennende å høre meninger til folk i klassen. Plutselig kom dette med filmen Zeitgeist opp, og med litt magisk lærermanipulasjon, fikk vi overtalt læreren til å se filmen med en gang - vi hadde planlagt å gjøre det over jul.
Det var en interessant opplevelse å se filmen med klassen. Man så tydelig at de fleste kristne sank dypt ned i stolene sine i løpet av filmen, men hørte sukkelyder hver gang zeitgeist kjørte på med sine lange lister av likheter mellom x og Jesus.
Så var det enkelte skeptikere som satt med et lurt smil under hele filmen.
For min del var det nok også et lurt smil i det jeg dro fram notatene jeg hadde tatt første gang jeg så filmen.
Diskusjonen i etterkant ble også mildt sagt… interessant.
Nylig kom det en kommentar til mitt innlegg på Turek vs. Hitchens. Denne kommentaren var så omfattende og inneholdte så mange gode spørsmål at jeg like gjerne kan svare på dem her, den som skrev kommentaren kaller seg wose.
En sleip disclaimer her i begynnnelsen kan jo være at vi ikke lover mer enn å prøve å fange sannheten med ufullstendige tanker her.
Dette kommer til å bli langt, så jeg må nok dele dette opp i flere deler.
1. Hvorfor kan du kun forholde deg til absolutte- og abstrakte størrelser? Dvs. hvorfor må moral ‘rettferdiggjøres’?
Vi har iboende forskjellige egenskaper: evnen til å kommunisere, lære nye ting etc. Blant disse er denne følelsen vi kaller empati, som får oss til å oppføre oss på en bestemt måte i våre mellommenneskelige relasjoner. Disse egenskapene er antageligvis utvikliet fordi de gagner de individene som har dem iboende. Vi har valgt å organisere våre samfunn rundt bl.a. empati, fordi dette på tilsvarende måte gagner samfunnets medlemmer. Hvorfor må moralen ‘rettferdiggjøres’ på et mer abstrakt plan?
Flott spørsmål. La meg først forklare hvordan jeg stiller meg i forhold til å vurdere livssyn. For meg synes det mest fornuftig å vurdere verdenssyn ut i fra dets konsistens og forklaringsevene. Altså om det som blir hevdet er den beste forklaringen av det vi opplever som virkelig. Om det livssynet også er logisk sammensatt er jo alltid positivt.
Dette er viktig å forstå når jeg nærmer meg dette med moral. Jeg vil si at moral er kanskje noe av det som virker mest virkelig for oss i verden. For omtrent alt vi gjør i samfunnet bygger på at det finnes noe absolutt godt og noe absolutt ondt. Omtrent alle mennesker mener at det er noe oppriktig ondt med at en tyv tar veska til den gamle dama ved bussholdeplassen. Og de tyske nazist-lederene ble dømt etter krigen selv om de hevdet at de bare fulgte ordre - fordi alle var enige om at de burde vite bedre, de burde gjøre opprør, til tross for at samfunnet rundt dem sa at det var greit å gjøre det de gjor. De fleste vet hva det står i begynnelsen av den amerikanske uavhengighetserklæringen;
We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.
Alt dette bygger opp om at det må finnes en standard som gjelder alle mennesker. Og jeg hevder at uten at denne standarden finnes og gjelder for alle, så kan man filosofisk sett ikke bygge opp et samfunn. Tanken om noe virkelig godt og ondt er så viktig at uten den faller grunnlaget for felleskap sammen.
Når spørsmålet om hvorfor vi må rettferdiggjøre dette burde egentlig synes klart. For hvis man ikke har et filosofisk grunnlag for denne moralen, så virker det bare tilfeldig at man skal være god og følge denne følelsen av empati. Selv om empati skulle blitt til ved evolusjon, og det er slik vi har vunnet frem, hvorfor skulle jeg være forpliktet til å følge denne følelsen? Vi mennesker gjør ting stadig vekk som ikke er i hennhold til denne empatien.
