Den kjente kristne tenoren David Phelps er i Norge på turné med koret Voice of Joy, og for noen dager siden hadde de konsert i Filadelfia Oslo. Kona er stor fan og dro meg med på konserten, noe jeg i etterkant er takknemlig for. Mannen kan synge, det er sikkert, og slik stemmekontroll som han utøver er det få som kan skryte på seg å ha.
Jeg hadde ikke hørt så mye av han før konserten, men én av sangene kjente jeg. “End of the beginning” er en av hans store hit, og den viser godt hvor dyktig han er. Jeg har hørt teksten før, men fikk noen nye tanker rundt den under konserten.
Kort fortalt handler den om en mann på et fly som spør sidemannen hva slags bok han leser. Sidemannen forteller at det er en “best seller”, og begynner å lese til han fra evangeliene. Men mannen har hørt det før:
“Thats not a new book thats a bible,” he said, “and I’ve heard it all before.
I’ve tried religion- its shame and guilt and I dont need it anymore.
It’s superstition, made up tales and just to help the weak to survive.”
Heldigvis har vår Bibel-lesende mann et svar:
“Let me read it again,” I said, “listen closely, cuz this is gonna change your life.
Jeg tror denne teksten er veldig typisk for kristen forkynnelse, i litt negativ forstand. Mange vi prøver å fortelle evangeliet til har hørt mye om kristendommen før, og de har flust av fordommer som står i veien for å komme til tro. De har fått et dårlig forhold til det.
Dessverre gjør mange kristne samme feilen som mannen i teksten; “hvis vi bare leser noen vers fra Bibelen om igjen blir de nok kristne”.
Mange har blitt kristne ved å lese Bibelen, og jeg tror uten tvil at Ånden kan virke og at folk kommer til tro på den måten. Likevel står vi overfor en litt annen situasjon i Norge og vesten nå, hvor mange kjenner til historiene i Bibelen, men likevel har et dårlig forhold til det. Noen har dårlig erfaringer med kristne, andre misliker mye av det Bibelen forteller om, andre tror ikke det finnes en Gud, noen bryr seg bare ikke og mange tror på andre guder.
Jeg tror rett og slett ikke det er nok å lese fra Bibelen for mange. Spesielt i Norge har mange murer av fordommer som sperrer for forkynnelsen. Og ofte tenker jeg at det er forståelig nok. Slik kristendommen ofte blir framstilt, slik mange kristne oppfører seg og tidligere har gjort er det ikke rart mange er kritiske.
Klarer vi ikke bryte murene som folk har rundt seg kommer vi ingen vei med forkynnelse. Derfor er dette noe av det viktigste vi kan gjøre som kristne. Hvis vi ikke er forberedt til å svare for oss som Peter sier vi skal være blir vi stående der med halen mellom beina, svar skyldig.
Kristen tankesmie
Ragnar og jeg skal fra høsten av starte en slags tenkesmie/samtalegruppe omkring noen av temaene som vi ofte tar opp her på bloggen. Vi har fått tillatelse av vår menighet, Oslo misjonskirke, til å bruke lokalene deres, så når sommeren er ferdig starter vi. Mye er fortsatt i tankefasen, men vi tenker oss små foredrag om temaer fra ulike personer, for så ha samtale i grupper om temaene. Vi hadde tenkt oss studenter/unge voksne som målgruppe, men hvis andre ønsker å komme er vi nok åpne for det. Verken Ragnar eller jeg påstår å være eksperter på noe som helst, og det er litt av poenget med dette initiativet også. Alle trenger å lære og gjennom samtale kan vi prøve å vekke interessen for apologetikk og refleksjon rundt vår tro.
Holder du til i Oslo er du hjertlig velkommen til å delta når vi begynner! Hvis noen har tanker rundt dette og forslag til temaer/foredragsholdere tas det i mot med jubel og glede.
Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma!
Vårt heimland i mørker lenge låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
din kjærleik oss ikkje gløymde;
du sende ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde.
Og Noreg det ligg vel langt mot nord,
og vetteren varer lenge;
men ljoset og livet i ditt ord
det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord heve då sitt gjenge.
Så blømde vårt land i ljos og fred,
det grodde så grønt i lider.
