I lang tid har kristne, inkludert meg selv (kanskje ikke på bloggen), sagt at den nye måten man definerer ekteskap på, åpner helt logisk for polygami. Når man sier at ekteskapet bare er et forpliktende kjærlighetsforhold mellom to personer, virker det veldig sneversynt, for ikke å si diskriminderende, å ikke tillate to å erstattes med hvilket som helst tall.
Ikke overraskende har dette falt for døve ører. Jeg har selv i samtaler med andre om dette hørt kommentarer som “Nå overdriver du Ragnar!” og “Dette er jo tull. Polygami er en hel annen kategori”.
Vi burde kanskje begynne å lage materiale og drive kamper mot neste ekteskapslov, altså den som kommer om et par år, etter at visse lobbyorganisasjoner har fått tid til å føre nye kampanjer
Definisjonen av ekteskap har til enhver tid omfattet både monogami og polygami. I vårt noenlunde sekulære samfunn praktiseres det også som “bare” et forpliktende kjærlighetsforhold mellom to personer, og det har det vært en stund. Er det slik å forstå at det egentlig skal være primært en tvekjønnet union, og sekundært forpliktende og kjærlighetsfylt? Det har også lenge vært en slags likestilling i vår kultur, og det er jo da egentlig rart at kjønn skal ha noe å si for hva slags kjærlighetsforhold staten velger å støtte, er du ikke enig? Sånn sett er det vel bare et par ubegrunnede setninger i en bok noen velger å styre livet sitt fra som evt., hvis tolket slik, kan brukes som argument for å sette homofile og heterofile ekteskap i forskjellige kategorier (og selvsagt kjønnsstereotypier, da). Polygami er noe ganske annet, vil jeg si, siden det ikke finnes noen lover mot diskriminering av antall, men jeg kan ikke se at det skal være noe i veien for at tre eller flere personer som elsker hverandre skal kunne få samme støtte og samme rettigheter selv om de er flere. Hva tenker du/dere om det?
Dersom Petter F. Rasmussen mener dette han her skriver seriøst bekrefter han det Ragnar skriver. Denne typen argumentasjon blir nok ganske vanlig om noen år, selv om en del benekter det i dag.
Det skal jeg love deg at han gjør.
Ragnar har nok rett, må jeg innrømme. Bare trist at det sikkert vil ta noen år.
Når vi først da er inne på spesifikt kristne ekteskap… tenk på Luther (hvis kristendom er veldig vanlig her til lands). Han fant ut at man ikke kunne nekte polygame ekteskap, ettersom det ikke sto noe i skriftene (som jeg går utifra er Bibelen) som forbød det. Også har vi Mark Henkel, som er en moderne (dog konservativ), non-mormonsk advokat for (kristne) polygames rettigheter.