Etter onsdagens tullball er det vel på tide å være litt mer seriøs. Siden det er fredag, har du sikkert akkurat kommet deg på hytta på fjellet, og sitter akkurat nå i masasjestolen med et stykke nybakt pizza i hånden og nyter det gode gamle, primitive, norske påskelivet med laptopen i fanget og ungkristen i nettleseren. Da kan det være verdt det å ta seg tid til å ta en titt på dette programmet før du åpner den gode krimboka (les: skrur på 42-tommeren).
Det er Dawkins som NRK har fanget. Det er andre del av en dokumentar om “Fiender av fornufta”. Temaet er alternativ medisin, et fenomen som Dawkins fillerister, spytter på og ler av før han gir oss en rørende oppmuntring til å velge fornuft foran overtro. Programmet er godt laget, og jeg storkoste meg igjennom alle 50 minuttene.
For å underbygge alle fordommer, kan jeg jo ikke la et blogginnlegg om Dawkins være uten kritikk. Mitt bidrag blir derfor dette;
Dawkins spiller gjennom hele programmet på forholdet mellom det han kaller fornuft og overtro. “Vitenskap” blir presentert som noe begrunnet og bevist, mens alternativ medisin blir latterliggjort. Og det er her jeg må sette foten ned. Forstå meg rett; jeg har lite sympati for alternativ medisin, men Dawkins virker svært lite reflektert når det kommer til vitenskapsfilosofi. Fordi hvis det er en ting man må få lov til å si, så er det at man ikke uten videre kan si at vitenskap som et felt er innlysende sant. Man burde vel, etter at Hume kom på banen, være klar over at hvis man skal presentere vitenskap som tilgang til sikker kunnskap, bør man ha gjort et skikkelig filosofisk grunnarbeid før.
Dette er et arbeid som Dawkins gang på gang hopper lett over. Jeg kan begrunne det vi kaller vitenskap ut i fra mitt kristne verdenssyn om en Gud som opprettholder universet og som har skapt det til å være forutsigbart, for øvrig har også mitt verdenssyn en forklaring på hvorfor vi bør drive vitenskap: at vi ved å utforske naturen kan lære mer om Guds skaperverk og om Gud selv, i tillegg til at det selvsagt har utrolig mange fordeler som kan hjelpe personer skapt i Guds bilde. Hva er Dawkins begrunnelse?
Jeg er ikke så naiv at jeg tror at Dawkins aldri har tenkt på dette. – han jobber jo med dette. Men hva med å lette på sløret? Han som er utdannet til å formidle vitenskap, bør vel også kunne litt om formidle begrunnelsen for vitenskapen? Eller?
Sånn. Mitt verk er fullbyrdet.
Jeg har rett og slett, deessverre, desperat og deprimert, kommet fram til at han ikke har noen begrunnelse. Han rett og slett bare tror på vitenskapen som metode, optimistisk, skråsikker og naiv.
Det skal i det hele tatt bli spennende å følge med på når han ser behovet for annet enn bare å slå fast at vitenskapen er den beste, og egentlig eneste, metoden til å nå sannhet.
Selv om den selvsagt ikke kan hjelpe ham i trivielle spørsmål som epistemologi, ontologi, fri vilje, metafysikk, hermeneutikk, for ikke å si etikk og noetic, takk.
Men bortsett fra slike ørsmå detaljer er vitenskapen eneste vei til erkjennelse.
Da jeg først ble kjent med Dawkins skriblerier ble jeg svært overrasket over at argumentet ut i fra usynlige gartnere og hager som jeg trodde døde for vel 40 år siden fortsatt klarte å bringe sin arv videre.
Dawkins sitter fast i en Doctor Who episode der tiden går i sirkel. Eller var det Buffy?
Ihvertfall Star Trek.
For min del blir jeg ikke så veldig irritert når teologi-Dawkins sier at vitenskapelige prinsipper for observasjon og erkjennelse er bra, for det er jeg enig med ham i. Det jeg blir irritert over, er når han kaster de samme prinsippene over ripa på neste side, og fortsetter å kalle konklusjonene sine for vitenskapelige.
Å presentere vitenskapelig kunnskap som bedre begrunnet enn det man kan kalle overtro, er det langt på vei, grunnlag for, fordi det nettopp er begrunnelsene, og ikke innholdet i kunnskapen, som definerer noe som vitenskapelig. Dermed kan en behandlingsform som tidligere var alternativ, godt ende opp som skolemedisin, hvis noen bare utsetter den for nok kliniske studier til at vi kan ha tillit til den. Og dermed kan man også, blant medlemmene i den store familien som er vitenskapelige metoder, også utarbeide fremgangsmåter som kan hjelpe til med å besvare mange av de trivielle spørsmålene Bjørn Are nevner.
Å presentere vitenskapelige kunnskap som bevist er det, i de fleste vitenskaper… dårligere grunnlag for. Blant annet på grunn av Hume, men mer fordi selve grunnlaget for å drive med vitenskap er at man ser på kunnskap som noe midlertidig. Det er et kompromiss. Man gir slipp på ambisjonene om å oppnå absolutt sikker kunnskap, og nettopp derfor blir kunnskap noe som alltid kan forbedres. Dette håper jeg da virkelig at Dawkins vet, og at de fleste andre som driver med vitenskap vet, selv om jeg når jeg går på et universitet der vitenskapsteori og de fleste former for refleksjon blir sett på som kjedelig og uproduktivt, opplever grunn til bekymring.
