ungkristen.com

Sam Harris

Leste Letter to a Christian Nation i går kveld. Den er jo en relativt kort bok – nesten hundre sider. Dette blir ikke noen tung analyse og anmeldelse av boken, men som vanlig bare halvtygde, halvsmarte tanker jeg hostet opp mens jeg leste den.

Boken er skrevet som et brev til det kristne USA, og Harris gjør det veldig klart at dette ikke er en bok til liberale kristne, dette er til konservative kristne, tradisjonelle evangelikanske amerikanere.

Hva skal man si? Vel, Richard Dawkins skriver bedre, Hitchens er morsommere, og Dennet smartere. Stakkars Harris bommer like mye som Dawkins og er like uhøflig som Hitchens. Dette fører fort ingensteds.

For eksempel bruker han tid på å diskutere abort og stam-celle forskning. Han gir egentlig ikke noen gode argumenter for sitt standpunkt.  Ta et eksempel:

Let us look at the details. A three-dayold human embryo is a collection of 150 cells called a blastocyst. There are, for the sake of comparison, more than 100,000 cells in the brain of a fly. The human embryos that are destroyed in stem-cell research do not have brains, or even neurons. Consequently, there is no reason to believe they can suffer their destruction in any way at all.

Jeg har prøvd å gjort det til en vane når jeg leser slikt materiale å prøve å lete etter hva premissene og konklusjonen i et argumentet er. Ofte hjelper det meg til å peke på feil i argumentasjonen hvis jeg strukturerer det. Jeg kom fram til noe slikt som:

1. Et embryo har mye færre celler enn en flue

2. Vi dreper fluer som vi vil uten å ofre dem en tanke, selv om de har 100,000 celler

3. Derfor kan vi drepe embryoer som har langt færre celler.

Problemet her er jo lett å se. Man gjør kompleksitet, og ikke minst antall celler basisen for verdien til mennesket. Da havner man fort i spennende konklusjoner. Dette er mitt eget argument som jeg tør påstå er rimelig godt:

1. Et menneske har mye færre celler enn en elefant

2. Vi dreper elefanter for å utnytte kjøttet og huggtennene osv.

3. Derfor kan vi drepe mennesker, som har langt færre celler, for å utvide vår personlige tann-samling

Det bør vel være klart for leseren hvor jeg vil hen…

Det som er skremmende, er at etter at han bruker side etter side på å klage over abortmotstand, sier han, mens han håper på at ingen hører det, at

“while abortion is an ugly reality, and we should all hope for breakthroughs in contraception that reduce the need for it…”

Hva skjedde med dette pratet om å være fornuftig, klartenkende og ikke minst konsistent?

Når det gjelder moral, bruker Harris enormt mye tid på å klage over Bibelen som kilde til moral, og er veldig glad i å lete etter de skumle stedene i det Gamle Testamentet som absolutt ingen kristne har lest og forklart før han åpenbarte for oss hvilken bok vi egentlig følger. Etter å ha herset med kristen etikk, prøver han selv, nokså kortfattet og famlende å stable på bena en egen etikk. Ikke overraskende skal etikken handle om å forminske pine, noe jeg mener er et gode. Han sier at pine er ondt, og så bygger man ut i fra dette.

Selvsagt tar han seg ingen tid til å undre seg over hvorfor pine skal få den ærefulle retten til å være definisjonen på ondskap. Det er noe jeg har stilt mang en person, og til nå har jeg møtt en dundrende stillhet når det gjelder direkte svar på dette spørsmålet. I allefall svar som ikke allerede antar en etikk i svaret sitt. Han kan ikke grunngi etikken sin uten å allerede anta etikk. Han antar at piner ondt, uten at det selv står på noe grunnlag. Det må vel sies å være en nokså stygg ripe i den fine, fornuftige, fritenker-lakken…

På forsiden av boken skriver Richard Dawkins:

I dare you to read this book… it will not leave you unchanged. Read it if it is the last thing you do

Jeg er nokså uforandret. Kan jeg få pengene tilbake?