Månedarkiv for mars, 2008

Utdrag fra Er Teologi Poesi? av C.S. Lewis

Publisert
av
Ragnar
mars 30, 2008
i Uncategorized
. 0 kommentarer
På skolen lærte jeg at når jeg var ferdig med et regnestykke, skulle jeg “bevise svaret”. Beviset eller verifikasjonen på mitt kristne svar på det kosmiske regnestykket er følgende. Når jeg aksepterer teologien, finner jeg det kanskje på ett eller annet punkt vanskelig å få den til å stemme overens med enkelte spesielle sannheter som er støpt inn i den mytiske kosmologi som er utledet fra naturvitenskapen. Men jeg kan ta inn eller ta med i betraktningen naturvitenskapen som en helhet. Forutsatt at Tanke er forut for materie og at lyset fra den oprinnelige Tanke opplyser begrensede sinn, kan jeg forstå hvordan mennesker ved iakttagelser og slutninger skulle komme til å vite meget om universet de lever i. Hvis jeg derimot svelger den vitenskapelige kosmologi som en helhet, da er det ikke umulig for meg å innpasse kristendommen, men jeg kan ikke engang innpasse naturvitenskapen. Hvis menneskesinn er totalt avhengige av hjernen, og hjernen er biokjemi, og biokjemi (i det lange løp) av den meningsløse, stadige strøm av atomer, kan jeg ikke forstå hvordan tanken i disse sinnene skulle ha mer betydning enn vindens susen i trærne. Og det følgende er for meg den avgjørende prøven. Det er hvordan jeg skuller mellom drøm og våken tilstand. Når jeg er våken, kan jeg til en viss grad gjøre rede for og studere drømmen min. Dragen som forfulgte meg i natt, kan passes inn i min våkne verden. Jeg vet at det finnes noe slikt som drømmer: jeg vet at jeg hadde spist en ufordøyelig middeg: jeg vet på grunn av min lesing kunne det forventes at jeg ville drømme om drager. Men mens jeg opplevde marerittet, kunne jeg ikke ha innpasset erfaringer fra min våkne tilstand. Vi anser den våkne verden for å være mer virkelig fordi den på denne måten kan ramme drømmeverden; vi holder drømmeverdenen for å være mindre virkelig fordi den ikke kan ramme den våkne verden. Av samme grunn er jeg viss på at jeg har gått fra drøm til våken tilstand da jeg gikk over fra det naturvitenskaplige synspunkt til det teologiske. Kirsten teologi kan innpasse naturvitenskap, kunst, moral og de sub-kristne religioner. Det naturvitenskapelige synspunktet kan ikke noen av disse tingene, ikke engang selve naturvitenskapen. Jeg tror på kristendommen på samme måte som jeg tror at sola har stått opp, ikke bare fordi jeg ser den, men fordi det er ved den at jeg ser alt annet.

C.S. Lewis

Korsfestelsen, et faktum

Publisert
av
Ragnar
mars 18, 2008
i Apologetikk
. 0 kommentarer

I dag leste jeg i lokalavisa Sør-Trøndelag et leserinnlegg av en som angrep korsfestelsen, og la fram en teori om at Jesus ikke døde på korset. Dette er så klart annklagelser som kommer opp hver påske. Man kan kanskje bli lei av dem, men jeg tror det er viktig at slikt ikke blir glemt av oss kristne. Hvis artikler og leserinnlegg som dette ikke blir besvart, vil de automatisk bli godtatt som sannhet, særlig hvis de kommer tilbake hvert år. Jeg har desverre ikke tid til å gjenngi den artiklen som ble skrevet i avisen, men jeg legger her ved svaret som jeg sendte inn i dag:

I Sør-Trøndelag tirsdag 18. Mars 2008, skriver en som kaller seg Undrende et leserinnlegg hvor han spør om Jesu korsfestelse er et falsum. Dette er et spørsmål som kommer opp hver påske, og er et spørsmål som ikke bør være ubesvart.

Undrende stiller spørsmål til hvorfor Jesus døde så fort. Det er flere grunner til dette. Det er uten tvil et faktum at Jesus ble korsfestet med nagler. Nagler var minst like vanlig som å bruke tau. Dette er også bekreftet i historiske kilder utenom Bibelen, for eksempel nevner Josefus dette i forbindelse med ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.kr. Naglene, i tillegg til de fysiske skadene fra piskingen, dehydreringen og utmattelse kan også ha spilt en rolle i Jesu død. I tillegg gjorde posisjonen til armene det svært vanskelig for Jesus å puste. Da de romerske soldatene kom for å brekke bena til de korsfestede fant de Jesus død. Godtar man at Jesus hadde drukket et sovemiddel i stedet for eddikvin, får man et problem med å forklare hvordan Jesus kunne ha overlevd etter at en soldat stakk spyd i siden(Joh 19,34) . Det taler også mot konspirasjonsteorien at Markus nevner at Pilatus undret seg over Jesu raske død (Markus 15,44). Undrende spør om Jesus hadde planlagt sin egen død for å oppfylle profetier. Ironisk nok må jeg si meg enig i dette, men det var ikke en plan om en falsk død, men heller planen om et offer for verdens synder.

