Ungkristen.com

desember 24, 2008

. 1 kommentar

18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, hennes mann, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:

23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin hustru. 25 Men han levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn; og han ga ham navnet Jesus.

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» 3 Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. 4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. 5 «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:

6 Du Betlehem i Juda land
er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste
som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» 9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

Mer spotify!

Publisert

desember 21, 2008

. 2 kommentarer

Jeg ser de tidligere invitene har blitt brukt.

Her er noen:

pbES9i8aWDxPqacD
69nhztgwsNiiZTVc
7ZqdtfFDyxURiy4e
p3YEW5isanyK94d6

Hvis du lurer på hva spotify er, så ta en titt på https://www.spotify.com/en/

Vårt Land i det apologetiske hjørnet

Publisert

desember 15, 2008

i Apologetikk, Filosofi og Samfunn

. 0 kommentarer

Det gledet meg i dag å se at Vårt Land har skrevet en artikkel som heter “Skal vi likevel bevise Gud?”, den tar utgangspunkt i en artikkel av William Lane Craig skrevet i Christianity Today. Craig argumenterer for at det er en myte at personer i dag ikke tror på sannhet, og at rasjonelle argumenter er svært relevante. Good stuff sier jeg, men ikke alt som glitrer er gull (selv om mye er det i Craigs tilfelle):

“Å gi nåtidskulturen ‘postmoderne er en ødeleggende misforståelse. Mennesker er ikke relativistiske når det kommer til vitenskap, ingeniørkunst og teknologi. Relativismen slår bare inn i møte med religion og etikk. Men da snakker vi ikke om postmodernisme, en klassisk modernisme, hevder han”

Her må jeg tillate meg til å kommentere litt. Jeg er enig i at vi ikke kan snakke om kulturen som postmoderne hvis vi med det mener at personer ikke er relativistiske i det daglige livet. Men det er jo åpenbart - folk flest er vel skapt i Guds bilde. Altså vil vi neppe kunne leve et liv som er relativistisk, både fordi det hadde endt temmelig grusomt - fysisk sett, og det er umulig filosofisk sett.

Men at relativismen er død som et filosofisk system (eller antifilosofisk system om du vil), betyr ikke nødvendigvis at vi ikke kan snakke om en postmodernistisk kultur. Jeg vil hevde at man aldri har ment at postmodernismen kjennetegnes ved at folk flest oppfører seg relativistisk til vanlig. Jeg tror at postmodernismen har grunnleggende sett et utgangspunkt i epistemologi (det filosofiske feltet som handler om hvordan kan vite noe), eller mangel på det. Det var her postmodernismen tok sats, men at relativismen er skutt død i universitetet, så betyr ikke det at folk ikke er postmoderne.

Jeg tror at om man skal snakke om en postmoderne kultur, så må man snakke om en kultur der hvor usikkerheten er stor rundt områder som eksistens, tro og identitet. Og som Craig sier, så er folk relativistiske i forhold til religion. Han hevder at da er vi bare tilbake til modernismen. Men slik jeg har oppfattet det var ikke modernismen selv relativistisk i forhold til religion, men i det skillet mellom tro og viten, det urasjonelle og det rasjonelle, så åpnet modernismen døren til relativisme.

For 150 år siden sa klassekameratene mine at jeg er uvitende og urasjonell som hevder at Jesus faktisk sto opp fra de døde, i dag sier fortsatt noen det, samtidig så får jeg stadig høre at “…så lenge du selv tror det…”.

Postmodernismen, for ikke å snakke om modernismen er slett ikke ryddig - historien er aldri ryddig. Og å snakke om en postmoderne kultur kan være behjelpelig, men slett ikke altomfattende. Postmodernismen lever i disneyland, men det er modernismen som driver karusellene.

Når man snakker om postmodernismen som et fenomen, så må det altså bety noe, og siden det aldri kan ha betydd at folk flest er relativister i dagliglivet, så tror jeg at det fortsatt har en verdi å snakke om postmodernismen.

