Kjetil arkiv - Ungkristen.com

Gå til innhold

« Eldre innlegg

Forfatterarkiv for Kjetil

Snåsamannen

Publisert

av

november 20, 2008

. 17 kommentarer

Nå vet jeg ikke hvor mye våre lesere følger med i bokverdenen, men Norges bokbilde preges for tiden av en gammel mann fra Snåsa(link til kart). Denne mannen skal ha varme hender, noe også min mor påstod om meg da jeg var liten. Forskjellen mellom meg og snåsamannen er at hans hender visstnok skal helbrede.

Nordmenns fasinasjon av det overnaturlige er særdeles interessant, og det store salget av denne boken svekker ikke akkurat påstanden om at Norge er sterkt preget av New Age-tanker. Denne nyåndeligheten har vært utbredt i mange år, noe Alternativmessen, annonsesidene i Dagbladet, og ikke minst norske ukeblader har bekreftet gang på gang.

Det første jeg lurte på da jeg hørte om denne mannen var hans tanke om Gud og hvem som faktisk helbreder. Heldigvis har VG tatt intiativet spurt om dette:

(…)den er medfødt. Og det er snakk om en åndskraft, sier han.

- Kommer denne kraften fra Gud?

- Alle mennesker har en åndskraft. Hver og en må bedømme hvor den kommer fra. De fleste vil nok si at den kommer fra Gud, sier Snåsamannen.

Dette hørtes veldig ut som noe vår kjære Märtha Louise kunne ha sagt. Åndskraften er subjektiv, og du får selv bestemme hvor den kommer fra. Her er det ingen regler. Ingenting er fastlagt, og ønsker du å inkludere Jesus inn i din åndskraft(men ikke dogmene fra kristendommen, selvsagt), så er du hjertlig velkommen.

Det er likevel interessant å høre at 50 000 mennesker har blitt helbredet av hans varme hender.
Slike tall kan få mang en skeptiker til å begynne å lure. Og når mannen i tillegg ikke tar imot betaling, da må man vel si at han går mot strømmen sett i sammenheng med resten av healer-markedet.
At han vil kunne utvide interessegruppen for det overnaturlige er det liten tvil om, men at han overbeviser vitenskapsmenn, leger og dekodere, det tror jeg ikke skjer med det første.

Løk-nyheter fra statene

Publisert

av

november 20, 2008

. 1 kommentar

The Onion har mye morsomt, og noen ganger treffer de bedre enn andre. Andre ganger treffer de litt, men så gjør de et godt poeng ut av hva som finnes av meninger rundt om.

Fant en artikkel på Digg, med navnet “I’m Not One Of Those ‘Love Thy Neightbor’ Christians“, og det er bare å gå igang med å lese. Jeg synes den treffer på begge parters meninger i enkelte ting.

And although we believe that the moral precepts in the Book of Leviticus are the infallible word of God, it doesn’t mean we’re all obsessed with extremist notions like “righteousness” and “justice.”

Så er det bare å prøve å skjønne ironien, og ikke glemme at The Onion sjelden skriver noe seriøst.

Når Herren irettesetter

Publisert

av

november 16, 2008

. 6 kommentarer

Pastor Jan Aage Torp har vært ute i media med påstanden om at fysisk straff hører hjemme i oppdragelsen. Slikt skaper da selvsagt (dårlig) oppmerksomhet rundt oss kristne, noe vi alltid setter pris på.

Debatten på aftenposten.no raser, og folk er selvfølgelig opprørt over at noen kan påstå noe slikt i 2008.

Pastor Torp bruker Hebreerne 10 som begrunnelse for sine meninger. Nå vet jeg ikke om det er Aftenposten eller Torp som har tatt feil, men jeg tipper det er snakk om Hebr 12,6.

Hvis Torp hadde gått til anskaffelse av Bibelselskapets siste oversettelse av NT(altså 05-utgaven) hadde han nok oppdaget at ordet tukt er byttet ut med irettesette. Og da hadde han kanskje fått med seg den tolkningen som de fleste andre kristne (forhåpentligvis) har.

Folk har kanskje ulike meninger om denne saken, men min mening er at fysisk straff aldri burde være del av noen som helst oppdragelse.

Yes we can!

Publisert

av

november 5, 2008

. 0 kommentarer

Barack Obama er neste president i USA. Jeg er glad jeg tok feil i min forrige uttalelse, og at det viste seg at Obama vant overlegent. Dette viser at folket er samstemte i sin avgjørelse, og det vil nok også gjøre jobben lettere for presidenten selv.

