Author Archive
tirsdag, januar 6th, 2009
Øivind Benestad er ute i Aftenposten med en god kommentar om ekteskapsloven som tredte i kraft fra 1. januar.
Han er hard i kritikken av loven, og bruker mange av de samme argumentene han kom med i prosessen før loven ble vedtatt:
Fordi grunnleggende samlivsmessige rammer, roller og forventninger nå blir oppløst, får alle norske barn og ungdommer en ny og krevende utfordring: «Skal jeg gifte meg med en mann eller med en dame?» Begge muligheter vil i skole, media og ungdomskulturen bli presentert som åpne for alle. Norske barn vil lære at to mammaer eller to pappaer er like naturlig og normalt som mor og far.
Man behøver ikke være profet for å skjønne at denne ideologien kan føre til forvirring og usikkerhet i mange barns utvikling av identitet, seksualitet og selvbilde. Mange foreldre vil ønske å reservere seg mot at barna deres blir undervist i denne type samlivsideologi.
Benestad setter etter min mening ofte ting på spissen, men han kommer da også med gode poenger. Det jeg lurer mest på, er hvordan lærerne i den norske skolen skal klare å undervise om dette på en god måte. Og hvordan vil egentlig en seksåring reagere på slikt? Dessverre er det en erfaring vi må gjøre.
fredag, desember 12th, 2008
Hvem skal staten gi pengestøtte til? Skal alle organisasjoner få det? Har staten noen rett til å bestemme over ideologien til organisasjonene?
Disse spørsmålene blir plutselig veldig aktuelle i det regjeringen har bestemt at Frelsesarmeens barn og unge mister statsstøtte, begrunnet i at de ikke lar homofile samlevende være soldater, og da heller ikke få lederverv.
De fleste er vel enige at hvis en organisasjon bryter med norsk lov, så kan godt staten tre inn og velge å ikke gi penger til det.
Den dag i dag har trossamfunn lov å praktisere sin overbevisning om at homofilt samliv bryter med Guds vilje om våre liv, og da burde også FAbU ha rett til å få statsstøtte. Det regjeringen driver med nå er å tale med to tunger, og samtidig ser vi nærmest totalitære forhold, hvor regjeringen velger at de som ikke har samme ideologi som dem, ikke får penger.
1,2 millioner kroner mister FAbU etter dette vedtaket, og det vil ikke sjokkere meg om flere kristne organisasjoner står i fare for å miste de statlige tilskuddene om ikke lenge.
Så kommer da “the million dollar question(s)”: Er det dette vi kaller religionsfrihet? Har den rød-grønne regjeringen glemt at religionsfrihet faktisk er en del av menneskerettighetene som vi setter umåtelig høyt i dette land?
Noen andre som har tanker om dette?
7 Comments
Category politikk | Tags: Tags: frelsesarmeen, homofili, regjeringen,
Social Networks: Facebook, Twitter, Google Bookmarks, del.icio.us, StumbleUpon, Digg, Reddit, Posterous.
fredag, desember 5th, 2008
Jeg må si at jeg har humret litt over et visst kjøpesenters forsøk i å lage en bra reklamekampanje. Jeg hadde faktisk tenkt å ta bilde av en av plakatene og skrive en sak om det her, men Vårt Land kom meg i forkjøpet. Og slik jeg har skjønt det har mange blitt provosert av kampanjens bruk av korset. Jeg er enig i at de ikke bruker korset på en særlig fin måte, og at de setter det på linje med tryllekunster, og samtidig ikke tør å ha vise muslimske symboler, det viser vel hvor lista ligger.
Det er uten tvil klart at de ønsker å provosere, og det har de da klart. Folk sender brev og klager, og flere nekter å handle der. Noen sier at all PR er god PR, men i denne saken tror jeg det er bare tull. De får ikke særlig flere kunder av verken kampanjen eller oppmerksomheten rundt den, men noen mindre, det får det.
Redaktør Helge Simmones i Vårt Land har en god kommentar til saken, og han sier at hvis man går forbi senteret og ser denne kampanjen har man god grunn til å gjøre det. Nå håper jeg ikke at alle tar dette til seg, for da ender det fort med at jeg mister jobben :/
torsdag, desember 4th, 2008
Siden Bjørn Are insisterer, så må vi vel følge opp her. Ragnar er nok opptatt med allverdens, så jeg tar første etappe.
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.
1: Jeg har vunnet to jo-jo turneringer for mange år siden, og ser fortsatt på meg selv om lokalmester inne jo-jo sporten, selv om jeg i dag ikke behersker det spesielt godt.
