Jeg henviser til Bjørn Ares innlegg som henviser til teolog Eskil Skjeldals kronikk i Aftenposten.
Begge er verdt å lese, så det får bli dagens anbefaling til våre trofaste lesere. Skjeldal skriver godt om hvordan kristne tar utgangspunkt i Bibelen i en abortdiskusjon, og Davidsens kommenterer dette på en fornuftig måte.
Vi kunne hatt godt av en abort-debatt her på bloggen. Jeg skal prøve å dytte i gang et par andre emner som kan fenge litt, så satser jeg på at Ragnar tar initiativ til abort-debatten, siden han er litt mer belest på emnet. Det er bare å komme med forslag til ting vi skal skrive om, eller som noen ønsker å ta opp.
Har allerede fått en mail jeg skal prøve å svare på etter beste evne, så får se.
De tre legene på norvegicus.no har en hel artikkelserie, med påfølgende debattrunder, om temaet.
Har lest mange av debattene der, og det er mye godt lesestoff. Men det skader aldri å ta en debatt til.
Nå har vi kanskje en liten annen leserskare og, så det må og tas med i betrakning.
De utmerkede legene der borte har jo spesialisert seg på dette temaet og har lang praksistid. Det er imidlertid fortsatt uklart for meg hva som skal være det juridiske alternativet.
Skal man nekte all abort, åpne for abort i nødssituasjoner (kvinnens liv), åpne for abort i ekstremsituasjoner (voldtekt av 12-åringer), ha en nemd som diskuterer eller overlate det til kvinnen og mannen, eller (som nå) kun til kvinnen.
Antagelig er den siste det eneste politisk gangbare - ikke minst fordi vi lever i en verden med så mange alternativer hvis en offentlig løsning ikke er tillatt (og billig).
Derfor er mitt ønske heller å få debatten på et annet felt. Ikke hvilken lov som er rett/best, men hvilke tiltak (økonomiske, sosiale, menneskelige) som kan redusere aborttallene (inkl. prevensjon (og avholdenhet)).
Når alle parter bedyrer at de ser på abort som en alvorlig nødløsning, er spørsmålet hvordan man kan avhjelpe nøden på mindre drastiske måter.
Vel… skeptisk. Vi klarte det jo å håndholde det i ørten hundre år.
Det må vel også påpekes at vi forbyr fortsatt stjeling, selv om det fortsatt er folk som ikke får pengene de skal ha fra staten, og det finnes “billige” triks for å tjene noen raske gryn.
Dette med å håpe på å redusere aborttallene med dagens filosofi på dette området er vel heller tvilsomt, siden ønsket om å redusere aborttall er meningsløst sett fra pro-choice folka, uansett hvor mye de påpeker viktigheten av det. Hvis celleklumpen kan fjernes for alle mulige grunner, så har vi vel allerede bestemt at den i og for seg ikke er verd mer enn det kvinnen selv legger av verdi i den, og da virker redusering av antall aborter like meningsløst som å redusere antall bussavganger fra Trondheim Sentralstasjon.
Dagens ord var som vanlig ganske treffende - pavetull.
Utfordringen med det du sier er at det - i og for seg, hvis vi hadde vært logiske maskiner - kunne vært ganske eh… logisk.
Men det du må leve med er både at politikk er det muliges kunst, og at du må kunne se andre i øynene, både i TV-debatter og på privaten.
Jeg er enig med deg i at et syn på fosteret som en “celleklump” ikke vitner om noe som har en veldig høy verdi. Og at det da ikke er noen spesiell grunn til sterke tiltak for å få ned tallene. Selv pleier jeg da å svare de som bruker dette uttrykket at fosteret dermed er akkurat som deg - vi er alle “celleklumper”. Spørsmålet er bare om det er det eneste som vi er, og om vi da har sagt alt som trenger å sies om “celleklumpen”.
Antagelig mener man med dette uttrykket at fosteret ikke er bevisst, ikke kan føle smerte etc. Men hvorfor det skulle ha noen betydning for verdi, er ikke lett å se (selv om kriteriet ikke er helt arbitrært). For fosteret har potensielt sett alt på plass som skal til for å bli et “fullverdig” menneske. Ikke minst har det på plass det som gjør at moren vil kunne se det (levende) for seg i møte med barn som ellers hadde vært jevnaldrende.
Dermed tror jeg dette handler mindre om “lovverk” enn om bevisstgjøring. Og det å pukke på lover, tror jeg vil virke mot sin hensikt (selv om det i og for seg er “logisk”).