Men vanskelig, det blir det nok. Og som Obama sa i sin seierstale, så vil det nok ta lengre tid enn én periode.
Men vi har da håp for at USA er på riktig vei. Sannsynligvis.

Kristne busser i Canada

Publisert

av

november 4, 2008

i Uncategorized

. 0 kommentarer

Siden ingen engelskmenn giddet å svare ateistreklamen på bussene i England, så tar kanadiere initiativ og fikser det.

Vårt Land skriver dette:

Takket være stor mediedekning har organisasjonen Bus Stop Bibel Studies fått god drahjelp, skriver dagen.se.

Mange kanadiere støtte opp økonomisk, og 2.000 busser og T-baner i Toronto og Burlington kjører nå rundt med bibelvers. Man antar at 200 millioner mennesker har sett budskapet.

– Vi velger kun bibelvers som skal oppmuntre og lære mennesker noe om Gud. Vi viser aldri budskap som fordømmer, sier leder David Harrison til marketwatch.com.

Gjør du ikke det selv, så er det alltid noen andre som fikser det

Politiske tanker før innspurten

Publisert

av

november 4, 2008

. 4 kommentarer

Nå er det ikke lenge til valget i USA avsluttes, og spenningen er høy. Folk her i Norge forventer og håper på Obama, men kjenner jeg amerikansk politikk godt nok, så kan man aldri være helt sikker.
McCains valg av Palin som visepresidentkandidat, og alle konsekvensene dette fikk, var nok ikke noe noen hadde forutsett. Og når Palin blir elsket av noen, og hatet av andre, da vet man ikke riktig hva man skal tro.
Min mening er at dama ikke har noe å gjøre i Det Hvite Hus. Med så liten erfaring og innsikt i verdenspolitikk burde man ikke ha mulighet til å bli valgt som visepresidentkandidat. Spesielt ikke når presidentkandidaten er 72 år gammel.

Som kristen er jeg selvfølgelig opptatt av de kristne verdiene til kandidatene. Ingen av kandidatene blåser meg over ende på den fronten. Obama har gått tydelig ut som kristen, men det har vært mye snakk om hans menighet og pastor. Hans etiske syn på abort har også blitt diskutert. Vi her på ungkristen er ikke akkurat helt på bølgelengde med Obama der.

John McCain er også en liten skrue. Kristen, selvsagt, men ikke spesielt markant. McCain har pussig nok vært ganske forsiktig i sine uttalelser i løpet av valgkampen, og ikke fremstått som en slik tydelig kristen som feks. George W. Bush har gjort. Likevel er han mer konservativ enn Obama på områder som homofilt ekteskap og abort.

Hvis vi går litt bort fra de etiske synspunktene, så vil jeg nok stå mye nærmere Obamas politiske modell enn McCains. Obamas syn på helse, skole, økonomi, krigføring, diplomati og miljø er etter min mening en mer sunn modell for det amerikanske folk.

Jeg tipper mange amerikanere føler litt av det samme, og jeg tror også at mange kommer til å gå inn i valgboksen med verdiene sine i tankene. Kanskje betydelig flere enn mange hadde trodd.

Så blir da spørsmålet: Hva skal man egentlig som kristen vektlegge før et valg? Og hvem tror du vinner?

Dawkins, Lennox og engelske busser

Publisert

av

oktober 26, 2008

. 1 kommentar

Det har vært litt lite aktivitet her den siste uka, og det har vel noe med at både Ragnar og jeg har vært litt opptatt. Og siden mye skjer mens vi gjør andre ting, så kommer en kort oppdatering her.

I fjor omtalte vi Dawkins/Lennox-debatten om Guds eksistens. Etter min mening var det en god debatt, og Lennox klarte etter min mening å møte Dawkins med en del harde skyts. For noen dager siden ble det arrangert en ny debatt mellom Oxford-gutta, og denne får jeg forhåpentligvis hørt og omtalt om ikke lenge.
Det som overrasker med denne debatten, er at Dawkins startet sitt innlegg med å komme med uttalelsen:

A serious case could be made for a deistic God.

En smule uventet å høre slikt fra Dawkins. Nå må det nevnes at Dawkins fortsatt er ateist fra topp til tå, men man skulle tro at noe må ha skjedd siden forrige debatt.
Midt opp i alt dette kom også nyhetene om reklamekampanjen(som går i overskudd) som blant andre Dawkins står bak. I London har man utstyrt 60 busser med budskapet:

There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life.

