Jeg var så heldig å få tid til å stikke innom “Catch the Fire”-konferansen, lørdag kveld, og det ble en unik opplevelse.
Siden jeg allerede har skrevet om mine forkunnskaper, så kan gi egentlig gå rett på sak.
Jeg kom i god tid før møtet startet, og fikk muligheten til å prate med ei venninne som har vært på konferansen alle dagene. Hun var klar over at jeg var “ny”, og forklarte litt at ting kan virke skumle og uforståelig når du ser bilder av det, men at det faktisk er folk som møter Gud, og som opplever et nærvær med den Hellige Ånd.
De ivrigste
Etter å ha vært der litt, fant jeg fort ut at jeg blir lett satt ut av ting jeg ikke er vant til. Da enkelte av de mest ivrige lå på gulvet, hylende, og med all slags rare bevegelser og ristinger, da skal jeg ærlig innrømme at jeg følte et visst…ubehag. Hvis det er riktig ord.
De andre hendelsene jeg la merke til var også en smule uvante for min del. Dyrelyder og indianerrop er ikke hverdagskost, og disse latterutbruddene fikk jeg også oppleve. Det ble mye på en kveld, siden jeg satt rett foran de mest høylytte.
Men nå var det langt fra alle som var like “ekstreme” som de jeg satt ved siden av. Folk flest tok det rolig, og veldig mange lå og soaket på madrasser rundt om. Man får lett et feil bilde hvis man bare fokuserer på det mest tydeligste, altså de som roper høyest, og som gjør mest ut av seg, hvis jeg kan si det slik.
Samtidig kan man også spørre seg om det er galt det mange gjør. Mange faller om fordi de blir fylt av Ånden, men så er spørsmålet om vi trenger å reagere negativt på dette? Spørsmålet om det er ekte er vel noe mange vil stille, men slikt er vel vanskelig for oss å vite.
Hvis jeg skal være ærlig, så klarer jeg ikke helt å vite hvor jeg skal stille meg i forhold til slike ting. Folk flest der ønsker bare å komme nærmere Gud, og jeg vil tro de fleste føler at de gjorde det i løpet av møtet.
Hvorfor skal jeg da komme som kritiker og dømme? Når ting blir ubibelsk er det selvsagt grunn til bekymring, men hvis folk opplever Gud, og blir fylt av Ånden, hva skal vi da si?
Som tidligere lufter jeg tanker, og vil gjerne ha mer tilbakemelding, hvis folk har noe å si.
Jeg må si det var annerledes å være der enn å høre om det fra andre. Jeg satt under hele møtet med en følelse at mye av dette var galt, men på samme tid så jeg også at dette var til oppbyggelse for mange. Da tenker jeg ikke på dyrelydene og slikt, men de som får Ånden over seg. Her står det ungdommer på min alder og blir fylt av den Hellige Ånd, og jeg sitter der som skeptiker og dømmer? Hvis vi med sikkerhet kan si at det er ubibelsk, eller noe Paulus advarer mot, så er det jo ingen sak, men
Det blir fort et personlig dilemma, hvor man på den ene siden ser det positive i det, mens man på den andre er skeptisk til det hele. Jeg trives godt på den siste, problemet er bare at det føles ikke særlig kristent på min side. Hvis dette gir noe mening?
Jeg er nok ikke blitt mer karismatisk etter opplevelsen, men jeg har fått noen andre tanker om hvem det er som er med på slike møter, og hva de egentlig føler. Dette er noe jeg tror er viktig hvis vi skal komme med i møte med litt mer karismatiske kristne. Spesielt hvis vi ender opp i en diskusjon, så er det ikke særlig lett å si at ristinger er ubibelsk, og at det de gjør må være sugesjon. Det er vel i og for seg selvforklarende at man ikke skal si noe slikt, men dilemmaet er der likeså. Noen som har erfaring med diskusjoner om slikt?
Når det kommer til tungetale, som det ikke akkurat var lite av på dette møtet, så føler jeg vel for å dra frem Paulus ord, slik enkelte kommentar-skribenter påpekte:
Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære?
