Månedarkiv for september, 2007
Jeg fant nylig noen morsomme bilder på spurgeon.org.
Temaet er: “Motivational Posters for the Emerging”
Enjoy!







En ny undersøkelse som ble sluppet for noen dager siden viser at homofile ungdommer er mer utsatt for vold enn heterofile. Dette har selvsagt satt Norge i fyr og flammer, og det var ikke til å unngå at noen må få skylda for dette.
Og hvem er det? Jo, kirka(les: Den Norske Kirke).
Undersøkelsen er gjort på vegne av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), og er gjort blant 11 500 ungdommer i Oslo, i alderen 14-16, hvorav 3 prosent sier at de er homofile/lesbiske.
Det som kommer fram er at halvparten av alle homofile har hatt selvmordstanker. En like stor andel sier de ser håpløst på framtida, og at de føler seg ulykkelige. Blant heterofile er tallet mye lavere.
Opp mot 20 prosent av alle homofile i undersøkelsen har også brukt narkotiske stoffer. Her er det noe lavere blant lesbiske. I den sammenheng har likestillingsminister Karita Bekkemellem uttalt seg.
I en artikkel i Vårt Land sies dette:
Bekkemellem mener hver og en må gå i seg selv og granske egne holdninger, men retter en spesiell oppfordring til Kirken og andre trossamfunn i Norge.
Videre står det også:
Våre religiøse trossamfunn har fram til nå kunnet få gi uttrykk for holdninger om at det er akseptabelt å diskriminere mennesker på grunn av seksuell legning. Dette synes jeg er uakseptabelt, og jeg utfordrer disse miljøene til å vise nestekjærlighet og ha toleranse for våre lesbiske og homofile, sier Bekkemellem til NTB.
Som eksempler trekker hun fram Kirkens nei til vigsling av homofile og lesbiske par, og til unntaksparagrafen i arbeidsmiljøloven, som gir trossamfunn rett til å diskriminere homofile og lesbiske ved ansettelser.
Som politikere flest, så uttaleler Bekkemellem seg om ting hun ikke kan så mye om. I dette tilfellet er det kristen teologi.
Hun ønsker som politiker å styre over kirka og ta teologiske avgjørelser på vegne av kirka. Og her bruker hun vigsling av homofile og lesbiske par som eksempel.
Heldigvis har Kirkerådets leder, Nils-Tore Andersen, gått ut imot hennes uttalelser, og sier at hun generaliserer og forenkler, og at kritikken hennes ikke treffer, noe jeg er enig i.
Når det kommer til den aktuelle undersøkelsen, så mener hun altså at det er kirka som er med å gjøre at homofile og lesbiske er mer utsatt for vold. Hvorvidt kirkas standpunkt påvirker 14-16 åringer som går på ungdomsskolen er en annen sak. Det er gjort altfor lite undersøkelser om homofile, og derfor er det vanskelig å uttale seg på området.
Fra egen oppfatning, så foregår mobbing og vold mot homofile mest på ungdomsskolen, og at når ungdommer kommer på videregående, så er det flere som står fram som homofile, og det blir mer akseptert.
Det jeg lurer på er om det er de kristne ungdommene som er de som utøver denne volden. Er det virkelig kristne ungdommer som er med å mobbe og banke opp homofile? Er det kristne ungdommer som blir opplært i relativisme?
Jeg har mine tvil. Så hvem er disse som gjør dette?
Min antagelse, er at det langt ifra er de som går oftest i kirka, og da tenker jeg spesielt blant gutter. Om ungdommer blir påvirket av kirka og bruker ord som “synder” mot homofile tviler jeg sterkt på.
Det jeg tror, er at gutter flest i denne alderen er skeptisk til dette med homofili. Og det blir på lik linje med overvekt, religiøs oppfatning og annet, et mobbegrunnlag. Jeg er ganske sikker på at kirkas standpunkt har lite med dette å gjøre.
På ungdomsskolen skal du ikke være mye annerledes for å bli mobbet, noe som er veldig trist.
Min oppfatning er også at kristne blir veldig lett mobbet på ungdomsskolen, bare for deres tro.
Kanskje en undersøkelse om kristne ungdommer og mobbing hadde fått et oppsiktsvekkende resultat?