Faktisk har vi opprettet lover som skal straffe personer som ikke følger sin følelse om godt og ondt, fordi det er essensielt for felleskapet. Man må rettferdiggjøre moral, fordi hvis man bare gjør moral til en følelse om empati, så kommer dette irriterende spørsmålet opp om hvorfor man bør følge denne bør-følelsen. Og da kan man jo svare at man børe gjøre det fordi det bidrar til at vi som et samfunn overlever videre, det neste spørsmålet som da faller naturlig å stille kan da bli bare svare til å peke på moral. Og vi er effektivt inn i en sirkel.
Det er faktisk du, om du står for det du forklarer i kommentaren som må forklare hvorfor du, som jeg antar, oppfører deg som en rimelig “god” person. Hvorfor gjør du det? Hvis du ikke kan begrunne dette filosofisk, så virker det som om dine valg, ja faktisk, alle dine valg (siden ca. alle valg har moralske konsekvenser) tilfeldige og meningsløse.
Dette behovet for rettferdiggjørelse virker uansett for meg som et veldig viktig tema.
Så hvordan kan man gi en filosofisk rettferdiggjørelse for dette med godt og ondt. Merk her at jeg snakker om rettferdiggjørelse. Jeg begynner i det hele tatt å bli trett av personer som Hitchens som ikke forstår at vi ikke hevder at ateister ikke kan gjøre gode ting. Faktisk så hadde det vært skadende for det kristne livssynet om alle som ikke var kristne ikke kunne gjøre noe godt.
For å altså gi en filosofisk begrunnelse for dette fenomenet som ligger til grunn i alt felleskap og sivilisasjon, så må vi faktisk begynne å snakke om noe abstrakt. For hvis noe skal gjelde for alle mennesker, må det være over menneskene. Hvis man skal si at noe i det hele tatt kan definere mennesker, så må det, når alt kommer til alt, ligge over menneskent selv. Det virker for meg vanskelig å hevde at mennesker er pålagt en moral, altså å rettferdiggjøre denne bør-følelsen, ved å henvise til bare mennesket selv. For det virker som et veldig langt, og filosofisk uholdbart steg å gå fra hva folk flest gjør, til hva folk flest bør gjøre. Faktisk, så ville jeg aldri satt hva folk flest gjør, til og med hva jeg selv gjør, som et mål - resultatet ville blitt rimelig dårlig.
Jeg tror jeg stopper der, så får jeg hive meg over neste avsnitt, og kommentarer som kommer til å komme til dette, senere.
For å holde oss til samme mann som forrige innlegg, så leser jeg for øyeblikket Skaper-koden av Oskar Skarsaune. Synes han skriver veldig bra som alltid, selv om deler av boka virker litt uferdig - noe han selv gjør oss klar over. At han skriver om et tema som ligger utenfor hans egentlige fagområde er både en positiv og negativ ting. Skarsaune klarer fint å forklare vanskelige temaer på en til tider veldig grei måte, samtidig merker man også at han ikke er noen fagmann på dette, noe som kan svekke gjennomslaget boka har.
Et eksempel på at man skulle ønske han hadde hatt muligheten til å fordype seg mer er f.eks. hans kritikk av ID-bevegelsen, en kritikk som kanskje kan være berettiget, men som ikke virker særlig sterk. Et argument stusset jeg særlig på. Han nevnte den berømte flagellen som ID-forkjempere mener er ureduserbar, og snakket om at det finnes andre, mindre avanserte flageller som fungerer fint. Problemet er jo det at selv om man kan finne trehjuls motorsykler, så betyr det ikke at en bil fungerer fint uten et hjul.
Min innvending kan helt sikker bli svart, men poenget er at det også er en negativ side ved at han tar for seg et så bredt spekter av områder som ikke er innenfor hans fagfelt.
Men uansett er det en god bok og en fin innføring til veldig mange emner rundt dette med skapelsen.
Reasons of the Heart: Recovering Christian Persuasion av William Edgar. En lettlest bok på ikke mer enn 130 sider. Er ferdig med denne. Meningene mine om den er todelt. For det første synes jeg den er en ypperlig innføring i balansert apologetikk som tar utgangspunkt i hele mennesket; både hjertet og sinnet. Samtidig håpet jeg at den fokuserte mer på nettopp dette med hjertets grunner til å ikke tro. En som allerede kan litt om apologetikk, vil ikke bli nevneverdig klokere av denne boken, men den kan absolutt balansere apologetikken en god del. Dette er heller en bok jeg ville gitt kristne venner som ikke klarer å stave apologetikk enn mer erfarne personer.