2: På det meste kunne jeg omtrent 110 firesifrede PLU-koder på ulike varer i Coop Mega.
3: Jeg har vært i Sverige, Danmark, Finland, England, Spania, Portugal, Nederland, Frankrike, Georgia, Aserbajdsjan, Tyrkia, Tsjekkia, Polen, Bosnia-Herzegovina, Egypt, Kenya og USA(x2).
4: Jeg skal gifte meg i sommer.
5: Jeg driver en fotoblogg.
6: Jeg er med i redaksjonen for ungdomsarbeid.no!
Jeg tar med friheten av å tagge noen av våre kommentatorer: John David, Liam og ikke minst Cecilie. Så får Ragnar bidra med to til 
torsdag, november 20th, 2008
Nå vet jeg ikke hvor mye våre lesere følger med i bokverdenen, men Norges bokbilde preges for tiden av en gammel mann fra Snåsa(link til kart). Denne mannen skal ha varme hender, noe også min mor påstod om meg da jeg var liten. Forskjellen mellom meg og snåsamannen er at hans hender visstnok skal helbrede.
Nordmenns fasinasjon av det overnaturlige er særdeles interessant, og det store salget av denne boken svekker ikke akkurat påstanden om at Norge er sterkt preget av New Age-tanker. Denne nyåndeligheten har vært utbredt i mange år, noe Alternativmessen, annonsesidene i Dagbladet, og ikke minst norske ukeblader har bekreftet gang på gang.
Det første jeg lurte på da jeg hørte om denne mannen var hans tanke om Gud og hvem som faktisk helbreder. Heldigvis har VG tatt intiativet spurt om dette:
(…)den er medfødt. Og det er snakk om en åndskraft, sier han.
- Kommer denne kraften fra Gud?
- Alle mennesker har en åndskraft. Hver og en må bedømme hvor den kommer fra. De fleste vil nok si at den kommer fra Gud, sier Snåsamannen.
Dette hørtes veldig ut som noe vår kjære Märtha Louise kunne ha sagt. Åndskraften er subjektiv, og du får selv bestemme hvor den kommer fra. Her er det ingen regler. Ingenting er fastlagt, og ønsker du å inkludere Jesus inn i din åndskraft(men ikke dogmene fra kristendommen, selvsagt), så er du hjertlig velkommen.
Det er likevel interessant å høre at 50 000 mennesker har blitt helbredet av hans varme hender.
Slike tall kan få mang en skeptiker til å begynne å lure. Og når mannen i tillegg ikke tar imot betaling, da må man vel si at han går mot strømmen sett i sammenheng med resten av healer-markedet.
At han vil kunne utvide interessegruppen for det overnaturlige er det liten tvil om, men at han overbeviser vitenskapsmenn, leger og dekodere, det tror jeg ikke skjer med det første.
torsdag, november 20th, 2008
The Onion har mye morsomt, og noen ganger treffer de bedre enn andre. Andre ganger treffer de litt, men så gjør de et godt poeng ut av hva som finnes av meninger rundt om.
Fant en artikkel på Digg, med navnet “I’m Not One Of Those ‘Love Thy Neightbor’ Christians“, og det er bare å gå igang med å lese. Jeg synes den treffer på begge parters meninger i enkelte ting.
And although we believe that the moral precepts in the Book of Leviticus are the infallible word of God, it doesn’t mean we’re all obsessed with extremist notions like “righteousness” and “justice.”
Så er det bare å prøve å skjønne ironien, og ikke glemme at The Onion sjelden skriver noe seriøst.
søndag, november 16th, 2008
Pastor Jan Aage Torp har
vært ute i media med påstanden om at fysisk straff hører hjemme i oppdragelsen. Slikt skaper da selvsagt (dårlig) oppmerksomhet rundt oss kristne, noe vi alltid setter pris på.
Debatten på aftenposten.no raser, og folk er selvfølgelig opprørt over at noen kan påstå noe slikt i 2008.
Pastor Torp bruker Hebreerne 10 som begrunnelse for sine meninger. Nå vet jeg ikke om det er Aftenposten eller Torp som har tatt feil, men jeg tipper det er snakk om Hebr 12,6.
Hvis Torp hadde gått til anskaffelse av Bibelselskapets siste oversettelse av NT(altså 05-utgaven) hadde han nok oppdaget at ordet tukt er byttet ut med irettesette. Og da hadde han kanskje fått med seg den tolkningen som de fleste andre kristne (forhåpentligvis) har.