Men hva slags folk er det som mobber kristne ungdommer?
Jeg tenkte jeg skulle skrive en post om relativisme, også kalt postmodernisme.
Grunnen til at det ofte blir kalt postmodernisme, er fordi mange ser på alderen vi lever i nå som en post-modernistisk alder. Dvs. etter modernismen. Modernismen kom på 1700-tallet og utover med vitenskapens storhet. Vitenskapen og fornuft skulle overvinne alle problemer, endelig skulle vi komme i en gullalder, og vitenskapen skulle gi oss framgang. Vitenskapen var kilden til en fantastisk framtid.
Problemet er at vitenskapen førte til at vi i det 20. århundret opplevde det blodigste og mest katastrofale århundret noensinne. Aldri før har det blitt drept så mange som i de siste 100 årene. Vitenskapen førte til nye måter å gjøre enda mer ondskap på.
Denne tankegangen har ført til at mange etter krigen har begynnte å tvile på at vi kan vite og løse alt. Det har ført til tvil på vitenskapen, på fornuft og også satt sannheten selv i tvil.
Derfor kalles det post-modernisme, altså tiden etter den modernistiske æraen
Men mer korrekt er det å kalle det jeg skal skrive om for relativisme. Fordi det er det det egentlig er. Det handler om at noe er relativt. Dette noe er i dette tilfelle sannhet og moral. I relativismen finnes det i hovedsak 3 grupper.
- 1. Sannhetsrelativisme
- Sannhetsrelativisme sier at sannhet er relativ. Det vil si at ikke noe verdenssyn er mer sant enn det andre. Det finnes ingen Sannhet med stor S. “Det som kan være sant for deg, trenger ikke være sant for meg”
- 2. Moralrelativisme
- Moral er relativ, det er enten hver enkelt person som bestemmer hva som er rett eller galt, eller et felleskap
- 3. Situasjonsrelativisme
- Moral er bestemt i forhold til hvilken situasjon man er i
På grunn av tid så kommer jeg bare til å ta for meg sannhetsrelativisme i dette innlegget.
1. Sannhetsrelativisme
Dette er kanskje en hovedgruppe i relativisme, hvor moral faller under, selv om man kanskje legger mest merke til moralrelativisme i sammfunnet nå til dags. Men for å gjør det litt mer konkret, så er et eksempel på denne tankegangen om at det ikke finnes noen sannhet det gode gamle uttrykket: “Alle veier fører til Gud”. Altså kan du tro noe og jeg tro noe, men begge har rett.
Dette er noe jeg har møtt på personlig, og et utsagn som jeg mener er rett ut latterlig. Men trist nok så ligger det i tankegangen til mange. Spesielt religion blir ansett på som relativt.
Men altså. Utsagnet er at det finnes ingen Sannhet med stor S, og du kan derfor ha like rett som jeg, er sannhetsrelativisme oppsummert. Hva er galt med dette? Og hva har dette å si fra et kristent syn?
Vel, for det første så kan vi se på utsagnet, og hvis vi tenker over det, så er det selvmotsigende. Å si at det ikke finnes noen sannhet, er å hevde at det finnes minst en sannhet! Fordi du sier at det er SANT at det ikke finnes en sannhet. Derfor er utsagnet motsigende.
Det er som å si at “Jeg kan ikke et eneste ord norsk!”. Dette er klart selvmotsigende, fordi du bruker norske ord for å uttrykke deg. Dermed kan det ikke være sant. På samme måte er å si at det ikke finnes en sannhet selvmotsigende, fordi du gjør krav på å vite den eneste Sannheten anngående om det finnes sannhet eller ikke!
Videre, så er det flere problemer med dette. Fordi dette utsagnet gjelder mer enn bare f.eks. eksistensen av en gud, det gjelder all sannhet. Og her kommer et problem som faktisk kan forklares med Decartes utsagn om at “Jeg tenker, derfor er jeg”. Det faktum at du kan si at det ikke finnes en sannhet, beviser at du eksisterer, noe som er en sannhet!
En annen ting skal merke seg er at det finnes ingen relativister som faktisk lever ut relativisme. De er ikke ærlige på den måten. Fordi alle ved sine fulle fem vet at når du går foran en buss, så er det enten du eller bussen, ikke begge delene! Og det er derfor selv en relativist venter til bussen har kjørt forbi før han krysser veien! Hadde relativisme vært sant, så kunne det vært sant for bussen at den kjørte på deg, samtidig som det kunne vært sant for deg at den ikke gjorde det.