Why Good Arguments Often Fail av James W. Sire. Denne boken innfrir i større grad forventningene man får av den ut i fra tittelen. Den tar for seg i større grad hvordan man argumenterer på en overbevisende måte. Forfatteren gir en kort innføring i logikk, for å påpeket at solide argumenter må være logiske, samtidig som han går videre og viser grunner til at argumenter ikke alltid slår igjennom selv om de er veldig logiske. Både følelsesmessige og retoriske grunner blir presentert.
Ellers begynte jeg i går kveld på The Everlasting Man av G.K. Chesterton, en bok som jeg gleder meg noe enormt å leses. Kjemper som Augustins City of God og Philosophical Foundations for a Christian Worldview leses også, men i et mye tregere tempo, siden de krever mye mer h/s. (hjernekraft pr sek).
Fikk vite på skolen at på mandag i 3. økt skal vi ikke ha Norsk, men hele trinnet skal i auditoriet på et foredrag. Foredragsholderen skal visst snakke om Da Vinci-koden, Judasevangeliet og hva vi vet om Jesus.
Han er professor i kirkehistorie, og i følge ryktene, skal han kunne en og annen ting om temaet.
Så da blir spørsmålet om han har forandret foredraget sitt noe nevneverdig fra de to forrige gangene jeg har vært på nevnte foredrag med nevnte foredragsholder.
Det passer vel best at jeg formidler dette, siden jeg da også kan skryte litt. Bloggens bedre halvdel, min bror Kjetil, har blitt forlovet. Unggutten tok steget, lurte dama trill rundt, og gikk ned på kne etter en (visstnok) tårevåt middag. Svaret ble i følge ryktene et stort og langt JAAAAA, noe som i og for seg er positivt.
Jeg er stolt av Kjetil, han har funnet seg, som vi sier i trønderlag, “ei rættle dame”, fra sørlandet til og med. Jeg har stor tro på at dette er en av de fortellingene med god slutt, siden begge virker klar for å ta i et tak for et godt ekteskap.
Så det spørs om undertegnede blir tvunget til å komme seg ut av trønderlag en periode for å delta i et bryllup - jeg gleder meg.
Det er plass til gratulasjoner i kommentarfeltet.
blir frelst av ren intellektuell overbevisning. Det virker ganske klart at man blir frelst av omvendelse å tro, ved at Kristus forandrer et hjerte av sten ved den Hellige Ånd. Men det virker også kanske klart at det er få som ikke tror intellektuelt på Jesu frelse som blir frelst. I hvertfall ikke de som har mulighet til det. Men altså, frelse handler først og fremst det som skjer i hjertet til en stakkars synder.
Dette er noe vi som har en over middels interesse for apologetikk må innse. Og jeg tror mange av oss har innsett det. Men grunnen til at vi likevel liker feltet etter å ha innsett at det vi gjør ikke leder direkte til at personer blir frelst, er at det er en fantastisk hjertevarmende følelse når man opplever at murer personer har satt opp mot evangeliet har blitt brutt ned etter å ha hørt hva vi har sagt. Når man ser en direkte effekt av at den Hellige Ånd bruker våre forsøk på å formidle våre ufullstendige tanker, så bidrar det mye til å fortsette i samme spor.
I går skjedde noe slik. Jeg er med å holder hjulene i gang i en nattcafé i menigheten vår. Det foregår på fredagskvelder, hvor vi henger på vårt flotte menighetshus og finner på masse skøy (Du skulle ha hørt meg synge splitter pine på Singstar). Det var stort sett det vi gjorde i noen år. Men da jeg fikk lempet mye av hovedansvaret på meg, så ble jeg og kateketen enige om at hvis vi skulle gidde å fortsette, så måtte dette bli mer enn en klubb. Og det ble det.
Da jeg prøvde å finne ut hva jeg skulle formidle av vettug informasjon, så slo plutselig apologeten i meg seg på, og med ett ble fredagens ord ikke helt som vanlig. Jeg har i utgangspunktet ikke sett disse fredagskveldene som en stor arena for å snakke så mye om apologetikk, men denne gangen fikk det være.