Folk har kanskje ulike meninger om denne saken, men min mening er at fysisk straff aldri burde være del av noen som helst oppdragelse.
onsdag, november 5th, 2008
Barack Obama er neste president i USA. Jeg er glad jeg tok feil i min forrige uttalelse, og at det viste seg at Obama vant overlegent. Dette viser at folket er samstemte i sin avgjørelse, og det vil nok også gjøre jobben lettere for presidenten selv.
Men vanskelig, det blir det nok. Og som Obama sa i sin seierstale, så vil det nok ta lengre tid enn én periode.
Men vi har da håp for at USA er på riktig vei. Sannsynligvis.
tirsdag, november 4th, 2008
Siden ingen engelskmenn giddet å svare ateistreklamen på bussene i England, så tar kanadiere initiativ og fikser det.
Vårt Land skriver dette:
Takket være stor mediedekning har organisasjonen Bus Stop Bibel Studies fått god drahjelp, skriver dagen.se.
Mange kanadiere støtte opp økonomisk, og 2.000 busser og T-baner i Toronto og Burlington kjører nå rundt med bibelvers. Man antar at 200 millioner mennesker har sett budskapet.
– Vi velger kun bibelvers som skal oppmuntre og lære mennesker noe om Gud. Vi viser aldri budskap som fordømmer, sier leder David Harrison til marketwatch.com.
Gjør du ikke det selv, så er det alltid noen andre som fikser det
tirsdag, november 4th, 2008
Nå er det ikke lenge til valget i USA avsluttes, og spenningen er høy. Folk her i Norge forventer og håper på Obama, men kjenner jeg amerikansk politikk godt nok, så kan man aldri være helt sikker.
McCains valg av Palin som visepresidentkandidat, og alle konsekvensene dette fikk, var nok ikke noe noen hadde forutsett. Og når Palin blir elsket av noen, og hatet av andre, da vet man ikke riktig hva man skal tro.
Min mening er at dama ikke har noe å gjøre i Det Hvite Hus. Med så liten erfaring og innsikt i verdenspolitikk burde man ikke ha mulighet til å bli valgt som visepresidentkandidat. Spesielt ikke når presidentkandidaten er 72 år gammel.
Som kristen er jeg selvfølgelig opptatt av de kristne verdiene til kandidatene. Ingen av kandidatene blåser meg over ende på den fronten. Obama har gått tydelig ut som kristen, men det har vært mye snakk om hans menighet og pastor. Hans etiske syn på abort har også blitt diskutert. Vi her på ungkristen er ikke akkurat helt på bølgelengde med Obama der.
John McCain er også en liten skrue. Kristen, selvsagt, men ikke spesielt markant. McCain har pussig nok vært ganske forsiktig i sine uttalelser i løpet av valgkampen, og ikke fremstått som en slik tydelig kristen som feks. George W. Bush har gjort. Likevel er han mer konservativ enn Obama på områder som homofilt ekteskap og abort.
Hvis vi går litt bort fra de etiske synspunktene, så vil jeg nok stå mye nærmere Obamas politiske modell enn McCains. Obamas syn på helse, skole, økonomi, krigføring, diplomati og miljø er etter min mening en mer sunn modell for det amerikanske folk.
Jeg tipper mange amerikanere føler litt av det samme, og jeg tror også at mange kommer til å gå inn i valgboksen med verdiene sine i tankene. Kanskje betydelig flere enn mange hadde trodd.
Så blir da spørsmålet: Hva skal man egentlig som kristen vektlegge før et valg? Og hvem tror du vinner?
4 Comments
Category politikk | Tags: Tags: McCain, obama, USA, valgkamp,
Social Networks: Facebook, Twitter, Google Bookmarks, del.icio.us, StumbleUpon, Digg, Reddit, Posterous.
søndag, oktober 26th, 2008
Det har vært litt lite aktivitet her den siste uka, og det har vel noe med at både Ragnar og jeg har vært litt opptatt. Og siden mye skjer mens vi gjør andre ting, så kommer en kort oppdatering her.
I fjor omtalte vi Dawkins/Lennox-debatten om Guds eksistens. Etter min mening var det en god debatt, og Lennox klarte etter min mening å møte Dawkins med en del harde skyts. For noen dager siden ble det arrangert en ny debatt mellom Oxford-gutta, og denne får jeg forhåpentligvis hørt og omtalt om ikke lenge.