Enda et problem er at utsagnet bruker logikk til å ressonere. Samtidig angriper utsagnet logikken ved å si at noe kan være sant for noen mens ikke sant for andre. En av logikkens lover er jo at X ikke kan være både X og ikke X på samme tid og sted.
Greg Koukl fra Stand to Reason ministries viser i en artikkel som heter “There Is No Truth?” 14 ting som må være sant for at utsagnet må være sant:
1. Setningen selv må være sann
2. Et individ må eksistere som sier dette utsagnet. Altså må det være sant at et individ finnes
3. Tid må finnes. For å si en setning, må tid finnes på grunn av at et ord kommer etter det andre. Derfor er det sant at tid finnes.
4. Det er et utsagn/antagelse, altså må det finnes utsagn/antagelser
5. Det må finnes symbol/bilder. Ord er symbol/bilder for noe som finnes.
6. Nekting av noe må finnes. ordet “ingen” nekter for at noe finnes.
7. Det må finnes enhet. Ordene spiller sammen i en sammenhegn
8. Det må finnes forskjellighet/variasjoner. Utsagnet inneholder forskjellige ord.
9. Romm må finnes for å skille mellom ordene
10. Logikkens 1. lov må finnes. Altså at A må være lik A.
11. Logikkens 2. lov må være sann. Det var det jeg snakket om tidligere. X kan ikke være både X og ikke X.
12. Det finnes minst en setning. Altså den setningen som ble sagt
13. Det finnes norske ord, og gamatikk
14. Tallene fra 1 til 4 må eksistere, fordi det er 4 ord i setningen “det finnes ingen sannhet”
Altså må alt dette over være sant for at utsagnet skal være sann. Men utsagnet sier at alt dette over ikke er sant. Derfor er sannhetsrelativisme en absurd posisjon å hold.
Hva har dette å si for oss kristne? Jo, det betyr at enten er kristendommen sann, eller så er den ikke sann! Hvis den er sann, så kan man ikke komme til himmelen på noen annen måte enn via Jesus! Dermed er det totalt feil å være kristen og samtidig si at alle religioner fører til Gud. For hvis kristendommen har rett, så gjør de ikke det!
Det finnes EN Sannhet. Det er ETT verdenssyn som har rett, og det er opp til alle å finne ut hvilket det er. Det er ikke vår oppgave å finn ut hvilket syn som er best for oss, men hvilket som er sant! Og hvis du finner du at et syn er sant, så ikke forkast det bare fordi du ikke liker at det f.eks. finnes en rettferdig Gud som straffer synd.
Er kristendommen sann, så er pr. definisjon alt annet falskt. Og dette er egentlig også definisjonen på sannhet. Sannheten er ekskluderende. Den forkaster alle andre muligheter.
Klokken er nå 01:40, så jeg bør vel se etter sengen. Gjerne gi en kommentar på dette, og evt. si ifra om jeg i halvsøvne har bare rablet ned masse tull… man vet aldri..
Guds Fred!
«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. » Johannes 14:6
Jeg fant en artikkel på christianpost.com om evangelisering. Den heter “How to Share Your Faith by Talking About Happiness”. Dette skal ikke bli en lang artikkel, men jeg skal bare sitere tipsene fra artikkelen, og så gi noen sitater fra om hva noen kjente evangelister/kristne tror om evangelisering. (Sitatene er ikke direkte svar på tipsene i artikkelen)
- Ask your friends what one thing makes them most happy? If family, friends or loved ones aren’t central to their answer, ask them why they aren’t.
“If sinners be damned, at least let them leap to Hell over our bodies. If they will perish, let them perish with our arms about their knees. Let no one go there unwarned and unprayed for.” - Charles Spurgeon
- What about God? Find out if they believe a relationship with God contributes to a person being happy? Share what you believe.
To silence a preacher from preaching judgment is like being awoke from sleep by a fire alarm, and just silencing the alarm, and going back to sleep. –Unknown
- Why do you think relationships are so important to our happiness?
