Sånn i pedanteriets navn: Survival of the fittest betyr den best tilpassedes overlevelse; rett har ikke noe med saken å gjøre. At evolusjon kan beskrives som “survival of the fittest” er også en sannhet med såpass store modifikasjoner at nettopp Dawkins viet en halv karriere til å modifisere den; det var stort sett det han holdt på med (og gjorde ganske bra) før han fikk det før seg å fomle rundt i teologien.

Når det er sagt, hvor vi hadde vært i dag hvis ikke vitenskap hadde bekjempet religion er et temmelig hypotetisk spørsmål i og med at religion, for det første, ikke er bekjempet, at vitenskap, for det andre, ikke er spesielt egnet til å bekjempe den, og at det å bekjempe religion, for det tredje, ikke i seg selv ville vært godt for noe.

Og for å svare på Ragnars svar til meg for en måned siden, så er et av problemene mine i livssynsdebatten at jeg ikke kjenner de vanligste problemene ut og inn, og dermed ikke alltid tar referanser til dem, men altså: Hvordan man kan forestille seg er forskbart univers uten en rasjonell skaper som har lagt til rette for forutsigbarhet? Det spørsmålet vet jeg ikke om Dawkins har stilt seg, eller om han mener er verdt å stille seg. En del vitenskapsteori vil jeg likevel anta han har innabors, han er utdanna på en tid man vel ennå syntes sånt var noe poeng å sysle med på universitetene (og det er vanskelig å formidle vitenskap på hans nivå uten å ha snøring på resonnementene som ligger bak). Men bare spekulasjon fra min side, selvsagt.

Føttene dine får jeg håndtere når den tid kommer.

Det han sier er jo at for eksempel Darwins teorier er blitt underbygget med bevis etter bevis no som har ført til en så stor sansynlighet at vi kan si teorien er bevist. Han sier at bevis bygger på fornuft og hva som er realitet(Survival of the fittest betyr ikke den “sterkestes rett” men “den best tilpassede”).

Han sier at religion ikke fornuft eller tro men overtro. (Tro i en relgiøs sammenheng kalles her overtro fordi det finnes absolutt ingen bevis for en eneste religion har noe for seg.)

Jo flere bevis man får jo større tro får man på at en teori støtte av nok bevis.

Men som sagt. hitill finnes det nok ikke et eneste tilfelle hvor man finner et bevis for religion som kan etterprøves og derfor har vi ikke noe annet valg enn å forkaste religion som en god teori. Slik man forkaster en vitenskaplig teori hvis det mangler bevis som underbygger den.

Han har ikke et vitenskaplig livssyn men et ateistisk. Noe som innebærer at han ikke ser noen grunn til å tro på et overnaturlig vesen i form aven gud el.

Enkelt og greit vitenskap og religion kan ikke sammenlignes og han sier at religion er en blindvei og borktastet energi.

Hvor hadde vi vært i dag hvis vitenskapen ikke hadde bekjempet religion?

Når det gjelder Dawkins vet jeg sannelig ikke. Men det kan tenkes at han ikke har noen begrunnelse. Han har fokus på å formidle vitenskap, og det er ikke sikkert han har tatt mange kurs om vitenskapsfilosofi, noe som forsåvidt er greit. Problemet er bare da at når han stikker hodet ut av hulen for å kritisere andre verdenssyn i vitenskapens navn, burde han ha vært bedre forbredt til parere den svære filosofiske foten som mange av oss har prøvd å plante i trynet hans.

Når jeg sier at Dawkins muligens ikke har noe skikkelig grunnlag for sitt vitenskapelige livssyn, betyr det helt klart ikke at andre (les:du) ikke kan hoste opp en begrunnelse. Selv om jeg så klart vil prøve å plante flere føtter om slike begrunnelser skulle komme opp i dagslyset..

Å presentere vitenskapelig kunnskap som bedre begrunnet enn det man kan kalle overtro, er det langt på vei, grunnlag for, fordi det nettopp er begrunnelsene, og ikke innholdet i kunnskapen, som definerer noe som vitenskapelig. Dermed kan en behandlingsform som tidligere var alternativ, godt ende opp som skolemedisin, hvis noen bare utsetter den for nok kliniske studier til at vi kan ha tillit til den. Og dermed kan man også, blant medlemmene i den store familien som er vitenskapelige metoder, også utarbeide fremgangsmåter som kan hjelpe til med å besvare mange av de trivielle spørsmålene Bjørn Are nevner.

Å presentere vitenskapelige kunnskap som bevist er det, i de fleste vitenskaper… dårligere grunnlag for. Blant annet på grunn av Hume, men mer fordi selve grunnlaget for å drive med vitenskap er at man ser på kunnskap som noe midlertidig. Det er et kompromiss. Man gir slipp på ambisjonene om å oppnå absolutt sikker kunnskap, og nettopp derfor blir kunnskap noe som alltid kan forbedres. Dette håper jeg da virkelig at Dawkins vet, og at de fleste andre som driver med vitenskap vet, selv om jeg når jeg går på et universitet der vitenskapsteori og de fleste former for refleksjon blir sett på som kjedelig og uproduktivt, opplever grunn til bekymring.

Nettopp derfor er jeg muligens enig i konklusjonen til Ragnar. Det vil si, hvis Rangar mener å ha avslørt at Dawkins (og dermed også jeg) ikke har noe grunnlag for å drive med vitenskap er jeg sannsynligvis ikke enig. Men hvis han faktisk tror at Dawkins har noen fornuftige tanker om saken, er jeg enig i at han burde bruke sine formidlingsevner til å, vel, formidle dem. Forståelse av, og refleksjon rundt, vitenskap bør være tilgjengelig for alle som var interessert.

Ihvertfall Star Trek.

Det skal i det hele tatt bli spennende å følge med på når han ser behovet for annet enn bare å slå fast at vitenskapen er den beste, og egentlig eneste, metoden til å nå sannhet.

Selv om den selvsagt ikke kan hjelpe ham i trivielle spørsmål som epistemologi, ontologi, fri vilje, metafysikk, hermeneutikk, for ikke å si etikk og noetic, takk.

Men bortsett fra slike ørsmå detaljer er vitenskapen eneste vei til erkjennelse.