Jeg snakka om hvorfor det utgjør en forskjell om Gud eksisterer eller ikke, og gikk dermed videre til ulike veier, eller pekepinner om du vil, til Gud. Med fokus på hvilket verdenssyn som kunne forklare virkeligheten best, forklarte jeg ulike tema som begynnelsen av universet, moral, jesu død og oppstandelse osv. Siden aldersgruppen er fra ungdomsskolen til videregående, hadde jeg ingen planer om å presentere argumentene i formen A v B, ikke A, derfor B. Nei, strengt strukturerte argumenter som f.eks. i diskusjonen rundt kalam på Tro og Fornuft for tiden fant ikke sted. Jeg tror faktisk at å presentere argumenter, som i utgangspunktet er så simpelt som kalam, kan frastøte og virke uinteressant hvis man sier 1. 2. derfor 3.
Så jeg presenterte altså ulike saker som det kristne verdenssynet kan forklare på en fornuftig måte, uten å bli for teknisk. For å spore av igjen, så må jeg bemerke at man ikke må forveksle det å være teknisk avansert og det å være konkret. Man trenger ikke å gjøre et argument til følelsesmessig og udefinerbart svada selv om man forenkler temaene. Jeg har stor tro på å være veldig konkret i det som presenteres når man snakker om apologetikk, men det betyr ikke nødvendigvis at man må være teknisk avansert.
Jeg sa det jeg skulle si. Avsluttet og gikk videre. Alle fulgte mer eller mindre med, og jeg klagde ikke. Men så kom noen ord fra en person, som skulle gjøre dagen tjuefemganger bedre. Personen har vært med i varierende grad i ungdomsarbeidet i menigheten det siste året, og jeg har alltid antatt at den ikke var særlig sikker på kristendommen. Dette var ca. hva personen sa.
“Dette var fantastisk. Jeg har alltid visst at det finnes noe ‘mer’, og jeg har snakket med prester osv, men jeg har aldri fått noe så konkret som dette. Nå ble jeg sikker på at Gud finnes.”
Og kommentarer fra andre;
“Dette var egentlig ganske utrolig”.
Made my day, for å si det slik.
Kanskje på tide at en og annen fredag i andre menigheter også settes av til å nevne noen grunner til hvorfor, ikke bare hva?
Ettersom jeg må bruke litt tid på å bli vant til wacomen, så har noen tegninger blitt til i prosessen:
Tidlig blogging:
Det antropiske prinsipp:
Platon…
Fikk denne i dag:
Skal i hovedsak bruke den til webdesign. Men det åpner seg også muligheter til å f.eks. lage tegninger slik som denne; den første tegningen på wacomen min:
Vel, nå har det skjedd. Tro og fornuft har lansert, og vi på ungkristen.com tar i mot denne siden med veldig åpne armer. Vi tror vi kommer til å like denne siden like mye som Tro og tvil. Det eneste vi stusser på er om navnevalgene er tilfeldig eller ei. Er den enesiden fornuftig mens den andre er tvilende, eller tvilsom for den del?
Tvilende eller ei, ved siden av disse to (blivende?) kjempene, og eventuelle andre sider, kommer det kanskje enda en side. På samme tid som Tro og Fornuft gjorde seg lanseringsklar, hadde faktisk undertegnede begynt å samle tankene, for så å presentere disse tankene for mine venner i Smootown Media AS.
Og hva er så Smootown Media AS? Ta en titt på Smootown.no, og du vil få en slags, liten, forståelse av hva det muligens dreier seg om. Smootwn startet som noen gutter som ville lage hjemmesider for menigheter, så kom et forum og deretter et nettsamfunn. Smootown begynner å bli mer og mer udefinerbart, men det man trenger å vite som er relevant til denne saken er at Smootown.no har blitt etter hvert til en del av en portal som driftes av Smootown i samarbeid med ymse personer og organisasjoner. Hvis du tar en titt på den linjen på toppen på nettsiden, ser du linker til Magasin og Ungdomsarbeid. Magasin er Triggermag, et ungdomsmagasin for unge. Bladet er et samarbeid mellom Acta - Barn og Unge i Normisjon, Vårt land, og Smootown.