For det første kan jeg nevne at jeg er glad jeg ikke er bussjåfør i London, både fordi gatesystemet er helt kaos, og fordi jeg har lite lyst å kjøre rundt med et slikt budskap på min buss.
For det andre, så hadde det kanskje vært mer passende å endre teksten i henhold til Dawkins siste uttalelse:

There’s probably no Gud(even though you could make a serious case for deistic one).

En preken til etterfølgelse

Publisert

av

oktober 20, 2008

. 0 kommentarer

Jeg har sansen for prekener som overrasker, og som er presise. I helgen hadde jeg gleden av å oppleve dette. Det er ikke ofte jeg hører en pastor preke så direkte som jeg opplevde på søndag.

Prekenens tema tok utgangspunkt i dagens bibeltekst, som var Matt 18,15–20, men den gikk endel lengre enn teksten. Et tema som er sjeldent blir omtalt i kirkelige sammenhenger er menighetens reaksjoner på skilsmisse og utenom-ekteskapelige forhold. Å prate om dette åpent innad i en menighet, og for den saks skyld under en gudstjeneste, det er ikke akkurat noe jeg har opplevd før.
Jeg har hørt mange historier om kristne som har bitt utfryst fra menigheter, og hvor de har forlatt sin tro på grunn av dette. Slike historier har en vane av å spre seg, ikke minst innenfor ikke-kristne kretser, og det gir da heller ikke et særlig godt bilde av oss kristne. Er det slik vi ønsker å være? Er det dette vi ønsker å forkynne?

Pastoren i gudstjenesten tok et kraftig oppgjør med en kultur hvor slike ting ikke blir pratet om. “Det verste man kan gjøre i slike situasjoner er å ikke gjøre noe som helst”, var noe av det han sa. Å ikke gjøre noe som helst tror jeg er veldig representativt for mange norske menigheter. Skjer det noe i menigheten av slik art, så gjøres det ingenting med det. Ingen sier noe som helst, og dette fører til bekymring for alle parter.
Gjennom prekenen oppfordret pastoren til at menigheten skulle være et sted for alle, og at vi alle har vårt som vi strever med. Han hadde et ønske om å sette opp et skilt på døra med teksten: “Ingen adgang for perfekte mennesker”.

En slik erklæring, med en slik oppriktighet, er beundringsverdig.

Vårt mål med denne bloggen er blant annet å fange sannheten, og vi ønsker å rette fokus mot viktige emner, og ta opp ting som vi som kristne er opptatt av, fra et ungdommelig perspektiv.
En preken som radikaliserer på denne måten, i forhold til hva som vanligvis blir forkynt, det er noe jeg er opptatt av.

Jeg vil sitere fra en dc talk låt, som starter med dette utsagnet:

The greatest single cause of atheism in the world today… is Christians who acknowledge Jesus with their lips and walk out the door and deny Him by their lifestyle. That is simply what an unbelieving world finds unbelievable.

Forkynnelse om at ingen er for dårlige, og at alle er like, det kan aldri bli vektlagt for mye. Og vi kristne må følge det selv, det hjelper ikke bare forkynne det. Det må praktiseres.

Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet.
Romerne 3,22-23

Et kort referat fra Catch the Fire

Publisert

av

oktober 6, 2008

i Kristenliv og Tro

. 6 kommentarer

Jeg var så heldig å få tid til å stikke innom “Catch the Fire”-konferansen, lørdag kveld, og det ble en unik opplevelse.
Siden jeg allerede har skrevet om mine forkunnskaper, så kan gi egentlig gå rett på sak.

Jeg kom i god tid før møtet startet, og fikk muligheten til å prate med ei venninne som har vært på konferansen alle dagene. Hun var klar over at jeg var “ny”, og forklarte litt at ting kan virke skumle og uforståelig når du ser bilder av det, men at det faktisk er folk som møter Gud, og som opplever et nærvær med den Hellige Ånd.

De ivrigste
Etter å ha vært der litt, fant jeg fort ut at jeg blir lett satt ut av ting jeg ikke er vant til. Da enkelte av de mest ivrige lå på gulvet, hylende, og med all slags rare bevegelser og ristinger, da skal jeg ærlig innrømme at jeg følte et visst…ubehag. Hvis det er riktig ord.
De andre hendelsene jeg la merke til var også en smule uvante for min del. Dyrelyder og indianerrop er ikke hverdagskost, og disse latterutbruddene fikk jeg også oppleve. Det ble mye på en kveld, siden jeg satt rett foran de mest høylytte.

