“Ragnar rækker ud efter den nærmeste bok, slår op på side 123 og finder den femte sætning på den siden.”
Med beina godt plantet i Danmark kan jeg fortelle at boka heter Always Ready og forfatteren er avdøde Dr. Greg L. Bahnsen. Dette var en bok som nylig kom på døra fra regnskogen, vel vitende om at jeg sannsynligvis kom til å riste på hodet over mye. Hvorfor? Jo fordi boken handler om filosofien bak en apologetisk metode, nærmere bestemt presuppositonalism, hvor man starter med Bibelen og er videre ikke lite kritisk til Aquinas fem veier.
Passende nok er “den femte sætning” på siden:
They are guilty of self-deception
Passende, fordi en av argumentene for den apologetiske metode, som jeg ikke kommer til å gå veldig langt inn på her, som blir presentert, er at vi må huske på at Bibelen forteller at ikke kristne ikke alltid har helt legitime grunner for å ikke tro, men har også moralske grunner. Derfor snakker Paulus om “mennesker som holder sannheten nede i urett.” (Rom 1,18).
Derfor trenger det ikke være våre egne godt formulerte argumenter som kan være problemet med men at de vi diskuterere med, fritt etter vår eneste lesers ord; “nå en gang er syndere, da”. Dette får jo utvilsomt store konsekvenser for hvordan vi driver apologetikk.
For det første er det lurt å begynne å innse at apologetikk er noe som går hånd i hånd med evangelisering. Derfor svinger Paulus foran Areopagos-rådet etter hvert til mer evangeliserende former, gitt at det er mulig å skille de to grenene.
Videre må vi også innse at nøytralitet ovenfor kristendommen er strengt tatt umulig. Man kan ikke stille seg utenfor og se på kristendommen og andre verdenssyn og veie dem mot hverandre slik uten videre. Grunnen til dette er at hvis du står utenfor kristendommen og andre verdenssyn, står du på ingenting, og har ingen standard å veie etter. Med en gang du bringe inn en standard, f.eks. logikk, har du laget deg et verdenssyn med logikk i grunn, og må dermed også veie dette verdenssynet. Nøytralitet er en myte.
Og dette gjelder altså spesielt ovenfor kristendommen. For hvis du skal vurdere et verdenssyn utenifra som sier at du “holder sennhetene nede i urett”, så begynner problemene å bygge seg opp.
Nå virker jo dette som et ganske dårlig utgangspunkt for fruktbar samtale, men siden jeg enda ikke har kommet til den delen, kan vi bare leve i håpet.
Jeg annser taggingens utfordring som utført, selv om vi unge kristne kanskje ble en blindvei.
Deres eneste leser synes ikke det.
Jeg har også strevd med Bahnsen (har pussig nok også noen bøker av ham). Han har den type filosofi som noen ganger kan være velegnet i en retorisk utveksling, men ikke så mye i en lengre samtale. Den blir for mye av det Chesterton lettere parafrasert kaller en “fullkommen logisk sirkel, men du verden så liten radius”.
Ellers vil Leseren anbefale en liten korreksjon i taggene. Bytter dere ut C.K. Chesterton med G.K. Chesterton vil antallet lesere garantert minst dobles.
Hehe, kanskje det.
Fra det jeg har lest til nå, har jeg følelsen av at mitt svar blir “Ja, men…” på mye av det han skriver.
Får prøve å skrive spredte innlegg av og til for å lufte diverse tanker rundt han, med håp om enkelte kritiske kommentarer i kommentarfeltet. En slags fagfellesvurdering i bloggverden, evt. bloggfellesvurdering..
Hei. Jeg kom tilfeldig over bloggen deres og har nå fulgt med på den en stund. Veldig mye interessant og spennende lesing. Takk for det.
“Passende, fordi en av argumentene for den apologetiske metode, som jeg ikke kommer til å gå veldig langt inn på her, som blir presentert, er at vi må huske på at Bibelen forteller at ikke kristne ikke alltid har helt legitime grunner for å ikke tro, men har også moralske grunner. Derfor snakker Paulus om “mennesker som holder sannheten nede i urett.” (Rom 1,18).”
Denne Banhsen har et godt poeng. Har dere hørt om the way of the master? (wayofthemaster.com) Dette er en evangeliseringsmetode som appelerer til samvittigheten. Det er mange filmsnutter på den nettsiden med eksempler på evangelisering. På den ene filmen ser vi en ateist som blir snakket med. Han virker gjennomtenkt og kommer med de vanlige argumentene mot Gud. Etter en stund så vrir den som evangeliserer samtalen til å handle om budene og hvordan vi mennesker ikke klarer oss uten en frelser. Det som er så utrolig interessant her er at vedkommende pluttselig snur helt om og begynner å snakke om at han hadde tenkt å begynne å lese I bibelen. Han virker plutselig helt motagelig for det som ble sagt.
Ta gjerne en kikk på filmsnutten som heter: “ the figherfighter“ litt ut I filmen får du se selve evangeliseringsmetoden. Hva tenker dere om dette?
Mvh: Kasper (en nybegynner apologet)
Ps: Viss du ikke gidder å se hele den filmen jeg anbefalte, se gjerne fra 23 min inn i filmen og ett par minutter, så får du med deg selve evangeliseringsmetoden som blir brukt.
Hehe. Glemte å linke til filmen (the figherfighter): http://www.wayofthemaster.com/videolessons.shtml
Hyggelig at du leser bloggen vår
Vi har alle vært mer eller mindre bort i WOTM. Grunnen til at vi kanskje ikke er så veldig inn i det nå, er vel at WOTM har, som nesten alle som påpeker et problem, snudd balansen helt motsatt vei igjen. Jeg er veldig enig i at loven har en særdeles viktig plass i evangelisering, spørsmålet er jo bare om de av og til tror at det bare er loven som fornærmer når de evangeliserer, når det av og til virker for meg som om det også er metoden.
WOTM har gjort gode ting med å peke på loven og at mennesket ikke bare har intellektuelle grunner for å ikke tro. Men så er det jo dette med balanse i både metode og teologi da.
Det er jammen ikke lett å holde balansen
Det er en vanskelig balansegang ja. Å bruke loven vil kanskje fungere i deler av USA, hvor mange har en tro på Gud, og derfor trenger et dytt i riktig retning. Hvis du derimot bruker det i Norge, så vil du få et helt annet resultat, da det er få som tror på noe som helst.