Ungdomsarbeid.no er en ressursside for ungdomsarbeidere, med Morten Holmqvist og MF i front og et og et halvt dusin andre organisasjoner og selskap, deriblant Smootown.
Nå er situasjonen slik at jeg (ikke akkurat) tilfeldigvis er designansvarlig i Smootown for øyeblikket, og har dermed veldig god mulighet til å komme med forslag til nye prosjekter. Og jeg synes det var på høy tide å slenge på en side til på denne menylinjen på toppen av portalen. For eksempel kan denne linken komme til å bli hetende Apologia.
Nå begynner den observante leser kanskje å forstå tegningen. Og hvis du tror du har forstått hva siden skal handle om, må jeg først be deg huske på en ting til: sidene i portalen handler i stor grad om ungdom.
Ja, Apologia (hvis det blir navnet) blir en side som handler om den kristne tro og forsvar av denne. Men siden skal ha et tydelig mål om å hjelpe unge til å utforske den kristne tro og konkurrerende livssyn. Det vil si at siden i hovedsak kanskje ikke vil overlesses med bare veldig tunge og avanserte tekster. Håpet er å ha et spekter av ressurser, alt fra grunnleggende introduksjon i ulike temaer rundt apologetikk og livssyn, til noe som de som har kommet lengre kan bryne seg på.
I første omgang vil ressursene være artikler, og etter hvert som vi får et større nettverk er det også håp om lyd og video. Håpet er også å ha en litt mer uformell blogg som kan ta opp og vise til viktige ting som foregår i samtiden.
Vi har allerede begynt å ta kontakt med forskjellige organisasjoner og personer. Vi kommer til å samle artikler fra både norske og engelske personer, men alt vil bli oversatt til norsk. For eksempel har undertegnede nylig fått mail i innboksen med tillatelse til å oversette og publisere en god del artikler av William Lane Craig, og Peter S. Williams.
Når siden er klar til å lanseres, er håpet at vi har en god del materiale klart med en gang. Dette er på grunn av at mens de to nevnte sidene begynte uten noen særlig brukermasse, så lanseres Apologia i en portal med over 8600 registrerte medlemmer. Det er slett ikke like mange aktive, men det er tvilsomt at det finnes mange andre kristne ungdomssider i Norge med like mange besøkende. Apologia vil altså umiddelbart ha lesere, og må derfor ha noe som kan leses.
En ting jeg kan runde av med, er at Smootown Media AS har en tverrkirkelig profil, og Apologia må derfor formes derreter. Det betyr at ulike syn vil komme fram blant ressursene, men håpet er at ressursene kan bringe forståelse og tillitt til det C.S. Lewis ville kalt “bare kristendom”. Vi vil uten tvil ha et kritisk blikk på hva vi publiserer; artiklene må være godt begrunnet, og godt innenfor den o store, litt diffuse, ortodoksien.
Det vil for øvrig bli interessant å sette sammen kategorien om tro og vitenskap, spesielt anngående kreasjonisme og evolusjonisme. Denne bloggen har lesere fra begge leirer, og det vil helt sikkert Apologia også ha. Målet vil derfor nesten helt sikkert bli å skape forståelse for hva argumentene er i debatten, og å presentere de ulike synene på en rettferdig og god måte. Nå vil helt sikkert noen kreasjonister hevde at siden dermed blir ubrukelig siden evolusjon er en mulighet, og enkelte evolusjonister vil sikkert stusse hvorfor vi skal fortsette å holde liv i denne døde hesten. Men det får være, personlig har jeg stor tro på at det er forsiktighet i denne debatten uansett hvor åpenbart det er at det er bevist at evolusjon er sant og på den andre siden at evolusjon er stridig med Bibelen og derfor må forkastes.
Jeg tror jeg vil stoppe der. Det er fortsatt mye jobb igjen før siden vil lanseres, og vi vil vel ikke avsløre for mye vil vi?
Det har sikkert blitt merket at aktiviteten har vært nokså laber her den siste tiden. Det kommer rett og slett av det enkle faktum at undertegnede ikke har hatt tid. Hva Kjetil har brukt tiden på vet jeg ikke, men jeg kan bare snakke for meg selv. Etter helga vet jeg at jeg har mer til overs (forhåpentligvis), og da blir det kanskje noen ord nå og da.