Men atter seig natt på landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
og du lyste opp om sider.
Og morgonen rann, og mørket kvarv,
som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridoms arv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.
Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje vera by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss, Gud, så me kan bu
i heimen med fred og hyggja!
No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd,
til groren ein gong er mogen!
Spørsmålet har blitt spurt mange ganger og i diskusjon med ateister har jeg fått slengt mot meg at statistikk viser at kristne langt i fra er bedre mennesker enn ikke-kristne.
For en stund siden leste jeg boken “A Friendly Letter to Skeptics and Atheists” av David G. Myers. Han underviser vitenskapspsykologi til studenter og andre, ifølge omslaget. Jeg hadde ikke hørt om han før da jeg plukket boka ned fra hylla på Norli, men tittelen var nok til at jeg kjøpte den. Den er anbefalt lesning, da den går inn på en del emner som andre ikke har brydd seg så mye om, kanskje da spesielt rettet mot psykologi. Men den tar for seg mange kjente temaer også, og vi kan nevne “The Benevolent, Fine-Tuned Universe”, “Does Prayer ‘Work’?”, “The Heart of Science and Religion” som noen lesbare kapitler. Jeg føler at Myers ikke skriver med veldig mye tyngde i alt han snakker om, men det er fullt mulig å følge fotnotene hvis man trenger å sjekke om han har grunnlag for det han påstår.
Et av de mest interessante kapitlene i boken var “Secularism and Civility”, som tittelen på denne posten spiller på.
I diskusjoner mellom amerikanske ateister og kristne hører man ofte at det er mer vold, skilsmisser, kriminalitet, røyking osv. i stater hvor en stor andel av befolkningen er kristne. Altså sør-stater som Louisiana, Kentucky, Georgia, Mississippi, Arkansas og Tennessee.
I 1999 gjorde “Barna Research Group” en undersøkelse som sa at kristne skilte seg oftere enn andre. Og undersøkelsen viser at i South Arkansas, Alabama og Kentucky hvor 70-80 % av befolkningen oppgir å være religiøse skiller de seg oftere enn stater som California, Washington og Oregon. Men Myers har gravd frem data fra “National Opinion Research Center” som har gjort undersøkelser på over førti tusen mennesker siden 1972, og de viser at personer som ofte deltar i religiøse arrangementer(gudstjenester, møter osv) skiller seg mindre. Av de som deltar ukentlig eller oftere på religiøse arrangementer er det rundt 10% som er separert eller skilt. Av de som aldri deltar på møter ligger tallet på 20%.
Med røyking ser vi samme tendensen. Det passer kanskje ikke helt i kategori som kriminalitet, men at røyking er noe negativt, det trenger jeg ikke gå nærmere inn på. I Kentucky, Mississippi, Louisiana og Arkansas røyker 23-27% av befolkningen, selv om 65-85% av befolkningen anser seg religiøse. Myers gravde videre i samme arkiv og fant at av de som aldri deltok i religiøse arrangementer røykte nesten 50%. Av de som deltok ukentlig lå tallet litt i overkant av 20%, mens av de som deltok flere ganger i uken var det nesten ned i 10%.
Med kriminalitet er det også likt. Louisiana, Kentucky, Georgia og Mississippi ligger på topp når det gjelder kriminalitet. Av de som aldri deltar på religiøse arrangementer har over 20% blitt arrestert og siktet for noe. Blant de som deltar ukentlig eller oftere ligger tallet rundt 5%. Begge tallene er høye, men forskjellen er stor.
Jeg burde tatt en lang Hjernevask-debatt her og vurdert både biologiske og sosiologiske forhold, og det er viktig å huske på slike faktorer.
Min oppfatning er at mange ateister liker å kaste undersøkelser som Barna Research Group gjorde fram i en diskusjon og bruke det som argument at kristne ikke er bedre enn andre. Da er det viktig å huske at det er flere sider av saken.
En persons utdanning, inntekt, sosiale historie og miljøet rundt har mye å si, og der ligger nok mye av hovedgrunnen til at vi i sekulære land som Norge, Sverige, Canada og Australia har lav kriminalitet og høy levestandard.