Det som overrasker med denne debatten, er at Dawkins startet sitt innlegg med å komme med uttalelsen:
A serious case could be made for a deistic God.
En smule uventet å høre slikt fra Dawkins. Nå må det nevnes at Dawkins fortsatt er ateist fra topp til tå, men man skulle tro at noe må ha skjedd siden forrige debatt.
Midt opp i alt dette kom også nyhetene om reklamekampanjen(som går i overskudd) som blant andre Dawkins står bak. I London har man utstyrt 60 busser med budskapet:
There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life.
For det første kan jeg nevne at jeg er glad jeg ikke er bussjåfør i London, både fordi gatesystemet er helt kaos, og fordi jeg har lite lyst å kjøre rundt med et slikt budskap på min buss.
For det andre, så hadde det kanskje vært mer passende å endre teksten i henhold til Dawkins siste uttalelse:
There’s probably no Gud(even though you could make a serious case for deistic one).
mandag, oktober 20th, 2008
Jeg har sansen for prekener som overrasker, og som er presise. I helgen hadde jeg gleden av å oppleve dette. Det er ikke ofte jeg hører en pastor preke så direkte som jeg opplevde på søndag.
Prekenens tema tok utgangspunkt i dagens bibeltekst, som var Matt 18,15–20, men den gikk endel lengre enn teksten. Et tema som er sjeldent blir omtalt i kirkelige sammenhenger er menighetens reaksjoner på skilsmisse og utenom-ekteskapelige forhold. Å prate om dette åpent innad i en menighet, og for den saks skyld under en gudstjeneste, det er ikke akkurat noe jeg har opplevd før.
Jeg har hørt mange historier om kristne som har bitt utfryst fra menigheter, og hvor de har forlatt sin tro på grunn av dette. Slike historier har en vane av å spre seg, ikke minst innenfor ikke-kristne kretser, og det gir da heller ikke et særlig godt bilde av oss kristne. Er det slik vi ønsker å være? Er det dette vi ønsker å forkynne?
Pastoren i gudstjenesten tok et kraftig oppgjør med en kultur hvor slike ting ikke blir pratet om. “Det verste man kan gjøre i slike situasjoner er å ikke gjøre noe som helst”, var noe av det han sa. Å ikke gjøre noe som helst tror jeg er veldig representativt for mange norske menigheter. Skjer det noe i menigheten av slik art, så gjøres det ingenting med det. Ingen sier noe som helst, og dette fører til bekymring for alle parter.
Gjennom prekenen oppfordret pastoren til at menigheten skulle være et sted for alle, og at vi alle har vårt som vi strever med. Han hadde et ønske om å sette opp et skilt på døra med teksten: “Ingen adgang for perfekte mennesker”.
En slik erklæring, med en slik oppriktighet, er beundringsverdig.
Vårt mål med denne bloggen er blant annet å fange sannheten, og vi ønsker å rette fokus mot viktige emner, og ta opp ting som vi som kristne er opptatt av, fra et ungdommelig perspektiv.
En preken som radikaliserer på denne måten, i forhold til hva som vanligvis blir forkynt, det er noe jeg er opptatt av.
Jeg vil sitere fra en dc talk låt, som starter med dette utsagnet:
The greatest single cause of atheism in the world today… is Christians who acknowledge Jesus with their lips and walk out the door and deny Him by their lifestyle. That is simply what an unbelieving world finds unbelievable.
Forkynnelse om at ingen er for dårlige, og at alle er like, det kan aldri bli vektlagt for mye. Og vi kristne må følge det selv, det hjelper ikke bare forkynne det. Det må praktiseres.
Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet.
Romerne 3,22-23
mandag, oktober 6th, 2008
Jeg var så heldig å få tid til å stikke innom “Catch the Fire”-konferansen, lørdag kveld, og det ble en unik opplevelse.
Siden jeg allerede har skrevet om mine forkunnskaper, så kan gi egentlig gå rett på sak.
Jeg kom i god tid før møtet startet, og fikk muligheten til å prate med ei venninne som har vært på konferansen alle dagene. Hun var klar over at jeg var “ny”, og forklarte litt at ting kan virke skumle og uforståelig når du ser bilder av det, men at det faktisk er folk som møter Gud, og som opplever et nærvær med den Hellige Ånd.
De ivrigste
Etter å ha vært der litt, fant jeg fort ut at jeg blir lett satt ut av ting jeg ikke er vant til. Da enkelte av de mest ivrige lå på gulvet, hylende, og med all slags rare bevegelser og ristinger, da skal jeg ærlig innrømme at jeg følte et visst…ubehag. Hvis det er riktig ord.