Ikke mist håpet!
I dag er det 14. oktober, sent på kvelden er det også. Enda har vi ikke sett UFO-er på nyhetene, men jeg antar vel at vi må vente en stund til, siden amerika ligger noen timer etter oss. Men uansett så har forfatteren av bloggen jeg viste til i forrige post tydeligvis begynt å få litt kalde føtter:
I’m still keeping my fingers crossed for something appearing today. Although I will admit, I have seen more sightings of different types in two days than I have ever seen in years. Light ship today or not, the UFO activity within this very short time span has been off the charts.
Frank Turek hadde nylig et debatt med Hitchens om Guds eksistens. Dette er kanskje Hitchens dårligste debatt, Turek vant uten tvil denne debatten. Hitchens hadde hele tiden en tendens til å oppføre seg som om han var for god for disse argumentene, selv om det var en pine å høre Hitchens svare. Turek argumenterte med de klassiske argumentene; det kosmologiske argument, det teleologiske og det etiske. Hitchens hadde i hovedsak bare retoriske svar på disse. Hvis man lytter godt etter svarte Hitchens nesten ikke på et eneste argument.
Svaret på det kosmologiske argument var at vi vet ikke, men det kan i hvert fall ikke være Gud. Det teleologiske ble besvart med å peke på hvor stort universet er, og hvor liten vi er; noe som er totalt, merk, totalt uinteressant når Turek har bidratt med flere indikasjoner på design som Hitchens måtte svare på for å avføye argumentet. Og når det gjelder etikk var Hitchens ikke mindre enn en katastrofe. Det virker ikke som om han klarer å forstå forskjellen på rettferdiggjørelse for etikk og om personer kan være etiske. Turek understreket dette godt da han la fra argumentet; ateister kan være etiske, men de kan ikke rettferdiggjøre etikk.
Skal jeg kritisere Turek er det nettopp dette at han valgte en helt ren klassisk apologetisk metode. Han var heldig iom at Hitchens svarte dårlig, men jeg mener at det ligger svakheter i disse argumentene med tanke på deres effektivitet i kollisjon med andre verdenssyn. Grunnen til at Hitchens ikke vil akseptere Gud som første årsak er ikke på grunn av at han ikke forstår hvor det prøver å argumentere hen, men fordi han heller venter på en årsak som vitenskapen kan gi, enn å endre verdenssyn totalt.
For øvrig kunne Turek jobbet mer på dette med verdenssyn generelt. Det var noen lyspunkter rundt dette i debatten, men jeg tror at han kunne ha argumentert mer effektivt hvis han hadde lagt vekt på dette. For eksempel nevner han at både ateistene og teistene må forklare verden. Dette gikk desverre forbi Hitchens. Men hvis man forstår at alle verdenssyn har en forklaringsbyrde når det gjelder verden; inkludert etikk, følelser, logikk, bevissthet osv, så forstår man også at det ikke går ann for Hitchens å hvile på sitt ateistiske verdenssyn hvis han ikke blir overbevist om teisme med mindre han forklarer disse nevnte tingene. Det var også kanskje derfor det etiske argumentet var så knusende på Hitchens, om han forsto det eller ei. For det etiske argumenter skiller seg fra det kosmologiske og teologiske på den måten at det spør om rettferdiggjørelse, mens de to andre er deduktive bevis som prøver å nå opp til Gud (selv om man kan gjøre det etiske argumentet deduktivt).
Jeg liker Hitchens, men dette var desverre skuffende. Han har gjort det mye bedre i de fleste andre debattene han har vært med i.
14. oktober får vi sannsynligvis besøk fra rommet. Kom tilfeldig over denne siden, disse karene tror virkelig dette. Det som er spennende er at de blogger og podcaster om dette, noe som betyr at vi har en gylden mulighet til å følge med på 14. oktober hva unnskyldningen kommer til å være.
Jeg tror forresten at de blander romvesener og de nye macene som lanseres på tirsdag.
Folk er gærne.
På en sen lørdagskveld tillater jeg meg å drømme.
Det er ingen tvil om at vi bak ungkristen, brødrene Bergem, har en over middels høy interesse for apologetikk og fornuftig tro. Selv om vi ikke alltid klarer å være fornuftige, prøver vi i hvert fall.