En siste ting jeg må nevne om dette punktet, er at Craig tar de nye ateistene som intekt for sitt syn på postmodernismen som død. Men jeg har merket meg i mye større grad at mange av de uttalelsene de nye ateistene har om religion generelt, er egentlig et angrep på postmodernistiske holdninger - holdninger som ateistene ser i kulturen og vil angripe. Derfor kan selv jeg gi et og annet vagt nikk når Dawkins skriver om religion kan diskuteres rasjonelt eller ei.

Altså er det noe å pirke på når det gjelder Craigs uttalelser, men husk på at det er nettopp det det er - pirk.

Craig, og de nevner også Lee Strobel, er veldig positiv når det gjelder å gi grunner for kristendommen. Det er jeg også. Men jeg tror Craig i større grad hadde vært overbevisende om han hadde brukt mer tid på å analysere konkurrerende verdenssyns mulighet til å forklare virkeligheten. Altså å behandle antagelsene til verdenssynene. Det er derfor meg en glede, siden jeg også leser The God Who is There, at Francis Schaeffer blir nevnt. Lard Dahle fra Gimlekollen snakker om hvordan Schaeffer var som apologet, og gir kommentarer til Lee Strobel og Craigs bemerkninger.

Jeg må kommentere at jeg liker svært godt at Vårt Land tar opp slike temaer. Det gir enkelte oss et lyspunkt i løpet av dagen å se at tanker som krever mer enn fire hjerneceller blir formidlet.

Mer spotify

Publisert

desember 13, 2008

. 0 kommentarer

Ser at kodene har vært populære. Her er noen til:

1. 4jtmPB3UPhGHQXqf
2. c8bajswy8fUtckx5
3. VHuTTHQ8JSq2ktaP

Gjerne si i fra i kommentarfeltet om du har brukt en av dem

Hjernetolkning

Publisert

desember 13, 2008

. 4 kommentarer

Forskere i Japan (her og her) har tydeligvis klart å tolke endringer i hjerneaktivitet for å finne ut hva personer ser/tenker på. Så spennende tenker de fleste. Og det gjør de i grunn med rette. Men, la oss nå skru ned tempoet noen hakk og kanskje øke hjerneaktiviteten litt. Hvordan foregikk disse forsøkene? Jo,

Subjects were shown 400 random 10 x 10 pixel black-and-white images for a period of 12 seconds each. While the fMRI machine monitored the changes in brain activity, a computer crunched the data and learned to associate the various changes in brain activity with the different image designs.

Altså klarer forskere å skape en noenlunde nøyaktig nok oversikt over hvordan hjernen reagerer på at man får vist forskjellige bilder med pixler på. Når maskinen hadde jobbet lenge nok med personen,

Then, when the test subjects were shown a completely new set of images, such as the letters N-E-U-R-O-N, the system was able to reconstruct and display what the test subjects were viewing based solely on their brain activity.

Flott! Og dette mener jeg oppriktig; flott! Det kan sikkert brukes til noe fint, så vel som dårlig.

Men hva betyr alt dette? Kan vi nå tyde tanker? Vel, nei.

Advarsel: manisk og tankeløs (pun intended) skribling følger.

Det som skjer her er forskere som tolker hjernens respons til det man ser osv, men forskerne har ikke åpnet hjernen, analysert lenge nok og funnet en N for neuron. Fordi det er her jeg ikke kan se at et materialistisk syn på virkeligheten strekker til. Når hjernen tenker på bokstaven N, så er det åpenbart at vi reagerer på det, og at denne reaksjonen kan oppfattes materialistisk. Det som ikke er veldig åpenbart er hvor denne tanken er. For hvis en materialistisk tolkning skal fungere, så må den i prinsippet kunne fortelle oss hvor tanken er. Og da forstår jeg at tanken kan i teorien være et samspill av signaler i hjernen, men hvis det er slik, så må vi kunne si å ha direkte tilgang til tanken, i alle fall om vi tolker den om til et bilde, slik som det har blitt forsøkt her. Men det må bety at da må det finnes noe som “tolker” om disse signalene i hjernen til vårt bilde av bokstaven N. Men hvem/hva er det i såfall som leser av denne fortolkningen?