Jeg tror ikke at kristne er bedre mennesker enn andre. Vi har de samme feilene som alle, vi gjør dumme ting og vi kan ikke skryte på oss å være feilfrie. Ateistenes argumenter som dette blir etter min mening ofte brukt som en hersketeknikk for å ydmyke og latterliggjøre kristne, og det er en negativ måte å debatere på, for det ødelegger for gode argumenter. Derfor tror jeg slik data som Myers trekker frem er viktige. Ikke for å bevise at kristne er bedre, på ingen måte, men for å kunne avfeie argumentet og gå videre i diskusjonen.
Det vi kristne kan og bør holde fast på er den gyldne regel i Matteus 7,12 som sier at “alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.”
…ungkristen er ikke stille selv om Ragnar drar bort i to uker!
Jeg har ikke fått bidratt noe her på veldig lang tid, og Ragnar er jo produktiv som få, men når Ragnar nå drar bort og blir utilgjengelig i et par uker gir det en gyldig anledning til å få skrevet litt her.
En morsom tanke hadde vært å redesignet siden og fått noen rosabloggere til å gjesteblogge her helt til Ragnar kommer tilbake for å se reaksjonen hans, men vi får spare det til en annen gang.
I bloggsfæren er det en heftig debatt rundt valgkortene som har blitt sendt ut til samtlige medlemmer i DNK. Mange som har meldt seg ut, eller som aldri har vært medlem har fått valgkortet, og flere har ringt til det nærmeste kirkekontor og kjeftet noe fryktelig på de ansatte.
Media har skrevet masse om dette, og vår kjære Trond Giskeminister har vært ute i media og sagt mye rart.
Som Oddbjørn Evenshaug oppsummerer klarte tilslutt Giske å innrømme at det var politikerne selv som har skylda, 11 år tilbake i tid. Dette har det tatt media LANG tid å komme fram til, og DNK har fått veldig, veldig mye negativ omtale. Som biskop Olav Skjevesland sier, sitert her:
Politiker-rot er blitt et omdømmeproblem for kirken, mener preses i bisperådet, Olav Skjevesland.
– Dette er en omkostning som ble påført Kirken, og som den kunne blitt spart for. Det har skapt irritasjon, og er blitt et slags omdømmeproblem for Kirken. Kirkerådet har arbeidet med dette i 11 år uten at man har hatt forståelse for problemet i departementet, sier preses i Bisperådet, Olav Skjevesland. Den norske kirke har framstått som en organisasjon som tviholder på sine medlemmer, mener Skjevesland.
Harald Hauge har blogget om saken her, og gir en god oppsummering av saken.
Selv om det endelig er kommet ut at det faktisk er politikerne, og ikke kirken som har skylden for rotet, så har jeg mine tanker om at folk flest som har fått med seg litt av denne saken ikke har fått med seg akkurat denne vesentlige biten. Og de som irriterer seg mest over å ha fått valgkortet, de er vel sikkert også de som ikke ønsker å høre noe av dette.
Dette demonstrerer E24s spaltist og nestleder i Civita Hallstein Bjercke, ved å anmelde Den Norske Kirke til Økokrim. Nettopp fordi han mener den har fått mer penger i støtte enn den er berettiget til.
At de andre trossamfunnene som har mistet penger på grunn av rotet til politikerne burde få erstatning er det ingen tvil om, men å anmelde Den Norske Kirke til Økokrim virker som et bomskudd, noe også Kirkerådsleder Nils-Tore Andersen sier:
– Jeg har veldig stor sympati for dem som reagerer. Det er ikke moro å være registrert i et trossamfunn man ikke vil ha noe med å gjøre, sa leder i Kirkerådet Nils-Tore Andersen i forrige uke til NTB. Han mente samtidig at skytset ble rettet feil vei.
– Det er ikke Den norske kirke som har skyld i dette. Her er det staten som må ta skylden, sier Andersen, og viser til at det var staten som i 1998 bestemte at Den norske kirke selv skulle stå for medlemsregisteret.
Lett skal det ikke være.
I samme øyeblikk publiserte visst Dekodet et innlegg om samme tema.
For de som ikke har fått med seg er “The missing link” endelig funnet. Jeg snappet opp nyheten via Twitter(som plukket den opp før norsk media, selvsagt), og det er veldig interessant å lese om funnet!