Og hva med andre kristne ungdommer?
Alle som har en interesse for et spesielt felt, føler at det er et enormt problem at ikke flere andre har samme interesse. Derfor kan det være lett for oss som synes dette er spennende å sukke over kristne i Norge som til tider oppfører seg høyst urasjonelt.
Med det i tankene drister jeg meg likevel til å kommentere på spørsmålet.
Å tenke er viktig. Det virker kanskje banalt å si, det er jo opplagt. Samtidig virker det like banalt å snakke om at det finnes personer som ikke tenker mye, og da mener jeg reflektere over tro og tanker, om det gjelder religion, politikk eller hva det skulle være. Og grunnen til at det virker like banalt å snakke om det, er at alle har sett og hørt folk som har gjort og sagt så tåpelige ting at konklusjonen må være at de ikke tenker i gjennom hva de gjør/sier/mener.
Men det ironiske er at jeg treffer aldri på disse som ikke tenker, og la oss nå holde oss til tro, og særlig kristen tro. Alle kristne jevnaldere jeg har snakket med om dette temaet er enige i at det finnes mange andre kristne som ikke tenker over troen sin. Merk; andre kristne. Derfor får man slike pinlige situasjoner som at personer er veldig enige i at kristne tenker for lite på fredag, mens de på mandag begrunner helgens fyllekjør med Jesu vinmirakel. Ironien er slående, men ikke særlig morsom.
Ingen vil altså innrømme at de tenker over troen sin, men alle er enige i at det helt sikkert finnes personer som tenker for lite. Konklusjonen min er derfor dristig, men ikke ubegrunnet; alle tenker for lite over troen sin. Vi kan ikke kreve at alle skal tenke nok over troen sin; vi har rett og slett ikke tid eller krefter til det. Men med ett må man også bekrefte nok et åpenbart faktum; noen tenker mer enn andre, og noen tenker utålelig lite.
Hvor har vi kommet med dette da? Jo, vi vet at alle tenker for lite, noen tenker alt for lite, og noen tenker mer. Men hvis alle tenker for lite, da bør man jo i prinsippet få alle til å prøve å tenke mer, kanskje spesielt de som tenker minst.
La oss dra dette ned på jorden igjen for å gjøre dette konkret. Som kristne har vi alle et kall til å gi et svar for den troen vi har (1. Peter 3:15). Dette er det fundamentet for kristen apologetikk, og dette verset sier indirekte at alle kristne er apologeter. Hvis alle kristne er til en viss grad apologeter, altså personer som gir et svar for troen vår, må vi også tenke.
Dermed er kallet om å gi klassekameraten i religionstimen et fornuftig svar på hvorfor du tror på Treenigheten like virkelig som kallet om å senere fortelle den samme kameraten evangeliet.
For å oppsummere til nå, så mener jeg at alle tenker for lite, jeg har forklart hvorfor å gi fornuftige svar om troen sin er essensielt for kristne. Nå er det jo enda et åpenbart faktum som gjennstår. Det er det at når man reflekterer over egne standpunkter og egen tro, er det logisk nok større sjangse for å komme nærmere sannhet, og også luke ut inkonsistens i sitt eget syn. Når man har tenkt over egen tro, klarer man også mye bedre å utføre oppgaven vi kristne har, som jeg har nevnt. Å tenke over andre verdenssyn og tanker hjelper også til når man skal forklare troen sin.
Så nå viser det seg at å tenke over egne og andres standpunkter er en grunnleggende ting for kristne. Men jeg må spørre meg om man skal sutre over at mange (les: alle) har mer eller mindre ulogiske elementer i verdenssynet seg, siden det virker som dette er å legge listen for høyt. For meg virker det som om det er lenge til det å luke ut dårlige elementer i sitt verdenssyn er å forhaste seg når det gjelder kristne flest jeg har snakket med. Før man kan bedrive denne aktiviteten virker det som om mange først må bli klar over hva deres eget verdenssyn faktisk er!