Etter at Jesus døde på korset fikk Josef av Arimatea lov fra Pilatus (joh 19,38) til å ta ned og begrave Jesus. Med mindre man antar at Pilatus var en del av denne store konspirasjonen, er spørsmålet hvorfor han fikk lov, irrelevant. Å spekulere om at siden korsfestelsen foregikk på kvelden så var det ikke ”så lett å ha oversikt over alt”er naivt med tanke på de romerske soldatene. Soldatene var trente i henrettelse og visste når en person var død. De lot slett ikke sivile ta en halvdød ned fra korset i forvirrelsen av at det var kveld.

De argumentene som Undrende presenterer er ikke nye, men er kjent som The Swoon Theory. Dette er teorien om at Jesus ikke døde på korset, og dermed lurte alle til å tro at han sto opp til de døde. For eksempel foreslo tyske Karl F. Bahrdt teorien rundt år 1780. Dessverre kan ikke teorien forsvares, og det er grunnen til at den er avfeid av de fleste seriøse bibelforskere. Hvis man skal akseptere denne teorien, må man akseptere at Jesus ble pisket før han måtte bære bjelken på korset, så bli naglet i føtter og ben, at han ble dehydrert, hadde pusteproblemer, for så til slutt å bli spiddet av et spyd,. Alt dette gjennomgikk han for å lure alle. Så fikk han litt medisinsk hjelp, før han ble lagt i en grav voktet av romerske soldater i 3 dager uten mat og vann. Tro det den som kan.

Bevisene for Jesu død er uomtvistelige. Jeg tror vi kan med god samvittighet sette vår lit til at Jesus Kristus døde for litt over 2000 år siden på korset, som et villig offer for syndene til hver den som tror på ham. At det var derfor han døde vet vi av den tomme graven. Bevisene for at Jesus sto opp igjen er gode, men dessverre er det ikke plass til å gå inn på dette her.

Er du lykkelig?

Publisert
av
Kjetil
mars 12, 2008
i Filosofi, Menneskeliv og Tro
. 0 kommentarer

Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo har skrevet en bok kalt “Storeulvsyndromet”.

Boka handler om hvorfor det viser seg at vi var lykkeligere på 50-tallet enn i dag.

Aftenposten har skrevet en artikkel om saken, og der refererer de til det Hylland Eriksen skriver om religion og lykke. Dette var i forbindelse med at folk i Bangladesh er lykkeligere enn nordmenn, og at han tror dette kan ha med deres tro på en gud:

De tror med andre ord at noen har en mening med deres liv, at de kanskje er støvfnugg, men i det minste støvfnugg med en retning. Opplever man at man er et støvfnugg med en retning, klarer man seg bedre enn ateistene uten digitalt bakkenett og ny bil

Føler dette gjenspeiler situasjonen i verden ganske bra. Vi rike, vestlige, verdslige folk er ikke noe mer lykkelig enn resten av verden. Og lykken synker i takt med sekulariseringen.

Tittelen har også en morsom historie. Storeulvsyndromet er tatt ut fra en tegneserie-fortelling, hvor Storeulv endelig klarer å fange de tre griser, men slipper dem løs etter at den største grisen spør: Hva skal du da gjøre i morgen?

Hylland Eriksen er også forfatter bak boken jeg leser om sosialantropologi for tiden. Interessant og velskreven bok, med unntak av et par klare faktafeil omkring kristendommen.

Ideer osv.

Publisert
av
Ragnar
mars 8, 2008
i Filosofi
. 1 kommentar

Jeg chattet litt i et kristent irc-chatterom nylig, og vi pratet om løst å fast. Men så begynte vi å diskutere litt med en panteist. Diskusjonen var lite agressiv, det var stort sett bare tanker vi kastet ut. Vi snakket om hvordan man kan behandle umateriele enheter osv. Hvordan snakker man om ånd og sjel? Hvordan snakker man om ideer? Er de umaterielle? Er de faktiske ting?

