Spis den Stoltenberg! Spis den!

Dette kommer til å bli mitt mest barbariske innlegg på lenge…

Jeg er, som de fleste som er innom denne bloggen vet, kristen. I min religion er det slik at vi tror at alle, absolutt alle er skapt i Guds bilde. Det vil si at alle, til tross for at alle gjør synder i tide og utide, også kan tenke logisk. Konsekvensen av dette blir at om det da er flere personer som sier sin mening om en ting, så er det, i hvert fall teoretisk sett, mulighet til å komme nærmere det som er fornuftig, og forhåpentligvis sant. Hva betyr dette? Jo, det betyr at alle burde få lov til å ytre sine meninger, slik at vi kan komme nærmere sannheten om alt mulig.

For øvrig vil jeg si at det ikke bare er positivt at så mange som mulig får si sin mening, jeg vil også hevde at det er en naturrett at alle får si sin mening, til og med når meningen går ut på å fortelle hvorfor andre tar helt feil i disse meninger. Jeg refererer til vår kjære frelsers gode ord som sier: “Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Derfor skal dere få desto hardere dom”

Altså må man få lov til å kritisere andre, til og med si at de er hyklere.

Denne retten vi alle har, la oss for ordens skyld kalle den… hm… retten til ytring, eller kanskje ytringsfrihet? Noe i den duren. Uansett, denne retten vi alle har er HELLIG for meg. Den er helt sentralt i min religion, og alle angrep på denne retten vil for meg virke hatefult. Og jeg er ikke redd til å svare, til og med fysisk, på hatefulle ytringer.
Når da vår egen regjering sier at «Ytringsfriheten må altså avveies mot andre hensyn. Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige», oppfatter jeg dette som en krenkelse mot min religion. Det er en krenkelse av sterkeste sort, og den driter på min hellige tro på ytringsfriheten. Ytringsfriheten min er forankret i de dypere lag av min personlighet, og det er derfor knyttet sterke følelser til min overbevisning.

Og det blir verre.

For de blasfemiske personene i regjeringen, som allerede har hånet meg og min tro, sier dette:

For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Denne uttalelsen er for meg forhånende, sterkt krenkende, FJERN fra ETHVERT saklig meningsinnhold, og KRENKER de prosessene ytringsfriheten legger til rette for, nemlig sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Basert på dette, vil jeg saksøke den norske regjering for hatefulle ytringer i den kommende utvidelsen av parafen om hatefulle ytringer, basert på den kommende utvidelsen av paragrafen om hatefulle ytringer.

Ve dere hyklere! Spis paragrafen deres!

Og da er det bare å skrive under på dette oppropet. Du også Stoltenberg!

Nei til straff for religionskritikk

Regjeringen ønsker å utvide straffelovens paragraf om hatefulle ytringer “slik at denne bestemmelsen vartar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på religion eller livssyn.” Dette varsles i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009).

Selv om regjeringen også vil fjerne den sovende blasfemiparagrafen, er vi bekymret over den mulighet til straffeforfølgelse av religionskritikk som kan ligge i regjeringens varslede forslag.

Regjeringens begrunnelse er at «Ytringsfriheten må altså avveies mot andre hensyn. Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige».

Vi kan ikke akseptere at det skal være et offentlig anliggende å beskytte subjektive, religiøse følelser eller legitimere subjektive, religiøse følelser som gyldig argument i samfunnsdebatten. En slik politikk kan lett åpne for subjektiv vilkårlighet i en eventuell straffeforfølgelse av religionskritiske ytringer.

Det foreligger så langt ikke noen konkretisering av hva som regnes for «kvalifiserte angrep» på religioner og livssyn. Vi er derfor bekymret for at det varslede forslaget vil forhindre reell og nødvendig religionskritikk.

Det varslede forslaget innebærer også en styrking av religiøse dogmer på bekostning av annerledestroendes/ ikke-troendes ytringsfrihet. Med andre ord risikerer vi at hva noen føler er hellig, vil måtte holdes hellig av alle. Dette kan i seg selv representere en uakseptabel innskrenking av fritenkeres og ikke-troendes ytringsfrihet, og i verste fall innebære en diskriminering av ikke-troende.

Menneskerettighetene skal både beskytte en videst mulig ytringsfrihet og religionsfrihet for alle. Denne balansen må vi som samfunn kunne klare uten å skulle straffeforfølge at noen opplever sine religiøse følelser som krenket.

Vi ber derfor regjeringen om å skrinlegge det varslede forslaget om å utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer til også å omfatte «kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn».

Et magasin i Canada ble annklaget av en muslim etter at de publiserte en Mohammed-karrikatur. Ezra Levant, redaktøren av magasinet fikk lov til å spille inn intervjuet han måtte igjennom hos The Human Rights Comission. Han sparer slett ikke på kruttet her for å forsvare ytringsfriheten. Enig eller ei, dette er uansett noe å tenke på: