Kirkemøtet er nå ferdig, og det gikk dessverre slik jeg trodde.
Det ble mye diskusjon rundt homofili-avgjørelsen som skulle tas, og media dekket saken. Jeg har lest artikler og kommentarer både i VG, Aftenposten og Vårt Land.
Den Norske Kirke står nå med to syn. Den er delt på midten, og vi får to ulike praksiser rundt om i bispedømmene. Mens enkelte bispedømmer vil ansette homofile i partnerskap som prester, vil andre ikke gjøre det.
Den store uenigheten er flyttet ned på lokalplan, noe som garantert vil skape stridigheter, og etterhvert vil det nok bli rettsaker omkring ansettelser.
Tanken er at begge syn skal respekteres og praktiseres. At dette vil skjer er tvilsomt. Fra begge sider.
Allerede nå har flere meldt at de ønsker å melde seg ut fra DNK. En av medlemmene i Oslo bispedømmeråd meldte seg ut i protest, etter å ha vært aktiv i Kirken i mange år. Problemet ligger vel der når Kvarme mister flere av sine konservative støttespillere. Blir ting bedre ved at noen melder seg ut? Her ligger nok mitt syn slik:
Jeg er uenig i avgjørelsen, og jeg mener det er ubibelsk å ansette praktiserende homofile som prester. Derfor mener jeg at DNK ikke setter Bibelen som autoritet. Samtidig ønsker jeg å tro at ting kan bli bedre, og at jeg fortsatt kan bidra til noe positivt. Hva skjer hvis alle aktive kristne som er mot denne avgjørelsen trekker seg? Hva slags kirke står igjen? Trond Giskes folkekirke er nok svaret. Du går i kirka på julaften, i dåp og begravelser. Ellers står kirka der som symbol på noe hellig i landskapet.
Jeg har spurt meg selv hvordan det er mulig at halvparten av biskopene snur om å endrer sitt syn i en slik sak. At de bibelske begrunnelsene mot homofili ligger der er det vanskelig å se bort fra. De biskopene som har et liberalt syn mener at Jesu nestekjærlighetsbud står over alt annet, og at vi må sette dette over andre påbud, også de Paulus ba oss følge.
Selv om Jesus møtte folk slik de var med respekt, og var med dem som samfunnet så ned på, så betydde det ikke at han aksepterte alt de gjorde. Selv om han reddet kvinnen som var prostituert, så ba han henne “gå bort og gjør ikke slikt mer”.
Det er lett å skylde på media, det vet jeg godt, og jeg har gjort det før. Men det er vanskelig å komme rundt det i denne saken. Norsk medias søkelys på homofili-saken, deres stempling av Kvarme som mørkemann og homofob har garantert skremt mange kristne, også andre biskoper. Det er ikke mange andre som ønsker seg et slikt stempel.
Jeg har virkelig stor respekt for Kvarme og at han har holdt seg så klar om sin mening, selv om han til støtt og stadighet blir hengt ut i media.
Så litt av saken tror jeg ligger på dette. Mange av representantene har sagt at “det er på tide med en ny lov nå”. Kirken er “klar for det”.
Og nå fikk de det som de ville. Aftenposten skrøyt av Kirken som har gått videre. Jon Reidar Øyan, leder av Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring(LLH) gikk også ut og omtalte kirken positivt, og sa at dette var i riktig retning. Åpen Kirkegruppe jubler og de homofile i kirken er veldig glade for at dette er gjennomført.
Kirken har endelig fått bra omtale i media. Nå skal vi vel være fornøyde?
Problemet blir bare konsekvensen av dette. Utmeldinger, krangler og kanskje rettstridigheter om en homofil som har vært ansatt i et bispedømme skal få være i et annet.
Det blir interessant å se hvor Kirken er om et par år. Har du noen tanker så gjerne kommentér saken.
Hei
Det er trist og se at kirken er splittet men den er ikke alene om dette. Ser vi oss rundt er det både menigheter og trossamfunn som har blitt splittet grunnet homofili saken. Vi har sikkert alle lest aviser slik at vi har fått med oss at også Frelsesarmèen er splittet grunnet homofili saken.
Når det så en gang har blitt slik at både kirke og menigheter er splittet, syntes jeg vi skal gjøre det beste ut av den situasjonen vi har. På meg virker det høyst merkverdig at folk melder seg ut av kirken i protest, ville det ikke da være bedre å bli værende i kirken med sitt syn?