Jeg mener at spranget fra elektriske signaler i hjernen over til at vi har direkte tilgang til tanker er intet mer enn et sprang i blind tro. Det er åpenbart at det finnes noen, i mitt tilfelle meg, som har et bildet av N. Du kan snakke om signalene, men til du forklarer spranget fra elektronforflyttning til N, eller tanken om at det skal bli godt å dra til spania om to måneder er mulig, gitt så mye kompleksitet og avanserte systemer i hjernen som du bare kan ønske deg, så blir jeg ikke særlig overbevist.

La oss ta et eksempel. La oss si at vi ved et tidspunkt klarer å få oversikt over hvordan hjernen vår fungerer helt ned på atom-nivået. Altså har vi nok kunnskap om hjernen til at vi vet akkurat hvordan hjernecellene må være i forhold til hverandre, og hvem de må kontakt med for å få en fungerende hjerne. Så bruker vi denne oppdagelsen til omdanne hele landet Kina til en liten hjerne. Vi tenker oss at 1 milliard hjerneceller får være nok, så vi gir alle kineserne en mobiltelefon hver. Vi gir dem alle instruksjoner om hvem de skal ringe for å sende beskjeder videre i hvilke situasjoner. Så plasserer vi en stakkars mann på grensen av Kina, vi kaller han nervecellen. Han rapporterer til hjernen ved påkjenning.

Vi puster dypt inn, og gir denne mannen et realt spark mellom bena. Er du gutt vet du at dette er en virkelig følelse - særlig om du har vært keeper slik som jeg. Vår kjære nervecelle får endelig kommet seg ut av fosterstilling slik at han kan ringe noen hjerneceller om at han har opplevd smerte. Disse ringer så videre ut i fra den instruksen de har fått. Vi kan godt tenke oss at vi har satt opp hjernecellene i uhyre avanserte formasjoner og sammenbindinger med et matematisk nivå høyt over det vi kjenner til i dag. Vel, etter ca. 3 millioner telefonsamtaler rundt om i kina er beskjeden behandlet, og en liten jente som står på den kinesiske muren har fått oppgaven om å gi verbal respons. Denne jenta roper “AU!”. Nå har vi, veldig teoretisk sett, vært igjennom den prosessen alle mennesker er igjennom når ballen har kommet susende mot underlivet. Vi har registrering av påkjenning - en av delene av kroppen har blitt skadet, så har vi behandling av informasjon og så verbal reaksjon. Da gjenstår bare et lite, men særdeles viktig spørsmål - hvor ble det av smerten?

For som jeg allerede har nevnt, så vet de fleste gutter hvor vondt dette er. Denne smerten er faktisk mer virkelig enn det meste vi opplever. Men hvor i Kina er denne smerten? Ja, vi har personer som ringer rundt, og når de følger instruksene ender de opp med et resultat. Men hvor ble det av selve følelsen?

Og da ender vi opp med nok et spørsmål. Utgjør det, gitt en materialistisk tolkning av hjernen, noen forskjell på en veldig kompleks oppbygning av hjerneceller med spesifikke instrukser og bevissthet. For min del så virker det som om vi ender opp med filosofiske zombier. Zombier som kan produsere helt korrekte resultat. Hvis jeg og en slik zombie får ballen mellom bena, så sendes det hos den ene bare elektriske signaler som ender opp i et rop, mens hos meg så er det også elektriske signaler involvert, men jeg har også vondt! Og jeg trenger trøst!

Jeg ser ikke bort fra at en filosofisk zombie kan eksistere, men jeg må benekte på det sterkeste at jeg er det. For hvis jeg bare er en filosofisk zombie så har jeg benektet det virkeligste i verden for meg. Og vi har sett eksempler på personer (som vi har snakket om tidligere her på bloggen også) som gjør dette. For å være konsistent i verdenssynet, så benketer de det mest virkelige man vet om, slik at man kan forklare virkelighetene (absurd nok). Og da ender man fort opp med å ikke forklare noe som helst.