Some people do not like to hear much of repentance; but I think it is so necessary that if I should die in the pulpit, I would desire to die preaching repentance, and if out of the pulpit I would desire to die practicing it. - Matthew Henry
- Do you think happiness and ‘being fulfilled’ are the same thing? When the MTV-AP survey asked this question, 59% of the youth indicated they believed they are two different things. Find out what your friends think.
Jesus Christ did not say, ‘Go into the world and tell the world that it is quite right. - C.S. Lewis
- What do you think it takes in life to ‘be fulfilled’? What does purpose and meaning look like for your friends? Does God play a part in where they find purpose and meaning? Share what you believe.
Saving faith is an immediate relation to Christ, accepting, receiving, resting upon Him alone, for justification, sanctification, and eternal life by virtue of God’s grace. - Charles Spurgeon
En annen stor person i the emergent church er Brian McLaren. Han er en “teolog” som har mye innflytelse i bevegelsen. Og han har skrevet en bok med flere oksymoroner i tittelen enn jeg trodde det var mulig. Se på dette:
A Generous Orthodoxy:
Why I Am a Missional, Evangelical, Post/Protestant, Liberal/Conservative, Mystical/Poetic, Biblical, Charismatic/Contemplative, Fundamentalist/Calvinist, Anabaptist/Anglican, Methodist, Catholic, Green, Incarnational, Depressed-yet-Hopeful, Emergent, Unfinished CHRISTIAN
Dette er det som skjer i en postmodernistisk verden. Jeg klarer ikke å få hjernen min rundt det. Hvis du allerede har falt av, kan jeg bare for å klargjøre hvorfor jeg rister på hodet når jeg leser denne teksten:
- Liberal er pr. definisjon ikke konservativt.
- Bibelsk er per definisjon ikke postmodernistisk =)
- “Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.” Joh 14:6 Jesus hevdet at han var den eneste sannheten. Postmodernistisk tenking er relativ, det vil si at du kan ha din sannhet og jeg min, noe som i bunn og grunn er tull.
- Katolikker er pr. definisjon ikke kalvinister
- Protestanter er de som PROTESTERTE mot den katolske kirke
Ok, så var det innholdet da.. Siden Brian er så åpen i forhold til sannhet osv, så forsikrer han oss at det han skriver i boka er.. eh.. feil? Eller? Det kan være rett.. eller.. jeg vet ikke om det kan være rett.. eller om det.. øøh kan være feil:
If I seem to show too little respect for your opinions or thought, be assured I have equal doubts about my own, and I don’t mind if you think I am wrong. I’m sure I am wrong about many things, although I?m not sure exactly which things I’m wrong about. I’m even sure I’m wrong about what I think I’m right about in at least some cases. So wherever you think I’m wrong, you could be right.
Ok, så når du har ristet nok på hodet over dette, så kan vi gå videre til poenget til boka. Dette sier han:
“A warning: as in most of my other books, there are places here where I have gone out of my way to be provocative, mischievous, and unclear, reflecting my belief that clarity is sometimes overrated, and that shock, obscurity, playfulness, and intrigue (carefully articulated) often stimulate more thought than clarity.”
Altså, enda et sitat som er uforståelig, men som i bunn sier at han vil stimulere til tenking ved å gjøre ting mer uklar. Og han mener at klarhet er overvurdert. Det eneste spørsmålet jeg har da er, hvorfor vil du stimulere til tenking når det eneste resultatet du vil se fra den tenkingen er at vi finner ut at vi ikke vet noe, og at absolutt sannhet blir avføyd som et riktig svar?
Hvis du tror at han skal forklare “A generous orthodoxy”, altså en ortodoks forståelse som er veldig sjenerøs og åpen, så må du nok ikke forvente et klart svar, fordi det er ikke denne mannens språk. Men i bunn og grunn er svaret hans at vi vet stort sett ingenting, og Bibelen kan ikke gi oss en klar forståelse av teologi. I hele boka går det en rød tråd av uklarhet. Alt Brian McLaren i bunn og grunn forkynner er at han ikke vet helt hva han skal tro, men paradoksalt nok vet han at han skal skrive en bok til oss for å fortelle oss sannheten om hvordan vi ikke vet sannheten.
