ungkristen.com

De unge kristne har blitt tagget!

Når man begynner å kommentere på andres blogger blir man fort offer for “blogg-leker”.
For første gang i historien har noe slikt hendt ungkristen.com, og når utfordringen kommer fra en som går under kallenavnet “BAD“, da har man ingen annen mulighet enn å føye seg etter.

Leken går som følger

1. Rækker ud efter den nærmeste bog
2. Slår op på side 123
3. Finder den femte sætning på siden
4. Lægger denne og de følgende to sætninger ud på webloggen (sammen med instruktionerne)
5. Kommenterer citatet
6. Sender legen videre til fem andre personer og krediterer den som sendte legen til en.

Nærmeste bok ble Kjell Olav Sannes’ “Dåpen og dens plass i kirkens liv”. Har lest mye av boka før, men har tenkt å pløye den litt grundigere denne gangen. Bakgrunnen er dette er vel egentlig at jeg i løpet av det siste året har fått en avklaring i mitt dåpssyn. Jeg fikk brukt året mitt på MF til å lese om de ulike dåpssynene, og brukte en del tid på akkurat dette. Sannes’ bok ble også en nyttig ressurs for min del, og jeg har flittig sitert og henvist til den i nettdebatter rundt temaet dåp.

Noe som jeg raskt oppdaget i løpet av denne “undersøkingen” var at det er vanskeligere å argumentere for det lutherske syn på dåp, enn feks. baptistenes/pinsevennenes syn. Det er lett å si “Det står ingenting i Bibelen om barnedåp!”, mens når man må begynne forklare at “alle i hans hus” på gresk betyr hele familien,  hvilken funksjon dåpen har, og at tro ikke trenger å komme før dåp, da har man en real utfordring.
At man også må prøve å bevise at den greske teksten har en annen vektlegging på rekkefølgen av ord enn den norske oversettelsen gjør det ikke lettere(se forskjellen på Matt 28,19 i NO 78/85 og NO 05).

Etter å ha lest en god del om de ulike dåpssynene, og prøvd å se hva Bibelen sier om dåp, så føler jeg meg meget komfortabel i den lutherske “leiren”.

Sitatet fra s. 123, setning 5-7:

Men det kan også være at de nytestamentlige forfatterne av nettopp denne grunn ved flere anledninger bare omtaler den kristne dåp som dåpen til Kristus, selv om den ofte faktisk ble utført til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, helt fra første stund. Allerede de noe forskjellige uttrykkene som brukes i NT(dåp i/på/til Kristi/Herren Kristi navn osv.), viser jo dels at det ikke fantes helt faste dåpsformler, dels av NT ofte ikke gir direkte referater, bare omformler, dels at NT ofte ikke gir direkte referater, bare omtale, av de uttrykene som faktisk har vært i bruk. Kritikken av at dåpen utføres til Den tre-éne Guds navn henger i en del tilfeller sammen med en bestemt forståelse av hva kristendom er. Ikke sjelden finner vi den tanken at den første kristne menighet var “udogmatisk”, slik at det dengang ikke fantes noe lære i det hele tatt.

Sammenhengen dette står i er om hvorvidt dåpen skulle utføres “til Kristi navn”, eller til den tre-éne Guds navn. Ikke et forsåvidt mye diskutert tema i disse dager. Det interessante her er etter min mening tanken som noen fremmer om at de første kristne ikke var dogmatiske. Som Sannes videre skriver, så har man ønsket “å ta Jesus selv til inntekt for en slik “udogmatisk kristendom”".
Dette er noe jeg kjenner igjen i de debattene jeg har lest de siste årene. Mange i dagens samfunn har mye i mot den dogmatiske tenkningen som Kirken har og har hatt, og dette blir også brukt som et argument mot konservativ kristendom. Man snakker om at Jesus ikke var slik, og at han bare sto for kjærlighet.
Morsomt å se at samme påstandene ble brukt på slutten av 70-tallet, da Sannes forfattet sin bok. Kanskje bare i en litt annen kontekst vel og merke.

Temaet dåp er noe jeg har tenkt lenge på å skrive litt om her på bloggen. Hadde absolutt vært interessant hvis flere av våre lesere(som jeg har null anelse hvem er) var åpen for en diskusjon rundt dette.

Jeg har veldig sansen for tverrkirkelig arbeid blant kristne ungdommer, og er selv aktiv i diverse prosjekt som er basert på dette, men samtidig synes jeg det er viktig at vi diskuterer sentrale kristne emner, uten at det må gå på bekostning av vennskap.  Etter min oppfatning er det veldig få ungdommer som har satt seg dypt inn dåpsynet til sitt kirkesamfunn. Jeg føler jeg bare har skrapt toppen av isfjellet, og mange har nok også unngått å møte på det.

Nå har jeg liten oversikt over våre lesere, om det er noen andre enn Bjørn Are som faktisk leser dette…
Så for min del går utfordringen til alle og enhver. Har du ikke blogg, så er du hjertlig velkommen til å kommentere dette innlegget med ditt svar

Så får vi se om Ragnar har noen bøker liggende i nærheten.