Kritikk av mitt syn godtas (nesten) bare om du først viser meg hvor denne kritiske tanken er hen i rom og tid i hjernen din

Statsstøtte til kristne organisasjoner

Publisert

desember 12, 2008

i politikk

. 7 kommentarer

Hvem skal staten gi pengestøtte til? Skal alle organisasjoner få det? Har staten noen rett til å bestemme over ideologien til organisasjonene?
Disse spørsmålene blir plutselig veldig aktuelle i det regjeringen har bestemt at Frelsesarmeens barn og unge mister statsstøtte, begrunnet i at de ikke lar homofile samlevende være soldater, og da heller ikke få lederverv.

De fleste er vel enige at hvis en organisasjon bryter med norsk lov, så kan godt staten tre inn og velge å ikke gi penger til det.
Den dag i dag har trossamfunn lov å praktisere sin overbevisning om at homofilt samliv bryter med Guds vilje om våre liv, og da burde også FAbU ha rett til å få statsstøtte. Det regjeringen driver med nå er å tale med to tunger, og samtidig ser vi nærmest totalitære forhold, hvor regjeringen velger at de som ikke har samme ideologi som dem, ikke får penger.

1,2 millioner kroner mister FAbU etter dette vedtaket, og det vil ikke sjokkere meg om flere kristne organisasjoner står i fare for å miste de statlige tilskuddene om ikke lenge.

Så kommer da “the million dollar question(s)”: Er det dette vi kaller religionsfrihet? Har den rød-grønne regjeringen glemt at religionsfrihet faktisk er en del av menneskerettighetene som vi setter umåtelig høyt i dette land?

Noen andre som har tanker om dette?

Har oppgradert til wordpress 2.7

Publisert

desember 11, 2008

. 2 kommentarer

Rop ut om noe er som det ikke skal være.

Fordi jeg mener det.

Publisert

desember 10, 2008

i Samfunn

. 3 kommentarer

Hadde nynorsk-heldags i dag. Fikk en spennende oppgave om påvirkningen på kommunikasjonen fra de nye måtene vi kommuniserer på (Facebook, msn, SMS osv), så jeg tenkte besvarelsen kunne passe her. Desverre fikk jeg bare med kladden hjem, så for å forhindre at det blir offentliggjort hvor dårlig jeg er i nynorsk, så skriver jeg det på bokmål. Jeg liker i grunn nynorsk, men føler meg slett ikke komfortabel med å skrive det. Besvarelsen har overskriften Fordi jeg mener det. Har endret på noen småting, ellers skal innholdet være likt. (Noen omstruktureringer av setningsoppbygninger osv)

Enjoy:

Da skrivemaskinene kom i bruk på 1800-tallet ble det mye enklere å skrive lange tekster på kort tid. Men flere bemerket også at språket endret seg. Resonnementene ble mer kortfattet og språket ble generelt mindre fargerikt. Kommunikasjonsformen påvirket språket og innholdet.

Vi lever i en postmoderne kultur. Bort er modernismens syn på tid som en historie, det er nå det gjelder. Nye kommunikasjonsformer har brutt ned forskjeller i både tid og sted. Det betyr også at mange folk har havnet i en identitetskrise. Før kunne man si at man var en skomakersønn som levde på 1700-tallet. Nå har man i mye mindre grad en følelse av hvem man er, og hva man skal bli. Det er i denne kulturen hvor tid og sted ikke er viktig, og hvor vi ikke vet hvem vi er, at måtene vi kommuniserer på i dag kommer til redningen. Den hurtige og kortfattede formen for kommunikasjon er også i seg selv en av faktorene til denne krisen.

Før var det nærmiljøet som definerte hvem man var, det er det forsåvidt også i dag, men i dag er hele verden nærmiljøet, og mer spesifikt er det hele verden akkurat nå. Og derfor er det av enorm viktighet å vite hvilket TV-program vennen din ser på akkurat nå, for det forteller deg noe om deg selv.