Bibelen har han mistet helt tiltro til:
“How do I know the Bible is always right? And if I am sophisticated enough to realize that I know nothing of the Bible without my own involvement via interpretation, I’ll also ask how I know which school, method, or technique of biblical interpretation is right. What makes a good interpretation good? And if an appeal is made to a written standard (book, doctrinal statement, etc.) or to common sense or to scholarly principles of interpretation, the same pesky I who liberated us from the authority of the church will ask, Who sets the standard? Whose common sense? Which scholars and why? Don’t all these appeals to authorities and principles outside the Bible actually undermine the claim of ultimate biblical authority? Aren’t they just the new pope? “
Brian McLaren har her gitt opp helt å forstå nå. Han sier i bunn og grunn at alt vi ser og leser er uklart, og vi vet ingenting. Men, vent.. hvordan vet jeg hva Brian egentlig sier? Er ikke det jeg tror jeg vet at han sier egentlig bare en tolkning av det han sier?
Svaret er at ord faktisk har meninger! Ord betyr noe! For å lese en tekst leser vi det rett fram, og finner den tolkningen som passer best med sammenhengen det står osv. Han kan godt skrive sitt irrasjonelle tull hvis han vil, og han kan godt tvile på sin egen mulighet til å tolke, men hvis vi vil leve i denne verden, så må vi holde oss til sannhet! Og Brian McLaren vet godt innerst inne at det han sier er tull. Det han gjør i sitatet ovenfor er egentlig en del av sin hele store søken etter å tvile på om vi kan vite noe i det hele tatt. Men av en eller annen grunn så tror jeg Brian ser seg for før han går over en bilvei. Grunnen til det er at han vet at det egentlig finnes en absolutt sannhet, og han vet konsekvensen av å ikke gjøre det. Han kan så klart tvile på sin mulighet til å tolke synet han ser, men av en eller annen grunn tror han på tolkningen sin. Hvis han ikke tror på at vi faktisk kan vite på noe, så hadde han vært død for lenge siden.
Kanskje synes du at jeg vandrer litt langt fra sitatet nå, og det gjør jeg sikkert, men poenget er at det Brian McLaren faktisk gjør er å tvile på at noe i det hele tatt er sant. Han stoler ikke på noens tolkning av virkeligheten, inkludert sin egen. Selv om han i dagliglivet faktisk lever som om absolutt sannhet finnes.
Jeg vil skrive mer om boka hans senere, men før det skal jeg skrive et innlegg om postmodernisme. Fordi jeg vet at flere begreper jeg bruker her kan virke ukjent, og at man kan bli litt satt ut her, når jeg begynner å gå til angrep på “postmodernisme” og snakker om relativ og absolutt sannhet. Men i motsetning til Brian så prøver jeg ikke å forvirre deg, nei i stedet har jeg tiltro til at du faktisk kan lese en tekst og forstå hva den betyr, og jeg har tiltro på at det finnes absolutt sannhet, og at den største sannheten av dem alle er Jesus Kristus. Og bare Jesus Kristus! Ikke Jesus + Buddah, eller Jesus + Mohammed, men Jesus alene. Jesus kom og forkynte et radikalt budskap som var så utelukkende at muslimene er nærmere, om man kan kalle det det, Jesu sannhet enn Brian McLaren.
Til slutt virker det passende med dette:
“Blant dem er også de som sniker seg inn i hjemmene …… og som stadig får undervisning, men aldri kan lære sannheten å kjenne” 2. Timoteus 3:6f
Når vi først er inne i teamet om Jehovas vitner, kan dette være passende. De fleste kristne vil vel påstå at Jehovas Vitner ikke er kristne, men jeg kan bevise det motsatte! Jehovas vitne har faktisk begynt å forkynne det akkurat samme budskapet som “kristendommen” (nå til dags) forkynner. Bare se her:

Her ser vi at Jehovas vitne har svaret på alle livets problemer, og som en liten notis til slutt kan de også tilby evig liv..
Hva sier så kristne?

Nei.. ser man det.. kristendommen forkynner faktisk akkurat det samme (bortsett fra at den kristne plakaten glemte evig liv.. men det er jo ikke så viktig, er det?)! Det er jo fint! Da er jo faktisk jehovas vitner også kristne.
Åh… hvor vondt falske religioner og lunkne kristne gjør….