De andre hendelsene jeg la merke til var også en smule uvante for min del. Dyrelyder og indianerrop er ikke hverdagskost, og disse latterutbruddene fikk jeg også oppleve. Det ble mye på en kveld, siden jeg satt rett foran de mest høylytte.
Men nå var det langt fra alle som var like “ekstreme” som de jeg satt ved siden av. Folk flest tok det rolig, og veldig mange lå og soaket på madrasser rundt om. Man får lett et feil bilde hvis man bare fokuserer på det mest tydeligste, altså de som roper høyest, og som gjør mest ut av seg, hvis jeg kan si det slik.
Samtidig kan man også spørre seg om det er galt det mange gjør. Mange faller om fordi de blir fylt av Ånden, men så er spørsmålet om vi trenger å reagere negativt på dette? Spørsmålet om det er ekte er vel noe mange vil stille, men slikt er vel vanskelig for oss å vite.
Hvis jeg skal være ærlig, så klarer jeg ikke helt å vite hvor jeg skal stille meg i forhold til slike ting. Folk flest der ønsker bare å komme nærmere Gud, og jeg vil tro de fleste føler at de gjorde det i løpet av møtet.
Hvorfor skal jeg da komme som kritiker og dømme? Når ting blir ubibelsk er det selvsagt grunn til bekymring, men hvis folk opplever Gud, og blir fylt av Ånden, hva skal vi da si?
Som tidligere lufter jeg tanker, og vil gjerne ha mer tilbakemelding, hvis folk har noe å si.
Jeg må si det var annerledes å være der enn å høre om det fra andre. Jeg satt under hele møtet med en følelse at mye av dette var galt, men på samme tid så jeg også at dette var til oppbyggelse for mange. Da tenker jeg ikke på dyrelydene og slikt, men de som får Ånden over seg. Her står det ungdommer på min alder og blir fylt av den Hellige Ånd, og jeg sitter der som skeptiker og dømmer? Hvis vi med sikkerhet kan si at det er ubibelsk, eller noe Paulus advarer mot, så er det jo ingen sak, men
Det blir fort et personlig dilemma, hvor man på den ene siden ser det positive i det, mens man på den andre er skeptisk til det hele. Jeg trives godt på den siste, problemet er bare at det føles ikke særlig kristent på min side. Hvis dette gir noe mening?
Jeg er nok ikke blitt mer karismatisk etter opplevelsen, men jeg har fått noen andre tanker om hvem det er som er med på slike møter, og hva de egentlig føler. Dette er noe jeg tror er viktig hvis vi skal komme med i møte med litt mer karismatiske kristne. Spesielt hvis vi ender opp i en diskusjon, så er det ikke særlig lett å si at ristinger er ubibelsk, og at det de gjør må være sugesjon. Det er vel i og for seg selvforklarende at man ikke skal si noe slikt, men dilemmaet er der likeså. Noen som har erfaring med diskusjoner om slikt?
Når det kommer til tungetale, som det ikke akkurat var lite av på dette møtet, så føler jeg vel for å dra frem Paulus ord, slik enkelte kommentar-skribenter påpekte:
Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære?
1. Kor 14,6
I møte med en ikke-kristen
Mens jeg ble sittende å vente før møtet kom jeg i prat med en som jobbet på arrangementet, og som ikke var kristen! Ikke akkurat noe jeg hadde forestilt meg skulle skje på et slikt arrangement. Jeg trenger ikke gå i detaljer om hva han gjorde på arrangementet, men vi fikk en fin prat, og det ble fort en diskusjon rundt Dawkins, Harris og gjengen. Siden jeg går rundt med The God Delusion i sekken for tiden, var det en fin “ice-breaker”. Vedkommende hadde lest flere ny-ateistiske bøker, deriblant den omtalte, og var da interessert i min mening om denne. Vi fikk en hyggelig samtale og kom inn på ulike tema, men dessverre ble vår abort-diskusjon avbrutt av møtet som begynte, så det ble ingen videre samtale. Jeg ga han adressa til bloggen her, så hvis det er du leser dette: Velkommen skal du være!
