Tørrprat om apologetikk
Innenfor “grenen” apologetikk, hvis man kan kalle det en gren, så finnes det to retninger. Apologetikk er som en del kanskje vet, forsvar av det man tror på, og i dette tilfellet er det snakk om å forsvare den kristne tro. Å forsvare troen sin handler ikke bare om kunnskap og mange fakta, men det handler også om hvor man angriper problemene fra. Hvilken strategi bruker man på å overbevise andre om at kristendommen er den sanne religionen?
Det er to hovedrettninger innen kristendommen for hvordan man går fram for å gjøre dette. Egentlig er det snakk om tre forskjellige måter, men den tredje måten er veldig like en av de andre. På grunn av manglene norske ord, er jeg nødt til å bruke de engelske. Det er snakk om evidential og presuppositional apologetikk. Den tredje rettningen er classical eller klassisk apologetikk. De som kjenner seg igjen med den klassiske apologetikken vil nok like ofte kjenne seg igjen i evidential apologetikk.
Det ligger i begge navnene hva de handler om, vi finner evidence i evidential og pre-suppose i presuppositional apologetikk. Evidential apologetikk er en framgangsmåte hvor man fokusere mye på miraklene som skjedde i Bibelen, bevisene for oppstandelsen osv, for å overbevise lytteren om at Bibelen er Guds ord og at Gud finnes. Man kan blant annet finne litt av dette i C.S. Lewis, B.B. Warfield osv.
Klassisk apologetikk fokuserer mer på filosofiske bevis for å bevise at Gud finnes. Både evidential og klassisk apologetikk fokuserer på bevis for å overbevise lytteren.
Presuppositional handler altså som man forstår fra ordet, om ting man anntar på forhånd – Presuppositions. Alle mennesker har verdenssyn hvor de antar ting før de ser på beviser. Så de som holder seg til denne typen apologetikk jobber med å finne ut hvilke verdenssyn får tingene vi ser rundt oss best til å stemme med sine antagelser. En som er argumenterer fra denne vinkelen vil veldig gjerne ta utgangspunkt i at Gud finnes, Bibelen er sann osv. Og så vil han da argumentere for at denne posisjonen best kan passe til det vi opplever rundt oss, i motsetning til de to andre rettningene som starter på en helt åpen grunn, og peker på filosofiske bevis, historiske bevis og jobber seg fram mot et kristent verdensbilde. En i presuppositional-rettningen, vil også jobbe en del med å vise lytteren at han også har antagelser, som kanskje er en grunn til at han ikke tror på Gud.
Her er et fiktivt eksempel på hvordan en samtale ville foregå seg med de to forskjellige rettningene:
Ateist: Jeg tror ikke Gud finnes!
Kristen: Å? Hvorfor ikke?
Ateist: Jo, fordi jeg finner ingen beviser på noen Gud.
Her ville nok samtalen allerede ta forskjellige rettninger. Først evidential/klassisk:
Kristen: Jeg mener det finnes mange beviser for at Gud finnes. Ta foreksempel alle de historiske kildene som sier at Jesus døde og sto opp igjen. Dette er bekreftet av mange forskjellige uavhengige kilder. I tillegg finnes det jo også filosofiske bevis for at han eksister også. F.eks det kalam-kosmologiske argument: 1. Alt som begynner å eksister har en årsak. 2. Universet begynte å eksistere. 3. Derfor har universeten årsak
En i den andre rettningen, altså presuppositional, ville kanskje tatt denne rettningen:
Kristen: Hva ville du godta som gode nok bevis?
Ateist: Jo, kanskje at han viste seg for meg? Eller skrev “Gud finnes” på en flygende sau? Noe ekstraordinært ivertfall.
Kristen: Jeg tror ikke at jeg kan overbevise deg om at Gud finnes, på grunn av dine forhåndsantagelser. Du antar ting som gjør at du fra begynnelsen ikke kan godta at Gud finnes. Det vil si at uansett hva jeg presenterer for deg, så vil du prøve å tolke det i lys av dine egne antagelser. Dvs. at siden du antar at Gud ikke finnes, så vil du prøve å bortforklare en flygende sau som en illusjon, for å få den til å passe med dine antagelser.
Herfra ville den kristne ha jobbet med antagelsene til ateisten, slik at han kan se på beviser for Guds eksistens fra et mer nøytralt standpunkt.
Håper du har lært litt om de forskjellige måtene å argumentere for. Det er sterke og svake sider med begge måtene. Kanskje er presuppositional apologetikk ukjent for de fleste i Norge, men det er en måte som er veldig mye brukt av noen, med suksess.
For å få en smak av dette, så ta deg tid til å høre hele debatten mellom Greg Bahnsen og Gordon Stein, hvor Bahnsen er den kristne. Bahnsen bruker presuppositional apologetikk. Han er en av de mest kjente for å bruke denne måten.
Du finner debatten her:
Kommenter innlegget