Men nå var det langt fra alle som var like “ekstreme” som de jeg satt ved siden av. Folk flest tok det rolig, og veldig mange lå og soaket på madrasser rundt om. Man får lett et feil bilde hvis man bare fokuserer på det mest tydeligste, altså de som roper høyest, og som gjør mest ut av seg, hvis jeg kan si det slik.
Samtidig kan man også spørre seg om det er galt det mange gjør. Mange faller om fordi de blir fylt av Ånden, men så er spørsmålet om vi trenger å reagere negativt på dette? Spørsmålet om det er ekte er vel noe mange vil stille, men slikt er vel vanskelig for oss å vite.

Hvis jeg skal være ærlig, så klarer jeg ikke helt å vite hvor jeg skal stille meg i forhold til slike ting. Folk flest der ønsker bare å komme nærmere Gud, og jeg vil tro de fleste føler at de gjorde det i løpet av møtet.
Hvorfor skal jeg da komme som kritiker og dømme? Når ting blir ubibelsk er det selvsagt grunn til bekymring, men hvis folk opplever Gud, og blir fylt av Ånden, hva skal vi da si?
Som tidligere lufter jeg tanker, og vil gjerne ha mer tilbakemelding, hvis folk har noe å si.

Jeg må si det var annerledes å være der enn å høre om det fra andre. Jeg satt under hele møtet med en følelse at mye av dette var galt, men på samme tid så jeg også at dette var til oppbyggelse for mange. Da tenker jeg ikke på dyrelydene og slikt, men de som får Ånden over seg. Her står det ungdommer på min alder og blir fylt av den Hellige Ånd, og jeg sitter der som skeptiker og dømmer? Hvis vi med sikkerhet kan si at det er ubibelsk, eller noe Paulus advarer mot, så er det jo ingen sak, men
Det blir fort et personlig dilemma, hvor man på den ene siden ser det positive i det, mens man på den andre er skeptisk til det hele. Jeg trives godt på den siste, problemet er bare at det føles ikke særlig kristent på min side. Hvis dette gir noe mening?
Jeg er nok ikke blitt mer karismatisk etter opplevelsen, men jeg har fått noen andre tanker om hvem det er som er med på slike møter, og hva de egentlig føler. Dette er noe jeg tror er viktig hvis vi skal komme med i møte med litt mer karismatiske kristne. Spesielt hvis vi ender opp i en diskusjon, så er det ikke særlig lett å si at ristinger er ubibelsk, og at det de gjør må være sugesjon. Det er vel i og for seg selvforklarende at man ikke skal si noe slikt, men dilemmaet er der likeså. Noen som har erfaring med diskusjoner om slikt?

Når det kommer til tungetale, som det ikke akkurat var lite av på dette møtet, så føler jeg vel for å dra frem Paulus ord, slik enkelte kommentar-skribenter påpekte:

Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære?

1. Kor 14,6

I møte med en ikke-kristen
Mens jeg ble sittende å vente før møtet kom jeg i prat med en som jobbet på arrangementet, og som ikke var kristen! Ikke akkurat noe jeg hadde forestilt meg skulle skje på et slikt arrangement. Jeg trenger ikke gå i detaljer om hva han gjorde på arrangementet, men vi fikk en fin prat, og det ble fort en diskusjon rundt Dawkins, Harris og gjengen. Siden jeg går rundt med The God Delusion i sekken for tiden, var det en fin “ice-breaker”. Vedkommende hadde lest flere ny-ateistiske bøker, deriblant den omtalte, og var da interessert i min mening om denne. Vi fikk en hyggelig samtale og kom inn på ulike tema, men dessverre ble vår abort-diskusjon avbrutt av møtet som begynte, så det ble ingen videre samtale. Jeg ga han adressa til bloggen her, så hvis det er du leser dette: Velkommen skal du være!

Grensen mellom kristen og skeptiker

Publisert

av

oktober 2, 2008

i Kristenliv og Kristne Arrangementer

. 22 kommentarer

I disse dager arrangeres den kristne konferansen “Catch the Fire” i Ekeberghallen her i Oslo. Jeg har som mål å prøve å komme meg dit i løpet av helga, men vi får se om det blir tid. Uansett har jeg hatt gleden av å se deler av kveldens møte via Visjon Norges nett-tv(Visjon Norge dekker selvsagt hele konferansen).

Arrangørene som står bak er karismatikere fra ulike miljøer i Norge(deriblant Oase og Kvinner i Nettverk), som har latt seg inspirere av amerikanske vekkelser, og da spesielt Toronto-bevegelsen.
For de uinformerte, kan vi nevne at Heidi Baker og Duncan Smith står som noen av talerne, og disse har vært svært aktive innenfor disse bevegelsene i USA.

Som nevnt flere ganger før, er både min bror og jeg oppvokst i en luthersk tradisjon, med tilhørighet til Den Norske Kirke. Gjennom oppvoksten har vi ikke hatt spesielt mye kontakt med karismatiske miljøer, og på gudstjenestene var det vel større sjanse for utbrudd av brann enn tungetale.

Hvis jeg skal snakke for min egen del, så er jeg helt blank på ting som f.eks. tungetale. Jeg har null erfaring, null opplevelser, og lite grunnlag for å uttale meg om noe som helst. Av en eller annen grunn har jeg rett og slett ikke fått opplevd mye av denne karismatiske kristendommen. Selv om jeg ved flere anledninger har vært på møter i pinsemenigheter, så har jeg på et underlig vis vært der de gangen det ikke skjer noe som helst.
Så for min del er da tungetale noe jeg ikke er vant med, og som fort blir skremmende. Vi mennesker har det vanligvis slik. Vi frykter det ukjente, og slik er da tilfellet med meg og tungetale også.

Når jeg da begynner å høre om soaking, latterkramper og folk som rister på gulvet, da tenner fort skeptiker-pluggene i meg, og jeg blir rett og slett…skeptisk.
Folk som blir slått i bakken og faller om, det virker helt uforståelig for min del, og når Duncan “Machinegun” Smith begynner å skyte folk med den hellige Ånd, da stopper det helt opp. (Han heter ikke Machinegun, og kalles heller ikke det, men det føltes veldig passende å sette det ordet akkurat der.)

Nå vet jeg at Bibelen forteller om tungetale, og at det av den grunn ikke burde være noe for meg å frykte, men så lett er det da ikke. Dessverre.

Jeg prøver å være litt forsiktig med å ikke sammenlikne tungetale og feks. disse latterkrampene som noen får, men sistnevnte går ofte hånd i hånd med den første. Likevel er det nok mange menigheter hvor tungetale er betydelig mer vanlig enn latterkrampe, siden dette er et spesielt Toronto-fenomen.

Nå lurer jeg litt på hva våre lesere tenker om akkurat dette. Slik jeg har skjønt det har vi lesere fra ulike kirkelige miljøer, og da er det greit å høre hvilke erfaringer andre har på dette området.
Hvordan skal vi som kristne forholde oss til slike fenomener som vi ser tendenser til på Catch the Fire? Når Heidi Baker står på scenen og forkynner at det skal komme en vekkelse til Norge, burde dette være et varselstegn? Eller skal vi være åpne for at slikt kan skje? Hvor går grensen mellom det å være en kristen og en skeptiker?

Dette er nytt terreng for min del, så gjerne del tanker.

Bloggbudene

Publisert

av

oktober 1, 2008

. 2 kommentarer

Det måtte komme: De ti bud for (kristne) bloggere.

1. You shall not put your blog before your integrity.

2. You shall not make an idol of your blog.

3. You shall not misuse your screen name by using your anonymity to sin.

4. Remember the Sabbath day by taking one day off a week from your blog.

5. Honour your fellow-bloggers above yourselves and do not give undue significance to their mistakes.

6. You shall not murder someone else’s honour, reputation or feelings.

7. You shall not use the web to commit or permit adultery in your mind.

8. You shall not steal another person’s content.

9. You shall not give false testimony against your fellow-blogger.

10. You shall not covet your neighbour’s blog ranking. Be content with your own content.

Forhåpentligvis klarer vi å følge disse bedre enn de originale.

Endelig er den her!

Publisert

av

september 30, 2008

. 3 kommentarer

Bjørn Are har allerede omtalt den, og jeg har ventet lenge, så nå er det på tide med et innlegg om den.

Oskar Skarsaune, professor ved det teologiske Menighetsfakultet, er ute med ny bok, denne gangen under navnet Skaperkoden - Har moderne naturvitenskap knekket den?

Tittelen setter lista høyt, så det blir spennende å lese Skarsaunes tanker om temaet. Av tidligere Skarsaune-litteratur har Hansens hemmelighet, Den ukjente Jesus og hans to kapittel i Tro og vitenskap(Utaker) vært god lesning, så man kan vel ikke forvente annet av denne boken.
Jeg har hørt en del av Skarsaunes tanker rundt kreasjonisme og evolusjon før, så det blir flott å få dette i bokform. Kanskje vi endelig får en norsk bok som tar et oppgjør med kreasjonismen?

Forhåpentligvis finner jeg en utgave i nærmeste Bok og Media-butikk, så da kanskje det blir en omtale av boken i løpet av uka.

