I dag sto Filipperne 1 for tur. I en del snakker Paulus om at vi venter oss noe som er helt fantastisk når vi dør, men gir grunner for hvorfor han ikke bare vil la seg bli drept / ta selvmord i fengselet. Men jeg kom over vers 21 hver gang jeg leste, og jeg klarte aldri helt å bli sikkert på hva Paulus mente her:
21 Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning.
Prøvde å lese litt forskjellige oversettelser, men ordleggingen er stort sett den samme. Hva mener Paulus her? At når han lever, så lever han i Kristus, mens når han dør, så er det en vinning fordi han kommer i himmelen? Altså at både det å leve på jorda og å dø blir vinklet positivt her?
Eller mener han at når han dør, så får han felleskap med Kristus, og dermed følger andre del; at “å dø er en vinning”? Altså at han ikke snakker om det å leve på jorda, men at døden er positiv fordi i den får han liv i Kristus?
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg hva som virker mest sannsynlig. Noen som har noen gode svar?
Her er litt av konteksten:
Ja, jeg skal få mer å glede meg over! 19 For jeg vet at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og Jesu Kristi Ånd hjelper meg. 20 Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke i noe skal bli til skamme, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne gjennom det som hender med kroppen min, enten jeg skal leve eller dø.
21 Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. 22 Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. 23 Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. 24 Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve. 25 Og fordi jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli i live, ja, bli hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen. 26 Da skal dere få rikelig grunn til å være glade og stolte i Kristus Jesus for min skyld, når jeg kommer til dere igjen.
Jeg tenker kanskje litt enkelt, men for meg virker det som om Paulus ikke kan vente til å få møte Jesus og oppleve himmelen, ergo å dø er en vinning. Men samtidig så kjenner Paulus på at det er på jorda at han får utrettet noe. "Det er her jeg kan bære frukt, jeg kan lede flere til himmelen!"
Det er i så fall en viktig rapp over nesa på oss som av og til kunne tenkt oss en snarvei til herligheten. Vi er faktisk kalt til å leve et liv i denne verden som salt og lys. Guds rike kan vi oppleve deler av allerede nå i denne verden, ved at vi er med på å utbre det her og nå.
Å leve og dø for kristus.. kan det vel leses som?
Både Sigurd og Burk har rett.
Døden er ingen vinning, døden skal engang kastes på skrapdynga, men er nødvendig nå, under djevelens styre, og hans jordiske despoter, som vi blir kvitt ved dødens hjelp.
Husk vårt jodiske legeme ble opprinnelig skapt for evigheten.
Jesus den nye Adam, kunne ha levd i dag, hans legeme var GUDS tempel.
Men vi har hengt han opp i alle våre avgudshus, som bilde på vår avmakt.
tor