Nettopp derfor er jeg muligens enig i konklusjonen til Ragnar. Det vil si, hvis Rangar mener å ha avslørt at Dawkins (og dermed også jeg) ikke har noe grunnlag for å drive med vitenskap er jeg sannsynligvis ikke enig. Men hvis han faktisk tror at Dawkins har noen fornuftige tanker om saken, er jeg enig i at han burde bruke sine formidlingsevner til å, vel, formidle dem. Forståelse av, og refleksjon rundt, vitenskap bør være tilgjengelig for alle som var interessert.
(Uhm, jeg burde nok korrekturlest det der litt bedre.)
Du er tilgitt for skriveleifene på den betingelsen at du kommer fram til en vitenskapelig metode for å begrunne at jeg burde tilgi
Når det gjelder Dawkins vet jeg sannelig ikke. Men det kan tenkes at han ikke har noen begrunnelse. Han har fokus på å formidle vitenskap, og det er ikke sikkert han har tatt mange kurs om vitenskapsfilosofi, noe som forsåvidt er greit. Problemet er bare da at når han stikker hodet ut av hulen for å kritisere andre verdenssyn i vitenskapens navn, burde han ha vært bedre forbredt til parere den svære filosofiske foten som mange av oss har prøvd å plante i trynet hans.
Når jeg sier at Dawkins muligens ikke har noe skikkelig grunnlag for sitt vitenskapelige livssyn, betyr det helt klart ikke at andre (les:du) ikke kan hoste opp en begrunnelse. Selv om jeg så klart vil prøve å plante flere føtter om slike begrunnelser skulle komme opp i dagslyset..
Jeg er ikke så naiv at jeg tror at Dawkins aldri har tenkt på dette. – han jobber jo med dette. Men hva med å lette på sløret? Han som er utdannet til å formidle vitenskap, bør vel også kunne litt om formidle begrunnelsen for vitenskapen? Eller?
Det han sier er jo at for eksempel Darwins teorier er blitt underbygget med bevis etter bevis no som har ført til en så stor sansynlighet at vi kan si teorien er bevist. Han sier at bevis bygger på fornuft og hva som er realitet(Survival of the fittest betyr ikke den “sterkestes rett” men “den best tilpassede”).
Han sier at religion ikke fornuft eller tro men overtro. (Tro i en relgiøs sammenheng kalles her overtro fordi det finnes absolutt ingen bevis for en eneste religion har noe for seg.)
Jo flere bevis man får jo større tro får man på at en teori støtte av nok bevis.
Men som sagt. hitill finnes det nok ikke et eneste tilfelle hvor man finner et bevis for religion som kan etterprøves og derfor har vi ikke noe annet valg enn å forkaste religion som en god teori. Slik man forkaster en vitenskaplig teori hvis det mangler bevis som underbygger den.
Han har ikke et vitenskaplig livssyn men et ateistisk. Noe som innebærer at han ikke ser noen grunn til å tro på et overnaturlig vesen i form aven gud el.
Enkelt og greit vitenskap og religion kan ikke sammenlignes og han sier at religion er en blindvei og borktastet energi.
Hvor hadde vi vært i dag hvis vitenskapen ikke hadde bekjempet religion?
Det han sier er jo at for eksempel Darwins teorier er blitt underbygget med bevis etter bevis no som har ført til en så stor sansynlighet at vi kan si teorien er bevist. Han sier at bevis bygger på fornuft og hva som er realitet(Survival of the fittest betyr ikke den “sterkestes rett” men “den best tilpassede”).
Sånn i pedanteriets navn: Survival of the fittest betyr den best tilpassedes overlevelse; rett har ikke noe med saken å gjøre. At evolusjon kan beskrives som “survival of the fittest” er også en sannhet med såpass store modifikasjoner at nettopp Dawkins viet en halv karriere til å modifisere den; det var stort sett det han holdt på med (og gjorde ganske bra) før han fikk det før seg å fomle rundt i teologien.
Når det er sagt, hvor vi hadde vært i dag hvis ikke vitenskap hadde bekjempet religion er et temmelig hypotetisk spørsmål i og med at religion, for det første, ikke er bekjempet, at vitenskap, for det andre, ikke er spesielt egnet til å bekjempe den, og at det å bekjempe religion, for det tredje, ikke i seg selv ville vært godt for noe.
Og for å svare på Ragnars svar til meg for en måned siden, så er et av problemene mine i livssynsdebatten at jeg ikke kjenner de vanligste problemene ut og inn, og dermed ikke alltid tar referanser til dem, men altså: Hvordan man kan forestille seg er forskbart univers uten en rasjonell skaper som har lagt til rette for forutsigbarhet? Det spørsmålet vet jeg ikke om Dawkins har stilt seg, eller om han mener er verdt å stille seg. En del vitenskapsteori vil jeg likevel anta han har innabors, han er utdanna på en tid man vel ennå syntes sånt var noe poeng å sysle med på universitetene (og det er vanskelig å formidle vitenskap på hans nivå uten å ha snøring på resonnementene som ligger bak). Men bare spekulasjon fra min side, selvsagt.
Føttene dine får jeg håndtere når den tid kommer.