ungkristen.com

Jesus

Det er ikke veldig ofte vi går rett ut i en feiring av Jesus på denne bloggen, noe som jeg bare må beklage. Siden påskeaften går mot slutten, og vi nå snart skal minnes Jesu oppstandelse, tillater jeg meg å skryte litt av Kongen min.

Jeg vil fortelle litt om det underfulle, mektige og priverdige med Jesus.

Jesus samler fortid, nåtid og fremtid. I forrige post på denne bloggen skrev jeg om at historien i filmen Avatar ikke var stor nok til å leve i. I påskemorgen ser jeg klart at Jesus gir en fortelling som er stor nok. Oppstandelsen står som hovedhendelsen i Guds historie, vår historie.

Jesus tar fortiden på alvor. Også i våre liv. I oppstandelsen blir fortidens sår leget. Samtidig er ikke oppstandelsen bare noe som handler om vår fortid, men også nåtid. Jesu nåde kommer fra korset til våre liv nå. Oppstandelsen rommer også livet vi lever akkurat i dette øyeblikk. I oppstandelsen kommer det legedom for det vi gjør, og det som blir gjort mot oss nå livene våre akkurat nå. Oppstandelsen skjedde ikke bare for 2000 år siden, men det er en hendelse som har aktualitet i dag.

Et sidesprang her er at vi ofte hører at man må huske på påskens budskap. Jeg forstår hvor dette kommer fra, men samtidig må jeg også protestere: påskens budskap er ikke noe der ute som vi må huske på. Påskens budskap er her! I livet mitt! Påskens budskap handler om hendelsen for 2000 år siden, men hendelsen strekker seg helt ut til våre liv i dag! Jesus går inn i min nåtid og utfordrer meg, leger meg, engasjerer meg og utforder meg.

Til slutt gir Jesus mening til fremtiden. Man snakker om at Guds rike er her allerede her, men ikke ennå. På korset vant Jesus over det onde, og vi lever i en virkelighet hvor dette har skjedd. Samtidig peker Jesus fremover. Historien er ennå ikke over. Jesus tar ut splinten, men såret verker fortsatt. Fra korset går det også en linje fremover mot den dagen Jesus skal komme igjen.

Jesus gjennoppretter. Her møter vi det som mange tenker på som påskebudskapet: at Jesus døde for våre synder. Det er en setning som rommer mye, men ikke alt. Dessuten tror jeg det er en setning som ikke kommuniserer hva Jesus gjorde i oppstandelsen godt nok i vår tid. Dette er rett og slett fordi man tenker på synd som noe som handler om å ha brutt visse lover. Det er korrekt, men også alt for smalt. Jeg tror det å snakke om Jesu død for våre synder var mye mer effektivt og rett f.eks. under reformasjonen enn det er nå.

Misforstå meg rett. Jeg tror Jesus døde for våre synder i den tradisjonelle forstanden. Samtidig finner jeg at mange, og sikkert meg også, ikke har det samme forholdet til synd som et begrep lenger. Så hva gjør Jesus på korset? Han gjennoppretter. Jesus gjennoppretter et forhold mellom oss og Gud. Konkret betyr det at Gud er glad i oss og vil ha et forhold til oss, mens vi på den andre siden ofte er litt for glad i makt, penger eller 4-stjerners middag. Vi bryr oss ikke om Jesus mye som han bryr seg om oss. Likevel dør Jesus på korset for å gjennopprette forholdet.

Han gjennoppretter mennesker. Jesu død på korset har også konsekvenser for oss. Det er starten på løsningen på all det onde vi gjør, det er legedom for det vonde vi opplever, det er konkret starten på helbredelsen av brutte relasjoner. På korset seirer Jesus over den delen av oss som vil hverandre vondt. Det som gjør at vi så alt for ofte er slemme mot andre mennesker.

Han gjennoppretter vår identitet. Av og til har jeg problemer med å se et holdepunkt for hvem jeg er. Hvem er egentlig Ragnar? Jesus gir meg en identitet som en disippel. En som lever i Guds historie. Jeg har en relasjon til forfatteren, skaperen av historien, noe som gir meg mening og identitet.

Jesus utfordrer meg. Jesus utfordrer meg til å gjøre bedre. Hver natt legger jeg meg og innser at jeg nok en gang ikke gjorde ting som jeg burde. Neste morgen kommer Jesus med et hvitt ark og fargestifter (Gud velsigne Prøysen) og utfordrer meg mildt, men fast: Her er et nytt, hvitt ark; prøv igjen nå, Ragnar. Jeg blir utfordret i nåden som jeg får. Når Jesus konstant tilgir meg og leger det som er vondt i livet mitt, så utfordrer det meg til å bli mer lik han. Hver dag prøver jeg, og hver dag feiler jeg. Og like sikkert kommer Jesus og utfordrer meg til å tegne på nytt.

Jesus er konge. Da Jesus sto opp igjen ble det klart for disiplene hvem han var: han var Gud sønn. Han er Gud selv i menneskeskikkelse. Det er en provoserende ambisiøs påstand. Jesus er Gud selv. Det er vanskelig å fatte og vanskelig å tro, samtidig som det er en del av kjernen. Han har herredømme over alle deler av livet. Uansett hvor langt opp vi går i maktkjeden, så ender vi opp hos Jesus. Uansett hvor vi søker etter kilder for godhet, så ender vi opp hos Jesus til slutt. Uansett hvor vi leter etter den fullstendige nåden, så kommer vi Jesus. Uansett hvor mye vi graver og stiller spørsmål, så møter Jesus oss som svaret.

Nå er klokken tolv. Vi feirer at Jesus har stått opp igjen. Mørket som vi nå har vært omsluttet av, smerten vi har kjent på er borte. En frisk morgen venter oss. Med blanke ark kommer Jesus ut av graven. Høydepunktet i vår historie, gjennoppretteren av verden, han som utforder oss, han som er Konge.

I disse svulstige ordene kan det hende at du kanskje har falt av. Det kan virke virkelighetsfjernt, gammeldags og galskap å skrive slike ting. Likevel er det vanskelig som kristen å ikke si disse ordene, fordi jeg har erfart det selv.

Jeg tror dette. Det er ingen blind tro, det er heller et svar på vanskelige spørsmål. Det er et møte med en nåde som virker i livet mitt. Det er konklusjonen av en fortsatt pågående intelektuell reise, og det er en hjerteforandring.

I dag, for litt under 2000 år siden sto Jesus opp fra de døde. For meg og deg.