På en sen lørdagskveld tillater jeg meg å drømme.
Det er ingen tvil om at vi bak ungkristen, brødrene Bergem, har en over middels høy interesse for apologetikk og fornuftig tro. Selv om vi ikke alltid klarer å være fornuftige, prøver vi i hvert fall.
Og hva med andre kristne ungdommer?
Alle som har en interesse for et spesielt felt, føler at det er et enormt problem at ikke flere andre har samme interesse. Derfor kan det være lett for oss som synes dette er spennende å sukke over kristne i Norge som til tider oppfører seg høyst urasjonelt.
Med det i tankene drister jeg meg likevel til å kommentere på spørsmålet.
Å tenke er viktig. Det virker kanskje banalt å si, det er jo opplagt. Samtidig virker det like banalt å snakke om at det finnes personer som ikke tenker mye, og da mener jeg reflektere over tro og tanker, om det gjelder religion, politikk eller hva det skulle være. Og grunnen til at det virker like banalt å snakke om det, er at alle har sett og hørt folk som har gjort og sagt så tåpelige ting at konklusjonen må være at de ikke tenker i gjennom hva de gjør/sier/mener.
Men det ironiske er at jeg treffer aldri på disse som ikke tenker, og la oss nå holde oss til tro, og særlig kristen tro. Alle kristne jevnaldere jeg har snakket med om dette temaet er enige i at det finnes mange andre kristne som ikke tenker over troen sin. Merk; andre kristne. Derfor får man slike pinlige situasjoner som at personer er veldig enige i at kristne tenker for lite på fredag, mens de på mandag begrunner helgens fyllekjør med Jesu vinmirakel. Ironien er slående, men ikke særlig morsom.
Ingen vil altså innrømme at de tenker over troen sin, men alle er enige i at det helt sikkert finnes personer som tenker for lite. Konklusjonen min er derfor dristig, men ikke ubegrunnet; alle tenker for lite over troen sin. Vi kan ikke kreve at alle skal tenke nok over troen sin; vi har rett og slett ikke tid eller krefter til det. Men med ett må man også bekrefte nok et åpenbart faktum; noen tenker mer enn andre, og noen tenker utålelig lite.
Hvor har vi kommet med dette da? Jo, vi vet at alle tenker for lite, noen tenker alt for lite, og noen tenker mer. Men hvis alle tenker for lite, da bør man jo i prinsippet få alle til å prøve å tenke mer, kanskje spesielt de som tenker minst.
La oss dra dette ned på jorden igjen for å gjøre dette konkret. Som kristne har vi alle et kall til å gi et svar for den troen vi har (1. Peter 3:15). Dette er det fundamentet for kristen apologetikk, og dette verset sier indirekte at alle kristne er apologeter. Hvis alle kristne er til en viss grad apologeter, altså personer som gir et svar for troen vår, må vi også tenke.
Dermed er kallet om å gi klassekameraten i religionstimen et fornuftig svar på hvorfor du tror på Treenigheten like virkelig som kallet om å senere fortelle den samme kameraten evangeliet.
For å oppsummere til nå, så mener jeg at alle tenker for lite, jeg har forklart hvorfor å gi fornuftige svar om troen sin er essensielt for kristne. Nå er det jo enda et åpenbart faktum som gjennstår. Det er det at når man reflekterer over egne standpunkter og egen tro, er det logisk nok større sjangse for å komme nærmere sannhet, og også luke ut inkonsistens i sitt eget syn. Når man har tenkt over egen tro, klarer man også mye bedre å utføre oppgaven vi kristne har, som jeg har nevnt. Å tenke over andre verdenssyn og tanker hjelper også til når man skal forklare troen sin.
Så nå viser det seg at å tenke over egne og andres standpunkter er en grunnleggende ting for kristne. Men jeg må spørre meg om man skal sutre over at mange (les: alle) har mer eller mindre ulogiske elementer i verdenssynet seg, siden det virker som dette er å legge listen for høyt. For meg virker det som om det er lenge til det å luke ut dårlige elementer i sitt verdenssyn er å forhaste seg når det gjelder kristne flest jeg har snakket med. Før man kan bedrive denne aktiviteten virker det som om mange først må bli klar over hva deres eget verdenssyn faktisk er!
Vi kan ikke ta for gitt at alle vet hva treenigheten faktisk er, at alle vet at Jesus er Gud, at alle vet at frelse ikke ligger på våre gjerninger osv. Ved ettertanke burde kanskje forrige setning begynt med at “Vi kan ikke ta for gitt at de fleste…“. For hvis du stiller deg utenfor dørene til et ungdomsmøte i en kirke, og spør alle, en etter en etter møte om å definere treenigheten, er ikke sannsynligheten liten for at de fleste svarene, hvis de kan svare, er svar som historisk sett har blitt sett på som kjetterske, altså ikke kristne.
Hvis man ikke vet slike grunnleggende sannheter, kan man nesten like godt argumentere for at man er en uortodoks muslim i feil gudshus, som en veldig uortodoks kristen i rett. Det er essensiele sannheter som setter rammene og grensene for det kristne verdenssynet.
Nå begynner tiden å løpe fra meg, men jeg håper du har forstått for jeg vil hen. Jeg ser et stort behov for økt fokus på refleksjon over eget og andres verdenssyn i kristen-norge.
Nå har jeg skrevet mye for å gi grunner for at jeg tror at det eksisterer et behov. Og da er det klart for å drømme - drømme om hvordan vi som er interessert i dette med å tenke klart kan begynne å dekke dette behovet. Jeg kan kanskje fylle ut det øvrige senere.
Kanskje dekker ungkristen en 1/100000 del av dette behovet, det er i hvert fall en start. Men det er kanskje på tide å tenke større; tenke flere; tenke dristigere.