En liten notis:
Vi har lagt til en fin liten sitat-funksjon på sidebaren. Jeg brukte litt tid en kveld på å samle mange utrolig gode sitater. Det gikk plutselig opp for meg hvor dum vi normale, dødlige folk er når jeg leste alle de fantastiske sitatene. Derfor har jeg lagt til funksjonen. Det kommer et tilfeldig sistat for hver gang du kommer på siden.
”My dear Jesus, my Savior, is so deeply written in my heart, that I feel confident, that if my heart were to be cut open and chopped to pieces, the name of Jesus would be found written on every piece.” - St. Ignatius av Antioch
Jeg har skrevet litt i en tråd om Jehovas vitner i forumet på Smootown.no. Også kom en og snakket om hvordan JVer snakker om at det kom inn falske profeter på 300-tallet med læren om treenigheten osv. Og de benekter jo også at Jesus var Gud. Jeg klarte ikke finne mye informasjon om det, før jeg gikk innpå chatte-rommet til Alfa and Omega ministries (chatten var på irc). Jeg har vært der før, og vet det er mye folk med peiling der.
Utrolig nok var James White online. James White er han som driver Alfa and Omega Min. Han er en lærd som har skrevet over 20 bøker og har deltatt i over det dobbelte formelle debatter. Og hør her, dette er navnet hans med tittlene hans etter navnet: James White B.A. , M.A. , Th.M., Th.D, D.Min, Ok..sorry.. er bare superimponert over folk med mange titler.
Uansett.. han gav meg en drøss referanser, og jeg satte sammen noe av det, og skrev et innlegg i tråden. Her er innlegget (det mest interresante er tekstene):
“Melito, biskop av Sardis, prekte denne prekenen i påsken, før slutten av det andre århundre:
And so he was lifted up upon a tree and an inscription was attached indicating who was being killed. Who was it? It is a grievous thing to tell, but a most fearful thing to refrain from telling. But listen, as you tremble before him on whose account the earth trembled! He who hung the earth in place is hanged. He who fixed the heavens in place is fixed in place. He who made all things fast is made fast on a tree. The Sovereign is insulted. God is murdered. (beviser at han trodde Jesus var Gud.) The King of Israel is destroyed by an Israelite hand. This is the One who made the heavens and the earth, There is only one physician, who is both flesh and spirit, born and unborn, God in man, true life in death,both from Mary and from God, first subject to suffering and then beyond it, Jesus Christ our Lord. (Ignatius til Efeserne 7:2)
Ignatius, who is also called Theophorus, to her who has been blessed in greatness through the fulness of God the Father, ordained before time to be always resulting in permanent glory, unchangeably united and chosen in true passion, by the will of the Father and of Jesus Christ, our God, to the church which is in Ephesus of Asia, worthy of felicitation: abundant greetings in Jesus Christ and in blameless joy. (Ignatius til Efeserne 1)
Ignatius døde 107/108, han ble født år 35, altså rett etter Jesus død og oppstandelse. Her ser vi klart at han snakker om “God the Father” og refererer til Jesus som Gud.
Mer:
My spirit is but an offscouring of the cross, which is a scandal to the unbelieving, but to us it is salvation and life eternal. Where is the wise man? Where is the disputer? Where is the boasting of those who are called understanding? For our God, Jesus the Christ, was conceived by Mary according to a dispensation of God, from the seed of David, yes, but of the Holy Spirit as well. (Ignatius til Efeserne 18)
Ignatius, who is also called Theophorus, to her that has found mercy in the majest of the Most High Father and of Jesus Christ His only Son; to the church that is beloved and enlightened through the will of Him who willed all things that exist, by faith and love toward Jesus Christ our God ; even to her that has the presidency in the country of the region of the Romans. (Ignatius til Romerne 1).
There is one physician, of flesh and of spirit, generate and ingenerate, God in man, true life in death, both from Mary and from God, first passible and then impassible, Jesus Christ our Lord. (Ignatius til Efeserne 7)
For å oppklare:
Når du ser “efeserne” og “romerne”, så må du ikke forveksle dette med brevene i Bibelen. Dette var brev som Ignatius skrev. De er ikke med i Bibelen, men de viser at treenigheten var med grytidlig!