Vi kan ikke ta for gitt at alle vet hva treenigheten faktisk er, at alle vet at Jesus er Gud, at alle vet at frelse ikke ligger på våre gjerninger osv. Ved ettertanke burde kanskje forrige setning begynt med at “Vi kan ikke ta for gitt at de fleste…“. For hvis du stiller deg utenfor dørene til et ungdomsmøte i en kirke, og spør alle, en etter en etter møte om å definere treenigheten, er ikke sannsynligheten liten for at de fleste svarene, hvis de kan svare, er svar som historisk sett har blitt sett på som kjetterske, altså ikke kristne.
Hvis man ikke vet slike grunnleggende sannheter, kan man nesten like godt argumentere for at man er en uortodoks muslim i feil gudshus, som en veldig uortodoks kristen i rett. Det er essensiele sannheter som setter rammene og grensene for det kristne verdenssynet.
Nå begynner tiden å løpe fra meg, men jeg håper du har forstått for jeg vil hen. Jeg ser et stort behov for økt fokus på refleksjon over eget og andres verdenssyn i kristen-norge.
Nå har jeg skrevet mye for å gi grunner for at jeg tror at det eksisterer et behov. Og da er det klart for å drømme - drømme om hvordan vi som er interessert i dette med å tenke klart kan begynne å dekke dette behovet. Jeg kan kanskje fylle ut det øvrige senere.
Kanskje dekker ungkristen en 1/100000 del av dette behovet, det er i hvert fall en start. Men det er kanskje på tide å tenke større; tenke flere; tenke dristigere.
Organisasjon: Min første tanke som slår meg er at det hadde vært bra med en organisasjon som jobber spesifikt med å dekke dette behovet. Kanskje, kanskje ikke.
Organisasjon eller ikke, så drømmer jeg om konferanser, særlig for unge og studenter. Videregående+. Konferanser med folk som er varme i trøya, men som kan holde nivået så lavt som det må være, men samtidig høyt nok og som bidrar til mer refleksjon. Konferanse der hvor ungdom kan få krangle med voksne om det ondes problem, hvor de får utløp for frustrasjon over ting de ikke forstår og deretter får et og annet råd fra de som har tenkt over dette. Jeg drømmer om dette. Ungdommer som drar hjem med styrket tro på Kristus, med et ydmykt hovmod for Kristus, og med økt kunnskap om Kristus. Og dette siste her tror jeg er viktig. Hvis noe slikt skulle gjøres, burde enorme krefter bli brukt på at dette ikke bare skulle bli tørr filosofi og teologi, men noe som endrer liv. For øvrig tror jeg ikke filosofi og teologi kan være kjedelig, så lenge man holder det jordnært, for hvis filosofi og teologi gjøres konkret, så utgjør det en forskjell.
Bøker og artikler. På tide at noen begynner å skrive til ungdom når det gjelder disse temaene. Og med det mener jeg mer enn en og annen artikkel i forskjellige magasiner og på kristne nettsider. Kanskje et magasin hadde vært noe å startet? Eller en nettside i rettningen tro og tvil, bare litt mer fokusert på ungdom. Noe i retning bethinking? Slett ikke en ufin drøm.
Flere personer med know-how som kan drar rundt i menigheter og forsamlinger å snakke om dette.
Jeg skal prøve å avslutte her. Jeg kommer nok tilbake mer flere tanker.
Men jeg må nevne at jeg ikke nødvendigvis drømmer om en bevegelse. Jeg tror ikke det nødvendigvis er sunt om man får en bevegelse med bare fokus på apologetikk. Det virker for meg like tåpelig som en soaking-bevegelse. Å forsvare den kristne tro er ikke alt i en kristens liv, men det er et tegn på et sunt liv. Drømmen min strekker seg til å se et større fokus på å forholde seg rasjonelt til sin egen og andres tro, og til å se at flere ressurser blir tilgjengelig til å gjøre nettopp dette.
Er det andre som drømmer?
Jeg tar sats og håper på at overskriften her er like billig som den som er her. Davidsen har stukket nesen ut av hulen igjen, og det ser slett ikke verst ut. Med unntak av de røde brillene så klart - av en eller annen grunn begynte jeg å tenke på Elton John…
Men la nå ikke dette ta fokuset fra innholdet. Jeg har stor tro på at det er dette vi faktisk trenger - fokus på apologetikk og tenking blant kristne ungdommer. Anbefalt!
Siste kommentarer