Den norske forskeren Jørn Hurum har sammen med ledende forskere fra rundt om i verden fått tak i et fossil som de omtaler som “the missing link”.
Det skiller seg fra alt som er funnet før, ved at den er nesten helt komplett, og det er en ape med veldig likt utseende som mennesket(kort, og uvitenskapelig forklart).
Som kristen leser jeg dette med veldig stor interesse, og det blir spennende å se reaksjonene fra kristne rundt om i verden. Det har blitt gjort mange oppdagelser av fossiler før, men dette skiller seg ut i stor grad.
Hørte at det ble presentert som den viktigste oppdagelsen på 47 millioner år, i en presentasjon på det naturvitenskapelige museum i New York. Da skjønner man kanskje omfanget av dette.
Evolusjon er et vanskelig tema for mange kristne, noe jeg tror skyldes dårlig folkeopplysning innad blant kristne. Myter og faktafeil spres i vilden sky, spesielt blant ungdommer, men mange voksne har også en agressiv holdning med Darwins evolusjonsteori(se verdidebatt.no for eksempler).
Nå tror jeg det er viktig at kristne kommer på banen og støtter dette funnet, og viser at kreasjonismen ikke har stor rotfeste i Norge. God argumenter for dette tror jeg også trengs, da Kent Hovind har gjort mye skade på denne fronten.
En av de største diskusjonsemnene i kristen-Norge det siste året har vært bedehus-sangeren Arnfinn Nordbø. Han var lokalkjendis i bedehusmiljøene i Rogaland, men stod fram som homofil, til alles forbauselse.
Han ga for noen dager siden ut en bok om hvordan det var å stå frem i dette miljøet. Boka har fått tittelen “Bedre død enn homofil”, som visstnok skal være et sitat fra foreldrene.
Mange kristne har reagert på at familien Nordbø har blitt hengt ut i media av Arnfinn, mens andre har påpekt at de får som de fortjener. For oss utenforstående er det vanskelig å vite hva som har blitt sagt og hvem som har gjort hva. Min oppfatning har vært at Arnfinn tydeligvis har hatt det vanskelig med å stå frem, og jeg har nok gjort meg mine tanker om foreldre som kan støte ut sin sønn på en slik måte.
Men for noen dager siden publiserte Arnfinns bror et leserinnlegg på Aftenbladet.no hvor han sier sitt syn i saken og forteller om hvordan resten av familien har opplevd det.
For de som har fulgt med i debatten vil jeg anbefale å lese innlegget. Om alt som han sier stemmer vet jeg ikke, men det bekrefter min mistanke om at det er mange røster som ikke blir hørt i media.
Mens Ragnar fordyper seg i multiverser og barberhøvler tenker jeg å rette fokuset mot litt mer interne ting for oss kristne. Og dagens tema er reform av gudstjenesten!
Dette var fritt sitert fra Utakers innlegg og jeg vil anbefale alle som er interessert i å lese innlegget hans. Det tar bare et par minutter
Temaet gudstjenestereform er noe jeg har vært opptatt av i mange år, og i sin tid prøvde jeg meg med et innspill på et fellesmøte for alle menighetsrådene i mitt sokn om at gudstjenestene måtte bli mer ungdoms-vennlig. Argumentene jeg brukte var noe av det samme som Utaker presentert i sitt innlegg. Mindre orgel, mer lovsang/moderne sanger og en mer aktiv gudstjeneste. Hvorfor kan ikke presten holde preken fra midtgangen, i stedet for fra prekestolen?
Noen år senere snudde jeg litt, etter å ha skjønt at jeg selv ikke ville gå oftere selv om det var én lovsang i løpet av gudstjenesten, og jeg tenkte at rene ungdomsgudstjenester ville være mer attraktivt. Vi kunne sørge for å invitere alle konfirmantene på disse, og skape gudstjenester som ungdommene likte.
Men hva skulle vi gjøre alle de andre søndagene?
Debatten er vanskelig. Vi har store kløfter mellom generasjonene, og alle ønsker ulike ting. Vi skal tilfredstille ungdommen med kul musikk, fengende prekener og ikke masse kjedelig liturgi. Samtidig skal vi ha prekener som er gode teologiske, og som er oppbyggelige for både en 16-åring og en 85-åring.