1. Kor 14,6
I møte med en ikke-kristen
Mens jeg ble sittende å vente før møtet kom jeg i prat med en som jobbet på arrangementet, og som ikke var kristen! Ikke akkurat noe jeg hadde forestilt meg skulle skje på et slikt arrangement. Jeg trenger ikke gå i detaljer om hva han gjorde på arrangementet, men vi fikk en fin prat, og det ble fort en diskusjon rundt Dawkins, Harris og gjengen. Siden jeg går rundt med The God Delusion i sekken for tiden, var det en fin “ice-breaker”. Vedkommende hadde lest flere ny-ateistiske bøker, deriblant den omtalte, og var da interessert i min mening om denne. Vi fikk en hyggelig samtale og kom inn på ulike tema, men dessverre ble vår abort-diskusjon avbrutt av møtet som begynte, så det ble ingen videre samtale. Jeg ga han adressa til bloggen her, så hvis det er du leser dette: Velkommen skal du være!
Hei Kjetil!
For å gå rett på sak, jeg tror at det er en sunn skeptiker som var til stede i deg under møte. Jeg har over en lengre periode studert disse folka. Alt fra toronto, lakeland, pensacola til livets senter i Sverige. Lest til meg veldig mye av tidligre medlemmer, sett mange videoer og opplevd noe av det selv, men ikke mye. Å det er hele tiden noen som røsker tak i meg og sier at dette er i Bibelesk Thomas! Å jeg for det heller ikke til å stemmer med Bibelen. La meg nevne noen navn som jeg veldokumnetert kan si at ikke er folk fra Gud. Kan agrumentere senere om det er ønskelig, eller gå inn på forumet til http://www.smootown.no der har jeg også skrevet en del om dette. under tården “trosbevegelsen hva er det?”. Men tilbake til navn jeg med den dypeste kjærlighet ber der å ta avstand fra: Todd Bentley, Benny Hinn (har vært innblannet i narkotika og bestikkelse av penger av STORE summer), Kenneth og Gloria Copland, Ulf Ekman, Kenneth Haigen( selve gudfaren i trosebevelgesen, nå død), Åge Ålskær har tatt avstand fra mange av disse folka i media men til disse folka selges ennå i Oslo kristen senter.
En kort oppsumerling av disse folka sin teologi: De står for noe som heter JDS læren (Jesus died spiritually, på norsk Jesus døde åndelig) en lære som forteller at Jesu forsoningsverk på korset ikke var nok, men at Jesus måtte ned i dødsriket og dø åndelig og bli pint av Djevelen i 3 dager før Faderen reiste ham opp.
De tror at vi kan bli fullkommene i helliggjørelsen her på jord.
De tror sykdommer, fattigdom osv her et tegn på synd.
Å Gi masse penger til dem er en viktig faktor for å bli frelst.
Latter, dyrelyder, skrik, fall i bakken( noe som har ført til dødsfall)er et tegn på Guds nærver.
Tror jeg stopper det, men dette sier sitt om åssen folk vi har med å gjøre!
Om dere ønsker og sette dere mere inn i dette så har jeg ta en titt på:
http://www.mamut.no/livifrihet
http://www.apologeten.no
bøker: Herre hvem skal vi gå til?, Det guddommeliggjorte mennekse og den mennekseliggjorte Gud
Film: Ulver i fåreklær
Les i Bibelen selv, bli kjent med den virkelige Jesus, ikke la deg før vill av manifestasjoner og tegn! Dette alene er ikke et tegn på Guds tilstedeværelse! Bibelen sier at antikrist skal gjøre store tegn å under. Vi er ikke der ennå (tror jeg) men dette viser at tegn og under ikke er en sannhetsfaktor!
Guds fred
Thomas
Se min kommentar til forrige innlegg.
Kort oppsummert: Skeptisisme kan overdrives, og Bibelen inneholder mye spennende!
>Mange faller om fordi de blir fylt av Ånden, men så er spørsmålet om vi trenger å reagere negativt på dette?
>Spørsmålet om det er ekte er vel noe mange vil stille, men slikt er vel vanskelig for oss å vite.
Det vet man ikke før man eventuelt opplever det selv.
På den ene side er det ingen tvil om at enkelte vel ivrige predikanter får “blod på tann” i forbønnssituasjoner, og faktisk “hjelper til” fysisk for at de som blir bedt for skal “falle i Ånden”.
På den annen side kjenner jeg mange som har opplevd dette som en virkelig, åndelig ingripen fra Gud, som har bidratt til en større åpenbaring av hvem Gud er, eller i noen tilfeller til helbredelse.