Treenigheten er korrekt sagt slik:
Det finnes en sann, evig, usynlig vesen av Gud, som består av tre like-rangerte, like-evige personligheter, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Den sier ikke at Faren er Sønnen eller at Sønnen er den Hellige Ånd. Det er snakk om en hva og tre hvem
Det er ikke snakk om tre guder, slik jehovas vitner tror vi tror på:
“Ask the student, ‘How many Jehovah’s are there?’ Let him answer. The answer is obvious that there is only one Jehovah…If he is one Jehovah, then could he be three gods, God the Father, God the Son and God the Holy Ghost, as the Trinitarians teach?” The Watchtower, 1. April , 1970. s. 210
Man kom ikke opp med treenigheten bare sånn uten videre, det var ingen råd som fant ut at slik skulle den være. Det eneste som ble tatt opp var saker der det kom kjettere og benektet treenigheten. Altså kom aldri noen å sa: her er treenigheten, nei det de gjorde var faktisk å beskytte en lære som allerede var der!
Dette viser klart at Treenigheten og Jesu guddommelighet var velkjent lenge før 300-tallet. Vi ser at Ignatius trodde på treenigheten ved hans referanser til Jesus som Gud, og at han snakker om Faderen Gud.
Har du hørt om Richard Dawkins? Det overrasker meg ikke om du har gjort det, fordi han blir sett på som mange som den største ateisten for tiden. Det skal sies at han får sterk kritikk fra mange, inkludert andre ateister, så om han er den mest smarteste er diskutabelt (er han den smarteste, da har ikke ateistene mye de skulle ha sagt), men han er uten tvil den mest kjente!
Richard Dawkins har skrevet flere bøker om religion, men boken “The God Delusion” er den mest kjente. Og det var nettopp den boken jeg kjøpte for noen uker siden. Samvittigheten svir fortsatt litt over å ha sponset en ateist med 100kroner, men jeg tenkte at jeg måtte lese selv hvorfor det har vært så mye oppstyr rundt denne boken.
Jeg er enda ikke ferdig med boken, og det kommer nok til å ta litt tid før jeg blir det, iom at jeg har det ganske travelt for tiden. Men det jeg tenkte var at jeg kunne skrive mine kommentarer til boken etter hvert som jeg leser den, og vise hvor han tar så feil at det er på grensen til det absurde.
Som en liten smakebit:
Dawkins har fått mye kritikk fordi han hevder at han ikke trenger å studere teologi for å tilbakevise kristendom, eller religion generellt sett. Jeg er svært enig i dette, det er en av grunnene til at Dawkins bommer totalt flere plasser i boken sin.
Men i et tillegg i pocketutgaven (jeg kjøpte pocketversonen og slapp dermed å sponse dawkins med 300 kroner ekstra) av boken sin besvarer han en del kritikk, blant annet denne ved å si:
“To expand the point, most of us happily disavow fairies, astrology and The Flying Spaghetti Monster, without first immersing ourselves in the books of Pastafarian theology ect.” (Side 15 i pocketutgaven, engelsk versjon)
Et annet svar han gir er:
“How many learned books of fairyology and hobgoblinology have you read?”
Det som slår meg med en gang er at Dawkins ikke tenker over hvilken posisjon han er i, i forhold til hvilken posisjon kristne er i.
Dawkins skal motbevise religion, han kan ikke bevise ateisme, fordi man kan ikke bevise noe negativt. Derfor blir Dakwins jobb å se på religionene, spesiellt teisme, og prøve å bevise at ivertfall de formene teisme som vi har i dag er falske. For å gjøre dette MÅ HAN LESE TEOLOGI! Han har ingen annen mulighet. Han kan ikke finne på noe selv og motbevise det, han må faktisk lese om det han vil motbevise. Og det har han så klart gjort til en viss grad.. Men poenget mitt er, og som et svar på spørsmålet hans om hvorfor jeg ikke leser bøker om alver og feer, så er det faktum at jeg sitter bunnsolid grunnet i kristendommen. Dette betyr at jeg tror på noe som ekskluderer alle andre verdenssyn. Det gjør han også til en hvis grad, men forskjellen er at mitt verdenssyn er noe jeg kan bevise ved å bringe bevis, mens hans verdenssyn kan bare bevises/sannsynliggjøres ved å motbevise verdesssyn slik som mitt.