Barnefamiliene skal også føle seg velkomne på gudstjenesten, med opplegg for barna. Men hva ønsker egentlig de i aldersgruppen 30-50? Hva slags gudstjeneste vil de egentlig ha?
Dette er mine kriterier for en god fellesgudstjeneste:
Det må være avslappende stemning. Dette er subjektivt, men det er viktig for min del!
Prekenen må gjerne være dagsaktuell, relevant for meg som person, god teologisk og ikke for lang.
Musikken må være variert. Salmer er ingen umulighet, men orgel blir ofte vel mye. Piano er bra, band er bedre. Norske lovsanger og nyere salmer er bra.
Den trenger ikke starte kl. 11 på en søndag. Vær realistisk, kl. 17 er mye bedre
Jeg kunne nevnt mange kriterier, men jeg tror jeg stopper der. Hovedproblemet etter min mening er ofte mangel på folk til å gjennomføre ting, begrensninger ved kirkebygget og prester som ikke ønsker endringer. Hvor mange menigheter rundt om i Norge har mulighet til å skaffe fullt band hver søndag?
Jeg har bodd i Oslo i to år nå, og har vært litt rundt om i forskjellige menigheter. Jeg startet i Storsalen, som tilhører den Norsk Kirke, men står selvstendig i forhold til det meste. Samtidig har jeg også vært kirkegjenger i Oslo Misjonskirke, som tilhører Misjonsforbundet. Innimellom har jeg også vært å finne i Filadelfia på fredagskvelder(ja, lutheranere kan faktisk gå i pinsemenigheter!).
Menighets(s)hopping er ikke å anbefale. Man mister helheten og går glipp av veldig mye.
Tilslutt har jeg endt opp i Misjonskirka og jeg trives veldig godt der. De har en litt annerledes liturgi enn Den Norske Kirke, men 11. gudstjenesten på søndagene har mange likhetstrekk.
For min del har gudstjenesten på søndags ettermiddag vært ideelt. Den inneholder det meste jeg ønsker: Folk sitter rundt bord, det blir servert kaffe og kjeks før møtet. Det er lagt opp til en sosial samling, samtidig som det er en gudstjeneste med alt det inneholder. Sangene er varierte, og det tilfredsstiller både ungdommer og eldre.
Prekenen er ofte en del av en serie. Tonen er lett. Etter prekenen er det satt av litt tid til diskusjon rundt bordene. Folk forsyner seg med kaffe, prater om talen og sosialiserer seg. Det hele er ferdig etter to timer, noe som slår de fleste gudstjenestene i DNK.
Kan det være rom for dette også i Den Norske Kirke? Selvsagt er det ikke perfekt, og noen ganger ønsker jeg at det hadde vært enda mer lovsang og kanskje enda mer spissrettet mot ungdommer, men det ville i så fall vært et supplement til en god felles-gudstjeneste.
Hva tenker dere om dette? Hva slags gudstjeneste ønsker du?
Vårt Land lanserte i dag sin nye debattside, verdidebatt.no. Dette er et stort steg videre fra den debattseksjonen de tidligere har hatt. Konseptet, som jeg tror er ganske unikt, er en kombinert blogg -og debattside. Hvert blogginnlegg er også et diskusjonsinnlegg i forumet, noe som gir en oppfordring til en utfyllende debatt. Hver person har sin egen bloggside også: www.verdidebatt.no/kjetil
Alle opptrer med fullt navn og helst bilde, for å skape en tydelig debatt. Jeg tror dette er et smart trekk av Vårt Land, og at dette faktisk kan skape en av de beste diskusjonsarenaene på nettet.
Det har vært mye diskusjon om nettdebatten i de siste ukene. Flere av de store riksavisene har hatt heftige debatter omkring avis vs. nett, og om nettdebatten faktisk kan være samfunnsdebatt.
Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad har flere steder fremmet tanken om at:
Nettdebatt = Samfunnsdebatt
Samfunnsdebatt = Nettdebatt
Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg tror Vårt Land kan gå i spissen for god nettdebatt med denne siden. Selvsagt kan ting forbedres, men slik det er nå kan det bli mange gode debatter og diskusjoner der.