Her er et utdrag fra diskusjonen, hvor BigThumb, panteisten begynte å snakke om ideer. Noen kan synes dette er kjempekjedlig. Men jeg syntes ivertfall at det var veldig interresant å snakke om. Kall meg nerd ;)

Ragnar: so BigThumb, what are your beliefs?
[22:14] BigThumb: ragnar ah, a very relavent point
[22:14] Ragnar: it certainly is
[22:15] BigThumb: well, I look at ideas. I look at how one may relate to an idea. Picking it up, putting it down, observing it, ignoring it, holding it close, pushing it away…
[22:15] Ragnar: hm
[22:16] Ragnar: are those things we do to an idea, or are those things just words we describe about how our stance is towards an idea
[22:16] Ragnar: ?
[22:16] Ragnar: we use to describe how our… *
[22:17] BigThumb: well, I’m not seeing the difference. It’s what u do with the idea. How you relate to it. Yr “stance” relative to it. Sure
[22:17] Ragnar: it’s a difference
[22:18] Ragnar: because if you do something to a thing, then you must effect it in some way
[22:18] Ragnar: but when you push an idea away, you are actually effecting yourself, but not the idea
[22:18] BigThumb: oh, ok. In this case I’m not sure how the idea is affected
[22:18] Ragnar: k
[22:18] BigThumb: It’s something I’ve thought about. Do I find ideas or create them? Both? Neither?
[22:19] RazorsKiss: Some ideas are innate, some are found, some are created.
[22:19] • cds-writes wonders if Big Thumb has ever wondered how he is able to have ideas in the first place.
[22:19] Ragnar: ah..I think we are not the first people thinking about this
[22:19] RazorsKiss: but yes, the ability to have them is a gift
[22:19] BigThumb: If I find ideas then I guess we’re sitting in the midst of some kind of gigantic idea-ecology. Like a rainforest.
[22:19] RazorsKiss: the Imago Dei
[22:20] Ragnar: yeah, I do think it is possible to create ideas
[22:20] RazorsKiss: or perhaps because the things we experience are made to evoke such ideas?
[22:20] RazorsKiss: by “to”, I mean “in order to”
[22:20] RazorsKiss: sorry
[22:21] Ragnar: man, I love this conversation
[22:21] BigThumb: Even the ideasuff itself might not be so “digital” I mean, the idearealm might be a smear, a continuum- and when we speak of ideas we aren’t talking about “objects” but “locations”
[22:21] Ragnar: is this a question, or something you believe?
[22:22] BigThumb: who, me or razorskiss?
[22:22] Ragnar: you
[22:22] BigThumb: well, it’s a speculation
[22:22] Ragnar: never mind
[22:22] Ragnar: k
[22:22] Ragnar: but, how can something have locations without being material?
[22:22] RazorsKiss: dun dun dun!
[22:23] Ragnar:
[22:23] brigand: Unless of course by “location” he doesn’t mean “location”
[22:23] Ragnar: exactly
[22:23] BigThumb: Sometimes I think of identity that way
[22:23] BigThumb: That “me” is basically a locus of perceptions and ideas that I’ve gotten comfortable in
[22:23] Ragnar: but then we are back to using material words to describe the immaterial
[22:23] Ragnar: wait
[22:23] Ragnar: you used two different “Me”s in there
[22:24] Ragnar: how can you have gotten comfortable with you?
[22:24] BigThumb: ragnar they could be locations on quality-continuums.
[22:24] BigThumb: “dimension” is a flexible metaphor
[22:24] brigand: He’s used a personal pronoun to define the concept identified by his personal pronoun. How … circular.
[22:25] Ragnar: well, but then you are just using location to point to a certain idea in your quality-continuum. So what would be the reason to postulate this quality-continuum?
[22:25] BigThumb: ragnar ya, I hear ya. I guess I’m putting the strange in common terms
[22:26] BigThumb: ragnar well, I see quality continuums existing. ex: Hotness- bounded by really-hot and not-so-hot
[22:27] BigThumb: A locus of the “essence of hotness”- an archetype maybe.
[22:27] RazorsKiss: so material objects have qualitative porperties, in other words
[22:27] RazorsKiss: *properties
[22:27] BigThumb: Hey ya, the theory archetypes bear on this convo
[22:27] Ragnar: so listen to this BigThumb:
[22:27] BigThumb: k
[22:29] BigThumb: are you typing a big paragraph?
[22:29] Ragnar: if I got two ideas, 1. It would be cool to build a huge icecream-factory in my backyard and 2. I think Augustin was the first Roman Catholic . Where would you but them on your continuum? And if I have another idea, say “I want more milk”, would you put it in the middle of 1. and 2., or to the left of 2?
[22:30] RazorsKiss: haha
[22:30] BigThumb: Good question.
[22:30] RazorsKiss: great!
[22:30] BigThumb: I suppose it might be complicated
[22:30] Ragnar: yea
[22:30] RazorsKiss: or, they are discrete entities
[22:31] RazorsKiss: objects/concepts, etc etc
[22:31] BigThumb: or both. or neither. I’m up for all theories

Tørrprat om apologetikk

Publisert
av
Ragnar
mars 6, 2008
i Apologetikk og Debatt
. 0 kommentarer

Innenfor “grenen” apologetikk, hvis man kan kalle det en gren, så finnes det to retninger. Apologetikk er som en del kanskje vet, forsvar av det man tror på, og i dette tilfellet er det snakk om å forsvare den kristne tro. Å forsvare troen sin handler ikke bare om kunnskap og mange fakta, men det handler også om hvor man angriper problemene fra. Hvilken strategi bruker man på å overbevise andre om at kristendommen er den sanne religionen?

