Jeg har brukt mye tid nå på å følge med på den omdiskuterte homofilidebatten de siste ukene. Da i forhold til lovforslaget om kjønnsnøytral ekteskapslov.
Ragnar har allerede skrevet litt om dette i et tidligere innlegg, og jeg kunne også sagt mer om dette, men jeg ønsker å dekke et annet område av saken. Hvis dere vil vite mer om saken om kjønnsnøytral ekteskapslov vil jeg absolutt anbefale nettsida MorFarBarn.no. Det er en religionsnøytral side, og den forklarer saken godt, og sier hvorfor vi ikke bør godta en slik lov.
Det jeg ønsker å kommentere her nå, er enkelte kristnes argumenter i denne homofilisaken, og om hvorvidt homofile bør få gifte seg. I den nylige debatten på Holmgang, hvor saken ble diskutert(og hvor TV2 tydeliggjorde sitt standpunkt ved å vende diskusjonen dit de ville, og å invitere de personene de ønsket), så uttalte prest Einar Gelius seg. Inn i diskusjonen, hvor Øivind Benestad sitter og forsvarer ekteskapet som noe mellom mann og kvinne, så roper Gelius ut:
“Men hva med kjærligheten? Bibelen sier: Men størst av alt er kjærligheten!”
Det samme sa biskop Solveig Fiske da hun ble spurt av en journalist hva Bibelen sa om temaet homofili.
Her bommer begge så utrolig at det får meg til å stusse over om de har fulgt med i deres mangeårige teologiske utdannelse.
Gjennom hele homofilidebatten har liberale kristne gjort det vanlig å bruke ordet kjærlighet ofte, og de bruker det da som kjærlighet mellom to personer. Det de tydeligvis ikke har fått meg seg, er at i Bibelen, så har kjærligheten tre betydninger, og disse tre betydningene blir brukt forskjellige, i ulike deler av Bibelen.
Filía, kjærlighet til familie
Den som Geilus tenker på, er eros, den lidenskapelige og seksuelle kjærligheten mellom to mennesker, altså om å begjære. Den andre som nevnes i Bibelen er filía, som er kjærlighet av sympati, og som representerer den omsorgsfulle kjærligheten vi finner i vennskap og slekt.
Den som 1. korinterne 13(kjærlighetens høysang, den Gelius refererte til på tv) snakker om er agápe, som er den fritt utvelgende kjærlighet som Gud viste til oss gjennom sin sønn Jesus Kristus. Dette er vidt forskjellige måter å se kjærlighet på. Problemet er at mange liberale kristne bruker ordet kjærlighet fritt som de ønsker, og de drar det ut av sammenheng fra Bibelen, og ikke slik det står forklart i de gamle greske tekstene.
Det er forståelig at Gelius og andre ønsker å bruke feks. kjærlighetens høysang til å forsvare ekteskap for homofile, men det blir helt i strid med det Bibelen sier, og de omgjør begrepet kjærlighet til en annen betydning enn det var ment å bli brukt til. Stort sett hele NT omhandler agápe, Guds kjærlighet til oss.
Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss,
at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden
for at vi skulle leve ved ham.
Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
men at han har elsket oss
og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
Dette står i 1. Johannes 4,9-10, og er absolutt noe mange kristne bør ta til etteretning.
Hvis noen ønsker å sjekke opp selv hvor Bibelen bruker de ulike begrepene for kjærlighet, så ta en titt på www.greekbible.com. Hvis du da sammenlikner med de norske tekstene, og trykker på ordet for kjærlighet, så finner du betydningen av ordet.
Vel ett av de største problemene må være at mange mennesker i kirka ikke ser på Bibelen som Guds ufeilbarlige ord eller det at man ser to ting som kan virke motstridene og dermed blir det to helt ulike syn istedenfor at man f.eks ser det Bibelen sier om at kjærligheten ikke oppfører seg usømmelig og dermed er homofil-kjærlighet ikke sann kjærlighet.
Noe interessant er jo også at grunnteksten har flere ord for kjærlighet derfor har King James av 1611 oversatt det med “charity” i kap 13 i 1 korinterbrev som fordi det er gammal-engelsk betyr “godly love in action”.