Vårt Land kjøper opp Dagsavisen

Publisert

av

september 26, 2008

. 0 kommentarer

Dette er interessante nyheter. Ser ut til at Mediehuset Vårt Land ekspanderer stort.
Veldig spennende å se hvordan et mediehus med utgangspunkt i en kristen-avis klarer å bygge seg opp til en slik størrelse på noen år. Vårt Land har de siste årene kjøpt opp flere aviser og magasiner, og oppkjøpet av Dagsavisen setter ikke en stopper for videre utvidelser.

Der går mørkemannen

Publisert

av

september 15, 2008

i Uncategorized

. 4 kommentarer

Nok en gang er riksmediene er ute på tokt mot biskop Ole Christian Kvarme. Denne gangen gleder saken et homofilt par som skulle inngå partnerskap i Kampen Kirke i Oslo, for å så bli velsignet av prest Siri Sunde.

Vielsen skulle foregå i våpenhuset, siden “denne delen ikke reknes som hellig, så lenge kirkedørene var lukket”, i følge TV2 nyhetene. Nå skal det nevnes at selv om dørene ble stengt, så åpnet de seg på mystisk vis i løpet av partnerskapsinngåelsen, noe TV2s reportere humret godt over. Etter partnerskapsinngåelsen var det velsignelse av paret i kirken, hvor liturgien var mistenkelig lik en kirkelig vielse. Noen den ifølge reglene ikke skal være. Når samtidig dommerfullmektigen leder partnerskapsinngåelsen et sted der han ikke har anledning til det, skjønner man at dette ikke er etter boka.

Kvarme har vært gjennom mange runder i media og fått mye hets, noe som har ført til at han har holdt en lav medieprofil det siste året. Dette er vel forståelig nok for de fleste.

Når det så skjer igjen, så kan jeg ikke annet enn ha sympati for Kvarme. I dette tilfellet handler det ikke hvem som er mørkemann, men om en biskop som prøver å gjøre jobben sin, etter de forskriftene som ligger bak den. Og her er det lovene som er lagt av Kirken selv.

På forsiden av dagens Dagbladet pryder vår kjære justisminister Knut Storberget. Han mener at Kvarme gir grobunn for hat og vold.
Videre kommer han med uttalelser som denne:

- Vi som er medlemmer av kirka må si at vi ikke finner oss i dette, vi vil ikke ha det sånn. Nå må kirka åpne dørene for alle. Biskoper er mennesker de også, og nå må de se å skjerpe seg, sier han.

Vi som er medlemmer av kirka prøver faktisk å bygge en kirke ut ifra Bibelen og hva den forteller om Guds åpenbaring i verden, ikke ut ifra enkelt politikeres meninger. Samtidig burde en justisminister være såpass våken at han får med seg at han får med seg at Kvarme faktisk bare prøvde å følge reglene som er lovfestet, mens det var prest Siri Sunde som brøt med sin arbeidsgivers fastsatte regler. Var det noen som sa kirkerett?

- Når vi om tjue år ser vi tilbake på at homofile ble gift i våpenrommet tror jeg ikke vi får en nådig dom, tror justisministeren Knut Storberget.

Så er vel spørsmålet om hvem som skal dømme. Gud eller oss?

Jeg håper jeg møter Storberget i kirkebenken på søndag, så får vi ta en prat om hva vi skal gjøre med dette. Kanskje jeg kan få med meg Vårt Land-redaktør Helge Simonnes, som også har mye han skulle ha sagt til Storberget. Men nå må jeg vel først finne ut hvilken kirke justisministeren går i.

Oppdatering: Kvarme har skrevet et brev til justisministeren, som er verdt å lese. Brevet finnes i pdf-format på Vårt Lands nettsider.

Hurra, vi lever!

Publisert

av

september 10, 2008

. 1 kommentar

Da har jeg den store gleden av å dele den gode nyheten: Vi lever!
De siste ukene har det vært snakk om at vi ikke kom til å gjøre det på denne tiden, men foreløpig ser det bra ut.

Så til alle som har brukt alt de har av penger det siste døgnet i vente på undergangen; beklager, vi er her fortsatt.

Aril Edvardsens bortgang

Publisert

av

september 6, 2008

. 0 kommentarer

Det er trist å lese om Aril Edvardsens bortgang. Jeg har ikke lest så mye av det han har skrevet, men han har vært en såpass sentral person i kristen-Norge, at jeg synes det bør nevnes her. Når både VG, Aftenposten og TV2 har innslag om hans bortgang, da sier det vel litt om den personen han var.
Edvardsen har jobbet med evangelisering i mange år, han drev misjonsstiftelsen Troens Bevis Verdens Evangelisering, og er kjent for sitt arbeidet blant muslimer.