Organisasjon: Min første tanke som slår meg er at det hadde vært bra med en organisasjon som jobber spesifikt med å dekke dette behovet. Kanskje, kanskje ikke.
Organisasjon eller ikke, så drømmer jeg om konferanser, særlig for unge og studenter. Videregående+. Konferanser med folk som er varme i trøya, men som kan holde nivået så lavt som det må være, men samtidig høyt nok og som bidrar til mer refleksjon. Konferanse der hvor ungdom kan få krangle med voksne om det ondes problem, hvor de får utløp for frustrasjon over ting de ikke forstår og deretter får et og annet råd fra de som har tenkt over dette. Jeg drømmer om dette. Ungdommer som drar hjem med styrket tro på Kristus, med et ydmykt hovmod for Kristus, og med økt kunnskap om Kristus. Og dette siste her tror jeg er viktig. Hvis noe slikt skulle gjøres, burde enorme krefter bli brukt på at dette ikke bare skulle bli tørr filosofi og teologi, men noe som endrer liv. For øvrig tror jeg ikke filosofi og teologi kan være kjedelig, så lenge man holder det jordnært, for hvis filosofi og teologi gjøres konkret, så utgjør det en forskjell.
Bøker og artikler. På tide at noen begynner å skrive til ungdom når det gjelder disse temaene. Og med det mener jeg mer enn en og annen artikkel i forskjellige magasiner og på kristne nettsider. Kanskje et magasin hadde vært noe å startet? Eller en nettside i rettningen tro og tvil, bare litt mer fokusert på ungdom. Noe i retning bethinking? Slett ikke en ufin drøm.
Flere personer med know-how som kan drar rundt i menigheter og forsamlinger å snakke om dette.
Jeg skal prøve å avslutte her. Jeg kommer nok tilbake mer flere tanker.
Men jeg må nevne at jeg ikke nødvendigvis drømmer om en bevegelse. Jeg tror ikke det nødvendigvis er sunt om man får en bevegelse med bare fokus på apologetikk. Det virker for meg like tåpelig som en soaking-bevegelse. Å forsvare den kristne tro er ikke alt i en kristens liv, men det er et tegn på et sunt liv. Drømmen min strekker seg til å se et større fokus på å forholde seg rasjonelt til sin egen og andres tro, og til å se at flere ressurser blir tilgjengelig til å gjøre nettopp dette.
Er det andre som drømmer?
Skole- og student-laget burde være et opplagt sted. Og jeg tror de driver endel med dette. Ellers tror jeg det er viktig å få dette inn litt overalt - være med å påvirke at det blir et tema i ungdomsmiljøet, menigheten, folkehøyskolen/bibelskolen eller hvor en nå er.
Kanon! Helt enig. Amen!
Jeg har alltid savnet undervisning om slikt. En venn av meg begynte å stille spørsmål om Guds eksistens. Vi gikk på ungdomsmøter sammen. Jeg begynte da også å streve med tvil og han mistet troen helt. Det var aldri noe undervisning om disse tingene i menigheten. Så jeg begynnte neste å tro at det ikke fantes noe svar, at det bare handlet om tro som man så ofte sa.
Har egentlig ikke blitt ordentlig introdusert til apologetikk før noen få år siden, og inntill det har jeg vært særlig redd for å få kritiske spørsmål om min tro. Skulle gjerne ha studert mer apologetikk. Gjennom deres blogg har jeg funnet gode ressurser. Takk for det.
Enig i at det ikke bør være noe bevegelse. Men heller bare litt mer fokus på det og mer ressurser.
Får jeg drømme, skulle jeg drømme om en konferanse hvor man virkelig drøftet og samtalet omkring evangelisering; hvordan det bør se ut i dag, ulike metoder, trening, og apologetikk. Evangelisering og apologetikk bør vel henge sammen.
Stå på! Våg å tenke stort
For å driva litt skamlaus reklame. Vi er ein gjeng som har starta ein ny kristen gruppeblogg; Tro og fornuft.no. Håper denne kan vere til hjelp.
Vi har allerede såvidt begynt å diskutere mulighetene for en konferanse, men vi ønsker også at dette kan være noe vi kan ta med videre.
Materiell som kan spres i skolelag, på bibelskoler og diverse er en god tanke.
Og nettsider som Tro og fornuft.no (som for lengst ligger i rss-leseren) er gode virkemidler for å få spredt interessen for apologetikk og generell kristen tenkning.
Svært spanande draumar som eg gjerne skulle sett realisert på eit eller anna vis.
Personleg syns eg det ville vore viktig med folk med mykje kunnskap som kan snakke i forsamlingar o.l. Konferansar og nettsider er uten tvil positivt, men vil kanskje ha ein tendens til å bli for spesielt interesserte. Sjølvsagt så bidrar nettopp det til aukt kunnskap og dermed fleire som kan snakke i diverse samanhengar, så ting heng jo saman.
Veldig bra tekst. Jo mer kristne reflekterer over egen tro og eget og andres verdensbilde, jo bedre. Siden folk er forskjellige, trengs mange ulike tilnærminger. Tro og fornuft.no velger å henvende seg til smarte folk uavhengig av alder. Jeg håper den kan få en stor og aktiv leserskare. Min taktikk her er å la tekstene få akkurat den kompleksiteten som temaet krever (men alt som kan skrives enkelt, bør skrives enkelt). I dette ligger det en positiv respekt for leseren som intellektuelt likeverdig.
Samtidig er det mange som har “short attention spans”, og ikke vilje eller evne til å forstå lengre resonnementer. De vil ikke nås med denne taktikken, men det er svært viktig at også disse får stimulus til å tenke. Jeg håper mange med større pedagogiske evner enn meg tar seg av disse…