Jeg håper vi på ungkristen kan bidra i debatten der også. Forhåpentligvis ser vi flere av dere der også!
Det er alltid hyggelig å møte likesinnede bloggere vekk fra tastaturet, og forrige uke var det Morten Magelssen fra norvegicus.no/troogfornuft.no. Jeg skulle egentlig blogge om dette samme kveld, men det skjedde dessverre ikke.
Morten holdt et lite foredrag på KrfUs politiske café i Oslo, hvor temaet var eutanasi/aktiv dødshjelp. Dette er et tema som Morten har skrevet mye om før, og som jeg og andre har lest med interesse.
Selv om jeg har lest litt om temaet før har jeg vel aldri satt meg godt nok inn i debatten spesielt godt, og jeg må si at foredraget(og den følgende diskusjonen) med Morten var til stor hjelp.
Temaet er viktig og ikke minst veldig dagsaktuelt med Frps mulige programfesting av rett til aktiv dødshjelp.
Siden ikke alle av våre lesere er lesere av troogfornuft.no, tenkte jeg å gjengi noen småting fra debatten som kan være greit å vite. Hvis man noen ganger kommer borti en diskusjon omkring temaene er det ikke dumt å vite det grunnleggende.
Definisjoner
I debatt om dette temaet blir ofte definisjonene brukt feil, noe som fører til en fryktelig forvirrende debatt.
Jeg gjengir derfor de korrekte definisjonene, slik anført av Magelssen:
Eutanasi: En lege som tar livet av en person som ønsker det, oftest ved å gi en sprøyte med dødbringende medisiner. “Eutanasi” kommer fra gresk og betyr “en god død”.
Legeassistert selvmord: En leges hjelp til at en person kan ta sitt eget liv. Oftest gjennomført ved at legen gir personen en resept på en dødelig dose medisiner, som personen så tar selv.
Lindrende behandling: Medisinsk behandling til pasienter som har kort tid igjen å leve. Det er behandling som ikke kan gjøre pasienten frisk, men som er ment for å lindre plagene pasienten har.
Lindrende/palliativ/terminal sedering: Å nedsette bevisstheten til en sterkt lidende pasient med kort levetid med medisiner.
Uttrykkene aktiv og passiv dødshjelp bør ikke brukes lenger ifølge fagfolk. De er forvirrende, for ofte kan feks. “aktiv dødshjelp” omfatte både eutanasi og assistert selvmord.
Argumentene
De som er for eutanasi/legeassistert selvmord:
Selvbestemmelse(autonomi): Alle må få bestemme over seg selv, så lenge de ikke skader andre.
Lindring av lidelse: Hvis en person på slutten av livet gjennomgår store lidelser bør han kunne avslutte livet.
Retten til en verdig død
På den andre side blir det anført:
Å ta livet av en person er galt i seg selv
Det er ikke behov for eutanasi, pga. palliativ medisin(se over)
Det skader samfunnet: Det endrer det moralske klima, det gir folk en plikt til å dø, og vi sier at livet ditt ikke er verdt noe. Legerollen blir endret.
Skråplansargumentet: Hvis man først begynner på noe vil man ikke kunne stoppe. Feks.: “Alle uansett grunn må få eutanasi. Og om barmhjertighet/lindre lidelse: Alle uavhengig av autonomi må få eutanasi”.
Dette ble en kort oppsummering, basert på Magelssens foredrag og flotte disposisjonsark.
Har du ikke gjort det, les debatten. Jeg mener Magelssen kommer med en del argumenter Vanebo ikke klarer å svare på, og i avslutningsinnlegget til Magelssen kan du lese hans tanker rundt lindrende sedering, som er et godt argument mot lidelse som grunn til eutanasi.
På vei til lesesalen for et par dager siden plukket jeg med meg siste utgave av universitetsavisen Universitas. Denne inneholder en fin debattseksjon hvor studenter har anledning til å ytre sine meninger.
Jeg har da en store glede av å gjengi et innlegg av to studenter i forbindelse med lovforslaget til regjeringen, som nylig ble aktivt debatert i de fleste riksmedier. Innlegget har samme tittel som min bloggpost, noe første setning i innlegget viser til.
Dette kan komme til å stå på forsiden av VG i 2009, etter at vi har sett Knut Jørgen Røed Ødegaard bli kastet inn i marja utenfor Mat-Nat-bygget etter å ha undervist om planetenes bane rundt sola. Som en direkte utfordring til Det gamle testamentes beskrivelse av den flate verden, vil enkelte kunne oppfatte dette som en hån mot sin religion.
Regjeringen vil utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer slik at den innebefatter “kvalifiserte angrep på religion eller livssyn” for å verne “ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser”. Dette er et alvorlig angrep på ytringsfriheten.
Ettersom grensen for hva man tåler er høyest individuell, kan dette i praksis føre til et skred av anmeldelser mot personer som kritiserer eller ytrer sine meninger om religion eller emner som berører religiøs tro. Hvilke begrensninger vil dette kunne sette på vår utdannelse? Hva kan sies i historietimer om religiøst drevne kriger og konflikter? Når vil det protesteres mot undervisning om evolusjonsteori?
Det var først etter vi evnet å bryte løs fra religionens lenker at vi utviklet oss til en moderne siviliasjon. Vitenskapen motbeviste sakte men sikkert Bibelens skapelsesberetning og syn på universet. Samfunnets moralske oppvekst satt en stopper for heksebrenning, steining og kvinneundertrykkelse.
Justisminister Storberget sier at hensikten med lovendringen er å beskytte minoriteter. Er det noen som trenger å beskyttes, er det ateistene som risikerer å miste sin rett til å protestere mot å måtte leve i en konfliktfylt verden på grunn av folks irrasjonelle overtro. Politisk korrekhet og hensyn til religiøse minoriteter har satt en kraftig brems på offentlig debatt om religiøse tradisjoner og innflytelse i mange år. Vi lever i en verden hvor kulturell selvsensur har ført til at forlag ikke tør gi ut bøker, og skuespill sensureres av frykt for å påkalle seg religiøs vrede. I enkelte tilfeller har kritikk endt i drap. I 2006 sto vi på sidelinjen og så religiøse fanatikere brenne ambassader i Midtøsten mens kristenfundamentalister her hjemme fyrte oppunder konflikten, samtidig som de holdt ytringsfrihetens fane høyt hevet. Det skal bli spennende å se hvor lysten Vebjørn Selbekk er på å verne om ytringsfriheten denne gangen.
Hvis denne loven trer i kraft, kan Mona Levin anmelde Kåre Willoch. Hun kan påstå at hun føler seg krenket og at kritikken av Israel er antisemittisk og kan dermed stanse kritikk av Israels brudd på internasjonal lov. Otto Jespersen og andre komikere kan glemme å bruke humor som en måte å formidle samfunnskritikk. Den anerkjente Oxford-professoren og religionskritikeren Richard Dawkins sier “I am against religion because it teaches us to be satisfied with not understanding the world”. Han er meget ettertraktet person som holder forelesninger verden over. Men hvis dette lovforslaget blir vedtatt, spørs det om vi noen gang vil få se han på vårt universitet.
Fordommer og myter kan ofte gå hånd i hånd. Dette innlegget får vel være et godt bevis på akkurat dette.
Hvis jeg skal påpeke det mest innlysende i innlegget, så må det være deres tro at Det gamle testamente faktisk inneholder påstander om at jorda er flat. Jeg vil anbefale dem(og alle andre) å lese Oskar Skarsaunes kapittel om naturvitenskapen og kirken i hans siste bok, Skaperkoden, hvor han går nærmere inn på denne kjente påstanden. At de bygger innleggets tittel på akkurat dette utsagnet burde vel gi nok grunnlag til å si at de gjerne kunne ha inkludert en bibelreferanse.
Deres uttalelser om religiøse kriger sier meg at de er av overbevisning om at de fleste av vår tids kriger og stridigheter har religion som bakgrunn. Kan Dawkins utsagn i “The God Delusion” kanskje være roten til denne tanken?
Min favorittuttalelse i innlegget skal dere få en andre gang:
Det var først etter vi evnet å bryte løs fra religionens lenker at vi utviklet oss til en moderne siviliasjon. Vitenskapen motbeviste sakte men sikkert Bibelens skapelsesberetning og syn på universet. Samfunnets moralske oppvekst satt en stopper for heksebrenning, steining og kvinneundertrykkelse.