Det er det hverdagslige som er viktig. Det er hva de i klassen, eller på jobben, synes om de nye Bergansjakkene som er viktig. Det trivielle, det lille, de små detaljene er livsforandrende. Det betyr at det faktum at alle vennene mine vet at jeg var ute og kjørte på telemark i går er mye viktigere enn hva jeg synes om Karl Marx sitt syn på staten eller om jeg mener det ontologiske argument for Gud er et dårlig argument. Det trivielle definerer livet, og det dype og filosofiske blir trivielt.

Så om jeg sitter på rommet mitt og leser lange bøker om politiske eller filosofiske temaer, “har jeg ikke et liv”, men om jeg har oppdatert statusen på Facebook tre ganger den siste dagen er jeg sikker på hvem jeg er. Og derfor vil jeg naturlig nok bli mye flinkere på å samle og dele så mye informasjon som mulig enn å følge lange resonnementer.

Denne generasjonen er eksperter på å lese hundre overskrifter hver dag, men når en politiker sier at skattelette er det beste, klarer vi ikke å forstå at det er en påstand; ikke et argument.

Det er altså lett å bli offer for billig retorikk. På samme tid har vi også forstått at vi må være skeptisk til at som blir sagt. Og dermed kan man lese to paragrafer som inneholder to premisser som etter logikkens lover fører til konklusjonen og ende opp med å avføye argumentet fordi det bare er en person sin mening.

Kommunikasjonsformene har, velplassert i den postmoderne kulturen, ført til at vi er raske lesere og lyttere, men vi har ingen mulighet til å vurdere om det som blir hevdet er sant eller ikke. Vi kan derfor velge mellom å ende opp med et standpunkt uten å vite hvorfor vi mener det, eller så kan vi være skeptiske til alt, utenom vår egen skeptisime - så klart.

Denne måten vi behandler informasjon på fører også til at vi skriver på samme måte. Ordtaket som sier at du blir hva du spiser virker som svært beskrivende. Altså er vi gode, og det kan være positivt, på å formidle kort hva vi har gjort, eller hva vi mener. Men vi kan ikke si hvorfor vi mener noe.

Nylig skrev jeg et veldig kort innlogg på internett som en liten kommentar til at vg.no la ut en hovedsak om at de som var på julegalla i Valhall ikke fikk nok tilgang på alkohol. Innlegget var ikke ment som en lang kommentar, men bare for å peke på et eksempel på hvordan media lager tragedier ut av små hendelser, og hvor lett det er lage tragedie av nettopp en slik sak. Det var personer som ikke fikk det de betalte for, men saken smakte i stor grad av agurk.

Kommentarene var veldig avslørende, både om selve temaet, og om hvordan personer svarer når de er uenige. På en time kommentere over 20 personer på innlegget mitt. Med noen få hederlige unntak var de fleste kommentarene personangrep, syting eller bare blindt utrop av hva man mener om saken - uten noen argumenter. Det er altså tydelig at når man ikke er i stand til å skrive mye dypere enn om sine nye joggesko, så må man bruke andre elementer når en skal fremme saken sin - i dette tilfellet var det meg som forfatter som fikk gjennomgå.

Det virker bakstreversk å klage over at kommunikasjon endrer seg - språk og kommunikasjon er alltid i endring. Men jeg tror at måten vi kommuniserer på i dag desverre oppmuntrer rask behandling av informasjon fremfor grundig tankegang. SMSen fra mamma er informerende og kort, men vi må være klar over at den har en direkte effekt på hvordan vi skriver på skolen, eller hvor god vi er til å argumentere for de standpunktene vi har. Jeg snakker ikke om å slutte å bruke disse formene for kommunikasjon, men om å være bevisst på hvordan de påvirker, og kanskje sette seg ned for å lese noe i ny og ne som er lengre enn 140 bokstaver.