Det er to hovedrettninger innen kristendommen for hvordan man går fram for å gjøre dette. Egentlig er det snakk om tre forskjellige måter, men den tredje måten er veldig like en av de andre. På grunn av manglene norske ord, er jeg nødt til å bruke de engelske. Det er snakk om evidential og presuppositional apologetikk. Den tredje rettningen er classical eller klassisk apologetikk. De som kjenner seg igjen med den klassiske apologetikken vil nok like ofte kjenne seg igjen i evidential apologetikk.

Det ligger i begge navnene hva de handler om, vi finner evidence i evidential og pre-suppose i presuppositional apologetikk. Evidential apologetikk er en framgangsmåte hvor man fokusere mye på miraklene som skjedde i Bibelen, bevisene for oppstandelsen osv, for å overbevise lytteren om at Bibelen er Guds ord og at Gud finnes. Man kan blant annet finne litt av dette i C.S. Lewis, B.B. Warfield osv.

Klassisk apologetikk fokuserer mer på filosofiske bevis for å bevise at Gud finnes. Både evidential og klassisk apologetikk fokuserer på bevis for å overbevise lytteren.

Presuppositional handler altså som man forstår fra ordet, om ting man anntar på forhånd - Presuppositions. Alle mennesker har verdenssyn hvor de antar ting før de ser på beviser. Så de som holder seg til denne typen apologetikk jobber med å finne ut hvilke verdenssyn får tingene vi ser rundt oss best til å stemme med sine antagelser. En som er argumenterer fra denne vinkelen vil veldig gjerne ta utgangspunkt i at Gud finnes, Bibelen er sann osv. Og så vil han da argumentere for at denne posisjonen best kan passe til det vi opplever rundt oss, i motsetning til de to andre rettningene som starter på en helt åpen grunn, og peker på filosofiske bevis, historiske bevis og jobber seg fram mot et kristent verdensbilde. En i presuppositional-rettningen, vil også jobbe en del med å vise lytteren at han også har antagelser, som kanskje er en grunn til at han ikke tror på Gud.

Her er et fiktivt eksempel på hvordan en samtale ville foregå seg med de to forskjellige rettningene:

Ateist: Jeg tror ikke Gud finnes!

Kristen: Å? Hvorfor ikke?

Ateist: Jo, fordi jeg finner ingen beviser på noen Gud.

Her ville nok samtalen allerede ta forskjellige rettninger. Først evidential/klassisk:

Kristen: Jeg mener det finnes mange beviser for at Gud finnes. Ta foreksempel alle de historiske kildene som sier at Jesus døde og sto opp igjen. Dette er bekreftet av mange forskjellige uavhengige kilder. I tillegg finnes det jo også filosofiske bevis for at han eksister også. F.eks det kalam-kosmologiske argument: 1. Alt som begynner å eksister har en årsak. 2. Universet begynte å eksistere. 3. Derfor har universeten årsak

En i den andre rettningen, altså presuppositional, ville kanskje tatt denne rettningen:

Kristen: Hva ville du godta som gode nok bevis?

Ateist: Jo, kanskje at han viste seg for meg? Eller skrev “Gud finnes” på en flygende sau? Noe ekstraordinært ivertfall.

Kristen: Jeg tror ikke at jeg kan overbevise deg om at Gud finnes, på grunn av dine forhåndsantagelser. Du antar ting som gjør at du fra begynnelsen ikke kan godta at Gud finnes. Det vil si at uansett hva jeg presenterer for deg, så vil du prøve å tolke det i lys av dine egne antagelser. Dvs. at siden du antar at Gud ikke finnes, så vil du prøve å bortforklare en flygende sau som en illusjon, for å få den til å passe med dine antagelser.

Herfra ville den kristne ha jobbet med antagelsene til ateisten, slik at han kan se på beviser for Guds eksistens fra et mer nøytralt standpunkt.

Håper du har lært litt om de forskjellige måtene å argumentere for. Det er sterke og svake sider med begge måtene. Kanskje er presuppositional apologetikk ukjent for de fleste i Norge, men det er en måte som er veldig mye brukt av noen, med suksess.

For å få en smak av dette, så ta deg tid til å høre hele debatten mellom Greg Bahnsen og Gordon Stein, hvor Bahnsen er den kristne. Bahnsen bruker presuppositional apologetikk. Han er en av de mest kjente for å bruke denne måten.

Du finner debatten her:

LINK