Jesus kan vel i det ene tilfellet stå som en god bakgrunn for samfunnets moralske oppvekst:
«Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.5I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?»6Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.7Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Joh 8,4-6
Ellers må jeg si at hele innlegget er ganske relevant i forhold til temaet ved seminaret på Fjellhaug Misjonshøyskole tidligere i dag. Bjørn Are Davidsens teologiske respons kunne nesten ha vært et tilsvar til mye av dette, etter min mening. Vi trenger en fokusering på kunnskap, kjærlighet og kreativitet, sa Davidsen under sitt innlegg. Dette for å kunne svare på folks sekulære tanker, og nå spesielt i det siste, nyreligiøsitet, slik vi har sett i forbindelse med debatten og oppstyret rundt Snåsamannen.
Sigurd Skirbekks innlegg var også interessant å få med seg. Man vet det var verdt å få med seg når Skirbekk klart sier at “liberalismen kommer til å falle i løpet av dette århundret”.
Ellers må andre gjerne komme med meninger omkring leserinnlegg som er gjengitt ovenfor.
Etter mye venting er de endelig her, disse tre: Craig, Schaeffer og Chesterton. (Men størst blant dem, i hvertfall fysisk, er Chesterton)
Fra morsomheter til mer seriøse ting: Det er fryktelig lett å trykke “Buy now”-knappen på Amazon og vite at du kan glede deg til Posten legger en “Din pakke er kommet”-lapp i postkassen. Denne gangen ble det Francis A. Schaeffer Triology(The God who is there, Escape from reason og He is there and he is not silent), The Collected Works of G.K. Chesterton(Heretics, Orthodoxy og the Blatchford Controversies) og Reasonable Faith av William Lane Craig. Bøker som absolutt burde blitt lest for lenge siden. Bildet nedenfor viser nåværende og framtid leseplan:
Lewis har alltid noe spennende, og jeg har kost meg masse med Mirakler den siste tiden. Det er god lesing på trikken, både morgen og ettermiddag. Jeg har såvidt startet på Heretics, og Reasonable Faith virker også veldig god så langt, men forslag til annen rekkefølge mottas med takk.
Slik det er med alt annet, så er tid et problem også når det kommer til lesing. Det blir mye lesing, men det er dessverre den andre delen av hylla som tar største oppmerksomhet for tiden:
For de uvitende, så startet jeg mine første dager på master i rettsvitenskap ved det juridiske fakultet i Oslo for ikke lenge siden, og etter det har jussen blitt en stor del av hverdagen. Studiet er veldig spennende, og forhåpentligvis klarer jeg å skrape sammen såpass mye kunnskap at dette kan ende i en jobb en dag. Innledende kurs har vært bra, og det er helt klart oppmuntrende å lære om argumentasjonsmetoder og hvordan man kan lære seg å plukke andres argumenter fra hverandre for nøyere studie(Nei, dette er ikke det første vi lærer på juss, men man kommer fort innom dette med argumentasjon og hvordan alltid må vurdere to sider av en sak, og finne styrker og svakheter hos begge).
Siden denne bloggen omhandler mye kan det godt hende at det kommer små input fra dagliglivet som juss-student, noe jeg tror og håper alle overlever.
For en stund siden leste jeg boken “A Friendly Letter to Skeptics and Atheists” av David G. Myers. Han underviser vitenskapspsykologi til studenter og andre, ifølge omslaget. Jeg hadde ikke hørt om han før da jeg plukket boka ned fra hylla på Norli, men tittelen var nok til at jeg kjøpte den. Den er anbefalt lesning, da den går inn på en del emner som andre ikke har brydd seg så mye om, kanskje da spesielt rettet mot psykologi. Men den tar for seg mange kjente temaer også, og vi kan nevne “The Benevolent, Fine-Tuned Universe”, “Does Prayer ‘Work’?”, “The Heart of Science and Religion” som noen lesbare kapitler. Jeg føler at Myers ikke skriver med veldig mye tyngde i alt han snakker om, men det er fullt mulig å følge fotnotene hvis man trenger å sjekke om han har grunnlag for det han påstår. 