Det er altså hvordan man behandler og formidler standpunkter og argumenter som er den største endringen som kommer fra de nye kommunikasjonsformene. Derfor kan politikere slippe unna med billig retorikk, filmer overbevise med bare følelser og venner kan endre klesvanene dine bare ved å nevne at de har kjøpt nye klær i dag.

De nye mediene hjelper oss til mye, men de har formet tankegangen vår. Vi setter for ofte patos foran logos og effektivitet foran grundighet, noe som historisk sett har hatt en tendens til å bety knyttneve over samtale..

Jul på nett

Publisert

desember 8, 2008

i Om Ungkristen

. 0 kommentarer

Header oppdatert for å gjennspeile stemmningen vi to her på ungkristen er i for øyeblikket.

Headeren nytes best med rolig julemusikk i bakgrunnen.

Gled deg til julaften

Spotify

Publisert

desember 7, 2008

. 3 kommentarer

Jeg er spotify-avhengig. Betaler 99 kroner i måneden for å høre på så mye musikk jeg vil. De har stort sett alt der… Det finnes også en gratisversjon hvor det er en og annen reklame, men ellers den samme tjenesten. Jeg får en invitasjon til å dele ut hver dag i desember til gratistjenesten. Her er en:

iia3xH9bMM9L3PGz Brukt!

Den kan bare brukes en gang, så dette er førstemann til mølla!

Oppdatert:

Her er en ny en -

2bkuLCwq7Fmn4Paz

MYgWfa2VW7J3FAmz

Tragisk

Publisert

desember 7, 2008

. 34 kommentarer

Se her.

Har vi blitt så blind i vår drikkekultur at vi ikke ser hvor grusomt dette er?

Ser ikke folk flest det triste i dette - at dette er en stor sak i norges største avis? Hvor er fornuften?

You’ve got mail.

Publisert

desember 5, 2008

i Bøker

. 2 kommentarer

Nå er alle de nye ateistene i hus før juletiden. Pluss Craig og McGrath så klart.

Provoserende reklamekampanjer

Publisert

desember 5, 2008

i Håpløst

. 2 kommentarer

Jeg må si at jeg har humret litt over et visst kjøpesenters forsøk i å lage en bra reklamekampanje. Jeg hadde faktisk tenkt å ta bilde av en av plakatene og skrive en sak om det her, men Vårt Land kom meg i forkjøpet. Og slik jeg har skjønt det har mange blitt provosert av kampanjens bruk av korset. Jeg er enig i at de ikke bruker korset på en særlig fin måte, og at de setter det på linje med tryllekunster, og samtidig ikke tør å ha vise muslimske symboler, det viser vel hvor lista ligger.

Det er uten tvil klart at de ønsker å provosere, og det har de da klart. Folk sender brev og klager, og flere nekter å handle der. Noen sier at all PR er god PR, men i denne saken tror jeg det er bare tull. De får ikke særlig flere kunder av verken kampanjen eller oppmerksomheten rundt den, men noen mindre, det får det.

Redaktør Helge Simmones i Vårt Land har en god kommentar til saken, og han sier at hvis man går forbi senteret og ser denne kampanjen har man god grunn til å gjøre det. Nå håper jeg ikke at alle tar dette til seg, for da ender det fort med at jeg mister jobben :/

hippopotomonstrosesquippedaliophobia

Publisert

desember 5, 2008

. 0 kommentarer

Fra dictionary.com:

Main Entry:	hippopotomonstrosesquippedaliophobia
Part of Speech:	n
Definition:	fear of long words

Uinteressante Ragnar

Publisert

desember 5, 2008

. 3 kommentarer

1. Jeg ble nest best i trønderlag i sjakk da jeg gikk siste året på barneskolen (slo ved flere tilfeller nr. 2. i Norge i årskullet under meg. Den tiden er forresten forbi nå..)

2. Jeg drikker ikke kaffe. Jeg prøvde, men jeg endte opp med å laga mottoet ‘alt man må lære å like, er ikke verdt å like’.

