Archive for juli, 2009
fredag, juli 10th, 2009
I lys av forrige post er det vel (u)passende å gratulere John Calvin med 500 år. Calvin var en av reformatorene som har hatt størst betydning for teologisk tenkning videre – på godt og vondt. De fleste av oss vil nok sette noe av det han sa i halsen, men på samme tid kan man ikke benekte at han var en genial mann.
Jeg er sikker på at han får mer oppmerksomhet og blir bedre husket i dag en nylig døde MJ blir om 500 år.
Gratulerer!
fredag, juli 10th, 2009
OBS! For å henge med her, er det viktig å ha lest Haralds innlegg.
Jeg nevnte at jeg kom til å skrive om Harald Hauge, prest på røros, sitt innlegg på bloggen som om univeralismen. Undertegnede blåste nok lit vel høyt i basunene i kommentarfeltet der, men jeg tror ikke dette innlegget blir like bombastisk som kommentaren ga uttrykk for. Ikke fordi jeg er mindre sikker, men fordi det er så slitsomt for alle når vi unge roper og skriker. Etter som kommentarene renner inn i kommentarfeltet hans, anser jeg det som mindre nødvendig å diskutere alle deler av innlegget han, og heller gå direkte på aktuelle tekster.
(mer…)
torsdag, juli 9th, 2009
Harald Hauge, en kjempeflott fyr som er prest i Røros har skrevet et langt innlegg som krever respons. Kommer vel i løpet av morgendagen.
Luther snur seg i grava.
mandag, juli 6th, 2009
I dag sto Filipperne 1 for tur. I en del snakker Paulus om at vi venter oss noe som er helt fantastisk når vi dør, men gir grunner for hvorfor han ikke bare vil la seg bli drept / ta selvmord i fengselet. Men jeg kom over vers 21 hver gang jeg leste, og jeg klarte aldri helt å bli sikkert på hva Paulus mente her:
21 Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning.
Prøvde å lese litt forskjellige oversettelser, men ordleggingen er stort sett den samme. Hva mener Paulus her? At når han lever, så lever han i Kristus, mens når han dør, så er det en vinning fordi han kommer i himmelen? Altså at både det å leve på jorda og å dø blir vinklet positivt her?
Eller mener han at når han dør, så får han felleskap med Kristus, og dermed følger andre del; at “å dø er en vinning”? Altså at han ikke snakker om det å leve på jorda, men at døden er positiv fordi i den får han liv i Kristus?
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg hva som virker mest sannsynlig. Noen som har noen gode svar?
Her er litt av konteksten:
Ja, jeg skal få mer å glede meg over! 19 For jeg vet at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og Jesu Kristi Ånd hjelper meg. 20 Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke i noe skal bli til skamme, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne gjennom det som hender med kroppen min, enten jeg skal leve eller dø.
21 Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. 22 Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. 23 Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. 24 Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve. 25 Og fordi jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli i live, ja, bli hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen. 26 Da skal dere få rikelig grunn til å være glade og stolte i Kristus Jesus for min skyld, når jeg kommer til dere igjen.
mandag, juli 6th, 2009
Jeg begynte fort å tenke på den fantastiske (og litt kjedelige) boka Jesus in disneyland, som handler om post-modernismen og religion, da jeg leste dette.
Alt er galt her.
Alt.
PS! Hvem tror du vinner?
mandag, juli 6th, 2009
Arnfinn Pettersen spurte i et kommentarfelt (som forøvrig nå er spammet av en fryktelig slitsom (og litt unødvendig) diskusjon):
“Dette leddet er muligens funnet, men Ungkristen.com er definitivt forsvunnet. Er dere utdødd?”
Vi har slett ikke utdødd – evolusjonen har ikke tatt knekken på oss enda 
Kjetil har gjort noe så underlig som å gifte seg med en nydelig dame fra sørlandet (ja, du leste rett. Et såkalt heteroseksuelt ekteskap!). Gud velsigne han og henne. I den forbindelse gikk det meste av de siste to månedene bort på forbredelser og andre ting.
Jeg for min del var fult opptatt med heldagser og eksamener i/etter russetiden, noe som oppholdte meg stort sett frem til sommerferien. Dessuten hadde jeg også en blindtarmbetennelse oppi det hele – noe som viser seg som en stygg 4er i matte på vitnemålet. Begynnelsen av sommerferien ble deretter brukt til pakking for så nevnte brullup, for ikke å snakke om en del dager på Normisjons generalforsamling (hvor en Davidsen ikke møtte opp). Forrige uke dro jeg til den kristne musikkfestivalen Skjærgårds M&M 09, hvor jeg nøt en uke med rå musikk (Larry Norman tribute var forresten utrolig skuffende for min del. Hvem skulle tro at Elvira Nikolaisen kunne være så slitsom?), veldig flotte mennesker, mye sol og bading. Oi, ja, det var noen bibeltimer osv der også. Selv om vi ikke brukte Bibelen (eller hjernen) så mye, kanskje med noen få hederlige unntak (Eirik Andreassen). Men det satt virkelig ikke en stopper for festivalstemningen, og det var mye som veide opp.
I forbindelse med Skjærgårds flyttet jeg også mesteparten av tingene mine til mitt nye hjem i Oslo, hvor jeg kommer til å bo fra neste uke av. Skal riktignok flytte derifra til et annet sted i samme by etter to uker.
Bloggen ble da nedprioritert med rette. Vi vet at lesertallet faller en del med slike pauser, men det gjør egentlig ikke så veldig mye for vår del – du leser jo dette
Kan hende det blir liv nå igjen.
Så nei Arnfinn, vi er desverre ikke utdødd. Kall oss heller en evolusjonær attpåklatt (alla den stygge blindtarmen), men ikke utdødd.