Dermed må jeg bare bevise ett eneste verdenssyn, mens han må motbevise alle andre enn hans eget. Ved å bevise mitt verdenssyn, som ekskluderer alle andre, så har jeg motbevist hver eneste ett annet verdenssyn. Hver eneste annen teisme, panteisme, ateisme, agnostisme osv.
Derfor leser jeg ikke bøker om feer for å motbevise det! Det jeg gjør derimot er å lese min egen Bibel og ser på beviser, og konkluderer at Bibelen snakker sant. Dermed har jeg gjort min jobb, mens Richard Dawkins har ganske mye lesing foran seg.
Betyr det at jeg ikke leser andre ting enn bare Bibelen og kristne bøker? Slett ikke, jeg leser jo The God Delusion nå! Og grunnen til det, er at jeg da er bedre utrustet til å gi gode og velgjennomtenkte svar, slik at når jeg blir satt på tiltalebenken er jeg klar til å gi et svar som jeg har grunnet på, og som jeg vet er sant.
Min motivasjon til å lese denne boka for eksempel er ikke fordi jeg skal prøve å se om Bibelen holder hva den sier, nei det vet jeg, min motivasjon er å lære meg mer om hva ateister tenker, slik at jeg enklere kan gi dem et svar som kan ødelegge eventuelle murer som hindrer dem i å ta i mot evangeliet.
Til slutt har jeg hekta på noen sitat om ateisme.
Gud velsigne deg!
“If the whole universe has no meaning, we should never have found that it has no meaning: just as, if there were no light in the universe and therefore no creatures with eyes, we should never know it was dark.” - C.S. Lewis
“The worst moment for an atheist is when he feels grateful and has no one to thank.” - Samuel Cavert
“They are all ill discoverers that think that there is no land, when they can see nothing but sea.” - Francis Bacon
Avisa Vårt Land skriver i dag på vl.no om en stillingsannonse som Bjørgvin Bispedømmeråd har lagt ut. De søker etter en ny sogneprest, og i den anledning har de skrevet i annonsen:
(..) opplysninger om samlivsform vil kunne bli innhentet og vektlagt ved ansettelse.
Biskop Ole G. Hagesæther har blitt intervjuet i avisa Firda, hvor han bekrefter dette;
Homofile som lever i partnerskap, blir ikke ansatt i Bjørgvin.
Som artikkelen sier, så ble dette vedtatt på Kirkemøtet i 1997, og Kirken har rett til å gjøre dette, siden trossamfunn har en særstilling i norsk lov.
Alt dette er jeg enig i, og jeg synes det er bra at biskopen går ut med en gang og sier at slik er det, og det er ingen vei rundt. Problemet ligger hos politikeren som skal uttale seg om denne saken.
Geir Bjarte Hjetland i Rød Valgallianse kommer med sin mening i saken:
Vi lever i en tid der det ikke er grunnlag for å diskriminere ulike samlivsformer, og jeg reagerer sterkt på at den norske kirken har lov til å gjøre noe sånt, sier Hjetland
Det er forståelig at Hjetland reagerer, og hadde det stått slik i en annonse for et annet yrke, så ville nok de fleste ha reagert, men her uttaler Hjetland seg om noen han ikke vet noe om. Bibelen er klar i sin tale om homofili, og basert på dette har kirken vedtatt at homofile i partnerskap ikke kan være i vigslede stilligner.
Og siden trossamfunn har en særstilling i norsk lov, så kan kirken med sin fulle rett gjøre dette.
Videre står det:
Han(Hjetland) mener prestens legning er uvesentlig for den jobben han eller hun skal gjøre. Med en slik holdning vil kirken fjerne seg mer og mer fra ønsket om å være en folkekirke, mener han.
Hva Hjetland mener om prester og deres legning har ingen betydning for kirken. Hva Bibelen sier derimot, er høyst relevant. Og slik det står skrevet flere steder i Bibelen, feks. i 1. Kor 6,9, så kan det ikke tolkes bort.
Hjetlands uttalelse som kirken som ønsker å være en folkekirke sier vel også sitt. Selvsagt ønsker kirken å være en folkekirke, men det må ikke gå på bekostning av oppholdelsen av Bibelen som Guds ord.
Vi kan ikke legge bort Bibelen når vi føler det ikke passer oss, selv om politikerne ønsker dette.
Siste kommentarer