Oppdatering: Vil anbefale å lese Bjørn Are Davidsens innlegg om Aril.

Ateistiske bumper stickers

Publisert

av

august 31, 2008

. 3 kommentarer

Mens jeg og noen venner var ute å vandret i går kveld for å hente bilen vi hadde parket, så passerte vi en bil med en “bumper sticker”. En rask oversetting vil bli “bilklistermerke”, eller noe slikt.
Skiltet var firkantet, med den enkle teksten:

The Bible was written by the same people who said the Earth was flat.

Så sta som jeg er prøvde jeg selvsagt å pirke det av, men det satt temmelig godt, og det ville kanskje vært ukristelig av meg å ta noens eiendom. Likevel er spredning av løgner ikke særlig bedre.
Jeg tenker at du er en hengiven ateist når du klistrer en slik lapp på din 10 år gamle, stygge, grå-skitne Caravelle.

I anledning av oppdagelsen jeg gjorde, så tenkte jeg å vise fram noen fine, ateistiske “bumper stickers” jeg fant på verdensveven.

Sålangt min favoritt.

Denne finnes også i far -og familieversjon.

Denne sier vel alt.

Ikke dårlig denne heller.

Sett noe bedre? Hiv inn URL’en i kommentarfeltet og del med oss andre. Jeg får vel ta en runde med kristne stickers også senere, for å glede alle våre lesere.

Kilder:

http://www.seesharppress.com/stickers.html
http://www.cafepress.com/affable_atheist/443680
https://lightning.he.net/~atheists/catalogue/shop/cat003.php

Vekkelse i Norge

Publisert

av

august 31, 2008

. 2 kommentarer

Håpet om en større vekkelse i Norge er noe jeg merker i flere norske miljøer. Spesielt i forbindelse med årets Oase, og bevegelsen som er rundt det. Men det er også en viss skeptisisme rundt det. Mange har reagert på den kanadiske forkynneren Duncan Smith som skjøt folk med den hellige ånd via et simulert maskingevær. Slikt kan komme overraskende på unge lutheranere. Ja, på de aller fleste.

Vårt Land hadde en kritisk artikkel omkring Oases forhold til Lakeland, og deres inspirasjon av det som har skjedd under vekkelse i Florida.
Jeg synes det er flott at Oase-leder Trond Løberg kan gå ut å si at de ikke sluker alt som kommer fra Lakeland rått, men samtidig er det urovekkende at så mange lar seg friste av vekkelsenes sjarm.
Masse-helbredelser, tusenvis av frelste, daglige møter. Det er lett å skjønne at folk kan bli fristet av noe slikt! Spørsmålet er så hvor alle de frelste blir av etterpå. Undersøkelser viser vel at få går fast i menigheter etter slike vekkelser.

Både min bror og jeg er lutheranere, og kristne som tilhører mer karismatiske kretser ville nok kalt oss over-skeptiske, og det har de vel til dels rett i, fra deres synsspunkt. For min egen del kan jeg ærlig innrømme at jeg er skeptisk til det som går utenfor det jeg kjenner fra min lutherske bakgrunn. Det er vel en menneskelig egenskap å være redd for det ukjente. Men mitt ønske er ikke fjerne meg fra alt som kan kalles karismatisk. Bibelen forteller oss om at disiplene talte i tunger, i korinterne hører vi om nådegavene som profeti og helbredelse, og vi vet at Ånden kan virke i verden. Så bunn i grunn burde vi være åpne for at dette kan skje.
Men når jeg hører om latterbevegelser, hvor store forsamlinger bare ler og ler, fordi de får Ånden over seg, da blir ting litt uforståelig. Det blir noe fjernt, rett og slett. Men så vet jeg at mange norske menigheter ser på dette med en viss beundring.
At folk blir slått i bakken av Ånden er også noe som for meg er vanskelig å fatte. At enkelte skader seg i det de blir faller gjør ikke saken enklere for en ung lutheraner.

Jeg har diskutert dette litt med venner av meg, og jeg er ikke alene om å ha det slik, men det er også de som er mer åpne for slikt. Nylig kom jeg i diskusjon med to bekjente som nylig har gått på DTS(DisippelTreningsSkole som drives av Ungdom i Oppdrag), og disse hadde hørt mye bra om Lakeland og Todd Bentley. Jeg prøvde å forklare hva mitt inntrykk av han var, etter å ha sett og lest en del om han. Vi ble vel enige om at hans temperament og volden ikke var særlig bra, men de mente samtidig at det hadde skjedd mye bra der.
For min del blir det vanskelig å forsvare det som skjer i forbindelse med en mann som døper i “Faderen, Sønnens og Bams navn”.