3. Jeg har akkurat begynt å se Battlestar Galactica igjen… (shame on me)

4. Om et par måneder må jeg vite hva jeg vil gjøre neste år. For øyeblikket vet jeg ikke.

5. Jeg sløser 100 kroner i året på å eie ungkristen.net, til tross for at ingen bruker den adressen.

6. Jeg kan PLU-koder fortsatt. 5722… mandariner….5610…løk….5681…poteter løsvekt osv…

En liste over totalt uinteressante ting

Publisert

desember 4, 2008

. 0 kommentarer

Siden Bjørn Are insisterer, så må vi vel følge opp her. Ragnar er nok opptatt med allverdens, så jeg tar første etappe.
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

1: Jeg har vunnet to jo-jo turneringer for mange år siden, og ser fortsatt på meg selv om lokalmester inne jo-jo sporten, selv om jeg i dag ikke behersker det spesielt godt.
2: På det meste kunne jeg omtrent 110 firesifrede PLU-koder på ulike varer i Coop Mega.
3: Jeg har vært i Sverige, Danmark, Finland, England, Spania, Portugal, Nederland, Frankrike, Georgia, Aserbajdsjan, Tyrkia, Tsjekkia, Polen, Bosnia-Herzegovina, Egypt, Kenya og USA(x2).
4: Jeg skal gifte meg i sommer.
5: Jeg driver en fotoblogg.
6: Jeg er med i redaksjonen for ungdomsarbeid.no!

Jeg tar med friheten av å tagge noen av våre kommentatorer: John David, Liam og ikke minst Cecilie. Så får Ragnar bidra med to til

Paven

Publisert

november 28, 2008

. 1 kommentar

Bevis på at paven bare snakker om lov, og ikke noe om evangelium:

Så pass deg!

PS! Gratulerer Halvor! (Ikke som om vi later at han leser denne bloggen… men uansett

Snåsamannen

Publisert

november 20, 2008

. 26 kommentarer

Nå vet jeg ikke hvor mye våre lesere følger med i bokverdenen, men Norges bokbilde preges for tiden av en gammel mann fra Snåsa(link til kart). Denne mannen skal ha varme hender, noe også min mor påstod om meg da jeg var liten. Forskjellen mellom meg og snåsamannen er at hans hender visstnok skal helbrede.

Nordmenns fasinasjon av det overnaturlige er særdeles interessant, og det store salget av denne boken svekker ikke akkurat påstanden om at Norge er sterkt preget av New Age-tanker. Denne nyåndeligheten har vært utbredt i mange år, noe Alternativmessen, annonsesidene i Dagbladet, og ikke minst norske ukeblader har bekreftet gang på gang.

Det første jeg lurte på da jeg hørte om denne mannen var hans tanke om Gud og hvem som faktisk helbreder. Heldigvis har VG tatt intiativet spurt om dette:

(…)den er medfødt. Og det er snakk om en åndskraft, sier han.

- Kommer denne kraften fra Gud?

- Alle mennesker har en åndskraft. Hver og en må bedømme hvor den kommer fra. De fleste vil nok si at den kommer fra Gud, sier Snåsamannen.

Dette hørtes veldig ut som noe vår kjære Märtha Louise kunne ha sagt. Åndskraften er subjektiv, og du får selv bestemme hvor den kommer fra. Her er det ingen regler. Ingenting er fastlagt, og ønsker du å inkludere Jesus inn i din åndskraft(men ikke dogmene fra kristendommen, selvsagt), så er du hjertlig velkommen.

Det er likevel interessant å høre at 50 000 mennesker har blitt helbredet av hans varme hender.
Slike tall kan få mang en skeptiker til å begynne å lure. Og når mannen i tillegg ikke tar imot betaling, da må man vel si at han går mot strømmen sett i sammenheng med resten av healer-markedet.
At han vil kunne utvide interessegruppen for det overnaturlige er det liten tvil om, men at han overbeviser vitenskapsmenn, leger og dekodere, det tror jeg ikke skjer med det første.

Løk-nyheter fra statene

Publisert

november 20, 2008