Ungkristen.com

Jeg skrev nylig et langt foruminnlegg om abort på Smootown.no, og tenkte at det kunne være passende for bloggen. Derfor poster jeg det her. Det kan hende at det ikke er 100% tilpasset bloggen, men det skal gå bra.

Jeg har ikke vært innom diskusjonen her tidligere, men nå vil jeg bli med. Jeg ser at denne diskusjonen har vært lang utenfor temaet i lang tid, derfor vil jeg snu det tilbake litt.

Her er hvorfor IKKE abort skal tillates på noe grunnlag (deler argumentasjonen her er min + at noen deler er hentet fra sider rundt om kring, men jeg står like fast bak den):

Det som vokser i magen til kvinnen er levende

-Til og med encellede organismer kalles levende. Og når man ser på at det som vokser i kvinnen er mye mer er en encellet organisme så er det klart at det er noe som lever.

Det som vokser inni i kvinnen er et menneske
- Det har menneskeDNA. Det har alle oppskriftene som skal til for å lage et menneske. Det er derfor av menneskenatur
- Hvis det ikke er det, hvilken natur har det da? Er det en fisk? Er det en fugl? Er er det dødt? Det siste er det ivertfall ikke.
-Mennesker er ikke mennesker fordi de har hender, er bevisst, har føtter, kan snakke el. Selv en som ikke har føtter, hender, kan snakke og ligger i koma kalles et menneske. Det er ikke egenskapene som definerer et menneske, det er hva som ligger i dets natur.
-Derfor er heller ikke hvor godt utviklet et menneske er det som definerer det som et menneske. Det finnes ikke et realt skille bortsett fra unnfangelsen. Mennesket er i utvikling i store deler av livet.

Hvordan kan vi sette en grense?
-Når hendene kommer? Definerer hendene om en person er et menneske?
- Når hjertet slår selv? Definerer et hjerte som slår selv et menneskeliv?
-Er det kanskje når det kan forsørge seg selv? Altså når det er 21? -Når det begynner å ta inn oksygen selv? Altså akkurat når det kommer ut? Er det da ikke et menneske 1 time før, da det er i magen til kvinnen? Fikk mennesket sjel akkurat da?

Et motargument kan kanskje være at celler dør fra kroppen hele tiden. Men greia er at cellene som dør, er bare celler som ikke kan bli mere. De er ikke celler som kan bli mennesker, de er f.eks. hudceller. Men cellene i fosterstadiet er faktisk celler som skal bli et menneske helt alene, ikke med en spesiell funksjon, men med det oppdrag å skape et fullvoksent menneske!

Å abortere noe som er menneske av natur, er å drepe et menneske

Derfor er å abortere å drepe

-Av hvem, fra hvor får moren retten til å drepe et annet menneske, selv om det er inni moren? Det er faktisk ikke en del av morens kropp, det har eget DNA, det er et individuelt menneske.

Hva med voldtekt?

Voldtekt er helt forferdelig, det er en horribel synd av verste art. Jeg kan ikke engang være i nærheten av å forstå hva kvinnen går igjennom etter voldtekt. Men det jeg kan, er å ydmykt se på hva Bibelen sier om å myrde, og hva abort er. Konklusjonen jeg kommer fram til er at abort er å drepe. Og du kan ikke drepe et menneske på grunn av psykiske eller økonomiske grunner. Jeg vet at uansett så trekker kvinnen det korteste strået her. Det blir forferdelig uansett. Men vi må se på fakta, og innse at man kan ikke drepe et menneske på grunnlag av ens egne økonomiske eller psykiske problemer. Spør deg selv spørsmålet her: er det
ok for en mor å drepe et 5 år gammelt barn fordi det blir for psykisk tungt, eller det hindrer den videre karrieren til moren? Du vil så klart si nei. Og med mindre du kan motbevise argumentet mitt om at å ta abort er å drepe, så er å abortere en ufødt baby akkurat det samme.

Igjen, JA, jeg vet voldtekt er forferdelig! JA jeg vet det er ubeskrivelig hardt for kvinnen, men jeg kan ikke tillate at et barn blir drept på det grunnlaget. barn er av uendelig verdi!

Ikke abort under noen omstendigheter? Hva med fare for morens liv?

Nei, hvis jeg skulle skrevet en lov om abort, så har jeg ikke villet skrevet: “Abort er ikke tillat med unntak av ved fare for kvinnens liv”. Erfaring viser at slike lover blir misbrukt, og ofte tolkes ryggsmerter som fare for kvinnens liv, bare for å få igjennom en abort. Istedet vil jeg ha formet loven slik: “Abort er IKKE tillat. Under fare for liv, så skal legen kjempe for livet til begge Hvis babyens liv går tapt i kampen, så er det en katastrofe og en tung virkelighet”

Ser du forskjell i formuleringene? Jeg er klar over at det (i ytterst få) sammenhenger må abort til for å redde moren, men å forme om en setning, så kan ikke det misbrukes. Det åpnes ikke for dårlige unnskyldninger. Det handler om å prøve å redde begge!

Til alle dere som kommer til å kritisere meg nå: JA; jeg vet dette er vanskeligere enn jeg kan forstå, men likevel så kan ikke jeg trekke noen annen konklusjon enn den jeg har gjort over. Jeg er imot abort 100%. Men jeg mener at kvinner i slike kriser må taes vare på fullstendig. De trenger tonnevis av kjærlighet for å klare å bære barnet, men abort er altså ikke en mulighet.

Håper jeg slipper å få slengt kommentarer på meg som person. Hvis du mener jeg har tatt feil i argumentasjonen så gjerne si ifra. Jeg vil gjerne høre mer enn “jeg mener at abort bør være lov” eller “jeg føler at de bør få abort”. Det handler om å drepe mennesker her, og derfor bør man være forsiktig å bare føle seg fram til en konklusjon. Man må se på fakta og trekke sluttninger.

Nok en gang vil jeg si, at jeg vil alle kvinner alt godt! Dette er ikke et innlegg for å skape irritasjon. Men + at jeg vil alle kvinner alt godt, så vil jeg også alle mennesker alt godt, det gjelder også mennesker i magen til en kvinne.

Guds fred!