Jeg er ikke enig i alt Åge Åleskjær i Oslo Kristne Senter sier, men jeg kan vel stille meg ved siden av hans uttalelse til Vårt Land:

Hvis ikke Jesus og korset er sentralt, sporer man av. En såkalt vekkelse der usunnhet og til og med råskap aksepteres fordi «det skjer så mye sterkt», er farlige signaler.

Erfaring foran bibelsk fundament

Publisert

av

august 27, 2008

i Kristenliv, Menneskeliv og Samfunn

. 1 kommentar

Jeg ble lettere overrasket over dette innlegget i Aftenposten av gateprest Jan Christian Nielsen.
Temaet som tas opp er sex før ekteskapet, samboerskap, og kirkens rolle i forhold til dette. Nielsen kjører vel det som en del kirkegjengere ville kalt en heller liberal retning her. Samtidig er det vel tidsriktig og komme med noe slikt.
Jeg finner debatten interessant for det går inn på hvordan vi leser Bibelen, og hvordan vi skal tenke omkring problemstillinger som er annerledes i dag enn for 2000 år siden(kanskje de fleste?).

Siterer noen deler av kronikken:

Unges erfaringer er at innholdet i relasjonen er viktigere enn at samlivet må være offisielt godkjent av stat eller kirke (som er en ordning først fra middelalderen).

Siden jeg begynner å kjenne leserskaren vår godt, antar jeg at det finnes en dekoder med interesse for middelalderskrøner her som kan bekrefte/avkrefte påstanden Nielsen kommer med.

Som gateprest for ungdom erfarer jeg at unge har reflekterte meninger om relasjoner og er ivrige bidragsytere i samtaler om viktigheten av gjensidighet, respekt, ærlighet og ansvar. Unge vil gjerne samtale om relasjoner, men forventer samtidig å bli lyttet til, anerkjent og respektert for sine valg. Er ikke disse erfaringene like viktige som menneskers erfaringer for 2000 år siden?

Nå begynner det å bli interessant her. Siste setning finner jeg mest utfordrende, i forhold til bibeltolkning. Nielsen fortsetter etter sitatet med videre polemikk mot kirkens håndtering av unge og deres forhold til seksualitet.

Det som forvirrer meg litt er Nielsens konklusjon, og hvorvidt han mener at en liberal holdning til seksualitetsspørsmålet er bra, eller om han bare prøver å presisere at Kirken må annerkjenne at ungdommer og samfunnet har endret seg siden Jesu tid.
Kommentarene til Nielsens kronikk er forståvidt også verdt å lese:

Er det virkelig ikke behov for en etikk som “holder igjen” seksualiseringen av relasjoner til stadig yngre ungdommer? Er det virkelig ingen relevans i et budskap som knytter samlivets gleder til en varig relasjon?

Uansett et viktig tema å ta opp og diskutere, spesielt i forbindelse med kirkens fokus på aldersgruppen 18-30. Et spørsmål er vel om hvorvidt denne kronikken liksågodt burde vært postet i Vårt Land, i stedet for Aftenposten. Men det er kanskje greit å la allmennheten ta del i kirkens indre debatter.

Abortdebatten på presidentplan

Publisert

av

august 26, 2008

i Etikk og Samfunn

. 0 kommentarer

Jeg tar aborttemaet videre, denne gangen til presidentkandidat Barack Obama. Avisene er fulle av informasjon om Obama(og merkverdig lite om McCain), og hans syn på abort er også blitt omtalt.
Dette er et problemområde for Obama, for det er akkurat dette temaet som mange evangeliske kristne tenker på i forbindelse med valget, og Obama har fått et stempel som liberal på området.

Men selv om abort var et av George W. Bushs kampsaker før valget, så har det ikke blitt gjort noe med saken i løpet av hans åtte år(skummelt lenge) i Washington. Dette går litt inn på gårsdagens henvisning til Davidsens kommentar rundt temaet. Hva er alternativet hvis kvinner ikke skal “ha retten til abort”?
Og det er nok litt av grunnen til at Bush ikke har fått gjort noe med saken enda.

Vi får se hva Obama finner på i oppløpet. Hans nye visepresident-kandidat, Joseph Biden er en kjent talsmann for fri abort, og dette vil nok McCain bruke for alt det er verdt.
Jeg gleder meg uansett til å følge debatten og presidentkampen videre.