Jeg var en gang (rundt 1997-98) på samling hovedsakelig med ungdommer, der noen engelsk-talende, karismatiske predikanter ledet an (husker ingen navn, eller mer konkret hvem dette var). Karen som forkynte kom på et tidspunkt inn på dette med å falle i Ånden, og at mange trodde det alltid kom av at forbedren dytta folk i bakken. Som “svar” på det spurte han en ung mann fra salen om han ville komme fram. Så stilte han seg på fem meters avstand fra denne unge mannen (som var norsk, forresten) og begynte å be for ham - og han gikk i bakken! En spesiell situasjon, kan man trygt si, men han fikk gjort sitt poeng, og klart og tydelig! (Så kan man spørre seg om det var tilfeldig hvem han plukket ut. Personlig tror jeg predikanten må ha vært “i ledelsen” for at dette skulle skje - han “så” at akkurat den unge mannen var mottakelig for en slik åndelig opplevelse der og da.)
Jeg tror mennesker kan være ganske forskjellige på dette området - hvordan man opplever det når “Ånden kommer over en”. Derfor tror jeg det er viktig i karismatiske miljøer at det ikke blir skapt en generell forventing om at alle skal falle i bakken til en hver tid (for å sette det litt på spissen). Dette fører fort til feil fokus, og at mange blir usikre på sin egen åndelighet, hvis de ikke har hatt slike opplevelser.
Innlegget over var forresten ikke ment som svar til Thomas.
Jeg er helt enig i at bjeller bør ringe når predikantene havner i slike teologiske grøfter som den såkalte “Health and Prosperity”-teologien. Mye av det som forkynnes her går stikk i strid med Jesu forkynnelse om rikdom, og har gitt mange syke sorg på sorg ved å fortelle dem at fraværet av helbredelse ene og alene skyldes deres utilstrekkelige tro.
Men å påstå at Todd Bentley, Benny Hinn, Kenneth og Gloria Copland, Ulf Ekman og Kenneth Haigen er enig om samme teologi blir vel å trekke dette litt langt…? Alle disse har vel til en viss grad vært preget av nevnte teologiske retning (som Åleskjær kanskje også har hatt en lilletå i, i hvert fall tidligere?), men vær forsiktig med å skjære alle over en kam og si kategorisk at dette er “falske profeter”.
Man bør også være forsiktig med hva man tror på av ondsinnede rykter (spesielt de med opphav på internett), og *ekstremt* forsiktig med hva man sprer videre av slike rykter! (Da med tanke på Benny Hinn. Virksomheten hans har imidlertid vært under lupen fra amerikanske myndigheters side, men Hinn viste seg når alt kom til alt å være svært så samarbeidsvillig. For å sitere Senator Grassley: “Benny Hinn has engaged in open and honest dialogue with committee staff. They have not only provided responses to every question but, in the spirit of true cooperation, also have provided information over and above what was requested.” Ærlig talt hadde jeg ikke trodd at jeg noen gang skulle føle meg nødt til å forsvare den karen, men… “there you got it”!)
http://www.dagenmagazinet.no/Meninger/Leder/tabid/250/language/nb-NO/Default.aspx?ModuleId=57226&articleView=true&tabId=250
Jeg anbefaler dere å lese dette.
Catch the fire! 4. okt.
Svar til Ketil oktober 6. Jeg var på det samme møtet. Etter en lang tørke periode der jeg ikke har klart å oppleve Guds nærvær, på flere år, så skjedde det noe den kvelden. Jeg lo ikke, datt ikke, eller noe slikt. Bare opplevde at det skjedde noe på innsiden av meg. Dette startet en proses i meg. Der Gud har jobbet hart meg meg fra det møtet av til nå. Jesus har bla. satt meg fri fra bitterhet, jeg har begynt å be igjenn og hjertet mitt brenner for Jesus. Ja, jeg har rett og slett fakket ilden. Takk Jesus, dette er andre gang Toronto fornyelsen har satt meg i brann. Første gang var 04.11.1994. Da ble jeg også helbredet for noen hud plager som klødde etter dusjing.
De som vil vite mer om Catch the fire, Toronto velsignelsen, Lakeland vekkelsen ol. kan lese det på oase.no Her finner du meget bra informasjon!