10 Comments
Category Kristenliv, Tro | Tags: Tags: Catch the Fire, Dawkins, karismatisk, soaking,
Social Networks: Facebook, Twitter, Google Bookmarks, del.icio.us, StumbleUpon, Digg, Reddit, Posterous.
torsdag, oktober 2nd, 2008
I disse dager arrangeres den kristne konferansen “Catch the Fire” i Ekeberghallen her i Oslo. Jeg har som mål å prøve å komme meg dit i løpet av helga, men vi får se om det blir tid. Uansett har jeg hatt gleden av å se deler av kveldens møte via Visjon Norges nett-tv(Visjon Norge dekker selvsagt hele konferansen).
Arrangørene som står bak er karismatikere fra ulike miljøer i Norge(deriblant Oase og Kvinner i Nettverk), som har latt seg inspirere av amerikanske vekkelser, og da spesielt Toronto-bevegelsen.
For de uinformerte, kan vi nevne at Heidi Baker og Duncan Smith står som noen av talerne, og disse har vært svært aktive innenfor disse bevegelsene i USA.
Som nevnt flere ganger før, er både min bror og jeg oppvokst i en luthersk tradisjon, med tilhørighet til Den Norske Kirke. Gjennom oppvoksten har vi ikke hatt spesielt mye kontakt med karismatiske miljøer, og på gudstjenestene var det vel større sjanse for utbrudd av brann enn tungetale.
Hvis jeg skal snakke for min egen del, så er jeg helt blank på ting som f.eks. tungetale. Jeg har null erfaring, null opplevelser, og lite grunnlag for å uttale meg om noe som helst. Av en eller annen grunn har jeg rett og slett ikke fått opplevd mye av denne karismatiske kristendommen. Selv om jeg ved flere anledninger har vært på møter i pinsemenigheter, så har jeg på et underlig vis vært der de gangen det ikke skjer noe som helst.
Så for min del er da tungetale noe jeg ikke er vant med, og som fort blir skremmende. Vi mennesker har det vanligvis slik. Vi frykter det ukjente, og slik er da tilfellet med meg og tungetale også.
Når jeg da begynner å høre om soaking, latterkramper og folk som rister på gulvet, da tenner fort skeptiker-pluggene i meg, og jeg blir rett og slett…skeptisk.
Folk som blir slått i bakken og faller om, det virker helt uforståelig for min del, og når Duncan “Machinegun” Smith begynner å skyte folk med den hellige Ånd, da stopper det helt opp. (Han heter ikke Machinegun, og kalles heller ikke det, men det føltes veldig passende å sette det ordet akkurat der.)
Nå vet jeg at Bibelen forteller om tungetale, og at det av den grunn ikke burde være noe for meg å frykte, men så lett er det da ikke. Dessverre.
Jeg prøver å være litt forsiktig med å ikke sammenlikne tungetale og feks. disse latterkrampene som noen får, men sistnevnte går ofte hånd i hånd med den første. Likevel er det nok mange menigheter hvor tungetale er betydelig mer vanlig enn latterkrampe, siden dette er et spesielt Toronto-fenomen.
Nå lurer jeg litt på hva våre lesere tenker om akkurat dette. Slik jeg har skjønt det har vi lesere fra ulike kirkelige miljøer, og da er det greit å høre hvilke erfaringer andre har på dette området.
Hvordan skal vi som kristne forholde oss til slike fenomener som vi ser tendenser til på Catch the Fire? Når Heidi Baker står på scenen og forkynner at det skal komme en vekkelse til Norge, burde dette være et varselstegn? Eller skal vi være åpne for at slikt kan skje? Hvor går grensen mellom det å være en kristen og en skeptiker?
Dette er nytt terreng for min del, så gjerne del tanker.
23 Comments
Category Kristenliv, Kristne Arrangementer | Tags: Tags: karismatisk, Oase, soaking, tungetale,
Social Networks: Facebook, Twitter, Google Bookmarks, del.icio.us, StumbleUpon, Digg, Reddit, Posterous.
onsdag, oktober 1st, 2008
Det måtte komme: De ti bud for (kristne) bloggere.
1. You shall not put your blog before your integrity.
2. You shall not make an idol of your blog.
3. You shall not misuse your screen name by using your anonymity to sin.
4. Remember the Sabbath day by taking one day off a week from your blog.
5. Honour your fellow-bloggers above yourselves and do not give undue significance to their mistakes.
6. You shall not murder someone else’s honour, reputation or feelings.
7. You shall not use the web to commit or permit adultery in your mind.
8. You shall not steal another person’s content.
9. You shall not give false testimony against your fellow-blogger.
10. You shall not covet your neighbour’s blog ranking. Be content with your own content.
Forhåpentligvis klarer vi å følge disse bedre enn de originale.